Hadde ikke ork til å blogge i går. Mest fordi jeg var utrolig sliten etter det som hendte dagen før. Jeg har kommentert det i forrige innlegg, og vil ikke skrive mer om det nå. All is good, men jeg fikk meg en skikkelig tankevekker. Etter å ha grått ut alle tårene kroppen min klarte å produsere, sov jeg i 16 timer. I går satt jeg som vanlig i sofaen foran dataen, og gjorde absolutt ingenting. Hele dagen. Yilmaz var og hentet en gratis kebabpizza på en restaurant nede i bakken. Du vet, sånn kjøp 10, få den 11. gratis... Så jeg spiste, og etterpå gikk jeg og la meg igjen. Har nesten ikke smakt mat de siste to dagene, av naturlige årsaker.
Men så hendte det noe... Jeg våknet i dag, labbet ut i stua som vanlig, slo på dataen og satte meg ned. Så fikk jeg dårlig samvittighet, slik jeg alltid får. Men vanligvis kommer jeg meg ikke lenger enn det. Jeg gikk inn til Baby da vekkerklokka ringte, og jeg sa til han at jeg skal forsøke å bli flinkere til å gjøre små ting. En oppgave hver dag for eksempel. Ikke tenke på alt som burde gjøres, men fokusere på én ting. Så fortalte jeg at jeg vurderer på melde meg på Vektklubben gjennom VG-siden. Er det noen av dere som har erfaringer med Vektklubben, så vær så snill å gi meg en tilbakemelding? Det er veldig mange som suksessfullt har klart å slanke bort en halv kroppsvekt gjennom VG! Og programmet virker veldig spennende ved at man følger utviklingen hele tiden gjennom diagrammer, kan lese gjennom 2000 oppskrifter, chatte med andre i samme situasjon, få tips om trening, og hele tiden skriver ned matinntak og mosjon. Så kommer kaloriene automatisk opp, og Vektklubben regner ut hvor mange kalorier man trenger i løpet av en dag med tanke på høyde, vekt og aktivitetsnivå. Koster 499,- for 1/2 år, og man skal slanke seg cirka 1 kilo i uka. Men kan velge å spise mindre eller annerledes enn planene de legger for en. Kanskje dette er en bedre mulighet for meg å legge om livsstilen, enn å sverge til pulverdietter som man uansett raser opp i vekt av to uker etter at man er ferdig med kuren. Jeg trenger noe langvarig, ikke å bli kvitt noen ekstra kilo. Har vurdert slankeoperasjon og lest mye om det på nettet, snakket med de som har gjennomført en slik operasjon osv. Men det er SISTE UTVEI. En slik operasjon innebærer MYE som man må bære på resten av livet. Yilmaz hørte på Friskhuset hva det koster per måned i tre måneder, og det var ikke engang mulig. Man kunne bare trene i seks måneder eller et år. Skulle man trene i seks måneder, måtte man betale hele summen kontant og det ble nesten like mye som å trene i et år. For meg koster det 500 kr(!!!!!!) per måned å trene på Friskhuset i et år. Nesten 700 kr per måned i seks måneder. Det er SYYYYYKT dyrt. For Yilmaz med studentrabatt: 325 kr. Til sammen skal vi som allerede har dårlig råd betale 825 kr per måned? NEI takk... Så den planen gikk i dass. Vi har rett og slett ikke råd. Jeg vet det er en bra investering osv osv, og det var virkelig dette jeg ville, men vi har allerede problemer nok når det kommer til økonomien.
Vektklubben? Som et siste forsøk før jeg søker om operasjon? Operasjon får jeg ikke før om 1,5 år fra jeg søker uansett. De private klinikkene vil ha 100 000 kr - noe jeg selvfølgelig ikke har. Og jeg har ikke mulighet til å ta opp noe lån. Da hadde jeg i såfall tatt opp lån for å ha nok penger til oppholdstillatelsen til Yilmaz. Er nødt til å komme i aktivitet!!! Y og jeg har inngått en avtale om å gå en 10 minutters tur hver dag framover, slik at jeg kan få bevege meg litt. 10 minutter høres latterlig lite ut, men jeg har mistet nesten all muskelmasse ved å sitte inne i over seks måneder. Klarer såvidt å ta på meg mine egne sokker fordi kroppen har stivnet. Dusjing er et helvete. Jeg er nødt til å begynne et sted, så jeg begynner med de små tingene.
Så langt i dag har jeg fått pakket bort julepyntet som lå slengt i en stol. Jeg har ryddet vekk noen pyntesaker vi ikke kommer til å bruke før til våren, sortert alle smykker, øredobber, armbånd og annet dilldall som jeg har altfor mye av. Fått skikkelig orden i hylla med all sminke, hudpleieprodukter og diverse. Har lagt alt i kurver og fått det skikkelig fint, faktisk. Sorterte ut alt jeg ikke trengte før jeg flyttet i fjor høst, så det er ikke derfor det er rotete. Jeg vet hva jeg har, men hadde ikke engang pakket alt ut av posene!! Jeg har sminket meg og lakkert neglene mine. Kastet søppel, og til og med ryddet litt i stua.
Jeg er stolt av meg selv. Virkelig stolt. Skulle gjøre en liten ting, og fikk gjort mer enn jeg hadde trodd. Hvis jeg får gjort èn ting i morgen også, så kan dette fort gå i en positiv retning.
Starting from scratch... Sad, but true. Det som andre tar for gitt å gjøre i hverdagen, er et eneste stort ork for meg. I dag har jeg iallefall gjort noe. Av og til trenger man en tankevekker...
Jeg har ikke personlig erfaring med vektklubben, men jeg har ei venninne som var/er der, hun har tatt av seg MYE. Hun sier det funka så bra fordi det er ikke noe sånn 1-2-3 mirakelkur men noe som varer om man går inn for det å følger det de sier med kalorier og sånn.
SvarSlettOg 10 minutt høres ikke latterlig ut, man skal starte med det man klarer, og heller jobbe seg oppover. Det er den eneste måten å få et varig resultat. Det er ikke om å gjøre å kjøre seg hardest i begynnelsen, gjør man det ender det bare med at man gir opp for det blir for slitsomt og det blir noe man gruer seg til.
Stå på ! Jeg er glad i deg :)
Takk for det :) Er det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha bladd igjennom opplegget de har, og det er nettopp det jeg trenger. Selv om jeg går sakte ned, så er vel det bedre enn å ikke gå ned - eller faktisk gå opp i vekt.
SvarSlettDet med 10 minutters gåtur hver dag har ingenting med slanking å gjøre. Det er kun for å få meg i bevegelse, få meg ut av leiligheten, aktivisere meg. Jeg er nødt til å få meg frisk luft :S
Glad i deg også! Håper at det står bra til nede i tyrker-land! Skulle så gjerne vært der også <3
Hei!
SvarSlettJeg anbefaler på det sterkeste Grete Roede. Jeg har gått ned 15 kg på 8 måneder uten å trene (selv om jeg burde gjort det). Jeg spiser helt vanlige porsjoner mat regelmessig. Det er kanskje litt dyrt, men når det gjelder kropp og helse er det verdt det! Det er en naturlig og sunn måte å gå ned på, uten å tukle med kroppens kjemi.
Anyways, gjennom Grete Roede har jeg brukt Vektklubben kun til registrering av mat, vekt og cm-mål. Det syns jeg den er veldig bra å bruke til. Jeg er ikke så glad i å lage mat, så jeg bruker ikke oppskriftene der, men jeg har hørt at de er kjempegode og relativt enkle å lage :)
Jeg har slitt masse med depresjon selv og har bare hatt godt av å gå på Roede-kurs. Jeg har presset meg selv til å gå dit hver uke selv om jeg ikke har hatt lyst. Det har fått meg litt i gang. Før gjemte jeg meg inne på rommet mitt og smugspiste mat, potetgull, godteri, hva som helst. Jeg orket aldri å være sammen med venner i mer enn et kvarter, og ble bare sint hvis de maste på at jeg skulle bli med å gjøre noe. Jeg forstår mye av det du skriver. Det er en helvetes jobb å være deprimert, og det som er det verste er at det bare er deg selv som kan gjøre deg frisk.. De andre skal bare hjelpe. Men man har liksom ikke energien eller orket til å gjøre det.
Et fint steg i riktig retning er å fokusere på en ting, f.eks vektreduksjon. Ikke ha urealistiske mål. Hvert gram du mister teller! Ikke skam deg eller bli sint på deg selv hvis du ikke går ned med en gang. Kroppen er et komplisert maskineri som trenger tid når det skjer endringer. Og det er faktisk menneskelig å feile :)
Åh, jeg håper det går bra med deg! Du vet at jeg leser bloggen din jevnlig og jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg heier på deg, Elisabeth! Bare ta kontakt hvis du lurer på noe eller vil ha informasjon om mitt matopplegg eller noe sånt. Jeg hjelper deg ihvertfall gjerne med det jeg kan :) Klem
Jeg leste gjennom kommentaren min nå og det hørtes for perfekt ut...
SvarSlettJeg smugspiser fortsatt noen ganger, jeg har fortsatt diagnosene mine og jeg er fortsatt så langt nede at jeg ikke orker noe noen dager. Enten spiser jeg masse og kaster opp eller så spiser jeg ikke i det hele tatt. Jeg ligger fortsatt oppe til langt på natt selv om jeg er drittrøtt og må stå opp kl 6 dagen etter. Jeg har stygge arr på håndleddene mine som jeg på se på hver dag og ikke har sjanse til å skjule for andre.
Livet er ikke lett, men det kan bli lettere hvis man prioriterer seg selv foran alle andre. Til slutt er det faktisk kun deg selv du har og som du kan stole på.
Jeg ville bare legge til all gørra, for jeg hater folk som er så perfekte og skal tipse folk til å gjøre det samme som dem. Det var absolutt ikke det jeg mente :) Jeg vil bare at du skal vite at du ikke er alene.