Fant ut at det er sykt lenge siden jeg har lagt ut et bilde av meg selv, så her kommer et 10 minutter gammelt bilde av meg, nyttårsaften 2011/12:
Godt nytt år alle sammen!!
lørdag 31. desember 2011
Happy New Year
Baby og jeg hadde tenkt oss på fest, men det ser ut som alle kjente i Harstad er på jobb eller med familien sin i kveld. Kjedelig! Så det blir hjemmekveld. Kalkunen er snart ferdig, ølet står kjølig og tv'n er skrudd på. Vi skal gå ut og se på rakettene senere, men noen fest blir det altså ikke.
Fant ut at det er sykt lenge siden jeg har lagt ut et bilde av meg selv, så her kommer et 10 minutter gammelt bilde av meg, nyttårsaften 2011/12:
Fant ut at det er sykt lenge siden jeg har lagt ut et bilde av meg selv, så her kommer et 10 minutter gammelt bilde av meg, nyttårsaften 2011/12:
fredag 30. desember 2011
2011
Noen av de beste og verste hendelsene i mitt liv hendte i 2011. Det beste var at Yilmaz flyttet til Norge, slik at vi endelig kunne begynne på et ordentlig liv sammen. Det verste var vel... Alt annet.
Jeg er glad for at 2011 er over, selv om jeg ikke tror at selve året hadde noe med alt det negative å gjøre. 2011 var året jeg brøt sammen. Året alt stoppet opp og jeg ikke lengre klarte å holde alt det vonde inni meg. I 2011 har jeg vært så langt nede som jeg tror et menneske kan komme - med livet i behold. Depresjonen slo meg så hardt at jeg ikke forsto hva som hendte. Den hadde ligget og ulmet i flere år, men jeg hadde kjempet meg videre hele tiden, ikke stoppet opp og kjent på følelsene. Når han kom hit var det ikke flere drømmer å holde fast ved. Det jeg hadde ventet på i to år, hadde blitt virkelig. Nå skulle vi takle hverdagen - her og nå - sammen. Og det taklet jeg ikke. Jeg har hele tiden satt livet mitt på vent, telt dager til neste Tyrkia-tur, basert alt på reisene dit. Jobbet som en gal når jeg var hjemme, for å tjene mest mulig penger. Jeg tilsidesatte vennene mine og alt annet enn Tyrkia, Tyrkia og atter Tyrkia. Nå ble det ikke mer Tyrkia... Det sa pang. Det var som en stor eksplosjon i hodet mitt. Alt jeg har tenkt og følt inni meg kom til overflaten. Studiene gikk til helvete i 2010 pga visse mennesker som ødela det for meg. I hele 2011 har ulykken fulgt meg. Til slutt klarte jeg ikke lenger å fungere som menneske. Man bruker ordet deprimert altfor lett. Men jeg var virkelig DEPRIMERT. Jeg fikk psykolog etter å ha ventet i over et år, og da var det egentlig for sent. Men jeg var likevel glad for å ha noen å kunne snakke med. Psykologen mente at jeg var suicidal, og hun umyndiggjorde meg som menneske ved å skulle tvangsinnlegge meg. Hun ødela all tilliten jeg hadde til henne og jeg ga beskjed om at jeg avslutter all kontakt umiddelbart. Hun ødela sjansen min til samtaleterapi. Jeg er veldig skuffet. Jeg har prøvd forskjellige antidepressiva og forskjellige styrker. Natt til 9.desember fikk jeg krampeanfall og måtte slutte på medisinene. Den 28. hadde jeg egentlig time for å begynne på enda en ny medisin, men jeg orket virkelig ikke tanken. Ville ha litt fred. Så per dags dato er jeg medisinfri, og merker hvor stabil jeg er, samtidig som jeg kjenner at jeg sakte dras nedover igjen.
Når man blir syk og livet gir motgang, så er det godt å ha venner. Men de som man trodde var venner, er ikke alltid de som faktisk ER det. Jeg har kuttet mange bånd i 2011. Er ikke venneløs, men har til tider følt meg slik. Jeg stengte ALLE ute i flere måneder. De få som har stilt opp, er jeg evig takknemlig. De andre har jeg ikke lenger ønske om å ha i livet mitt. Jeg trengte å skifte dem ut, få de vekk. De gjorde livet mitt enda vanskeligere. Det høres kanskje ille ut for de som ikke har vært i en situasjon som denne, at jeg kuttet ut folk jeg brukte å henge med, og valgte ensomheten i stedet. Når noen får deg til å føle deg usynlig og mindreverdig, og er likegyldig til om du faktisk eksisterer eller ikke, har du da lyst til å kalle denne personen for en venn? Jeg bygde meg opp et sinne mot de som skuffet meg, og jeg irriterte meg over å bare se navnene deres på Facebook. Nå har jeg fått sagt det jeg mente, og jeg har fått det mye bedre med meg selv. Ser andre snakke dritt bak ryggen til ¨vennene¨ sine og smiler de opp i trynet etterpå. Jeg er ikke sånn. Og jeg har ikke lyst til å ha venner som er slik heller. Bedre med få god venner, en en hel haug med falske ¨venner¨ som uansett ikke stiller opp når man en gang i livet skulle trenge dem til noe annet med å feste, shoppe eller sitte på kafe.
Nå føler jeg at jeg begynner på 2012 med nesten blanke ark. Jeg har blitt sterkere i løpet av 2011, og mer bevisst på hva jeg vil og ikke vil. Jeg måtte begynne helt på scratch og gå inn i meg selv, lære å takle en ny hverdag. Jeg har sett hvem jeg ønsker å ha i livet mitt, og hvem som ikke lenger er velkommen. Jeg har akseptert min nye skjebne.
Så hva er mine nyttårsforsetter? Har alltid ment at nyttårsforsetter er tull, men siden det ikke har funket å IKKE ha noen, så har jeg satt meg noen forsett i år:
- Begynne å trene på Friskhuset.
- Gå ned i vekt.
- Bli kjent med noen i Narvik.
- Komme meg tilbake i jobb.
Har 365 dager på meg til å gjennomføre disse forsettene. Må vel være i stand til å klare dem?
Jeg har nesten sluttet å røyke. Tar en sigarett eller to i uka. Tror at jeg blir røykfri i løpet av 2012, men ser ikke på det som noe forsett. Er bare lei av å røyke... Teit? Nehh. Man kan faktisk bli lei av å gå rundt som et levende askebeger med alle bivirkninger som røyking fører med seg...
Det var mitt innlegg om 2011. Utrolig positivt, ikke sant? Det var heller ikke meningen. Det er bare sannheten. Livet mitt har vært helt tragisk. Har hatt tre ferieturer som har gitt meg glede, men sorgen har hele tiden vært der. Som sagt: Min eneste glede i 2011 var at Baby kom til meg <3 Og han er her ennå. Min støttespiller. My rock. Mitt alt.
Jeg er glad for at 2011 er over, selv om jeg ikke tror at selve året hadde noe med alt det negative å gjøre. 2011 var året jeg brøt sammen. Året alt stoppet opp og jeg ikke lengre klarte å holde alt det vonde inni meg. I 2011 har jeg vært så langt nede som jeg tror et menneske kan komme - med livet i behold. Depresjonen slo meg så hardt at jeg ikke forsto hva som hendte. Den hadde ligget og ulmet i flere år, men jeg hadde kjempet meg videre hele tiden, ikke stoppet opp og kjent på følelsene. Når han kom hit var det ikke flere drømmer å holde fast ved. Det jeg hadde ventet på i to år, hadde blitt virkelig. Nå skulle vi takle hverdagen - her og nå - sammen. Og det taklet jeg ikke. Jeg har hele tiden satt livet mitt på vent, telt dager til neste Tyrkia-tur, basert alt på reisene dit. Jobbet som en gal når jeg var hjemme, for å tjene mest mulig penger. Jeg tilsidesatte vennene mine og alt annet enn Tyrkia, Tyrkia og atter Tyrkia. Nå ble det ikke mer Tyrkia... Det sa pang. Det var som en stor eksplosjon i hodet mitt. Alt jeg har tenkt og følt inni meg kom til overflaten. Studiene gikk til helvete i 2010 pga visse mennesker som ødela det for meg. I hele 2011 har ulykken fulgt meg. Til slutt klarte jeg ikke lenger å fungere som menneske. Man bruker ordet deprimert altfor lett. Men jeg var virkelig DEPRIMERT. Jeg fikk psykolog etter å ha ventet i over et år, og da var det egentlig for sent. Men jeg var likevel glad for å ha noen å kunne snakke med. Psykologen mente at jeg var suicidal, og hun umyndiggjorde meg som menneske ved å skulle tvangsinnlegge meg. Hun ødela all tilliten jeg hadde til henne og jeg ga beskjed om at jeg avslutter all kontakt umiddelbart. Hun ødela sjansen min til samtaleterapi. Jeg er veldig skuffet. Jeg har prøvd forskjellige antidepressiva og forskjellige styrker. Natt til 9.desember fikk jeg krampeanfall og måtte slutte på medisinene. Den 28. hadde jeg egentlig time for å begynne på enda en ny medisin, men jeg orket virkelig ikke tanken. Ville ha litt fred. Så per dags dato er jeg medisinfri, og merker hvor stabil jeg er, samtidig som jeg kjenner at jeg sakte dras nedover igjen.
Når man blir syk og livet gir motgang, så er det godt å ha venner. Men de som man trodde var venner, er ikke alltid de som faktisk ER det. Jeg har kuttet mange bånd i 2011. Er ikke venneløs, men har til tider følt meg slik. Jeg stengte ALLE ute i flere måneder. De få som har stilt opp, er jeg evig takknemlig. De andre har jeg ikke lenger ønske om å ha i livet mitt. Jeg trengte å skifte dem ut, få de vekk. De gjorde livet mitt enda vanskeligere. Det høres kanskje ille ut for de som ikke har vært i en situasjon som denne, at jeg kuttet ut folk jeg brukte å henge med, og valgte ensomheten i stedet. Når noen får deg til å føle deg usynlig og mindreverdig, og er likegyldig til om du faktisk eksisterer eller ikke, har du da lyst til å kalle denne personen for en venn? Jeg bygde meg opp et sinne mot de som skuffet meg, og jeg irriterte meg over å bare se navnene deres på Facebook. Nå har jeg fått sagt det jeg mente, og jeg har fått det mye bedre med meg selv. Ser andre snakke dritt bak ryggen til ¨vennene¨ sine og smiler de opp i trynet etterpå. Jeg er ikke sånn. Og jeg har ikke lyst til å ha venner som er slik heller. Bedre med få god venner, en en hel haug med falske ¨venner¨ som uansett ikke stiller opp når man en gang i livet skulle trenge dem til noe annet med å feste, shoppe eller sitte på kafe.
Nå føler jeg at jeg begynner på 2012 med nesten blanke ark. Jeg har blitt sterkere i løpet av 2011, og mer bevisst på hva jeg vil og ikke vil. Jeg måtte begynne helt på scratch og gå inn i meg selv, lære å takle en ny hverdag. Jeg har sett hvem jeg ønsker å ha i livet mitt, og hvem som ikke lenger er velkommen. Jeg har akseptert min nye skjebne.
Så hva er mine nyttårsforsetter? Har alltid ment at nyttårsforsetter er tull, men siden det ikke har funket å IKKE ha noen, så har jeg satt meg noen forsett i år:
- Begynne å trene på Friskhuset.
- Gå ned i vekt.
- Bli kjent med noen i Narvik.
- Komme meg tilbake i jobb.
Har 365 dager på meg til å gjennomføre disse forsettene. Må vel være i stand til å klare dem?
Jeg har nesten sluttet å røyke. Tar en sigarett eller to i uka. Tror at jeg blir røykfri i løpet av 2012, men ser ikke på det som noe forsett. Er bare lei av å røyke... Teit? Nehh. Man kan faktisk bli lei av å gå rundt som et levende askebeger med alle bivirkninger som røyking fører med seg...
Det var mitt innlegg om 2011. Utrolig positivt, ikke sant? Det var heller ikke meningen. Det er bare sannheten. Livet mitt har vært helt tragisk. Har hatt tre ferieturer som har gitt meg glede, men sorgen har hele tiden vært der. Som sagt: Min eneste glede i 2011 var at Baby kom til meg <3 Og han er her ennå. Min støttespiller. My rock. Mitt alt.
Årets begivenhet:
HAYKO CEPKiN-konsert!!
Goodbye 2011. May 2012 be a better year.
Kommer til å savne deg :(
I dag begynte Karen på sin reise til Tyrkia. Hun skal bo i Marmaris på ubestemt dato, men kan trygt si at det blir leeeeeeenge. Vi ble kjent for et par år siden, og kan vel si at vi fikk en bra start som endte dårlig temmelig kjapt. Så snakket vi ikke på lenge, men i fjor begynte vi sakte å få mer og mer kontakt igjen. Jeg hadde aldri trodd at vi kom til å bli venner, men der tok jeg feil. Nå er hun et av de få menneskene på denne jorda som jeg faktisk stoler på. Jeg forteller henne alt, og vet at det ikke kommer videre. I dette tunge halvåret har hun støttet meg mer enn jeg hadde forventet fra noen. Når ¨venner¨ sviktet, stilte Karen opp. Ikke bare er hun er flink lytter, men hun FORSTÅR, fordi hun har vært igjennom mye dritt selv. Jeg setter utrolig stor pris på henne, og er veldig glad for at vi fikk kontakt igjen.
I dag reiste hun, og i morgen lander flyet hennes i Antalya. At hun reiser, skjønner jeg så inderlig godt. Endelig kom medgangen og hjalp henne opp, og nå lever hun ut drømmen hun har hatt i flere år. Jeg vet hvordan det føles, siden jeg gjorde noe lignende selv. Det er en fantastisk følelse. Jeg håper og tror at det kommer til å gå bra, og at hun kommer til å elske sin nye hverdag.
Jeg unner deg alt godt. Tusen takk for at du kom inn i livet mitt igjen. Takk for alle de gode samtalene om nettene når vi begge var søvnløse. Takk for trøstende ord og rådgivning. Takk for de gangene du bare ¨var¨ der, og pratet om vanlige ting, fordi det var akkurat det jeg trengte. Jeg skulle ønske at jeg bodde nærmere, slik at jeg kunne ha besøkt deg før du dro og gitt deg en takkeklem. Men jeg sender en i tankene i stedet :)
Lykke til, Karen. Hils Halil fra oss. Don't be a stranger.
I dag reiste hun, og i morgen lander flyet hennes i Antalya. At hun reiser, skjønner jeg så inderlig godt. Endelig kom medgangen og hjalp henne opp, og nå lever hun ut drømmen hun har hatt i flere år. Jeg vet hvordan det føles, siden jeg gjorde noe lignende selv. Det er en fantastisk følelse. Jeg håper og tror at det kommer til å gå bra, og at hun kommer til å elske sin nye hverdag.
Jeg unner deg alt godt. Tusen takk for at du kom inn i livet mitt igjen. Takk for alle de gode samtalene om nettene når vi begge var søvnløse. Takk for trøstende ord og rådgivning. Takk for de gangene du bare ¨var¨ der, og pratet om vanlige ting, fordi det var akkurat det jeg trengte. Jeg skulle ønske at jeg bodde nærmere, slik at jeg kunne ha besøkt deg før du dro og gitt deg en takkeklem. Men jeg sender en i tankene i stedet :)
Lykke til, Karen. Hils Halil fra oss. Don't be a stranger.
onsdag 28. desember 2011
Enough is enough
Aldri klarer du å holde deg i skinnet mer enn to-tre dager før du gang på gang viser din sanne side. Hver gang du er snill og god, så går jeg fem på. Inntil marerittet begynner... Jeg har i årevis forsøkt å forstå hvordan du tenker og hvorfor du er så utrolig bitter, paranoid og til tider direkte ondskapsfull. Men nå har jeg akseptert at jeg nok aldri kommer til å kunne forstå.
I morgen reiser Baby og jeg tilbake til Narvik. Julen som begynte så bra, endte i et HELVETE, slik som alle juler før denne. Jeg var naiv som trodde at dette julen kom til å bli annerledes. Vi rømmer byen, hjem til vår leilighet, og feirer nyttår der. Skulle ha reist for et par dager siden, men jeg var virkelig dum som også denne gangen gikk fem på.
Jeg kommer aldri til å forstå, men nå har du mistet meg. Jeg orker ikke mer. Grensen min har vært nådd lenge, men nå har jeg sagt stopp. Du er ødeleggende for deg selv og alle rundt deg. Derfor er du alene.
I morgen skulle vi egentlig besøkt Lena, men det blir ikke noe av, dessverre. Bussen vår går 14:45, så vi må begynne å pakke nå.
Goodbye Harstad.
I morgen reiser Baby og jeg tilbake til Narvik. Julen som begynte så bra, endte i et HELVETE, slik som alle juler før denne. Jeg var naiv som trodde at dette julen kom til å bli annerledes. Vi rømmer byen, hjem til vår leilighet, og feirer nyttår der. Skulle ha reist for et par dager siden, men jeg var virkelig dum som også denne gangen gikk fem på.
Jeg kommer aldri til å forstå, men nå har du mistet meg. Jeg orker ikke mer. Grensen min har vært nådd lenge, men nå har jeg sagt stopp. Du er ødeleggende for deg selv og alle rundt deg. Derfor er du alene.
I morgen skulle vi egentlig besøkt Lena, men det blir ikke noe av, dessverre. Bussen vår går 14:45, så vi må begynne å pakke nå.
Goodbye Harstad.
mandag 26. desember 2011
2.juledag = sykedag
Har ikke vært noe særlig til selskap i dag. Jeg klarte såvidt å spise en liten porsjon middag, og det var kun for syns skyld. Har ligget på sofaen og hostet og slimet noe vanvittig. Paracet hjelper ikke mot feberen lenger, og jeg føler meg bare verre og verre. Modern sa at vi kunne kjøre til legevakta, men det vil jeg ikke. De gjør minst mulig. I 2006 dro jeg på legevakta med en kraftig halsbetennelse. Legen sa at jeg ikke hadde betennelse fordi crp-en ikke viste noe, men jeg visste jo selv at jeg var sjuk. Han ba meg om å slutte å røyke, så kom jeg nok til å bli ¨frisk¨. Ehh... Tre måneder etterpå ble jeg operert i halsen. De fjernet mandlene mine og sendte de til Tromsø hvor de fant ut at jeg ikke bare hadd KRONISK betennelse i begge mandlene, men at jeg hadde en bakterie kalt actinomyces i ene mandelen. Dere kan jo google den... Ikke særlig hyggelig selskap. Jeg måtte til røntgen for å sjekke at den ikke hadde spredd seg til lungene. Jeg fikk beskjed om at mandlene skulle ha vært fjernet for fem år siden! Og da hadde jeg vært hos legen minst ti ganger uten å bli trodd, og uten å få antibiotika. Crp-en viste ingenting fordi betennelsen var innkapslet i mandlene. Kunne ha fortalt en historie om betennelsen jeg fikk av operasjonssåret og ble innlagt på sykehuset fordi de ga meg gedigne antibiotikatabletter som jeg ikke kunne svelge knust engang, men jeg tror dette ble mer enn nok. Poenget mitt er at jeg har gitt opp håpet å få antibiotika av norsk helsevesen, så derfor sparer jeg pengene mine til noe annet. Forhåpentligvis går dette over av seg selv. Skjønner at jeg har fått bihulebetennelse. Ironisk, hæ? Jeg fjernet mandlene, og begynte da å få bihulebetennelse x3 per år. Nice. Den bare forflyttet seg oppover :P
Nå høres jeg sikkert grinete ut, men jeg blir det når jeg er syk. Yilmaz trøster og hjelper så godt han kan. Jeg vil nesten gråte fordi jeg er så syk :( En ting jeg har merket meg er at jeg ikke har vært ordentlig syk under hele perioden jeg har gått på antidepressiva. Med en gang jeg sluttet med medisinen, ble jeg altså syk. En sammenheng...?
Vi så The Smurfs i kveld. Søt film :) Prøvde oss på The Thing på julaften. Slo av halvveis. For en skuffelse! Elendige skuespillerprestasjoner, effektene var latterlig dårlige og storyen altfor tynn. Prøvde oss på The Guard i går fordi den virkelig SÅ morsom på traileren. Eneste bemerkelsesverdige ved filmen var antall ganger ordet ¨fucking¨ ble repetert. Ekkel og Umorsom film som jeg ikke anbefaler til noen andre enn de med gørr kjedelig ¨humor¨. Charlie og sjokoladefabrikken var ok. Hadde forventet mer av Depp. Han var fantastisk i Alice i Eventyrland. Jeg holdt på å sovne flere ganger, filmen var rar, småsyk og med en dårlig slutt. Synes å huske at boka var mye bedre.
Sukk, så negativt innlegg. Nå skal jeg legge meg inntil Baby og få litt trøst. Klokka er 22:30 og dagen er over for min del. Har kastet opp flere ganger i kveld. Orker virkelig ikke mer. Håper morgendagen blir bedre.
Nå høres jeg sikkert grinete ut, men jeg blir det når jeg er syk. Yilmaz trøster og hjelper så godt han kan. Jeg vil nesten gråte fordi jeg er så syk :( En ting jeg har merket meg er at jeg ikke har vært ordentlig syk under hele perioden jeg har gått på antidepressiva. Med en gang jeg sluttet med medisinen, ble jeg altså syk. En sammenheng...?
Vi så The Smurfs i kveld. Søt film :) Prøvde oss på The Thing på julaften. Slo av halvveis. For en skuffelse! Elendige skuespillerprestasjoner, effektene var latterlig dårlige og storyen altfor tynn. Prøvde oss på The Guard i går fordi den virkelig SÅ morsom på traileren. Eneste bemerkelsesverdige ved filmen var antall ganger ordet ¨fucking¨ ble repetert. Ekkel og Umorsom film som jeg ikke anbefaler til noen andre enn de med gørr kjedelig ¨humor¨. Charlie og sjokoladefabrikken var ok. Hadde forventet mer av Depp. Han var fantastisk i Alice i Eventyrland. Jeg holdt på å sovne flere ganger, filmen var rar, småsyk og med en dårlig slutt. Synes å huske at boka var mye bedre.
Sukk, så negativt innlegg. Nå skal jeg legge meg inntil Baby og få litt trøst. Klokka er 22:30 og dagen er over for min del. Har kastet opp flere ganger i kveld. Orker virkelig ikke mer. Håper morgendagen blir bedre.
søndag 25. desember 2011
1.juledag
Vi var bevisstløse fram til julelunsjen som vi forøvrig nesten ikke greide å spise noe av. Noensinne hørt om pinnekjøtt-hangover? Vi sovnet igjen rett etter lunsjen og sov til middagen kl 18 :P Klarte å trykke i oss litt ribbe før vi igjen la oss for å sove. Våknet 22:30... Jeg er utrolig sliten. Har glemt å nevne at jeg er fullproppet av influensa. Yilmaz ble sjuk først, og jeg vet at dersom jeg får noe virus blir jeg fem ganger verre enn vanlige mennesker. Immunforsvaret mitt er utrolig svekket. Nå har det gått 1,5 uke og fra i går til i dag har jeg rukket å bli enda verre. Har fortsatt høy feber, snørrete som fy, mangler nesten all smak-og luktesans fortsatt, og halsen produserer utrolig mye ekkelt. Jeg begynner å lure på om jeg har fått virus nummer to egentlig, sånn to virus på rad. Er det mulig? Var nemlig veldig ok i går, og maten smakte nydelig. Hadde minimalt med problemer, bortsett fra hoste. Våknet i dag, helt ødelagt. Kan vel ha med at jeg ikke har sittet mye rolig de siste ukene, men de nærmeste dagene skal vi iallefall gjøre INGENTING. Kun sløve. Og det blir fantastisk godt :)
Baby leker med Aramis som fikk seg en rosa lekekanin i julegave. Han elsker rosa leker av en eller annen grunn :P Og de to leker så bra sammen. Baby elsker kattene mine. Missy har vært skikkelig syk ei stund fordi hun ble angrepet av nabokatta. Øret bare hang... Men nå begynner hun å komme seg etter dyrlegebesøk, blodprøver og en kraftig antibiotikakur. Like jævlig hver dag man skal gi de dråpene da, siden hun ikke er så veldig intelligent og ikke husker fra dag til dag at hun har fått dråpene - og overlevd. Så det er snakk om liv og død hver eneste dag, to ganger daglig :P Det er vondt å se pus lide, for man er jo så utrolig glad i dyrene sine og vil ikke at de skal ha det vondt. Så godt at det ikke var noe verre enn infeksjon da. Jeg mistet min tidligere pus, Tarzan, av katte-aids. Det var mildt sagt forferdelig. Han var aldri syk, og ble åtte år gammel før han ble angrepet utenfor huset vårt og vi fant han med brystet revet opp. Han ble sydd hos dylegen, og det gikk ok med han, inntil han begynte å få et sår på haka som ikke ville gro. Etter en del tester fant dyrlegen ut at han hadde blitt smittet av katte-aids. Måtte såklart avlive han. Gråter ennå når jeg ser på bilder av han. Det er så uretfferdig :( Når dyrene mine er litt pjuske, så blir jeg med en gang veldig overbekymret og tenker det verste. Tror det er normalt når man har opplevd noe sånt.
Nå skal vi laste ned Charlie and the chocolate factory <3 Jul i huset, jul i hjertet. Kos dere i kveld og fortsatt god jul <3
Baby leker med Aramis som fikk seg en rosa lekekanin i julegave. Han elsker rosa leker av en eller annen grunn :P Og de to leker så bra sammen. Baby elsker kattene mine. Missy har vært skikkelig syk ei stund fordi hun ble angrepet av nabokatta. Øret bare hang... Men nå begynner hun å komme seg etter dyrlegebesøk, blodprøver og en kraftig antibiotikakur. Like jævlig hver dag man skal gi de dråpene da, siden hun ikke er så veldig intelligent og ikke husker fra dag til dag at hun har fått dråpene - og overlevd. Så det er snakk om liv og død hver eneste dag, to ganger daglig :P Det er vondt å se pus lide, for man er jo så utrolig glad i dyrene sine og vil ikke at de skal ha det vondt. Så godt at det ikke var noe verre enn infeksjon da. Jeg mistet min tidligere pus, Tarzan, av katte-aids. Det var mildt sagt forferdelig. Han var aldri syk, og ble åtte år gammel før han ble angrepet utenfor huset vårt og vi fant han med brystet revet opp. Han ble sydd hos dylegen, og det gikk ok med han, inntil han begynte å få et sår på haka som ikke ville gro. Etter en del tester fant dyrlegen ut at han hadde blitt smittet av katte-aids. Måtte såklart avlive han. Gråter ennå når jeg ser på bilder av han. Det er så uretfferdig :( Når dyrene mine er litt pjuske, så blir jeg med en gang veldig overbekymret og tenker det verste. Tror det er normalt når man har opplevd noe sånt.
Nå skal vi laste ned Charlie and the chocolate factory <3 Jul i huset, jul i hjertet. Kos dere i kveld og fortsatt god jul <3
Perfect day
Julaften ble akkurat like perfekt som jeg håpte at den kom til å bli. Vi så masse jule-tv, spiste godis fra julestrømpen til Baby og spiste (altfor mye) pinnekjøtt som Baby forøvrig E-L-S-K-E-T!!!!! Vi spiste kaker og pakket opp gaver. Jeg fikk mange fine gaver, blant annet 3500 kr som går rett i sparekassa. Fikk også en del ting fra ønskelisten jeg la ut på bloggen min tidligere. Skal definitivt lage en slik liste til neste år også :) Favorittgaven var nok fra Eva: Sminkesett fra Gosh med ALT av tilbehør. Loved it all! Det er fordelen med å jobbe på fly tenker jeg. Av Baby fikk jeg puslespill med 1000 biter, så nå har jeg noe å bruke tiden på mens han er på skolen ;) Det er selvfølgelig tanken som teller, men det er lenge siden jeg har fått så mange fine gaver som i år :) Baby ble superglad for skiene han fikk. Han går faktisk og lukter på dem (?) og spør når han kan få tatt de i bruk. Men det ser ut til å måtte vente en stund, siden det har meldt full storm og uvær her nord, igjen. Han fikk også flere gaver. Godt å se at han er akseptert som en del av ¨oss¨ nå :)
Vi så på Donald Duck og Tre nøtter til Askepott. Yilmaz så hele Reisen til julestjernen med stor innlevelse. Vi var på kirkegården og tente lys. Spiste mer kaker og så mer på tv. Nå er det sent og vi er slitne alle sammen. Visste ikke om vi skulle sette på en film og slappe av i sofaen eller bare gå og legge oss. I morgen er det lunsjbord kl 12. Det er en fast tradisjon vi har, og jeg virkelig elsker dette ved julen. Baby er lykkelig nå. Han har hatt en kjempefin dag og jul så langt.
Hvordan har deres julaften vært?
Vi så på Donald Duck og Tre nøtter til Askepott. Yilmaz så hele Reisen til julestjernen med stor innlevelse. Vi var på kirkegården og tente lys. Spiste mer kaker og så mer på tv. Nå er det sent og vi er slitne alle sammen. Visste ikke om vi skulle sette på en film og slappe av i sofaen eller bare gå og legge oss. I morgen er det lunsjbord kl 12. Det er en fast tradisjon vi har, og jeg virkelig elsker dette ved julen. Baby er lykkelig nå. Han har hatt en kjempefin dag og jul så langt.
Hvordan har deres julaften vært?
lørdag 24. desember 2011
Julemorgen
Til dere som allerede er våkne: Riktig god julemorgen :) Klokka er halv sju, og gjett hvem som ikke har lagt seg ennå? Huset er helt stille. Hele familien ligger og sover, men jeg har ikke klart å legge meg ennå. Gleder meg sånn til i dag. Husker du spenningen man følte som liten, da julaften var årets høydepunkt? Vel, jeg føler det sånn nå. Det kribler i magen og jeg kan nesten ikke vente med å begynne feiringen!
I går satt Yilmaz og staket opp kloakken vår! For en drittjobb, bokstavelig talt. Kloakken gikk tett, og det rant utover gulvet :( Så da måtte mannen i huset trø til og vise hva han kunne, for dere kan jo tenke dere hva en rørlegger tar betalt på julaften... Grøss! Og flinke Baby klarte det han :) Etterpå fikk vi pyntet ferdig treet som nå skinner i alle regnbuens farger. Jeg kjøpte nye kuler i Alanya i forfjor, for å kunne pynte med minimalistisk stil og samme farge på all pynten (sølv). Men det kunne ikke Baby skjønne, så han fant mormors gamle julkuler og pyntet treet i alle verdens farger + at de nye blanke lysene var så irriterende fasthektet i hverandre at vi endte med å bruke de gamle, fargede lysene. Så det ble et fargerikt tre i år, med masse varme :) Når jeg skulle sette stjerna på toppen, så knakk den :P Vet ikke om det er et dårlig tegn, eller? Men treet ble klart til slutt!
Nå er gavene pakket og levert, all maten er klar til i morgen, lunsjrettene for de nærmeste dagene er laget, julestrømpen til Y er stappet full av godis og vi fikk sett ¨Grevinnen og hovmesteren¨ i kveld også, som alle andre lillejulaftener før denne. Tror Y syntes det var litt teit :P Tenk at man fortsatt ler av den samme gamle sketsjen, år etter år. Om et par timer blir det meg og Baby klistret til skjermen med godis og gamle juleprogrammer. Så skal vi til kirkegården og tenne lys utpå ettermiddagen før vi spiser middag kl 17. Da går alt slag i slag fram til vi stuper til køys, mette og fulle av glede - forhåpentligvis. Har kjøpt god drikke, og i år har mamma laget alle favorittkakene mine + kjøpt inn det beste av det beste når det gjelder mat!! Hun vil at Yilmaz skal ha det bra, og siden han ikke spiser svinekjøtt har hun handlet inn for eksempel pepperbiff og julepølser av kalkun til han i stedet for svineribbe. Stort lammelår og kjøttrull til pålegg har hun også kjøpt som pålegg til lunsjen, slik at han også kan kose seg. Sylterull og juleskinke er ikke akkurat så svine-fritt. Jeg synes det er veldig viktig at han ikke blir satt på sidelinjen.
Kanskje noen av dere lurer på om det ikke er rart for Y å feire jul, siden han ikke er kristen? Vel, det er jo veldig mange nordmenn som feirer jul, selv om de ikke er kristne. Yilmaz tror på Jesus, slik alle muslimer gjør, bare på en annen måte. I går la jeg ut en link til ¨En stjerne skinner i natt¨ på bloggen, og da Yilmaz hørte på den fikk han tårer i øynene fordi sangen og teksten var så vakker :) Vi prater av og til om religion, og da i en veldig lett tone. Fordi han tror på mye forskjellig, akkurat som meg. Han synes julestemning er koselig, og han gleder seg masse til all den gode maten, tv-underholdningen og sikkert også pakkene :P Han har snart spist opp alle småkakene :P Har gått rundt i stua og satt på plass nisser og hjulpet til med julerengjøring. Han forbereder seg til jul på samme måte som oss, og kommer til å feire den på akkurat samme måte. Vi har ingen tradisjon om å gå i kirka, og Yilmaz har aldri vært i en moske og bedt. Eneste er at vi tenner lys på gravsteinene til besteforeldre og oldeforeldre, og det er noe han har stor respekt for. Vi sitter ikke hjemme og leser om Jesu fødsel eller noe, og vi har alle de samme forventningene til jula som han har. Vi vet begge meningen bak jula, og han har aldri gitt signaler om at han synes det er fælt å høre på kristne julesanger. Tvert i mot. I går kveld satt han foran dataen og fant den ene julesangen etter den andre, mens vi pyntet treet. Jeg er utrolig takknemlig for at han er så liberal og full av respekt. Det er noe av det jeg elsker mest ved han: Det store hjertet hans og hans forståelse for andre mennesker. Ikke en selvfølge at man har disse kvalitetene, og det blir veldig tungvint dersom man hele tiden må underkaste seg han og måtte gi opp verdier eller levesett fordi han ikke klarer å forstå hvordan man tenker. Yilmaz vet hva jeg tenker uten at jeg trenger å si noe. Det har han alltid. Og han forstår meg av og til bedre enn hva jeg selv gjør. Han har tilpasset seg utrolig bra i Norge og jeg kan ikke få sagt nok hvor stolt jeg er av han! Han har vært i Norge i 6 måneder, og snakker like bra norsk som de fleste kan snakke etter to år, kanskje mer. Han forstår nesten alt som blir sagt, untatt de skikkelig nord-norske ordene. Men han begynner å lære seg de også ;) Og han klager aldri på klimaet eller kulturen her, menneskene, levesettet. Han aksepterer hvordan alt er og har innpasset seg veldig. Jeg kan ikke si at han har blitt mer moderne, siden han allerede var moderne før han flyttet hit. Men han har blitt en bedre kjæreste, ja. Det er 10000000 ganger enklere å kommunisere nå, enn tidligere. Alt på grunn av den forferdelige avstanden. Dette blir vår første jul sammen i Norge. I fjor hadde jeg laget han en julekalender med 24 gaver som jeg hadde med til Tyrkia. Året før det var forholdet vårt helt ferskt. Julaften ble feiret med Marisol i Alanya, og Yilmaz kom dit dagen derpå. Da husket jeg ikke engang lenger at det var jul :) Men i år blir det ordentlig norsk jul, bortsett fra snøen som mangler. Det er storm ute, og skal visst pissregne i dag og hele romjula. Hyggelig :) Men vi kan jo alltids håpe på et Christmas Miracle.
GOD JUL ALLE SAMMEN!! Ha en fantastisk fin dag <3
I går satt Yilmaz og staket opp kloakken vår! For en drittjobb, bokstavelig talt. Kloakken gikk tett, og det rant utover gulvet :( Så da måtte mannen i huset trø til og vise hva han kunne, for dere kan jo tenke dere hva en rørlegger tar betalt på julaften... Grøss! Og flinke Baby klarte det han :) Etterpå fikk vi pyntet ferdig treet som nå skinner i alle regnbuens farger. Jeg kjøpte nye kuler i Alanya i forfjor, for å kunne pynte med minimalistisk stil og samme farge på all pynten (sølv). Men det kunne ikke Baby skjønne, så han fant mormors gamle julkuler og pyntet treet i alle verdens farger + at de nye blanke lysene var så irriterende fasthektet i hverandre at vi endte med å bruke de gamle, fargede lysene. Så det ble et fargerikt tre i år, med masse varme :) Når jeg skulle sette stjerna på toppen, så knakk den :P Vet ikke om det er et dårlig tegn, eller? Men treet ble klart til slutt!
Nå er gavene pakket og levert, all maten er klar til i morgen, lunsjrettene for de nærmeste dagene er laget, julestrømpen til Y er stappet full av godis og vi fikk sett ¨Grevinnen og hovmesteren¨ i kveld også, som alle andre lillejulaftener før denne. Tror Y syntes det var litt teit :P Tenk at man fortsatt ler av den samme gamle sketsjen, år etter år. Om et par timer blir det meg og Baby klistret til skjermen med godis og gamle juleprogrammer. Så skal vi til kirkegården og tenne lys utpå ettermiddagen før vi spiser middag kl 17. Da går alt slag i slag fram til vi stuper til køys, mette og fulle av glede - forhåpentligvis. Har kjøpt god drikke, og i år har mamma laget alle favorittkakene mine + kjøpt inn det beste av det beste når det gjelder mat!! Hun vil at Yilmaz skal ha det bra, og siden han ikke spiser svinekjøtt har hun handlet inn for eksempel pepperbiff og julepølser av kalkun til han i stedet for svineribbe. Stort lammelår og kjøttrull til pålegg har hun også kjøpt som pålegg til lunsjen, slik at han også kan kose seg. Sylterull og juleskinke er ikke akkurat så svine-fritt. Jeg synes det er veldig viktig at han ikke blir satt på sidelinjen.
Kanskje noen av dere lurer på om det ikke er rart for Y å feire jul, siden han ikke er kristen? Vel, det er jo veldig mange nordmenn som feirer jul, selv om de ikke er kristne. Yilmaz tror på Jesus, slik alle muslimer gjør, bare på en annen måte. I går la jeg ut en link til ¨En stjerne skinner i natt¨ på bloggen, og da Yilmaz hørte på den fikk han tårer i øynene fordi sangen og teksten var så vakker :) Vi prater av og til om religion, og da i en veldig lett tone. Fordi han tror på mye forskjellig, akkurat som meg. Han synes julestemning er koselig, og han gleder seg masse til all den gode maten, tv-underholdningen og sikkert også pakkene :P Han har snart spist opp alle småkakene :P Har gått rundt i stua og satt på plass nisser og hjulpet til med julerengjøring. Han forbereder seg til jul på samme måte som oss, og kommer til å feire den på akkurat samme måte. Vi har ingen tradisjon om å gå i kirka, og Yilmaz har aldri vært i en moske og bedt. Eneste er at vi tenner lys på gravsteinene til besteforeldre og oldeforeldre, og det er noe han har stor respekt for. Vi sitter ikke hjemme og leser om Jesu fødsel eller noe, og vi har alle de samme forventningene til jula som han har. Vi vet begge meningen bak jula, og han har aldri gitt signaler om at han synes det er fælt å høre på kristne julesanger. Tvert i mot. I går kveld satt han foran dataen og fant den ene julesangen etter den andre, mens vi pyntet treet. Jeg er utrolig takknemlig for at han er så liberal og full av respekt. Det er noe av det jeg elsker mest ved han: Det store hjertet hans og hans forståelse for andre mennesker. Ikke en selvfølge at man har disse kvalitetene, og det blir veldig tungvint dersom man hele tiden må underkaste seg han og måtte gi opp verdier eller levesett fordi han ikke klarer å forstå hvordan man tenker. Yilmaz vet hva jeg tenker uten at jeg trenger å si noe. Det har han alltid. Og han forstår meg av og til bedre enn hva jeg selv gjør. Han har tilpasset seg utrolig bra i Norge og jeg kan ikke få sagt nok hvor stolt jeg er av han! Han har vært i Norge i 6 måneder, og snakker like bra norsk som de fleste kan snakke etter to år, kanskje mer. Han forstår nesten alt som blir sagt, untatt de skikkelig nord-norske ordene. Men han begynner å lære seg de også ;) Og han klager aldri på klimaet eller kulturen her, menneskene, levesettet. Han aksepterer hvordan alt er og har innpasset seg veldig. Jeg kan ikke si at han har blitt mer moderne, siden han allerede var moderne før han flyttet hit. Men han har blitt en bedre kjæreste, ja. Det er 10000000 ganger enklere å kommunisere nå, enn tidligere. Alt på grunn av den forferdelige avstanden. Dette blir vår første jul sammen i Norge. I fjor hadde jeg laget han en julekalender med 24 gaver som jeg hadde med til Tyrkia. Året før det var forholdet vårt helt ferskt. Julaften ble feiret med Marisol i Alanya, og Yilmaz kom dit dagen derpå. Da husket jeg ikke engang lenger at det var jul :) Men i år blir det ordentlig norsk jul, bortsett fra snøen som mangler. Det er storm ute, og skal visst pissregne i dag og hele romjula. Hyggelig :) Men vi kan jo alltids håpe på et Christmas Miracle.
GOD JUL ALLE SAMMEN!! Ha en fantastisk fin dag <3
fredag 23. desember 2011
Back
Yes, så er jeg tilbake igjen! Vi har hatt en kjempefin ferie. Virkelig slappet av og koset oss. Shoppet alt av julegaver + masse spennende til oss selv ;) Jeg er fortsatt uten medisiner, og det går veldig bra. Har time 28.12, men jeg nekter å begynne på noe i julen og ødelegge høytiden. Har på forhånd bestemt meg for at dette skal bli den beste julen på mange år; og foreløpig går det akkurat som jeg vil ;)
Så hvor var vi på ferie? Det er en hemmelighet. Har bestemt meg for å ikke dele alt med omverdenen på grunn av enkelte mennesker som ikke unner andre noe godt. Uansett hva som skjer i livet mitt, så tror de at de vet bedre hva jeg gjør og hvem jeg er. Har irritert meg over disse personene i flere år, og som dere kanskje har merket har jeg i det siste skrevet et par sinte innlegg om akkurat dette. Etter å ha kommet hjem fra ferie med litt mer energi, litt oppbygget selvtillit, litt mindre sosial angst og litt mer glede, så tenker jeg bare ¨jeg gir faen¨. Og det føles godt. Så de som vil vite om ferien min kan snakke personlig med meg eller sende meg en post, men jeg deler det ikke her på bloggen. Haha, kjipt eller hva?
De siste to dagene var vi hos Eva, eks-kjæresten til broren min. Vi fikk så god kontakt og selv om det ble slutt mellom dem (sukk), så snakker jeg fortsatt med henne og har besøkt henne flere ganger når jeg har mellomlandet på Gardermoen. Men denne gangen var jeg og Yilmaz hos henne i flere dager, og det var så koselig!! Hun har jobbet som guide i blant annet Tyrkia, Egypt og Marokko, og jobbet som flyvertinne hvor hun har besøkt spennende land som f.eks Cuba. Historiene hennes er mange og jeg elsker å høre på når hun forteller. Når hun nå fikk tyrkisk besøk, så ble det selvsagt MANGE historier fra tiden derfra. Yilmaz storkoste seg :) Vi dro på shopping til det store kjøpesenteret på Jessheim, handlet ALTFOR MYE, og slet oss ut i flere timer :P Shopping kan være trim det også :D Vi besøkte en utenlandsbutikk og handlet masse tyrkiske produkter til Baby, slik at han kan spise ting fra hjemlandet sitt. På mandag kjørte vi til Oslo og fikk guidet tur rundt hele byen!! Besøkte Holmenkollen (fantastisk!), Vigelandsparken og sinnataggen, sjekket ut millionvillaene på the best west, og drømte om leiligheter på Bygdøy Alle. Han fikk sett downtown og folkelivet. Oslo har faktisk blitt mye finere de siste årene. Ikke like skittent som før. Vi koste oss skikkelig!! Endte dagen med god middag på en tyrkisk restaurant. Lahmacun, Pide, Et sote, karisik izgara og beyti kebab sto på menyen ;) Gjett hvem som var overlykkelig da? Hehe, jeg var nok nesten like lykkelig som han, og Eva konstanterte at hun måtte ta seg en ferietur til Tyrkia senere i år :) Vi måtte bestille en ekstra koffert til flyreisen hjem, slik at vi fikk med oss alt vi hadde shoppet.
Nå ligger Baby på senga og synger ¨min Baby dro av sted, dro av steeeeed¨... De lærer masse gamle norske sanger på skolen. For et par måneder siden gikk det vi ¨jo mere vi er sammen, er sammen, er sammen...¨ I løpet av de nærmeste dagene håper jeg at det går mer i ¨glade jul¨ :)
Vi kom hjem natt til mandag, og er nå hjemme i Harstad. Vi har handlet inn resten av maten til jul, pakket julegaver, drukket julegløgg, spist røkelaks med egg og smugspist av alle kakesortene. Vi har støsuget og pyntet til jul med nisser og dekorasjoner. Yilmaz digger julen allerede ;) Vi har kjøpt inn julehefter og leser Tommy og Tigern, Donald osv osv. Lena var innom her en tur i går, og vi ble enige om et romjulsbesøk. Vi har handlet inn alkohyler, så kanskje det blir julefest en av dagene... Satser på det :)
Nå har jeg igjen å ønske dere en riktig god jul! Håper at den blir fredfylt, og tilbrakt sammen med mennesker dere er glade i. Håper også at ingen blir sittende alene og kjenne på ensomheten. Alle fortjener noen å være sammen med. Så vet du om noen som kanskje ikke har så mange: Ring dem, stikk innom på besøk og ta en kaffe eller inviter dem på julemiddag. Julen er for samhold.
Kommer tilbake med noen Oslo-bilder + mer oppdatering i løpet av romjula.
MERRY CHRISTMAS!! <3
Så hvor var vi på ferie? Det er en hemmelighet. Har bestemt meg for å ikke dele alt med omverdenen på grunn av enkelte mennesker som ikke unner andre noe godt. Uansett hva som skjer i livet mitt, så tror de at de vet bedre hva jeg gjør og hvem jeg er. Har irritert meg over disse personene i flere år, og som dere kanskje har merket har jeg i det siste skrevet et par sinte innlegg om akkurat dette. Etter å ha kommet hjem fra ferie med litt mer energi, litt oppbygget selvtillit, litt mindre sosial angst og litt mer glede, så tenker jeg bare ¨jeg gir faen¨. Og det føles godt. Så de som vil vite om ferien min kan snakke personlig med meg eller sende meg en post, men jeg deler det ikke her på bloggen. Haha, kjipt eller hva?
De siste to dagene var vi hos Eva, eks-kjæresten til broren min. Vi fikk så god kontakt og selv om det ble slutt mellom dem (sukk), så snakker jeg fortsatt med henne og har besøkt henne flere ganger når jeg har mellomlandet på Gardermoen. Men denne gangen var jeg og Yilmaz hos henne i flere dager, og det var så koselig!! Hun har jobbet som guide i blant annet Tyrkia, Egypt og Marokko, og jobbet som flyvertinne hvor hun har besøkt spennende land som f.eks Cuba. Historiene hennes er mange og jeg elsker å høre på når hun forteller. Når hun nå fikk tyrkisk besøk, så ble det selvsagt MANGE historier fra tiden derfra. Yilmaz storkoste seg :) Vi dro på shopping til det store kjøpesenteret på Jessheim, handlet ALTFOR MYE, og slet oss ut i flere timer :P Shopping kan være trim det også :D Vi besøkte en utenlandsbutikk og handlet masse tyrkiske produkter til Baby, slik at han kan spise ting fra hjemlandet sitt. På mandag kjørte vi til Oslo og fikk guidet tur rundt hele byen!! Besøkte Holmenkollen (fantastisk!), Vigelandsparken og sinnataggen, sjekket ut millionvillaene på the best west, og drømte om leiligheter på Bygdøy Alle. Han fikk sett downtown og folkelivet. Oslo har faktisk blitt mye finere de siste årene. Ikke like skittent som før. Vi koste oss skikkelig!! Endte dagen med god middag på en tyrkisk restaurant. Lahmacun, Pide, Et sote, karisik izgara og beyti kebab sto på menyen ;) Gjett hvem som var overlykkelig da? Hehe, jeg var nok nesten like lykkelig som han, og Eva konstanterte at hun måtte ta seg en ferietur til Tyrkia senere i år :) Vi måtte bestille en ekstra koffert til flyreisen hjem, slik at vi fikk med oss alt vi hadde shoppet.
Nå ligger Baby på senga og synger ¨min Baby dro av sted, dro av steeeeed¨... De lærer masse gamle norske sanger på skolen. For et par måneder siden gikk det vi ¨jo mere vi er sammen, er sammen, er sammen...¨ I løpet av de nærmeste dagene håper jeg at det går mer i ¨glade jul¨ :)
Vi kom hjem natt til mandag, og er nå hjemme i Harstad. Vi har handlet inn resten av maten til jul, pakket julegaver, drukket julegløgg, spist røkelaks med egg og smugspist av alle kakesortene. Vi har støsuget og pyntet til jul med nisser og dekorasjoner. Yilmaz digger julen allerede ;) Vi har kjøpt inn julehefter og leser Tommy og Tigern, Donald osv osv. Lena var innom her en tur i går, og vi ble enige om et romjulsbesøk. Vi har handlet inn alkohyler, så kanskje det blir julefest en av dagene... Satser på det :)
Nå har jeg igjen å ønske dere en riktig god jul! Håper at den blir fredfylt, og tilbrakt sammen med mennesker dere er glade i. Håper også at ingen blir sittende alene og kjenne på ensomheten. Alle fortjener noen å være sammen med. Så vet du om noen som kanskje ikke har så mange: Ring dem, stikk innom på besøk og ta en kaffe eller inviter dem på julemiddag. Julen er for samhold.
Kommer tilbake med noen Oslo-bilder + mer oppdatering i løpet av romjula.
MERRY CHRISTMAS!! <3
Min favoritt-julesang, sunget av Oslo Gospel Choir.
fredag 9. desember 2011
Night from hell
Denne nattenhar vært et rent helvete for både meg og Baby. Vi pakket til klokka 5 i morges, og da var jeg så sliten at jeg ikke taklet mer. Tårene fosset, og jeg var både frustert og trist og kvalm. Har kanskje glemt å skrive om hva som hendte angående medisineringen min på mandag. Han sa at jeg gjerne kunne doble dosen, for å få en bedre effekt. Og at jeg mest sannsynlig ikke kom til å få noen bivirkninger, siden stoffene allerede er i kroppen. Hvor feil kan man ta...
Jeg var kun på min 3. dag i går, og kroppen min sa stopp. Jeg fikk krampeanfall. Dvs, hele kroppen min ristet noe helt vanvittig uten kontroll. Bein og armer hadde forferdelige spasmer, og det var ikke mulig å bevege en eneste cm av kroppen av fri vilje. Fy faen, det er det jævligste jeg noensinne har opplevd :( Jeg klarte å si ¨Hjelp! Yilmaz! Hjelp¨ og han holdt meg nede, mens jeg ristet som en gal. Han tok kaldt vann ovr ansiktet mitt og forsøkte å få vekk alt skummet som kom ut av munnen min. De antidepressivaene jeg tar nå, Wellbutrin Retard, har en økt fare for kramper. Og jo høyere dose, desto større fare. Noen kan være spesielt utsatt. I følge pakningsvedlegget hender dette med 1 av 1000. Og i går hendte det med meg. Yilmaz var så redd. Helt forferdelig at han skulle se meg sånn :( Når jeg senere kom meg opp og skulle drikke vann, så besvimte jeg på kjøkkengulvet og ble liggende der ei stund mens Y prøvde å få kontakt med meg. Medisinene er lagt på hylla... Man skal slutte umiddelbart på de dersom man får krampeanfall, og kontakte legen når man føler seg bedre. Utrolig hyggelig at det måtte skje natta før vi skal reise. Men jeg lar ingenting stoppe oss nå... Det har virkelig vært nok. Har snakket med mamma, og håper at hun får snakket med legen min i morgen.
Etter å ha sittet i sofaen siden juni, var det veldig tungt å skulle styre med pakking, pluss organisere alt som skulle ordnes før vi dro. Jeg som har nok med å få pusset tenner og ta en dusj, fikk altfor mye å gjøre. Jeg skulle ha spurt noen om hjelp. Selv om Y hjalp meg, så var det ikke nok. Jeg var utslitt... Og nå er det 1,5 time til mamma henter oss og skal kjøre oss til flyplassen, men vi er ikke ferdige ennå.
Lurer på hvordan det blir å være uten medisiner i 10 dager. Jeg må bare fokusere på at det skal gå bra... Vet ikke hva annet jeg kan gjøre.
Farvel peepz. Det blir en stund til neste innlegg. Ha en fortsatt fin adventstid <3
Jeg var kun på min 3. dag i går, og kroppen min sa stopp. Jeg fikk krampeanfall. Dvs, hele kroppen min ristet noe helt vanvittig uten kontroll. Bein og armer hadde forferdelige spasmer, og det var ikke mulig å bevege en eneste cm av kroppen av fri vilje. Fy faen, det er det jævligste jeg noensinne har opplevd :( Jeg klarte å si ¨Hjelp! Yilmaz! Hjelp¨ og han holdt meg nede, mens jeg ristet som en gal. Han tok kaldt vann ovr ansiktet mitt og forsøkte å få vekk alt skummet som kom ut av munnen min. De antidepressivaene jeg tar nå, Wellbutrin Retard, har en økt fare for kramper. Og jo høyere dose, desto større fare. Noen kan være spesielt utsatt. I følge pakningsvedlegget hender dette med 1 av 1000. Og i går hendte det med meg. Yilmaz var så redd. Helt forferdelig at han skulle se meg sånn :( Når jeg senere kom meg opp og skulle drikke vann, så besvimte jeg på kjøkkengulvet og ble liggende der ei stund mens Y prøvde å få kontakt med meg. Medisinene er lagt på hylla... Man skal slutte umiddelbart på de dersom man får krampeanfall, og kontakte legen når man føler seg bedre. Utrolig hyggelig at det måtte skje natta før vi skal reise. Men jeg lar ingenting stoppe oss nå... Det har virkelig vært nok. Har snakket med mamma, og håper at hun får snakket med legen min i morgen.
Etter å ha sittet i sofaen siden juni, var det veldig tungt å skulle styre med pakking, pluss organisere alt som skulle ordnes før vi dro. Jeg som har nok med å få pusset tenner og ta en dusj, fikk altfor mye å gjøre. Jeg skulle ha spurt noen om hjelp. Selv om Y hjalp meg, så var det ikke nok. Jeg var utslitt... Og nå er det 1,5 time til mamma henter oss og skal kjøre oss til flyplassen, men vi er ikke ferdige ennå.
Lurer på hvordan det blir å være uten medisiner i 10 dager. Jeg må bare fokusere på at det skal gå bra... Vet ikke hva annet jeg kan gjøre.
Farvel peepz. Det blir en stund til neste innlegg. Ha en fortsatt fin adventstid <3
torsdag 8. desember 2011
Up & ready to go!
Lena: <3 Hadde vært veldig koselig å møtes igjen i Norge :) Denne gangen blir det hektisk på tur, men neste gang (blir garantert en neste gang) kan vi jo prøve å avtale noe på forhånd, med Kax også selvfølgelig :)
Christine: Helt sant at det ikke blir det samme når man reiser med typen. Blir fint på en annen måte da, så dere får sikkert en kjempefin tur, bare annerledes enn tidligere :) Så er jeg glad for at vi holdt kontakten, noe jeg helt ærlig ikke hadde trodd :D Ja, u know :) Håper at vi ses igjen om ikke så altfor lenge!
-------
Stuegulvet er kaos. Seriøst KAOS! Jeg pakket i hele går, men likevel ser det fortsatt ut som lynet har slått ned. Det merkes at jeg ikke har pakket på veeeldig lenge. Før var det unnagjort på en halvtime. Nå har jeg glemt halvparten hjemme i Harstad, og jeg aner ikke hva jeg skal ha på meg eller med meg. Det største grunnen til det er nok likevel ikke at jeg har glemt hvordan man pakker, men alle kiloene jeg har fått på kroppen det siste halvåret. Ikke så mange klær som passer - eller ser bra ut. Og det var utrolig deprimerende i går, da det hele endte i snørr og tårer. Ser meg selv i speilet og blir kvalm. Tenker at jeg er den feiteste personen EVER og at folk kommer til å glo på meg. I følge Y er det bare noe jeg innbilder meg, han elsker meg for den jeg er osv osv... Men helt ærlig, så preller alle de fine ordene hans direkte av meg.
I dag føles det hele litt bedre. Baby gikk på skolen for en halvtime siden, så jeg må hive meg i gang med pakkinga igjen. I går kom han hjem med hårfarge til meg, og akkurat da jeg skulle takke han, falt hele klesknagg-tingen ned fra veggen! Det ser ut som om den har blitt fysisk revet ut!! Ble flere hakk i veggen og det ser helt jævlig ut. Nå har det skjedd SÅ mye dritt i livene våre, og rett før vi skal på ferie, så måtte det være en ting til - i forsøk på å fucke opp for oss. Med tanke på hvor lite trivelig Studentsamskipsnaden er, så kan det i verste scenario bety at vi må betale for hele dritten selv. Ei kleshylle liksom... Ei SVÆR kleshylle i metall. Skulle tro at den tålte 5-6 jakker, men nehh.
Ha en fin og snøfylt dag <3
Christine: Helt sant at det ikke blir det samme når man reiser med typen. Blir fint på en annen måte da, så dere får sikkert en kjempefin tur, bare annerledes enn tidligere :) Så er jeg glad for at vi holdt kontakten, noe jeg helt ærlig ikke hadde trodd :D Ja, u know :) Håper at vi ses igjen om ikke så altfor lenge!
-------
Stuegulvet er kaos. Seriøst KAOS! Jeg pakket i hele går, men likevel ser det fortsatt ut som lynet har slått ned. Det merkes at jeg ikke har pakket på veeeldig lenge. Før var det unnagjort på en halvtime. Nå har jeg glemt halvparten hjemme i Harstad, og jeg aner ikke hva jeg skal ha på meg eller med meg. Det største grunnen til det er nok likevel ikke at jeg har glemt hvordan man pakker, men alle kiloene jeg har fått på kroppen det siste halvåret. Ikke så mange klær som passer - eller ser bra ut. Og det var utrolig deprimerende i går, da det hele endte i snørr og tårer. Ser meg selv i speilet og blir kvalm. Tenker at jeg er den feiteste personen EVER og at folk kommer til å glo på meg. I følge Y er det bare noe jeg innbilder meg, han elsker meg for den jeg er osv osv... Men helt ærlig, så preller alle de fine ordene hans direkte av meg.
I dag føles det hele litt bedre. Baby gikk på skolen for en halvtime siden, så jeg må hive meg i gang med pakkinga igjen. I går kom han hjem med hårfarge til meg, og akkurat da jeg skulle takke han, falt hele klesknagg-tingen ned fra veggen! Det ser ut som om den har blitt fysisk revet ut!! Ble flere hakk i veggen og det ser helt jævlig ut. Nå har det skjedd SÅ mye dritt i livene våre, og rett før vi skal på ferie, så måtte det være en ting til - i forsøk på å fucke opp for oss. Med tanke på hvor lite trivelig Studentsamskipsnaden er, så kan det i verste scenario bety at vi må betale for hele dritten selv. Ei kleshylle liksom... Ei SVÆR kleshylle i metall. Skulle tro at den tålte 5-6 jakker, men nehh.
Ha en fin og snøfylt dag <3
onsdag 7. desember 2011
Fiskepinner
Spennende innlegg i dag? Ja, det er faktisk det mest spennende jeg har å skrive om. Baby sitter med lekser, og klokka er halv fem om morgenen... Hvem gir 17 sider med gramatikkoppgaver i lekse hver uke? Han har sittet i timesvis, og jeg får ikke sove når han spør meg om ting hvert 10.minutt.
Har doblet dosen med medisiner i dag. Kjenner at jeg er småirritert :( Jeg har begynt på slanking, og det funker fint. Men ingenting er verre når man er sulten, enn å måtte sitte oppe hele natta. Så det blir en tidlig frokost nå: Fiskepinner med 1 kcal-spray jeg bestilte hos Proteinfabrikken: Fry Light laget av solsikkeolje. Får se hvordan det smaker... Sparer i alle fall sykt mange kalorier!!! Det er smør som man sprayer i stekepannen, og siden det begrenses veldig pga sprayen bruker man også veldig få kalorier i forhold til hvis man hiver en smørklatt eller to i panna...
Update: Fiskepinnene var nydelige, og fikk en god smørsmak. Brukte til sammen 7 spray=7 kcal med olje. Love <3
Har forresten begynt å pakke til turen. Vi reiser på fredag etter at Yilmaz er ferdig på skolen. *Glede seg* GUUUUUUUUUUUUUUUD, så sykt godt det skal bli å komme seg litt bort! Og når vi kommer hjem er det jul :D
Ha en flotters dag alle sammen! Er vel snart på tide å ta kvelden her i huset :P
Har doblet dosen med medisiner i dag. Kjenner at jeg er småirritert :( Jeg har begynt på slanking, og det funker fint. Men ingenting er verre når man er sulten, enn å måtte sitte oppe hele natta. Så det blir en tidlig frokost nå: Fiskepinner med 1 kcal-spray jeg bestilte hos Proteinfabrikken: Fry Light laget av solsikkeolje. Får se hvordan det smaker... Sparer i alle fall sykt mange kalorier!!! Det er smør som man sprayer i stekepannen, og siden det begrenses veldig pga sprayen bruker man også veldig få kalorier i forhold til hvis man hiver en smørklatt eller to i panna...
Update: Fiskepinnene var nydelige, og fikk en god smørsmak. Brukte til sammen 7 spray=7 kcal med olje. Love <3
Har forresten begynt å pakke til turen. Vi reiser på fredag etter at Yilmaz er ferdig på skolen. *Glede seg* GUUUUUUUUUUUUUUUD, så sykt godt det skal bli å komme seg litt bort! Og når vi kommer hjem er det jul :D
Ha en flotters dag alle sammen! Er vel snart på tide å ta kvelden her i huset :P
mandag 5. desember 2011
Back in my babys arms
Utrolig godt å være tilbake her - hvor jeg hører til <3
Kjørte forbi huset hvor faren min bor. Det var mørklagt. Forsøkte å ringe, men han tok ikke telefonen. Ikke engang en adventstjerne i vinduet. Ikke et eneste lys på verandaen. Han pyntet alltid som en gal til jul. Nå: Ingenting. Jeg vet ikke engang om han lever.
Kjørte forbi huset hvor faren min bor. Det var mørklagt. Forsøkte å ringe, men han tok ikke telefonen. Ikke engang en adventstjerne i vinduet. Ikke et eneste lys på verandaen. Han pyntet alltid som en gal til jul. Nå: Ingenting. Jeg vet ikke engang om han lever.
Savner Alanya...
Har vært hos legen i dag og ordnet en del praktiske ting, og om en time er jeg på vei til psykiateren. Etterpå er det bare en snartur på apoteket før jeg forlater Harstad atter en gang. Men denne gangen er det annerledes... Jeg forlater med blandede følelser. Er utrolig skuffet over visse mennesker... Utrolig hvor fort man blir glemt når man reiser vekk for en lengre periode eller flytter til et annet sted. Slik var det når jeg bodde i Alanya også... Laget flere nye vennskap, men mistet de gamle... Er vel ikke ekte vennskap da, sånn egentlig... Men etter det som hendte i helga føles det ok. Skuffende, men ok. Jeg kommer ikke til å plage meg selv med hvorfor de lovte å ta kontakt, men ikke gjorde det. Sa de skulle ringe, men ikke gjorde det... Vennene mine som jeg skulle ha møtt mens jeg var her. Og så ble jeg glemt... Derfor skal jeg også glemme dere. Tar heller vare på de ekte vennskapene :) Det er venner som man ikke trenger å snakke med hver dag, men som man VET er der uansett hva. Jeg kan ta opp tlf og ringe, om det så har gått et halvt år siden sist vi snakket. Slike venner er ekte venner, og de verdsetter jeg høyt.
Jeg savner Alanya-jentene. Innrømmer at jeg savner tiden som singel og bekymringsløs. Hver dag var en fest. Vi var alltid på stranden, halvdøde, men vi var der. Anette irriterte vettet av meg ved å dra meg ut på disco HVER eneste kveld, uansett hvor mye jeg sutret. Jeg kom rett i fra et knust forhold og hadde det mildt sagt jævlig der jeg bodde 50 meter fra jobben hans og gikk store omveier for å slippe å se han. Så ble leiligheten ranet, og det var kjipt, selvfølgelig, men jeg flyttet - og det ble begynnelsen på en fantastisk sommer!!! Fikk jo forsikringspenger for alt de hadde stjålet, så jeg hadde nok penger til å leve godt. Vi gjorde hva vi ville, når vi ville. Jeg begynte å bli mer sosial og snakke til folk i stedet for å bare sitte passiv og glo. Veldig mye er takket være Anette. Hun ignorerte alt det negative og bare dro meg med. Uten henne hadde jeg aldri møtt alle de fine folka som jeg gjorde. Hun skulle bli i en uke... Hehe, en uke ble til to, og plutselig en måned, så to måneder... Så kom Marisol nedover, og hun er en veninne for livet. Veldig glad i deg! Så har vi Lena, selvfølgelig. Takk for mange gode minner :) Og Pia, Christine, Kate, Siv, Cecilie, og alle de fine menneskene jeg ellers møtte... I løpet av sommeren 2009 hadde jeg min beste Alanya-ferie noensinne. Opplevde mer på den sommeren enn jeg sikkert noensinne kommer til å oppleve igjen. Når jeg ser venninner som reiser nedover, og gjerne blir der en hel sesong, bare fester og har det moro, så stikker det i meg. Skulle så gjerne kunnet reist jeg også... Latt livet her hjemme stå på vent, og bare - LEVD - en stund. Jeg vet at det livet er over for meg. Vet at jeg selv har valgt livet i Norge sammen med Yilmaz. Og selvfølgelig angrer jeg ikke på det. Men jeg tror alle som har vært i Alanya over lengre tid kan forstå hva jeg mener... Det er noe med stedet, atmosfæren og menneskene som gjør at man vil reise dit igjen og igjen.
Det er SYV måneder siden min siste reise dit, og det er akkurat som om jeg har abstinenser. Har ikke vært så lenge i Norge på 4,5 år... Heldigvis er ikke vinteren hard i år. Det snør ikke, og det er plussgrader. Men jeg fryser, og vinterdepresjonen sniker seg på, oppå den vanlige depresjonen... Jeg er ikke vant til å være i Norge om vinteren. Her nord er det mørkt hele tiden nå. Sola forsvant for noen dager siden og kommer ikke tilbake før 10.januar. Selv om det er mye lyn og torden i Alanya på denne tiden, så er det dager med sol og oppholdsvær. Jeg savner å gå på grønnsaksmarkedet og handle inn ferske råvarer, turene til Migros, vannpipe med Lise, sløve dager, ingen bekymringer. Jeg studerte mens jeg bodde der, og gjorde matematikkoppgaver fem dager i uka. Jeg savner matte.... :P Savner de fine leilighetene. Savner svømmebasssenget og hagen. Jeg elsket hjemmet mitt der nede. Somrene var ville. Når jeg hadde type, så holdt jeg meg hjemme, selv på sommeren. For jeg fikk ikke lov til å gå på disco uten at han klikket. Han hatet jo alle vennene mine, så det ble bare bråk. Men når jeg ble singel... ;) Hadde masse å ta igjen!! Det var en sykt herlig sommer. Og det var utrolig herlig nå i vår også! Var jo der ganske lenge... Og jeg vurderte sterkt å bli der hele sesongen. Men jeg valgte å reise hjem og heller vente på Yilmaz. Noen ganger angrer jeg, slik som i dag. Men den tiden er over nå...
Yilmaz har sagt at han skal kjøpe akkurat den leiligheten jeg ønsker meg, der jeg vil, når han får seg fast jobb. Med en begynnerlønn på nesten 60 000 kroner kommer vi ikke til å lide noen nød :D Så da får vi heller satse på en fin leilighet i Alanya som vi kan besøke akkurat når vi vil. Det kommer likevel aldri til å bli det samme. Føler at jeg begynner å bli gammel også... Og det får meg til å freake ut. Tiden flyr... Snart er jeg 30. GAMMEL (no afense til de som eventuelt leser dette og er over 30... Det er kun fra mitt ståsted. Ser generelt ikke på mennesker som over 30 som gamle). Jeg vil alt og ingenting samtidig. Ikke så lett da... Noen som kjenner seg igjen?
Jeg savner dere, jenter. Savner NESTEN Queens Garden også :P Det jeg synes er mest trist, er at jeg neppe kommer til å se mange av dere igjen... Og det gjør vondt. Man fikk Alanya-venner, og noen ble til mer enn Alanya-venner. Men når man bor langt oppi gokk, sånn som jeg, så er det ikke enkelt å møtes i Norge. Alle jentene reiser fortsatt dit, noen flere ganger i året, noen for en hel sesong. Jeg skulle vært der med dem. Livet i Alanya går videre uten meg. Og snart blir jeg også glemt... Det er realiteten, og it sucks. Men jeg måtte ta et valg :( Dersom jeg kunne delt meg selv i to og levd en halvdel i Norge og en halvdel i Tyrkia, så hadde det passet meg ypperlig! :P
Ha en flotters dag folkens! Utrolig mange sippeinnlegg fra meg om dagen. Beklager :(
Her er link til den fineste REDD-sangen jeg har hørt til nå:
http://www.youtube.com/watch?v=po5sTZNVkPo&feature=related
While I was a little child
I was flying without wind. My wings got tired
I made so nice dreams with my small eyes
While i was growing up, the world was getting smaller
As the life becomes more colourful, it was tiring my eyes
There was nobody in the noises to hear my voice
The truths were waiting for me, with the empty cages in their hands
I wanted to fly while I was a little child
As I dream, seems like someone is still ruining it
High skyscrapers were the trees without leaves (leaf)
Is there anybody dreaming under the shadow of love?
The truths were waiting for me, with the empty cages in their hands
The climates dont exist anymore, and the other cities will migrate
I am gliding in the air. There wasnt any destiny to land on
The truths were waiting for me, with the empty guns in their hands ...
Jeg savner Alanya-jentene. Innrømmer at jeg savner tiden som singel og bekymringsløs. Hver dag var en fest. Vi var alltid på stranden, halvdøde, men vi var der. Anette irriterte vettet av meg ved å dra meg ut på disco HVER eneste kveld, uansett hvor mye jeg sutret. Jeg kom rett i fra et knust forhold og hadde det mildt sagt jævlig der jeg bodde 50 meter fra jobben hans og gikk store omveier for å slippe å se han. Så ble leiligheten ranet, og det var kjipt, selvfølgelig, men jeg flyttet - og det ble begynnelsen på en fantastisk sommer!!! Fikk jo forsikringspenger for alt de hadde stjålet, så jeg hadde nok penger til å leve godt. Vi gjorde hva vi ville, når vi ville. Jeg begynte å bli mer sosial og snakke til folk i stedet for å bare sitte passiv og glo. Veldig mye er takket være Anette. Hun ignorerte alt det negative og bare dro meg med. Uten henne hadde jeg aldri møtt alle de fine folka som jeg gjorde. Hun skulle bli i en uke... Hehe, en uke ble til to, og plutselig en måned, så to måneder... Så kom Marisol nedover, og hun er en veninne for livet. Veldig glad i deg! Så har vi Lena, selvfølgelig. Takk for mange gode minner :) Og Pia, Christine, Kate, Siv, Cecilie, og alle de fine menneskene jeg ellers møtte... I løpet av sommeren 2009 hadde jeg min beste Alanya-ferie noensinne. Opplevde mer på den sommeren enn jeg sikkert noensinne kommer til å oppleve igjen. Når jeg ser venninner som reiser nedover, og gjerne blir der en hel sesong, bare fester og har det moro, så stikker det i meg. Skulle så gjerne kunnet reist jeg også... Latt livet her hjemme stå på vent, og bare - LEVD - en stund. Jeg vet at det livet er over for meg. Vet at jeg selv har valgt livet i Norge sammen med Yilmaz. Og selvfølgelig angrer jeg ikke på det. Men jeg tror alle som har vært i Alanya over lengre tid kan forstå hva jeg mener... Det er noe med stedet, atmosfæren og menneskene som gjør at man vil reise dit igjen og igjen.
Det er SYV måneder siden min siste reise dit, og det er akkurat som om jeg har abstinenser. Har ikke vært så lenge i Norge på 4,5 år... Heldigvis er ikke vinteren hard i år. Det snør ikke, og det er plussgrader. Men jeg fryser, og vinterdepresjonen sniker seg på, oppå den vanlige depresjonen... Jeg er ikke vant til å være i Norge om vinteren. Her nord er det mørkt hele tiden nå. Sola forsvant for noen dager siden og kommer ikke tilbake før 10.januar. Selv om det er mye lyn og torden i Alanya på denne tiden, så er det dager med sol og oppholdsvær. Jeg savner å gå på grønnsaksmarkedet og handle inn ferske råvarer, turene til Migros, vannpipe med Lise, sløve dager, ingen bekymringer. Jeg studerte mens jeg bodde der, og gjorde matematikkoppgaver fem dager i uka. Jeg savner matte.... :P Savner de fine leilighetene. Savner svømmebasssenget og hagen. Jeg elsket hjemmet mitt der nede. Somrene var ville. Når jeg hadde type, så holdt jeg meg hjemme, selv på sommeren. For jeg fikk ikke lov til å gå på disco uten at han klikket. Han hatet jo alle vennene mine, så det ble bare bråk. Men når jeg ble singel... ;) Hadde masse å ta igjen!! Det var en sykt herlig sommer. Og det var utrolig herlig nå i vår også! Var jo der ganske lenge... Og jeg vurderte sterkt å bli der hele sesongen. Men jeg valgte å reise hjem og heller vente på Yilmaz. Noen ganger angrer jeg, slik som i dag. Men den tiden er over nå...
Yilmaz har sagt at han skal kjøpe akkurat den leiligheten jeg ønsker meg, der jeg vil, når han får seg fast jobb. Med en begynnerlønn på nesten 60 000 kroner kommer vi ikke til å lide noen nød :D Så da får vi heller satse på en fin leilighet i Alanya som vi kan besøke akkurat når vi vil. Det kommer likevel aldri til å bli det samme. Føler at jeg begynner å bli gammel også... Og det får meg til å freake ut. Tiden flyr... Snart er jeg 30. GAMMEL (no afense til de som eventuelt leser dette og er over 30... Det er kun fra mitt ståsted. Ser generelt ikke på mennesker som over 30 som gamle). Jeg vil alt og ingenting samtidig. Ikke så lett da... Noen som kjenner seg igjen?
Jeg savner dere, jenter. Savner NESTEN Queens Garden også :P Det jeg synes er mest trist, er at jeg neppe kommer til å se mange av dere igjen... Og det gjør vondt. Man fikk Alanya-venner, og noen ble til mer enn Alanya-venner. Men når man bor langt oppi gokk, sånn som jeg, så er det ikke enkelt å møtes i Norge. Alle jentene reiser fortsatt dit, noen flere ganger i året, noen for en hel sesong. Jeg skulle vært der med dem. Livet i Alanya går videre uten meg. Og snart blir jeg også glemt... Det er realiteten, og it sucks. Men jeg måtte ta et valg :( Dersom jeg kunne delt meg selv i to og levd en halvdel i Norge og en halvdel i Tyrkia, så hadde det passet meg ypperlig! :P
Ha en flotters dag folkens! Utrolig mange sippeinnlegg fra meg om dagen. Beklager :(
Her er link til den fineste REDD-sangen jeg har hørt til nå:
http://www.youtube.com/watch?v=po5sTZNVkPo&feature=related
While I was a little child
I was flying without wind. My wings got tired
I made so nice dreams with my small eyes
While i was growing up, the world was getting smaller
As the life becomes more colourful, it was tiring my eyes
There was nobody in the noises to hear my voice
The truths were waiting for me, with the empty cages in their hands
I wanted to fly while I was a little child
As I dream, seems like someone is still ruining it
High skyscrapers were the trees without leaves (leaf)
Is there anybody dreaming under the shadow of love?
The truths were waiting for me, with the empty cages in their hands
The climates dont exist anymore, and the other cities will migrate
I am gliding in the air. There wasnt any destiny to land on
The truths were waiting for me, with the empty guns in their hands ...
Redd
Har virkelig fått sansen for den tyrkiske rockegruppa Redd. Tekstene deres rører meg, og jeg kjenner meg så igjen i hvert eneste ord...
Kan fortsatt ikke legge ut direkte fra YouTube, men her er link til sangen ovenfor:
http://www.youtube.com/watch?v=k7dPxthrQis&feature=related
Kan fortsatt ikke legge ut direkte fra YouTube, men her er link til sangen ovenfor:
http://www.youtube.com/watch?v=k7dPxthrQis&feature=related
søndag 4. desember 2011
2.søndag i advent
Gleder meg så inderlig til i morgen, da jeg får se min kjære igjen. I dag sendte han sms til meg og lurte på om han kunne tenne det 2. lyset i lysestaken, ¨for det er vel 2. søndag i advent i dag¨. Sååå søt. Min muslimske kjæreste sitter alene hjemme og tenner adventslys :) Det varmet hjertet mitt... Nå sitter han og leser på en stor prøve som han har i morgen. Han har vasket hele leiligheten vår og vasket alt skittentøyet, flinke Baby. Og nei, jeg har ikke spurt han om å gjøre noe som helst :) Sånt liker vi. Alt er klart til vi reiser neste fredag... Bare pakkinga igjen, og den tar jeg meg av. Baby glemmer alltid noe, selv om han sier at han har husket det. Her om dagen fant jeg negleklipperen hans i veska mi :S Litt usikker på hva den gjorde der... Han har i løpet av alle Alanya-reisene våre kjøpt minst fem negleklippere, utallige barberhøvler/barberskum og tannbørster. Godt å kunne bo fast et sted nå, så han slipper de ekstra utgiftene :P
I kveld var det Nissene over skog og hei + Åndenes makt på tv. Søndag er min eneste tv-dag :) Fikk grådig lyst til å se en film, så jeg tror at jeg hiver den siste Harry Potter-filmen i spilleren om ei stund. Har ikke sett den ennå *skamme seg*.
Håper at dere har hatt ei fin helg peepz <3
I kveld var det Nissene over skog og hei + Åndenes makt på tv. Søndag er min eneste tv-dag :) Fikk grådig lyst til å se en film, så jeg tror at jeg hiver den siste Harry Potter-filmen i spilleren om ei stund. Har ikke sett den ennå *skamme seg*.
Håper at dere har hatt ei fin helg peepz <3
lørdag 3. desember 2011
Sur?
Siden jeg nevnte Nemi i mitt forrige innlegg, så begynte jeg å lese noen striper på nettet... Har noen opplevd en slik situasjon før:
Hahahahaha :D
Sexsjokolade
Denne uka har bloggen min fått fire treff på søkeordet ¨sexsjokolade¨. Hvem søker på noe sånt? Det er linket til en Nemi-stripe jeg la ut for lenge siden... Kan ikke si at jeg ser koblingen mellom sexsjokolade (hva nå enn det måtte være) og bloggen min :P Sjekk din statistikk og fortell gjerne hva folk har søkt etter for å komme inn på din blogg :)
Lei
Jeg er lei av alt. ALT untatt Baby. Skal virkelig bli godt å komme seg bort herfra. Nå har jeg fått nok av falske ¨venner¨ og visse folk som er så totalt selvsentrerte og likegyldige. Takler ikke mer enn to dager hjemme før jeg vil tilbake til Baby igjen. Det er slitsomt å være i samme hus som mamma lenge av gangen, og i dag kjente jeg at jeg hadde fått nok - på ordentlig. Må holde ut til mandagen, så drar jeg rett til Narvik. Vurderer å ikke komme hjem til jul, men heller feire jul i leiligheten. Blir rett og slett uvel av å være i Harstad, og jeg gidder ikke at det skal bli noe stress i romjula. En viss person går meg skikkelig på nervene, og i kveld sa det stopp.
Får se hva som skjer... Har bestemt meg for å kutte ut alt og alle som ikke er bra for meg, for jeg kan ikke få det verre enn jeg har det nå. Noen mennesker er rett og slett ikke verdt det. ALDRI la noen få såre deg med vilje, ignorere deg, lyve til deg eller se ned på deg. Noen mennesker har rett og slett ingen moral eller selvrespekt. Noen gir rett og slett faen i hvem de tråkker på, for å få det som de vil. Jeg har alltid vært den som har funnet meg i å bli behandlet dårlig. Never again. Fra og med nå skal jeg begynne å heve meg over visse mennesker. De kan råtne i sin egen dritt. Karen skreiv så bra om Karma her om dagen... Karma is a bitch.
Pass på hvor mye faenskap du gjør, for man får som man fortjener til syvende og sist... Plutselig kommer karmaen og biter deg så det svir. Du tror kanskje at du har alt nå, men en dag står du uten noe. Og hvem skal trøste deg da? I alle fall ikke jeg.
Dette var ment til flere personer som har hoppet inn og ut av livet mitt de siste årene. Gå og lek deres liksom-liv som er basert på kun løgner. Lat som om dere er venner med hverandre. Smil til hverandre og snakk dritt bak ryggen til hverandre. Si til dere selv at dere er lykkelige. Føler du deg truffet? Da er sannsynligvis du en av de jeg skriver om...
Dere er herved historie. Har renset meg selv i kveld, og håper nå på mer godhet og solidaritet i framtiden - uten dere.
Til verdens beste, ærligste, smarteste og søteste Baby: Takk, for uten deg hadde jeg ikke klart dette.
Får se hva som skjer... Har bestemt meg for å kutte ut alt og alle som ikke er bra for meg, for jeg kan ikke få det verre enn jeg har det nå. Noen mennesker er rett og slett ikke verdt det. ALDRI la noen få såre deg med vilje, ignorere deg, lyve til deg eller se ned på deg. Noen mennesker har rett og slett ingen moral eller selvrespekt. Noen gir rett og slett faen i hvem de tråkker på, for å få det som de vil. Jeg har alltid vært den som har funnet meg i å bli behandlet dårlig. Never again. Fra og med nå skal jeg begynne å heve meg over visse mennesker. De kan råtne i sin egen dritt. Karen skreiv så bra om Karma her om dagen... Karma is a bitch.
Pass på hvor mye faenskap du gjør, for man får som man fortjener til syvende og sist... Plutselig kommer karmaen og biter deg så det svir. Du tror kanskje at du har alt nå, men en dag står du uten noe. Og hvem skal trøste deg da? I alle fall ikke jeg.
Dette var ment til flere personer som har hoppet inn og ut av livet mitt de siste årene. Gå og lek deres liksom-liv som er basert på kun løgner. Lat som om dere er venner med hverandre. Smil til hverandre og snakk dritt bak ryggen til hverandre. Si til dere selv at dere er lykkelige. Føler du deg truffet? Da er sannsynligvis du en av de jeg skriver om...
Dere er herved historie. Har renset meg selv i kveld, og håper nå på mer godhet og solidaritet i framtiden - uten dere.
Til verdens beste, ærligste, smarteste og søteste Baby: Takk, for uten deg hadde jeg ikke klart dette.
Tusen tanker...
...gjør meg søvløs. Skal være glad når det snart er over... Om åtte (eller syv blir det vel) dager reiser Y og jeg til Oslo. Skal til legen på mandag og få videre sykemelding, pluss at jeg har time hos psykiater for medisinkontroll igjen. Hadde en gradvis opptur før forrige kontroll, men nå føler jeg at det har reversert. Han sa at jeg kunne doble dosen dersom jeg følte at effekten stagnerte, men jeg har ikke tort pga de fæle bivirkningene jeg hadde. Redd for hvordan det blir dersom jeg øker dosen... Orker ikke flere bivirkninger :( Jeg forventer jo ikke å bli så mye bedre egentlig, siden jeg ikke går i samtaleterapi. Mens jeg venter på det, så er jeg sykemeldt da... Ikke så mye annet å gjøre med det. Men det er utrolig surt å ikke være i stand til å jobbe. Nav sa at så lenge jeg er i denne ¨tilstanden¨ ser de ingen grunn til å innkalle til møte. Jeg freaket fullstendig ut når de sendte meg brev i posten med et skjema som jeg måtte fylle ut angående mine muligheter for å komme i arbeid igjen. Etter å ha innhentet informasjon om meg sa de at det ikke var noe poeng i å gå igjennom noe skjema eller ha noe møte før eventuelt neste sommer dersom jeg ikke har kommet meg i jobb... Når det gjelder psykiske lidelser, så har ikke Nav så mye de skulle ha sagt. Har gitt mamma myndighet til å ha ALL kontakt med Nav, for jeg takler ikke å tenke på det engang :(
Min definisjon av å ha en god dag, er at jeg klarer å stå opp av senga og kanskje ta meg en dusj. Da har jeg gjort alt jeg maktet den dagen, og er utslitt. På en dårlig dag ligger jeg på sofaen og gråter for alt og ingenting. ALT som er større enn dette, gjør meg overstresset, ja til og med hysterisk dersom det blir for mye. Nå har jeg beveget meg så lite at jeg får vondt i ryggen av ti minutters gange. For eksempel klarer jeg ikke å gå rundt i butikker og titte. Det er utrolig trist. Beina svikter og ryggraden føles ut som den skal knekke. Tror ikke at det er mye muskler igjen i denne kroppen...
Jeg stekte ribbe i dag da, for første gang i mitt liv. Og den ble overraskende god. Det var faktisk den enkleste sak i verden! Og jeg som trodde at det var så vanskelig. De rettene jeg lager til Baby er ti ganger vanskeligere enn å steke ribbe - som strengt tatt lager seg selv. Det var NAM med ordentlig middag. Lenge siden!! Tok på meg ei bukse som jeg bestilte for ei stund tilbake. Altfor stor. Og jeg som trodde at jeg hadde gått OPP i vekt, men jeg har gått NED... Har jo gått rundt og følt meg som verdens feiteste gris i det siste. Jeg har visst ikke kontroll på så mye for tiden.
Nå skulle jeg til å skrive at jeg ikke er helt hjelpesløs, men jeg er vel egentlig det... Så never mind.
Har du sett filmen The way back? Hvis ikke, så anbefaler jeg deg å se den! Utrolig interessant og sterk film. Den beste jeg har sett på flere år vil jeg påstå. Og den er basert på en sann historie, som selvfølgelig gjør den enda mer gripende.
Min definisjon av å ha en god dag, er at jeg klarer å stå opp av senga og kanskje ta meg en dusj. Da har jeg gjort alt jeg maktet den dagen, og er utslitt. På en dårlig dag ligger jeg på sofaen og gråter for alt og ingenting. ALT som er større enn dette, gjør meg overstresset, ja til og med hysterisk dersom det blir for mye. Nå har jeg beveget meg så lite at jeg får vondt i ryggen av ti minutters gange. For eksempel klarer jeg ikke å gå rundt i butikker og titte. Det er utrolig trist. Beina svikter og ryggraden føles ut som den skal knekke. Tror ikke at det er mye muskler igjen i denne kroppen...
Jeg stekte ribbe i dag da, for første gang i mitt liv. Og den ble overraskende god. Det var faktisk den enkleste sak i verden! Og jeg som trodde at det var så vanskelig. De rettene jeg lager til Baby er ti ganger vanskeligere enn å steke ribbe - som strengt tatt lager seg selv. Det var NAM med ordentlig middag. Lenge siden!! Tok på meg ei bukse som jeg bestilte for ei stund tilbake. Altfor stor. Og jeg som trodde at jeg hadde gått OPP i vekt, men jeg har gått NED... Har jo gått rundt og følt meg som verdens feiteste gris i det siste. Jeg har visst ikke kontroll på så mye for tiden.
Nå skulle jeg til å skrive at jeg ikke er helt hjelpesløs, men jeg er vel egentlig det... Så never mind.
Har du sett filmen The way back? Hvis ikke, så anbefaler jeg deg å se den! Utrolig interessant og sterk film. Den beste jeg har sett på flere år vil jeg påstå. Og den er basert på en sann historie, som selvfølgelig gjør den enda mer gripende.
Vil forøvrig påstå at årets Idol-sesong er den verste hittil. Jeg kan ikke FATTE at noen kan si at det er den BESTE... Vi hadde året med Kurt Nilsen. Ingen over, ingen ved siden. Hvor mange Idol-vinnere har ikke forsvunnet fra rampelyset like etter finalen? I år er det så utrolig mange småbarn med, og flere av de har ikke sangstemme og har ingenting å gjøre blant f.eks topp 10 av 3000 påmeldte. Jeg kan vedde på at de beste sangerne ikke kom seg igjennom audition engang. Allerede i semifinalene var det utrolig få som faktisk hadde fylt 20 år, og jeg ble alt annet enn imponert da jeg så hvem seerne stemte videre... Jeg så ikke på Idol på over en måned. Nå blir jeg irritert hver eneste gang jeg ser på den serien, og sier til meg selv at jeg ALDRI mer skal se på... Helt til neste fredag. Det er helt i sluttspurten nå... La den ¨beste¨ vinne.
Dette ble et utrolig negativt innlegg :( Men jeg har ikke så mye positivt i tankene akkurat nå. Må vel prøve å få meg noe søvn. For å si noe POSITIVT, så har de fått juleheftene i butikkhyllene nå!! Så jeg kjøpte selvfølgelig Nemi i år også. Jeg ELSKER Nemi. Så jeg leser litt hver gang jeg legger meg, og ler inni meg før jeg sovner ;)
Årets Nemi julehefte :)
fredag 2. desember 2011
Alltid like hyggelig...
...hver gang man får høre om en fest, et bryllup, en barndåp eller hva det måtte være, og man ikke er invitert. Og det gjør like vondt hver gang. Jeg ble ¨glemt¨ av denne gangen... Vel, når man ¨glemmer¨ en såkalt venn, så er vel ikke det vennskapet så betydningsfullt, is it? Når man da blir invitert på tampen av kvelden, så drar man heller ikke dit... Jeg synes i alle fall ikke at det er kult å dra til et sted jeg i utgangspunktet ikke skulle vært fordi den jeg var venn med glemte av at jeg i det hele tatt var i Harstad. Man lurer jo på hva galt man har gjort... Hver bidige gang. Men sannheten er at jeg faktisk ble glemt av. Jeg kunne likså godt ikke ha eksistert...
Hun var en av mine bedre venner, trodde jeg...
Not anymore.
Hun var en av mine bedre venner, trodde jeg...
Not anymore.
U can't always play by the rules...
...Yilmaz fikk svar i dag ang det som hendte i går. Og det ble som vi fryktet: Negativt. Men for en gangs skyld ga han bare blaffen. Han er en veldig ordentlig type som alltid skal følge reglene og gjøre det som er riktig. Og det er selvfølgelig kjempebra, og gjør det enklere å respektere han. Men av og til må man tenke på hva som er best for en selv, i stedet for å hele tiden skulle kjempe for å tilfredstille andre. Så i dag valgte han seg selv. Han valgte oss. Jeg sa ingenting. Bare respekterte valget han tok, og trøstet han.
Jeg er stolt av deg, Baby.
Det pissregner og blåser opp til storm utenfor. Jeg skjønner ikke... Når det meldte orkan her merket vi ingenting, og det var heller sørpå de virkelig fikk gjennomgå. Nå har det meldt fint vær her nord, og så ser det SÅNN ut? Kan ikke alltid stole på værmeldinga skjønner jeg. Best å holde seg inne i dag... Ikke at jeg er så veldig mye utenfor døra at det gjør noe :P Skal på Posten og hente en kjole jeg har bestilt. Svart blondekjole ;) Jeg er ikke akkurat noe kjole-menneske. Synes kjoler er veldig fint på andre, men dersom jeg drar på meg en kjole føles det som om jeg skal på karneval e.l. Men denne kjolen så veldig ¨meg¨ ut. Spørs hva jeg synes når jeg får den på meg ;)
Dette er kjolen, bare i svart:
Jeg er stolt av deg, Baby.
Det pissregner og blåser opp til storm utenfor. Jeg skjønner ikke... Når det meldte orkan her merket vi ingenting, og det var heller sørpå de virkelig fikk gjennomgå. Nå har det meldt fint vær her nord, og så ser det SÅNN ut? Kan ikke alltid stole på værmeldinga skjønner jeg. Best å holde seg inne i dag... Ikke at jeg er så veldig mye utenfor døra at det gjør noe :P Skal på Posten og hente en kjole jeg har bestilt. Svart blondekjole ;) Jeg er ikke akkurat noe kjole-menneske. Synes kjoler er veldig fint på andre, men dersom jeg drar på meg en kjole føles det som om jeg skal på karneval e.l. Men denne kjolen så veldig ¨meg¨ ut. Spørs hva jeg synes når jeg får den på meg ;)
Dette er kjolen, bare i svart:
<3
Ha en riktig god helg alle sammen!
torsdag 1. desember 2011
Demokratiet vant!
Det har i hele 2010 vært en endeløs debatt om veipakken i Harstad. For å finansiere den såkalte veipakken som blant annet skal gjøre veiene tryggere for barn, mente kommunestyret det var rettferdig å plassere VEIBOMMER i Harstad. Har du noensinne vært i Harstad, så vet du at det er en liten by. Veibom er for meg et storbyfenomen, og har ingenting å gjøre nord for Polarsirkelen. Med nød i Tromsø. At de planla å kreve penger fra oss dersom vi skulle kjøre hjemmefra til butikken, hente barna i barnehagen, besøke et kjøpesenter e.l, innenfor den lille radiusen Harstad strekker seg over, er latterlig. Det er mange feilprioriteringer, blant annet innenfor helsesektoren, men bompengeløsningen overgår alt!!
Nettopp pga folks motvilje for å skulle betale bompenger, fikk FRP et rekordhøyt antall stemmer under årets kommunevalg. Vi stemte FRP fordi det var et av få partier som var i mot bompengeløsningen, og stort nok til å kunne forhindre det i å skje. Vel, FRP vant en knakende seier, men da nektet de andre partiene å samarbeide. Det endte med at selv om FRPs ordførerkandidat hadde klart flertall blant folk, ble vår nye ordfører fra Arbeiderpartiet. Jeg forstår ikke poenget med at vi skulle stemme ordførerkandidat når de uansett ikke respekterte stemmene våre?
Dagen i dag ble seierens dag. Flertallet i det nye kommunestyret sa NEI til veipakken!! Dersom vi hadde stemt AP ville vi vært nødt til å punge ut penger hver bidige gang vi skulle fra nordsiden til sørsiden av byen. De skulle dekke alle veiene, slik at ingen kunne kommet seg utenom. Jeg er stolt over å se at demokratiet fungerte, tross alt, og selv om de førsøkte å skyve FRP ut på sidelinjen, så SEIRET vi. Dere som ikke bor her vet ikke hvor utrolig viktig denne saken har vært for oss!! Jeg jublet når jeg leste nyhetene i stad!! Så det ble en lykkes dag likevel :)
http://www.ht.no/incoming/article505251.ece
Nettopp pga folks motvilje for å skulle betale bompenger, fikk FRP et rekordhøyt antall stemmer under årets kommunevalg. Vi stemte FRP fordi det var et av få partier som var i mot bompengeløsningen, og stort nok til å kunne forhindre det i å skje. Vel, FRP vant en knakende seier, men da nektet de andre partiene å samarbeide. Det endte med at selv om FRPs ordførerkandidat hadde klart flertall blant folk, ble vår nye ordfører fra Arbeiderpartiet. Jeg forstår ikke poenget med at vi skulle stemme ordførerkandidat når de uansett ikke respekterte stemmene våre?
Dagen i dag ble seierens dag. Flertallet i det nye kommunestyret sa NEI til veipakken!! Dersom vi hadde stemt AP ville vi vært nødt til å punge ut penger hver bidige gang vi skulle fra nordsiden til sørsiden av byen. De skulle dekke alle veiene, slik at ingen kunne kommet seg utenom. Jeg er stolt over å se at demokratiet fungerte, tross alt, og selv om de førsøkte å skyve FRP ut på sidelinjen, så SEIRET vi. Dere som ikke bor her vet ikke hvor utrolig viktig denne saken har vært for oss!! Jeg jublet når jeg leste nyhetene i stad!! Så det ble en lykkes dag likevel :)
http://www.ht.no/incoming/article505251.ece
1.desember
Ønsker dere en fin 1.desember. Ikke bare er det en ny måned - det er julemåneden. Så fra nå av går jeg inn i julemodus og forblir der til over nyttår.
Yilmaz sendte meg melding mens jeg lå og halvsov i morges. Jeg spurte hva det var, og han ringte meg. Kjente at jeg fikk sommerfugler i magen og tenkte ¨Har de ringt?? Har han fått seg jobb?¨
- NEI. Det var enda en dårlig nyhet. Jeg har jo skrevet om at vi har noen planer, som først gikk rett vest, og vi mistet flere tusen kroner for ingenting. Men så fant vi en ny løsning, og alt virket så bra. Jeg begynte å glede meg. Men nå har Baby fått vite noe som setter alt i fare - igjen. Var det ikke nok første gangen? Har vi ikke lidd nok? Seriøst, dersom det finnes en Gud der oppe, så har han virkelig bestemt seg for at vi skal lide. Den ene elendigheten utløser den andre. Jeg har alltid hatt uflaks og måttet slite mer enn gjennomsnittet for å få til noe, men dette er virkelig mer enn jeg noensinne kunne ha forestilt meg. Nå er det virkelig nok!! Jeg sier det hver gang, men så skjer det noe igjen... Og igjen... Og igjen. Har jeg gjort noe så forferdelig i mitt forrige liv at jeg lever dette livet som en straff?
Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har vært flink til å be, selv om jeg i noen år var sterkt personlig kristen. Har blant annet gått på kristen videregående skole, noe som sikkert overrasker opptil flere av dere. De siste årene har jeg levd livet mitt utenfor kristne rammer, så ingen trenger å spørre hvorfor jeg bannet i forrige innlegg eller hvorfor jeg går på fest osv... Troen har man alltid, selv om man har et liberalt syn på levesettet. MEN nå har jeg kommet til det punktet at jeg spør meg selv om det i det hele tatt finnes noen der ute... Som kristen forklarer man motgang med at Gud tester oss, og man forklarer krig som menneskeskapt (mennesket har fri vilje). Men disse tingene som hender med meg er ikke noe som er direkte menneskeskapt. Det er dårlig timing, feil informasjon, tilfeldigheter... Jeg finner ingen gode forklaringer. Når det skjer så mange urettferdige ting på kort tid, i tillegg til all motgangen jeg har hatt i så ung alder, så ser jeg ikke lenger hvordan det skal finnes en kjærlig gud som elsker meg... Hvis han finnes, så hater han meg. Ja, jeg mener det. Inntil jeg fylte 17 levde jeg for Gud. Ja, jeg prøvde i alle fall. Var på møter fem dager i uka, ba flere ganger daglig, drakk ikke alkohol, ville ikke ha en kjæreste som ikke var kristen osv. Men så møtte jeg en ikke-kristen som jeg forelsket meg hodestups i. Han var den mest fantastiske mannen jeg har møtt, og vi hadde en enorm kjemi. Tre uker senere ble han myrdet. Skutt og drept fordi han var på feil plass til feil tid. Etter dette ga jeg opp å leve... På mange måter. Også den kristne veien...
Nå er sikkert flere av dere overrasket, men ALLE mennesker har bagasje med seg. Noen mer enn andre. De av dere som kjenner meg i real life vet at jeg heller er tilskuer, enn midtpunkt. Og jeg er en rolig person som ikke snakker så mye, spesielt ikke om personlige ting. Men når jeg begynte å blogge igjen lovte jeg meg selv å dele mer med dere, være mer åpen om hvem jeg egentlig er. Så ikke vær så overrasket :) De av dere som vokste opp med meg vet så mye mer fordi dere har levd igjennom disse hendelsene sammen med meg. Derfor har det vært enklere å omgås de som man ikke har måttet fortelle - fordi de visste. Det er liksom ikke noe man har som samtaleemne på en fest hvor man skal ha det moro... Og det er heller ikke noe jeg har ønsket å belaste andre med. Men de av dere som leser bloggen min, leser den av fri vilje. Og dersom det blir for heavy, så er det bare å slutte å lese.
Yilmaz sa på telefonen i dag ¨I want to cry¨ mens han var på skolen. Han var gråtkvalt i stemmen. Han er så nedfor på grunn av all motgangen den siste tiden. Han sier at han ikke takler mer, at det er nok. Hans psyke er mye sterkere enn min. Han har sved igjennom livet sitt på flaks, og alltid fått hjelp av familie og venner til å komme seg framover. Han også har opplevd motgang, men minimalt. Han spurte meg en dag hvordan jeg holder ut... Og han har til og med spurt om det ligger en forbannelse over meg, om noen ønsker meg så vondt. Ja, kanskje det... Stakkars Baby. Det er greit at jeg lider, men å se han lide skjærer i hjertet mitt.
Framover skal jeg kun fokusere på at det snart er jul. Jeg skal kose meg sammen med de menneskene som betyr mest for meg. DET er det viktigste uansett!! Jeg er nesten redd for å skrive ¨det kan ingen ta i fra meg¨...
Denne sangen passer godt i dag: http://www.youtube.com/watch?v=Xgrl9S6HtK8
Yilmaz sendte meg melding mens jeg lå og halvsov i morges. Jeg spurte hva det var, og han ringte meg. Kjente at jeg fikk sommerfugler i magen og tenkte ¨Har de ringt?? Har han fått seg jobb?¨
- NEI. Det var enda en dårlig nyhet. Jeg har jo skrevet om at vi har noen planer, som først gikk rett vest, og vi mistet flere tusen kroner for ingenting. Men så fant vi en ny løsning, og alt virket så bra. Jeg begynte å glede meg. Men nå har Baby fått vite noe som setter alt i fare - igjen. Var det ikke nok første gangen? Har vi ikke lidd nok? Seriøst, dersom det finnes en Gud der oppe, så har han virkelig bestemt seg for at vi skal lide. Den ene elendigheten utløser den andre. Jeg har alltid hatt uflaks og måttet slite mer enn gjennomsnittet for å få til noe, men dette er virkelig mer enn jeg noensinne kunne ha forestilt meg. Nå er det virkelig nok!! Jeg sier det hver gang, men så skjer det noe igjen... Og igjen... Og igjen. Har jeg gjort noe så forferdelig i mitt forrige liv at jeg lever dette livet som en straff?
Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har vært flink til å be, selv om jeg i noen år var sterkt personlig kristen. Har blant annet gått på kristen videregående skole, noe som sikkert overrasker opptil flere av dere. De siste årene har jeg levd livet mitt utenfor kristne rammer, så ingen trenger å spørre hvorfor jeg bannet i forrige innlegg eller hvorfor jeg går på fest osv... Troen har man alltid, selv om man har et liberalt syn på levesettet. MEN nå har jeg kommet til det punktet at jeg spør meg selv om det i det hele tatt finnes noen der ute... Som kristen forklarer man motgang med at Gud tester oss, og man forklarer krig som menneskeskapt (mennesket har fri vilje). Men disse tingene som hender med meg er ikke noe som er direkte menneskeskapt. Det er dårlig timing, feil informasjon, tilfeldigheter... Jeg finner ingen gode forklaringer. Når det skjer så mange urettferdige ting på kort tid, i tillegg til all motgangen jeg har hatt i så ung alder, så ser jeg ikke lenger hvordan det skal finnes en kjærlig gud som elsker meg... Hvis han finnes, så hater han meg. Ja, jeg mener det. Inntil jeg fylte 17 levde jeg for Gud. Ja, jeg prøvde i alle fall. Var på møter fem dager i uka, ba flere ganger daglig, drakk ikke alkohol, ville ikke ha en kjæreste som ikke var kristen osv. Men så møtte jeg en ikke-kristen som jeg forelsket meg hodestups i. Han var den mest fantastiske mannen jeg har møtt, og vi hadde en enorm kjemi. Tre uker senere ble han myrdet. Skutt og drept fordi han var på feil plass til feil tid. Etter dette ga jeg opp å leve... På mange måter. Også den kristne veien...
Nå er sikkert flere av dere overrasket, men ALLE mennesker har bagasje med seg. Noen mer enn andre. De av dere som kjenner meg i real life vet at jeg heller er tilskuer, enn midtpunkt. Og jeg er en rolig person som ikke snakker så mye, spesielt ikke om personlige ting. Men når jeg begynte å blogge igjen lovte jeg meg selv å dele mer med dere, være mer åpen om hvem jeg egentlig er. Så ikke vær så overrasket :) De av dere som vokste opp med meg vet så mye mer fordi dere har levd igjennom disse hendelsene sammen med meg. Derfor har det vært enklere å omgås de som man ikke har måttet fortelle - fordi de visste. Det er liksom ikke noe man har som samtaleemne på en fest hvor man skal ha det moro... Og det er heller ikke noe jeg har ønsket å belaste andre med. Men de av dere som leser bloggen min, leser den av fri vilje. Og dersom det blir for heavy, så er det bare å slutte å lese.
Yilmaz sa på telefonen i dag ¨I want to cry¨ mens han var på skolen. Han var gråtkvalt i stemmen. Han er så nedfor på grunn av all motgangen den siste tiden. Han sier at han ikke takler mer, at det er nok. Hans psyke er mye sterkere enn min. Han har sved igjennom livet sitt på flaks, og alltid fått hjelp av familie og venner til å komme seg framover. Han også har opplevd motgang, men minimalt. Han spurte meg en dag hvordan jeg holder ut... Og han har til og med spurt om det ligger en forbannelse over meg, om noen ønsker meg så vondt. Ja, kanskje det... Stakkars Baby. Det er greit at jeg lider, men å se han lide skjærer i hjertet mitt.
Framover skal jeg kun fokusere på at det snart er jul. Jeg skal kose meg sammen med de menneskene som betyr mest for meg. DET er det viktigste uansett!! Jeg er nesten redd for å skrive ¨det kan ingen ta i fra meg¨...
Denne sangen passer godt i dag: http://www.youtube.com/watch?v=Xgrl9S6HtK8
Trøst...
For å glede meg selv litt, så bestilte jeg noe sminke online (really?). Føler meg allerede mye bedre. Shopping hjelper, og hvis det er noe jeg virkelig eeeelsker, så er det nettshopping! Nå som det er lite i pengekassa, så bestilte jeg selvfølgelig kun rimelige produkter. Kom over en nettside fra USA via en blogg jeg leser: http://beautyjoint.com. De sender ut til hele verden, og dersom man tar det laveste portoalternativet blir det ikke dyrt. Dette bestilte jeg:
- Fem neglelakker i lekre farger fra KLEANCOLOR. Har ikke funnet lignende her hjemme.
- 2 leppestifter i knæsje farger fra NYX.
- 1 øyenskyggesett med masse glitter
Pris: 150 kr.
Det funker!
- Fem neglelakker i lekre farger fra KLEANCOLOR. Har ikke funnet lignende her hjemme.
- 2 leppestifter i knæsje farger fra NYX.
- 1 øyenskyggesett med masse glitter
Pris: 150 kr.
Det funker!
Litt forskjellig å velge i mellom... ;) Og dette er bare et av flere merker de har på nettsiden.
Pris per stykk: 10 kr. Bestilte for under 200 kr, slik at jeg slipper å betale toll.
Jeg bestilte den med bruntoner. Elsker gyldne øyenskygger <3
Har man blå øyne, virker øynene enda blåere.
Bestilte også en leppestift fra en annen nettside som selger Wet n Wild-produkter; billige, men gode produkter som også blir brukt av kjendiser. Synes fargene var vidunderlige etter å ha sett dem i denne bloggen: http://rodeo.net/killercolours/ Hun tester stadig nye produkter, og linker til flere nettsider hvor man kan kjøpe både billig og litt dyrere sminke. Kommer garantert til å følge denne bloggen videre.
Mauve Outta Here (mer lillaskjær i real life).
I'm going to sleep a little less depressed, a few percent happier. For now.
Abonner på:
Innlegg (Atom)