Tårer

Har felt mange tårer i dag. Hver gang jeg slapper litt av, så kommer det som kastet over meg igjen. Det finnes mange grunner til at jeg gråter, mest av alt er jeg fortvilet... Over økonomien og alt stresset med de HELVETES 89 000 kr Yilmaz må ha oppspart hvert år, for å kunne fornye studentvisumet til Norge. Jeg er fortsatt sykemeldt, og snart er kontoen hans tom. Hva gjør vi da? Skal vi leve på de stakkarslige utbetalingene mine fra NAV? De kunne såvidt ha betalt husleia + halvparten av regningene mine. Jeg river meg i håret (ikke bokstavelig) i frustrasjon! Så gråter jeg fordi jeg er feit. Og fordi jeg blir feitere og feitere. Sånn føles det i alle fall. Etter å ha lagt på meg 20 kg i sommer som følge av de HELVETES antidepressivaene, føler jeg meg som en stygg ekkel gris. Klarer såvidt å se meg selv i speilet, og har fullstendig sluttet å se meg selv naken. Gjorde det en gang i høst, og gråt i timesvis etterpå.

Har sittet i sofaen helt siden jeg sto opp i morges. Til tider apatisk... Var nettopp innom Rimi for å kjøpe meg noe skikkelig feitende, slik at jeg kunne føle meg enda eklere i morgen. Men gikk ut derfra med en salat... Hva er det med meg og salat for tiden? Har helt dilla på kyllingsalat. Og det er vel ikke det verste som kunne ha skjedd, sånn alt i alt...

Vurderer å søke om slankeoperasjon, men ventelistene er så himla lange og jeg er sikker på at jeg er død før jeg får kommet meg inn til operasjon. De private klinikkene tar seg skyhøyt betalt, og selv om de samarbeider med diverse banker som tilbyr finansiering, så har jeg IKKE råd til å ta opp noe lån. Ville ikke fått det innvilget heller, siden jeg ikke har fast jobb... Eller ikke noen job whatsoever at the moment. Og dersom jeg SKULLE tatt opp lån til noe, ville det ha vært for å kunne sette inn de 89 000 kr til Yilmaz. Etter å ha motatt tilbakebetalingsplan fra Lånekassen i dag, er jeg veldig langt nede... Sier seg selv at jeg ikke kan tilbakebetale 5500 kr f.o.m februar neste år, så jeg søkte om betalingsutsettelse + skal søke om rentefradrag etter nyttår. Jeg betaler enda på den fuckings nettskolen som jeg aldri fikk gått på, siden jeg ikke fikk innvilget studielån for det året, og ikke kunne betale uten studielån fordi jeg plutselig sto uten jobb i fjor høst (thanks to that certain someone).

Faen! Får jeg lov til å skrive det? Tårene presser på igjen. Jeg er så langt nedi dritten at jeg ikke aner hvordan jeg skal få kommet meg opp igjen. Hadde jeg ikke kastet bort to år med studielån på å bo i Tyrkia med den HELVETES drittsekken, så hadde jeg faktisk vært ferdig med utdannelsen min nå!! Fy faen, så dum jeg var. Så godtroende og fullstendig blåst for all sunn fornuft!! Men hva kan man gjøre nå som man sitter med skjegget i postkassa... Å være etterpåklok SUCKS.

Kan noen fortelle meg hvordan jeg skal klare å finne en løsning på alt dette? Penger styrer livene våre i veldig høy grad. Det er jeg et lyst levende eksempel på. Yilmaz er frustrert, og vi sliter skikkelig. Han sier at han skal ordne pengene, men faren betalte jo alt i fjor, og Yilmaz kan da ikke akkurat trylle heller... Er så redd for at det ender med at han må reise tilbake til Tyrkia igjen til neste år fordi vi ikke klarte å komme opp med pengene :( Yilmaz får studielån i Norge dersom vi gifter oss, men det ønsker han ikke å gjøre. I ren frustrasjon sa jeg for et par dager siden at vi kunne gjøre det, slik at han fikk penger. Han sa at det var siste utvei... Han skulle finne en annen løsning. Vet ikke hva han mente med det egentlig :( Han forlovet seg med meg, men vil ikke gifte seg med meg?

DRITTLIV...

Onsdag

Sto opp tidlig i dag etter å ha sovet hele natten. Er så glad for at døgnrytmen har normalisert seg igjen. I Narvik slet jeg skikkelig med få sove, og sov to timer nå og to timer da. Det har ikke bare med depresjonen min å gjøre, men også at Yilmaz sover middagshvil og sitter oppe halve natten med lekser. Her hjemme har jeg kun meg selv å fokusere på. Har fått beskjed om å gjøre mitt beste for å beholde en normal døgnrytme, da dette skal være det første steget mot et lykkeligere liv...

Var mett i hele går på grunn av pinnekjøttet, og matlysten er ikke på topp i dag. Dermed ble det en lett frokost i dag: Nøtter. Altså de uåpnede uten salt, slik at jeg sitter og knekker en og en nøtt. De jeg kjøpte i går var utrolig gode. Skikkelig ferske! Italienske nøtter fra Coop: ¨Nut Mix¨. Og det kostet 19 kr for en stor pose på 400 gram, så det er billigere enn en stor plate med sjokolade. Mye bedre å kose seg med å knekke nøtter, i stedet for å spise noe usunt. Kommer til å kjøpe inn masse nøtter og mandariner til jul, slik at jeg ikke blir sittende med konfekteska - noe jeg altfor ofte gjør i julen. Har bestemt meg for en litt sunnere jul i år... Det skal ikke mye til for å spare en god del kalorier!

Har ikke noe spennende å skrive om i dag... Venter bare på at Yilmaz skal sende meg stilen sin, slik at jeg får rettet den før han leverer den inn i morgen :P Ellers blir det kun sløving på sofaen. Gidder ingen verdens ting i dag, dessverre.

Verdens fineste julesang:

http://www.youtube.com/watch?v=PpWl_CvvIV0&feature=results_video&playnext=1&list=PLF9AD55415808A23B

Hvorfor får jeg ikke lenger lagt ut videoer fra YouTube direkte til bloggen min?

Det nærmer seg jul...

...og i dag følte jeg virkelig på julestemningen. De siste - 15 - årene har jeg ikke hatt julestemning. Det har vært den verste tida på året for meg. En påminner om den lille familien jeg har og all familien jeg har mistet. Hvert år blir det færre og færre julegaver under treet. Det som var viktig før har blitt mindre og mindre viktig for meg. Men i år er det annerledes. Hvorfor? Jo, fordi Yilmaz er her. Han skal få en aller tiders julefeiring i Norge. Før advent fortalte jeg han om adventstiden og hva den egentlig betyr for oss, hva lyset og stjernen symboliserer osv. Og det var så koselig når han ville tenne det første lyset i adventstaken :) I helga satt vi og så på julefilmer fra Disney. Han gleder seg til all den spesielle maten som han aldri har smakt før, og til å henge opp julestrømpen med navnet sitt på... :) Han ønsker seg ski over alt på jord (nesten), og har vært liksom-furt flere ganger fordi det ikke snør ute. Hans største drøm er å få gått på ski i vinter, og det skal vi vel få til ;) I dag fikk jeg sms om at han hadde glidd på isen utenfor Rema og gått rett i bakken :P Vinteren er på vei, med andre ord. Vi har spilt julemusikk, og han har spurt en del om hvordan vi feirer selve julaften. Han er veldig interessert, og det gleder meg selvfølgelig. Han er muslim, men veldig liberal, og veldig åpen ovenfor alt. Religion har aldri vært et tema for oss. Han har aldri gått i moske og ingen i familien hans bruker hijab eller praktiserer islam. Jeg tror ikke at jeg hadde ønsket å være sammen med han dersom han hadde vært praktiserende muslim. Ikke fordi jeg har noe i mot islam, men fordi det hadde blitt for store forskjeller. Yilmaz er akkurat slik som meg, vi er på samme stadie og har samme tankegang om hvordan ting skal fungere i hjemmet og i livet. Nå skal han altså feire sin første jul... ;)

I dag handlet jeg julegaven til han, og er utrolig fornøyd med det. Kjøpte også halvparten av gavene til barna til Lena. Etterpå møtte jeg Lena og vi fikk prata litt. Hun henter meg på fredag, slik at vi får brukt litt tid sammen. Det blir altfor lenge mellom hver gang.

Når jeg kom hjem spiste jeg pinnekjøtt og kålrotstappe. Fantastisk <3 Julestemninga sniker seg innpå, og jeg gleder meg til jul, for første gang på veldig lenge.

Ps! Etter å ha lagt ut ønskeliste på bloggen, er det allerede to ting jeg kan stryke ut... Steketermometer og eggekoker. Var ingen dum ide det der! Hehe, kanskje jeg skal skrive liste til bursdagen min også. Begynne en måned i forveien...

Hørte opplesningen om at Anders Behring Breivik lider av paranoid schizofreni og dermed er strafferettslig utilregnelig. Trist, at han mest sannsynlig ikke får den fengselsstraffen en hel nasjon hadde håpet på. Men på en annen måte gir diagnosen mening. Dersom man leser om paranoid schizofreni, som er en av de mest alvorlige lidelsene et menneske kan ha, så kan man lettere forstå hvor gjennomført syk denne mannen er. Selv om han virker klar og tilgjengelig, og kaldblodig har planlagt terroraksjonen gjennom flere år, er det viktig å få frem at Breivik lever i en fantasiverden langt i fra den verden vi lever i. Alle hans handlinger passer inn under diagnosen han har fått. Jeg forstår at mange ikke kommer til å akseptere konklusjonen som er gitt, men tviler på at en eventuelt second opinion kommer til å gi et annet resultat. Det viktigste er at han blir låst inne, det være seg i et fengsel eller på en psykiatrisk institusjon. Kanskje sistnevnte kan gjøre at denne mannen aldri kommer til å skade noen igjen.

Har dere hatt en fin dag? Virker som alle er veldig opptatte for tiden, med skole, jobb og juleforberedelser. Ikke glem å ta et pust i bakken... :)

SLAKTING AV DYR I FOTBALLENS NAVN!!

Jeg er i sjokk etter å ha lest om de forferdelige overgrepene som skjer i Ukraina - landet som forbereder seg til UEFA-cupen i fotball ved å slakte alle løshunder og gatekatter på brutalt vis. Ukraina har et stort problem med dyr som lever på gaten, og for at hovedstaden skal se ¨fin¨ ut til at fotballsupportere og spillere kommer til Ukraina i 2013, har de funnet flere sjokkerende metoder å ¨hanskes¨ med problemet på.

Myndighetene forgifter hunder på gaten, slik at de blir liggende med kramper og store smerter i lang tid mens de pines i hjel. Dersom man ringer til politiet, blir liket dumpet i søppelkassen i nabolaget, og rapporten oversett. Det ligger gift ute i parker hvor barn leker, og barna blir veldig påvirket av å se lik av døde dyr liggende rundt dem.

Den andre metoden de har er å pakke katter og hunder inn i sekker, før de transporteres avgårde til et krematorium hvor de brennes levende. Det ligger en video på YouTube som viser dette krematoriet, men myndighetene går ut med at krematoriet var en nødvendighet for å hindre bittskader fra løshunder. De påstår at de kun brenner allerede forgiftede (dvs døde) hunder. Dette stemmer ikke! Det finnes også flere videoer og bilder som beviser at hunder og katter har blitt henrettet med skytevåpen på gata. Alt dette på grunn av fotball, for å vise en fin fasade ovenfor de som ankommer byen om et par år. Det er beregnet at cirka 50 000 hunder har endt livet sitt på denne måten, i tillegg til kattene som er i et mindretall.

Det gjør vondt i hjertet og jeg blir kvalm inni meg. Dyrerettsaktivister har kjempet for dette helt siden de grusomme handlingene begynte, men de blir fullstendig oversett av parlamentet og myndighetene i landet. Hva får mennesker til å utføre slike barbariske handlinger? Hva med kastrering/sterilisering av dyrene, slik at de BLIR færre, i stedet for torturering? Hva med avlivning på humant vis dersom hunden er agressiv, i stedet for kremering??? Det er en enkel, men dyrere løsning for myndighetene, som unnskylder sine handlinger ved å si at dette skjer på grunn av den økonomiske krisen. Så man har rett til å utføre barbariske handlinger som drap dersom man får pengeproblemer? Hvorfor gjelder ikke disse reglene også for menneskedrap da? Dette spørsmålet svarer seg selv... Dyrene i Ukraina blir sett på som en pest som må utryddes. Hunder og katter har null verdi i deres øyne.

Det er en syk verden vi lever i. Enda sykere er det at mennesker utenfor Ukrainas grenser ¨aksepterer¨ dette i stillhet. Er du en av dem??? Nei? Signer en av de mange kampanjene som ligger ute på nettet. Vis at du bryr deg. Din signatur teller. Ikke si ¨uff, så fælt¨ og trykk deg ut av siden igjen!! GJØR NOE, for dette er groteskt!!!!!!!!

http://rt.com/news/animal-cruelty-ukraine-euro-2012-929/
http://www.youtube.com/watch?v=49KV17Bw-28&feature=share
http://www.people.co.uk/news/uk-world-news/2011/10/16/soccer-stars-fury-as-more-than-50-000-stray-dogs-are-slaughtered-in-ukraine-as-it-prepares-to-host-euro-2012-102039-23491212/#.TtTB0AOBebQ.facebook

Her er en av de største kampanjene du kan signere:

http://www.thepetitionsite.com/2/tell-ukraine-to-stop-burning-animals-alive/

Ellers finner du MANGE andre kampanjer ved å søke i Google.

Koselig innlegg :)

Klikket meg inn på blogglisten min for å lese siste nytt, og så til min store overraskelse at Karen har skrevet om meg i bloggen sin :) Det var skikkelig koselig å lese at noen har lyst til å fortelle meg noe fordi jeg blir glad på deres vegne :) Ikke ofte man får positive tilbakemeldinger, så TUSEN TAKK, Karen! Det gledet meg veldig! Og jeg har det akkurat likedan med deg. Du er den jeg ofte forteller ting først til fordi du alltid viser en ekte reaksjon, positiv eller negativ. Du er ikke den som sier ¨ok, så bra/kjipt¨ og lar det passere. Her reklamerer jeg litt for bloggen din:

http://turkiyesev.blogspot.com/2011/11/its-wonderful-wonderful-life.html?showComment=1322517265614#c827139895401043819

:)

Pappa

Jeg har aldri villet skrive om faren min her i bloggen, rett og slett fordi det er det mest personlige for meg. Men det har hendt noe...

 I mine øyne har jeg aldri hatt en pappa. Jeg sa ifra meg retten til å ha det når jeg var 12 år. Det var en lettelse å endelig slippe, etter årevis med mishandling, flere rettssaker og en evig krangel med barnevernet som ALDRI ønsket å hjelpe meg. Det var en gledens dag den dagen jeg fylte 12 år og ¨myndig¨.  Advokaten min skreiv et brev til han som kalte seg faren min, og sa at jeg ikke ønsket mer kontakt med han. Ferdig.

Etter dette har jeg sett han to ganger. En gang som 13-åring, da han ringte og sa at han hadde vært på avrusning og hadde sluttet å drikke. Jeg besøkte han og fant ut at han fortsatt drakk. Neste gang var i min bestefars begravelse når jeg var 14, hvor jeg etterpå gjemte meg og løp vekk derfra, for å slippe å snakke mer med han.

Han har forsøkt å ringe meg et par ganger, men jeg har ikke villet ha noe med han å gjøre. Jeg er traumatisert på grunn av min grusomme barndom. Han er mannen som ødela livet mitt. Han er ikke min far. I årevis brukte jeg mye energi på å hate han og ønske han død, men det kom til et punkt hvor jeg innså at jeg var nødt til å tilgi han i hjertet mitt. Hvis ikke, kom jeg aldri til å få fred.

For en måned siden kjørte jeg innom han. Ringte på døra, og fikk sett han, for første gang på 13 år. Han kjente ikke meg igjen, og jeg kjente ikke han igjen heller. Han var edru og så velstelt ut. Han hadde fått seg samboer. Han ble mildt sagt glad for å se meg... Vi bor nærme hverandre nå, så han ba om nr mitt og sa at vi kunne møtes en dag for å prate litt. Det var ok. Jeg gikk derfra med fred i sinnet og var ikke lenger redd han.

Han ringte meg noen ganger, drita full... Så jeg sluttet å ta tlf. Det ble aldri noe besøk. Han ringte meg ikke mer...

I dag fikk jeg vite at han har blitt knivstukket av samboeren sin. Han har ligget på sykehus mens hun ble arrestert. Jeg er i sjokk... Han har tidligere blitt tatt som gissel og reddet ut av politiet. Det er vel fem år siden nå. Og sommeren for to år siden ringte politiet hit fordi han var meldt savnet og jeg sto oppnevnt som eneste barn. Den gangen brydde jeg meg ikke. Nå bryr jeg meg. Jeg har møtt han igjen, og tilgitt han. Jeg kommer aldri til å glemme det han gjorde mot meg og min familie. Han kommer aldri til å bli faren min. Men den tiden når jeg brukte så mye energi på å hate han, er over. Og så skjer dette... Han ble knivstukket i ryggen og i hodet.

Hodet mitt er fylt med tanker nå... Jeg vil gråte, men det kommer ingen tårer. Jeg er trist, men føler samtidig ikke sorg. Det er en tung dag, og for første gang ønsket jeg å dele dette med dere...

Bedre sent, enn aldri

Nå har jeg endelig fått koblet meg til Bloglovin, så dersom dere vil følge bloggen min derfra, trykk på linken under:

Follow my blog with Bloglovin

Ønskeliste

For å være skikkelig barnslig, så legger jeg i år ut en liste over hva jeg ønsker meg til jul. Så dersom noen av dere synes synd i meg og min elendige økonomi per dags dato, og vil donere en gave til meg, eller at dere er så gode venner av meg at dere føler dere tvunget til å gi meg en gave, ELLER at dere rett og slett bare er nysgjerrige på hva jeg ønsker meg til jul, så er lista som følger:

- Penger (can never get enough)
- Ski (str 39 i sko)
- Frityrkoker
- Kenwood kjøkkenmaskin
- OBH Nordica foodprosessor (rød)
- Stor bakebolle
- Vaffeljern
- Steketermometer
- Eggkoker
- Stor ildfast form, helst med lokk
- Kopper og kar til kjøkkenet, ALT av interesse
- Pynteting (henholdsvis svart, duse farger (lyselilla, lyserosa) eller grå)
- Kule putetrekk til sofaputer
- Lite skostativ
- Hårføner
- Lys i forskjellige størrelser og farger
- Doble sengesett til vanlig dobbeltseng
- Elektrisk løkkutter (JA!!)
- Speilreflekskamera
- Gavekort på H&M, Black Design o.l steder.
- Armbånd i svart med noe dilldall på

That's it... Og da var jeg kreativ. Mest av alt ønsker jeg meg fred på jord og en god jul til alle sammen! Jepp!

En ny dag

UTROLIG godt å våkne opp i dag og være uthvilt. Har faktisk sovet 10 timer i strekk, og det er lenge siden. Har vært kvalm i flere timer nå, og har en ekkel halsbrann. Hva er det som skjer med meg? :-/ Seriøst, jeg begynner å lure nå...

Det var rart å sove i sin egen seng - uten Baby. Men jeg vet at det er til det beste. I går satt jeg rett ut foran tv'n og så på Don't be afraid of the dark. Fy søren, for en ekkel film! Til tider nasty! Jeg trodde aldri at jeg kom til å freake sånn ut av små ekle vesener, men de var kjempeskumle. Jeg har ventet på filmen i nesten et år, så det var store forventninger til denne. Må si at den skuffet litt, men likevel imponert over at den klarte å skremme meg... Jeg er ikke så lettskremt etter å ha sett sånn cirka 500 skrekkfilmer/grøssere ;) Må bare si at det er re-maken av den originale filmen fra 1973, ikke originalen selv.

Skal snart avgårde for å se på julegave til Baby. Vet akkurat hva jeg skal kjøpe, men kan ikke skrive det her, siden han av og til titter innom bloggen min. Vi er enige om ¨ingen gaver¨ pga vår elendige økonomi, men dette er en gave som jeg vet at han virkelig ønsker seg. Can't say more... Skal også kjøpe inn litt brus og diverse, slik at vi har til jul. De har så mange gode tilbud på Coop Obs! nå. En eller annen dag til uka skal jeg innom Alanya-butikken, for å handle inn noen produkter til Yilmaz. Vi kjøpte en del i Thai-butikken sist vi var i Harstad, men Yilmaz har spist opp alt :P Nesten i alle fall :P Dimes Cherry Juice, yaprak sarma, lahana sarma, hummus, pop kek... All gone. Så jeg tenkte å prøve Alanya-butikken for første gang. Den skal være dyrere, men siden den heter Alanya Matsenter har den sikkert en god del tyrkiske produkter til salgs, og er verdt et besøk.

Ha en god dag alle sammen!

I didn't go back...

Nå er helga over... Den gikk altfor fort som alle helger gjør, men vi har virkelig hatt det fint denne gangen. Når vi skulle kjøre til Narvik, så kjente jeg at jeg ikke ville tilbake ennå. Yilmaz har masse skolearbeid, og egentlig nok med seg selv. Selv om han vil at jeg skal være der, så synes jeg at det er greit at han får ei uke hvor han virkelig kan prioritere skolearbeid. Vi kjørte han til Narvik, og med en gang vi åpnet døra slo den ekle stanken fra kjøleskapet mot oss. BLÆHH!!! Jeg ble kvalm igjen :( Men mamma klarte å finne ut hvor det kom i fra; fra kjølesystemet bak kjøleskapet. Så etter at hun hadde vasket der med JIF, var plutselig lukten borte. Herlig! Kan ikke forklare hvor glad jeg ble! Kanskje jeg nå klarer å fortsette å bo der uten å måtte spy... Det hele har virkelig plaget meg. Anyway, vi pyntet med adventstake, julestjerne og lys, og det ble skikkelig vinterkoselig hos oss. Årets første ordentlige snø dalte ned og Yilmaz tente det første lyset i adventstaken. Hans første adventslys noensinne.

Etterpå kjørte jeg hjemover med mamma. Blir i Harstad i ei uke. Det blir lenge å være uten Baby, men jeg kjente virkelig at jeg trengte tid vekk fra leiligheten. Takk Baby, for en fantastisk fin helg <3 Jeg elsker deg så utrolig høyt. Og Aramis savner deg nå... Du er verdens kuleste. Når vi kom hjem løp han rett inn i leketunnelen sin og ventet på at du skulle komme og leke med han. Han så riktig skuffet ut når han innså at du ikke var her :(

Ønsker dere alle en fin start på en ny uke.

Min lørdag

Vi dro til Black Design, og jeg fikk brukt gavekortet som jeg fikk av Lena til jul i FJOR... Det holdt på å gå ut på dato, så var nødt til å kjøpe noe. Det var jeg som ønsket meg gavekort derfra, men så har det blitt til at jeg har glemt kortet hver gang jeg har dratt til senteret. Det ble en slik:

Stor lysestake til mamma, som matcher lysestakene hun har hengende i vinduene.

Mye finere i virkeligheten, med dyprødt lys som kan endres etter årstidene.

...og et sånt til meg:

Et stort smykkestativ som gir plass til 1/3 av smykkene mine.

Dette trengte jeg virkelig!! Liker ikke de figurene man får kjøpt fordi jeg vet

at jeg kommer til å bli fort lei + at de ikke har plass til så mange smykker.

Dette er stort, enkelt og fint :)

Jeg stakk innom apoteket også før vi kjørte videre til Kanebogen. Der var vi innom Cubus, og jeg kjøpte en ny mascara som jeg aldri har prøvd før. Jeg bruker alltid produkter fra parfymeriet/tax free-en, men har dårlig råd for tiden, så tenkte at jeg kunne prøve noe rimeligere denne gangen... Har kjempegod erfaring med e.l.f-produktene som er latterlig billige, så why not... Hun i butikken anbefalte denne, så jeg kjøpte den:

Erfaringer, anyone?

Etterpå gikk vi til den nye cafeen på Kanebogensenteret som serverer kinamat. Spiste buffet... NAM!! Det var vanvittig godt, og jeg spiste så mye at jeg fikk vondt :-/ De hadde masse frityrstekt svinefilet, blekksprut, peppergryte, gong bao kylling, kylling i sursøt saus, kylling i karri osv osv osv. Yilmaz droppet buffeten og spiste biff chop suey, og never ever har jeg sett så mye mat på en tallerken! Når vi kom hjem var jeg så trøtt at jeg sovnet på sofaen. Våknet i halv tolv-tiden, men klarte ikke å holde meg våken. Mamma hadde laget hveteboller - fantastisk gode. Jeg spiste noen, før jeg var nødt til å legge meg. Så vi la oss tidlig, men det var en veldig fin og rolig lørdag. For første gang på lenge slappet jeg ordentlig av. Baby også. Det er så godt å se når han har det bra. Jeg får dårlig samvittighet når han har så mye å gjøre på skolen, selv om det ikke er min feil. Vil så gjerne lette byrden for han, så jeg hjelper han så godt jeg kan, men han må jo gjøre leksene selv, ellers lærer han ingenting. Blir bedre/verre til neste år når han begynner med mastergraden... Haha, da blir det ikke mye hjelp å få fra min kant i alle fall :D

I går hadde jeg min første kvalmefrie dag. Likevel kastet jeg opp to ganger, men det var nok rett og slett fordi jeg spiste altfor mye. Men det var så godt å endelig kunne spise igjen uten å være kvalm!! Forresten så jeg en person i går som jeg ikke har møtt på flere år... Og jeg klarte ikke få meg til å hilse på han, selv om han satt rett foran meg. Jeg følte meg som en feit hval. Vet jo hvordan jeg så ut den gangen, så han fikk vel sjokk når han så meg nå... Likså greit å unngå blikkontakt, så slipper man å inngå noen samtale. Sånn har jeg vært det siste halvåret... Orker ikke å prate med noen, så unngår det så langt det er mulig. Fikk mange minner fra mine glansdager når jeg så han i dag. Han var en av de som alltid var der, som vi hang sammen med. Jeg burde ha sagt hei, men jeg taklet det ikke. Etterpå merket jeg at selvtilliten virkelig hadde nådd bunnen, og det var på tide å dra hjem.

Om noen timer blir det laksegryte i ovn - Yilmaz sin favorittrett :) Han sier at han kan spise det hver dag... Han snakker bare om fiskekaker, fiskeboller og laks. Jeg må lage fisk flere ganger i uka pga han. Til jul har han bestilt seg rødbetsild og sennepsild fra mamma. Uff og uff :P Og han som hatet fisk når han bodde i Tyrkia. Men men, fisk er sunt, så skal vel ikke klage ;)

Etterpå kjører vi tilbake til Narvik. Enda en helg er over, men vi har virkelig hatt det fint her. Venter forøvrig på tilbakemelding fra en mann ang leilighet i Narvik... Han skulle sjekke om det var noe ledig. Jeg håper at det er det, slik at vi får flyttet. Kan ikke få sagt nok hvor mye jeg mistrives i studentboligen nå :(

Har dere hatt en fin helg?

99 fakta om meg

Okey, jeg tok utfordringa og skal herved svare på alle disse spørsmålene. Har svart på de før en gang for lenge siden. Here goes:

SISTE:

1. Siste du drakk: Vann

2. Siste telefonsamtale: Mamma

3. Siste mottatte sms: Maria :)

4. Siste sangen du hørte på: I set fire to the rain - Adele

5. Sist du gråt: På fredag

6. Sist du kjøpte en gave: I forrige uke. Har alltid vært treg med julegaver...

7. Sist du ga en klem: I går

8. Sist du sa jeg elsker deg: Kanskje i går...?

9. Siste gang du følte ekte glede: Når jeg så Yilmaz på flyplassen... Ubeskrivelig.

10.Siste gang du var sint: I går var jeg småirritert...

DETTE ÅRET:

11. Beste ferie: Tja...

12. Opplevd urettferdighet: Ja

13. Lært noe nytt: Ja

14. Kysset noen fra din top friends liste: Ja :P

15. Har du fått nye venner i år: Tja?

16. Sluttet å være forelsket: Jepp... Alltid veldig opp og ned der.

17. Ledd til du har begynt å gråte: Ja, med Yilmaz!

18. Møtt noen som har forandret deg: Nei, ikke i år.

19. Funnet ut hvem dine virkelige venner er: Ja.

20. Funnet ut at noen har snakket om deg bak din rygg: Ja, det finnes alltid

noen lave mennesker som må snakke dritt om andre for å kunne føle seg bedre.

21. Årets happening: At Yilmaz flyttet til Norge.

SANNHET:

22. Er du lykkelig: På en måte ja, på en annen måte NEI.

23. Hvor mange barn vil du ha: To. Men ikke nå.

24. Har du kjæledyr: Jaaaa, Missy og Aramis :)

25. Vil du forandre navnet ditt: Ja. Jeg hater etternavnet mitt pga det er etter faren min.

26. Hvordan feiret du din siste bursdag: Stille og rolig med Yilmaz. Vi var en tur i byen + spiste på

Kinarestauranten.

27. Når våknet du i dag: 7:30...

28. Hva gjorde du midnatt i går: Sov, faktisk. var utslitt!

29. Nevn noe du IKKE kan vente på: Det er hemmelig ;)

30. Sist gang du så pappan din: For et par måneder siden. Første gang på 13 år....

31. Hva ville du forandra i livet ditt: MYE.

32. Hva gjør du akkurat nå: Svarer på dette?

33. Hva føler du i dette sekund: Er trøtt og fryser på beina---

34. Hva går deg på nervene akkurat nå:  Ikke så mye

35. Foreldre sammen eller skilt: Skilt

36. Hva er ditt virkelige navn: Elisabeth kanskje?

37. Sivilstatus: Forlovet og samboer.

38. Stjernetegn: Kreps

39. Gutt eller jente: Ehh, nei jeg er ikke helt sikker??!

40. Barneskole: Hagebyen

41. Ungdomskole: Hagebyen

42. Videregående: Drottningborg/Eidsvoll

43. Hår farge: Mellomblondt, men har en svart minikolerasjon i håret akkurat nå. Utvasket om to uker :)

44. Langt eller kort hår: Halvlangt, men vokser...

45. Høyde: 165/166 cm

46. Er du betatt av noen: Always

47. Extentions: Bare clip ons. 

48. Piercinger: 7... Har hatt 8.

49. Tattovering: 1.

50. Høyre eller venstre hendt: Venstre.

AKKURAT NÅ:

 

51. Antrekk: Lang turkisgrønn genser og svart Helly Kitty-shorts.

52. Dagsform: Sliten.no

53. Lyst på: Søvn

54. Savner: Sol og varme

55. Alene eller sammen med noen: Yilmaz ligger og sover.

56. Hvor er du: I sofaen i stua

57. Sminket eller usminket: Sminke fra gårdagen. Nice, hæ?

58. Trøtt eller våken: TRØTT.

59. Blid eller sur: Ikke direkte blid, men ikke sur heller.

60. Ønsker du var hvor: På en hvit sandstrand langt, langt herfra...

61. Spiser: Hjemmelaget hvetebolle.

62. Drikker: Ingenting tingeling.

63. Nå skal jeg: Spille et teit FB-spill og legge meg tilbake i senga...

64. Hører på: Susing fra pc-en.

65. Venter på: At denne testen snart er over.

FRAMTIDEN DIN:

66. Lyst på barn: Kanskje i framtiden.

67. Lyst til å gifte deg: Mæhh... Det får vi se på.

68. Funnet mannen i ditt liv: Ja, jeg tror det!

HVA ER BEST MED DET MOTSATTE KJØNN?

69. Lepper eller øyne: Begge deler

70. Høyere eller lavere: Høyere

71. Alvorlig eller humoristisk: Begge deler

72. Eldre eller yngre: Doesn't matter :P

73. Romantisk eller spontan: Begge deler

74. Fin mage eller fine armer: Fine armer

75. Tattovering eller piercing: Piercing!! Helst en eller to i ansiktet (øyenbryn, leppe etc)

76. Voldsom eller forsiktig : Mellomting...

77. Forhold eller bare lek: Forhold, men jeg hater innpåslitne mannfolk som maser!!!

78. Bråkmaker eller tilbakeholden: Mer tilbakeholden.

HAR DU NOENSINNE:

79. Kysset en fremmed: Ja :p

80. Drukket sterk alkohol: Hvem har ikke det?

81. Mista brillene/linsene:  Hehe, ja... Begge deler.

82. Sex på første date: What?

83. Knust noens hjerte: Jepp...

84. Fått ditt eget hjerte knust: JA!!!!!!!!

85. Blitt arrestert: Nei!

86. Takket nei til en invitasjon til date: Ja, selvfølgelig

87. Grått når noen har dødd: Ja.

88. Likt en venn som er gutt: Ehh, ja?

TROR DU PÅ:

89. Deg selv: Har null selvtillit.

90. Mirakler: Nei, det er bare tull.

91. Kjærlighet ved første blikk: NEI! Det er kun begjær, ikke noe annet.

92. Himmelen: Ja!! Hvis Jorden er det stedet vi skal være stuck i for alltid, så STAKKARS oss...

93. Nissen: ?

94. Kyssing på første date: En date som ikke ender med et kyss er vel ikke en så veldig bra date?

95. Engler: Ja.

SVAR HELT ÆRLIG:

96. Er det en person du har lyst til å være sammen med akkurat nå:Ja.

97. Hatt mer enn en kjæreste av gangen: Ja, i 10.klasse... :P

98. Tror du det er mulig å være trofast for alltid: Ja, fysisk, men ikke mentalt.

99. Hva er den ene tingen du ikke kan leve uten: Det går ikke an for meg å velge EN ting.

Mamma og Yilmaz.

Av andre ¨ting¨ enn mennesker: Internett... Sørgelig, men ja...

Gratulerer til de av dere som har klart å lese gjennom dette! :)

Redd - Tamam Boyle Kalsin

Denne sangen får meg til å gråte hver gang :( Ordene treffer meg rett i hjertet!!

Her er en oversettelse fra tyrkisk til engelsk:

Whatever point of view u take, nothing will change
It's like a bad novel, the story wont improve
we are conditioned by life, no matter what u know
Sometimes u feel fresh, sometimes rotten
While questioning yourself before sleep
The world has already taken the power, with money

And u live, u think that u live
OK, leave it like that

Whatever u belive in, all is a puzzle
They forget to solve it, when it comes to u
Someone has made a picture, u have to be a part of it
If u get out of it, u arent loved much
While even stirring your coffee clockwise
U tidy your tie, sipping the orders

And u live, u think that u live
OK, leave it like that...

Stillhet

Klokka har passert ti, men huset sover fortsatt. Jeg har vært våken i mange timer allerede, men har sovet godt i natt. Det var herlig å komme hjem igjen! Yilmaz storkoste seg, og lekte med Aramis til de begge var helt utslitte. Vi spiste hjemmelaget gomme og så på Idol... Kan ikke si at jeg følger mye med, men ikke vanskelig å se at nivået i år er latterlig lavt. Jeg var kvalm i hele går fra jeg våknet, og inntil kvelden kom. Men så ble det bedre før jeg la meg... Som vanlig spiste jeg salat (har fått helt dilla på kyllingsalat, av en eller annen merkelig grunn). Orket ikke å spise brødet jeg hadde kjøpt til engang, så det spiste Yilmaz med glede. Tyrkere og brød... ;) I flere år har jeg vært avhengig av Pepsi Max, men nå smaker det pyton. Jeg takler ikke å drikke det, så i går drakk jeg Fanta til en forandring. Fullt av sukker, men med tanke på at jeg såvidt klarer å TENKE på mat uten å spy, så tror jeg ikke at det gjør noe... Vi stoppet på bilturen fra Narvik til Harstad, og jeg kastet opp på veien. Magen er skikkelig kranglete. Skjønner ikke hva som er galt :( Men i dag føler jeg meg SÅ mye bedre!! Kanskje jeg bare trengte å komme meg vekk fra leiligheten og all den fiskestanken og djevelskapet vi har hatt i det siste.

Det lå noen pakker og ventet på oss når vi kom i går. Yilmaz sin søte røde julestrømpe med ¨Yilmaz¨ brodert :) Og et smykke i tre + et lærarmbånd, et par kule sko og flip flops. Han ble SÅ glad, for han visste ikke om smykket og strømpen ;) Jeg vet at dette ikke er vinterting, men det er heller ikke meningen :)

Jeg elsker sånne smykker på gutter. Yilmaz ble niiice...

Jeg fikk meg et par nye jeans, slitt look... Pluss et par øredobber bestilt fra Danmark. Loved them.

Det ankom også noen julegaver, så nå har jeg bare nesten alle igjen.

Ps! Den stormen de snakket så mye om, og som vi ser mer enn nok fra på tv-en... Jeg lurer på hvor den ble av? Vi ble visst spart for den i Harstad!

Når folket våkner blir det en tur til byen. Jeg trenger mascara og et par ting på Cubus. Jeanett sendte meg melding om vennesalg, love it! Så da stikker jeg innom der. Tenkte å hente kinesisk take-away og handle litt mer hummus til Yilmaz på thai-butikken. Blæh, kjenner jeg ble uggen nå :-/ Uffff, hva er det som feiler meg?? :(

Anyway, nok klaging på meg nå!

HA EN STRÅLENDE FIN HELG!!

Pust i bakken

Etter ¨the week from hell¨ trenger både jeg og Baby litt fred og ro, så vi drar til Harstad i helgen. Der kan vi i det minste slappe av og kose oss med de nydelige kattepusene mine OG hunden. Jeg gleder meg mest til å se kattene selvfølgelig. Har aldri vært noe hunde-menneske. De er søte å se på, men dersom jeg skulle hatt en hund ville det ha vært en spesiell rase... Noe som ikke alle andre har, slik som jeg er med det meste her i livet ;) Jeg har nevnt dyrene mine i bloggen flere ganger, men tror ikke at jeg har fortalt hvem de egentlig er?

Aramis er den kuleste pusen ever! Hans personlighet finnes ikke i noen andre katter. Jeg er så stolt over den vakre søte pusen som vi kjøpte fra Dyrebeskyttelsen for fire år siden. Han ble funnet dumpet i en grøftekant, og kom til Dyrebeskyttelsen skitten og altfor tynn. Ingen meldte seg, så vi adopterte han. Og hver dag viser han oss hvor takknemlig han er for å bo hos oss :) Han er ikke så vant til mannfolk da, så han var veeeldig skeptisk når Yilmaz plutselig flyttet inn. Men en dag bråvåknet Y av at Aramis sto oppå han i senga og stirret på han. Han ble så skremt, at han også skremte Aramis, som umiddelbart begynte å sikle :D Haha, han drypper fra munnen konstant når han koser seg, men denne gangen tror jeg han ble skremt til å dryppe. Han kommer med oss på badet hver morgen, drikker vann fra vasken og legger seg i vasken for å følge med på det som skjer. Han hater forandringer, og kan være grinete i ei uke dersom vi flytter på noe. Han er renraset skogskatt, og derfor en dyktig musefanger... Heldigvis dumper han musene når han er ferdig med de i stedet for å legge dem på trappa vår. Han fant ut at det ikke var noe særlig populært... Aramis er utrolig sosial og koser gjerne med fremmende mennesker på gata. Han er tillitsfull og har selvtillit så til de grader. En gang han drev og tøffet seg med klorebrettet, så la jeg håret hans oppover, slik at han så ut som en løve. Vi lo så vi grein, stakkars pusen... Han ble så lei seg :( Så ned, deretter bort, og så gikk han og la seg under stuebordet laaaangt vekk fra oss. Jeg måtte gå og trøste han, men det hjalp ikke. Han var furt i et par dager... Så etter dette passer vi på å ikke le til han :-/

Missy er dronningen i hjemmet. Hun spiser, sover, spiser, sover, og kan ikke skryte på seg å være hverken intelligent, omgjengelig, kosete eller en dyktig musefanger. Hun hater mennesker. Dvs fremmede mennesker. Tror hun lider av sosial angst, slik som eieren. Man kommer aldri nærmere enn 4-5 meter når hun er ute før hun løper. Og inne står hun kun stille dersom hun ønsker å bli klødd på hodet eller noe. Hun elsker å ligge på pleddet sitt i senga sammen med meg og holde rundt hånda mi til hun sovner. Hun elsker kos, så lenge hun slipper å fysisk reise seg opp og bruke energi på å få denne kosen. Hun elsker mat. Det er nok høydepunktet i livet hennes. Og etter å ha slukt sin egen mat, dytter hun vekk Aramis og spiser hans mat også. Vi må stå og passe på, for hun trenger ikke mer enn fem sekunder i matfatet før alt er tomt... Hun er kronisk. Av og til er hun rund som ei kule, og når hennes fysiske aktivitet ute består av å ligge i stolen på trappa og observere/sove, så er det ikke så mye vi får gjort med saken. Vanskelig å gi henne slankefor når vi har to katter, og Aramis er fortsatt litt undervektig pga han er så aktiv ute og ikke interessert i mat, men vi passer i alle fall på at hun ikke får mer våtfor enn nødvendig. Puhh... Men vi er hennes beste venner dersom det står grillet kylling på bordet. Hun ble oppfostret på grillet kylling, og hun elsker å sitte på stolen og spise kylling ved bordet sammens med oss :) Bortskjemt? Nehh...

Hun hatet Aramis. Det lille søte nøstet som kom inn i huset vårt etter at hun hadde bodd hos oss i to år... Det var ingen mother feelings som dukket opp da, nei. For hun misliker ikke bare mennesker, men også andre katter. Nå for tiden slåss hun daglig med nabokatten om territoriet, enda jeg trodde at hunn-katter ikke sloss. Nabokatten bruker å besøke oss og ligge i stolen utenfor, og henge med hunden vår mens hun står ute i bånd. Missy har funnet ut - nå - at hun ikke liker det. Missy husker ikke noe annet enn lyden av mat som blir satt på bordet, ellers går alt inn det ene øret og ut det andre. Et eksempel: Yilmaz latet som han hadde noe i hendene, og løftet dem sakte oppover mens hun fulgte med, før han tok dem ned og hun fikk lukte om han hadde noe (hun tenkte sikkert at han hadde mat). Når han hadde løftet hendene opp og ned 20 ganger og hun fortsatt luktet... Ja, hvor intelligent er man egentlig da? Men hun er søt. Kuleste (og sureste) pusen jeg noensinne har møtt. Jeg elsker henne like høyt som jeg elsker Aramis. Og uansett hvor grinete hun kan være, så vet jeg at hun er glad i oss også. Når jeg har vært borte for lenge, så viser hun virkelig hvor mye hun har savnet meg! Og når Yilmaz var med meg hjem til Black & Gold-festen den helgen, ja da virkelig koste hun seg!!! Har aldri sett henne så glad før :) Hun ELSKER Yilmaz! Tror vi er litt like, jeg og Missy, på flere måter ;)

Fricke er hunden til mamma. Hun er en Shetlands Sheepdog, dvs en miniatyr av Collie (Lassie var en Collie, ja). Jeg hadde alltid ønsket meg en slik hund, men jeg fant fort ut at den hunderasen ikke passer for meg i det hele tatt. Vi brukte et år på å gjøre henne renslig, og enda er hun ikke flink til å si i fra, så det er et pes å måtte telle timer og vite når vi må ta henne ut. Og hun markerer OVERALT når vi går tur med henne, akkurat som en hannhund. Hun blir fort engstelig og nervøs, noe som tilhører rasen. Når hun er ute står hun og bjeffer på alt og alle... Dette gjør hun aldri når jeg er alene med henne, men hun har null respekt for mamma som lar henne gjøre som hun vil. Det irriterer vettet av meg, så jeg har resignert. Hun har sykt dårlig ånde, og vi har prøvd å fjerne tannstein, bytte tørrfor, gi henne dentastix, pusse tenner ofte osv, men ingenting funker. Men Fricke er glad i alle, dyr og mennesker. Hun har dager hvor hun bare ligger og styrer, og alt er feil, men dersom man går en tur med henne er hun verdens lykkeligste. Hun er matvrak, og man kan ikke la noe ligge på benken uten at hun spiser det... Hun til og med spiser plastikken maten evnt befinner seg i. Hun elsker kattene og passer på dem. Hun tror sikkert at de er barna hennes. Fricke er Fricke... Hun og mamma har mye selskap i hverandre, og det er jeg veldig glad for.

Aramis spiser nisselue...

Normalt syn når man kommer hjem...

Missy klarte å våkne fra søvnen tidsnok

 til at jeg fikk tatt et bilde av henne ;) Se Ms Happy-face :)

Fricke sjekker at Missy har det bra <3

Fricke, 9 years old :)

Etter å ha ligget i senga og kjedet vettet av meg forsøker jeg nå å gjøre småting. Er fortsatt veldig kvalm og har vondt i hodet, men er betraktelig bedre enn for to dager siden. Så det går rette veien... Og man kan da seriøst ikke ligge i senga i ei hel uke?? Vet at det er meninga, men for min del går det ikke... I går gikk vi en liten tur og kjøpte kyllingsalat på Viva Italia. Min første tur ut av leiligheten på da 11 dager... Jeg var sliten, men det var godt å komme seg ut litt. Nå gjør vi oss klare for stormen som kommer. Har meldt orkan styrke og det skal være den verste stormen på MANGE år... Her i Narvik merker vi ingenting, men i Harstad har det allerede begynt å blåse opp. Stormen slår innover Norge etter kl 19 i kveld, så håper bare at vi beholder hustaket!

God helg til dere alle! Håper at dere får en kjempefin helg <3

Hjernerystelse

Når jeg spurte her om dagen om det kunne bli verre... Så er svaret: JA, tydeligvis. Etter en ulykke i forgårs hvor jeg virkelig slo hodet mitt hardt, har jeg nå hjernerystelse. Det er 2. gang på et år! Sist var i Alanya i fjor, da jeg slo hodet mens jeg var i dusjen. Kastet opp som en gris og var dårlig i en hel uke etterpå... Denne gangen er det akkurat likedan. Jeg er konstant kvalm og har til tider kastet opp. Skjelver, har vondt inni og rundt hodet, har null smakssans og forstyrret luktesans (enkelte hjernefunksjoner slår seg av eller forstyrres under en hjernerystelse) og har vært en del forvirret. Har ligget i senga mesteparten av tiden, og Yilmaz har fått beskjed om å vekke meg hver tredje time... Ingen tv, ingen data, ingen lesing... Men jeg klarte ikke å holde meg unna dataen. Klokka er halv sju om morgenen og jeg har nettopp kastet opp - igjen. Måtte inn og sjekke Face + fortelle dere hvor h*** uheldig jeg er :( NÅ TAKLER JEG IKKE FLERE NEDTURER.

Så til dere som har skrevet til meg på Facebook: Jeg svarer etterhvert, men ikke nå. Det kommer til å være stille en stund framover...

Hva skjer med meg?

Idag gjør det så vondt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Våknet opp i dag med tårefylte øyne. Har sittet i sofaen og grått i timesvis. Klarer ikke å gjøre NOE. Det gjør så sykt vondt inni meg. Jeg vil ikke ringe noen, vil ikke være en byrde. Yilmaz er på skolen. Han har vært småsur i et par dager på grunn av all motgangen vi har hatt den siste uka. De har ikke ringt til han angående jobb heller, så han er nedfor, og dermed irritert. I morges var han skikkelig sur, og kommenterte ikke at jeg hadde fikset resten av kjøleskapet mens han sov (i natt var han bare pyntedukke mens jeg vasket...). Jeg tenkte at han kom til å bli glad, men han reagerte ikke engang. Når jeg nevnte det, sa han bare ¨ja, fint¨. Tårene presset på igjen, jeg ristet... La meg på sengen og gråt, slik jeg gjorde i lang tid før Y i det hele tatt hadde våknet. Det føltes ut som om jeg skulle dø.

Hva skjer med meg? Jeg så meg selv i speilet i stad, og kjente ikke meg selv igjen. Det var som å se speilbildet av en annen person. Dager som dette er tunge. Det er ni dager siden jeg var utenfor leiligheten... Har ikke sovet en eneste natt siden Harstad-turen, kun et par timer her og der. Jeg har gått opp i vekt igjen. Begynner effekten av medisinen å avta? Eller er det så mange negative tanker på grunn av det triste som hendte i forrige uke, at den ikke klarer å dempe smerten?

Denne sangen passer så godt til mitt humør per i dag:

http://www.youtube.com/watch?v=JdskCq8tDiY

Jeg i mine lykkelige (tynnere) dager...

Ble blond og begynte å legge på meg (2007)...

Men fortsatt like blid.

Jeg brukte å lengte tilbake til denne tiden, da jeg kunne ha det vanskelig, men samtidig var veldig sosial og hadde flere gode venner som jeg hang med hver eneste dag. Vi festet flere ganger i uka. Jeg jobbet fulltid, og trengte ikke sydenturer for å klare å holde humøret oppe. Jeg kunne være sur, irritert og grinete som alle andre, men var for det meste ei veldig blid og normal jente. Helt til sommeren 2007... Nå har jeg innsett at jeg aldri kommer til å få den tiden tilbake, og at jeg aldri kommer til å bli som før. ALDRI hadde jeg trodd at jeg skulle ende opp sånn her... Men sånn ble det, og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg opp igjen.

Grrr...

Nå er det NOK. Kan det skje mer dritt nå? Yilmaz hadde mobilen sin av i heeele dag pga de ekle telefonene (vi lurer fortsatt på hvilken jente det var som ringte... Psycho). Vi var utslitte etter alt som har vært i det siste, så vi sovnet, og når jeg våknet var det en helt jævlig stank ute i kjøkkenet/stua. Vi laget som tidligere nevnt fiskegryte på søndag, og mens fisken tinte i kjøleskapet hadde noe vann kommet på selve kjøleskapet. Vi vasket vekk alt, men nå STINKER det helt grusomt av råttent kjøtt!! Jeg holdt på å spy!! Yilmaz har vasket kjøleskapet en gang, og jeg en gang, hatt ute alt, kastet noe, men det stinker fortsatt. Så nå sitter vi her, klokka halv fem om morgenen på en skoledag, med vinduene vidåpne og venter på at det skal stinke mindre. BLÆHH.

Tårene kom. Jeg er så sliten og lei. Skjønner ikke hvorfor det er så mye motgang for tiden. Vi vil bare ha fred og ro, men virker som om alt skal skje NÅ. Mens jeg sto og stekte noe til middag i dag, så ringte mamma. Typisk våre foreldre å ringe mens man lager mat eller spiser, hva er greia med det egentlig? I alle fall, så måtte jeg holde telefonen mellom haka og skulderen for å kunne lage ferdig maten samtidig. Plutselig falt mobilen min rett ned i vasken som var fylt med vann :( Den døde ikke, thank God, men høytaleren fungerte ikke, så nå ligger den til tørk på badegulvet. Jeg håper at det går bra med den, min kjære mobil :(

En drittdag med stor D. Please la det bli en bedre dag i morgen, for nå takler jeg virkelig ikke mer...

Til Ms Psycho

Kan du ukjente menneske som driver og ringer meg med skjult nr, bare SLUTTE??!! For du er faen meg psycho som bare driver og puster i røret!!! Det er typen min sitt nr du ringer til! Jeg har SKJULT nr pga mennesker som deg....!!! Og ja, jeg vet at du er jente fordi du snakket til han først, men han forsto ikke hva du sa. Nå er mobiltelefonen hans avslått fordi du terroriserer oss.
Fy faen, så mange syke mennesker som finnes der ute i verden. Skal man aldri få fred??!!!

Blir så glad...

...av positive tilbakemeldinger. I kveld kom det inn en melding på Facebook fra ei jeg ikke kjenner, som har lest - hele - bloggen min!! Det var en utrolig hyggelig post, og jeg ble varm om hjertet. Daglig ser man hvor mange som har klikket seg inn på bloggen min, men det er sjeldent at noen kommenterer. Av og til lurer jeg på om tallene stemmer eller om blogspot bare dikter opp antall visninger, men i dag fikk jeg bevis på at det faktisk finnes mennesker der ute som leser bloggen min og blir engasjert. Mennesker jeg ikke vet om. Så takk til deg som sendte meg post :)

Endte forresten opp med å skrive stilen for Yilmaz. Og jeg som sa at jeg var glad for at jeg slapp sånt... Ja, ja... Typisk han å sette seg med helgeleksene kl 24 på en søndag!! Men denne helga var virkelig verdt det <3

Enda ei helg er over...

...og vi har hatt det så fint. Stille og rolig. Stått opp og lagt oss når vi ville. Sett på flere filmer. Spiste hjemmelaget lasagne med salat og rundstykker i går, og laget deilig fiskegryte i dag. Nå sitter Baby og skriver stil om Edvard Munchs ¨separasjon¨. 200 ord. Jeg er så glad for at det ikke er meg... Han blir flinkere og flinkere i norsk for hver uke.

Neste helg tenkte vi oss en tur til Harstad igjen. Skal høre om hva som skjer der. Kjenner at jeg begynner å bli litt rastløs, pluss at jeg har noen pakker liggende hjemme. En julestrømpe til Yilmaz blant annet... Har fått laget en stor rød strømpe med navnet hans på <3 Pluss noen andre julegaver og selvfølgelig noen klær til meg selv ;)

I morgen er det på'n igjen med hardslanking, både på meg og Y ;) Vi har en god grunn til det, nå som den greia jeg har skrevet om i det siste har fått et nytt utfall. Det ordnet seg ikke, men vi fant en annen løsning. Så tomorrow peepz...

Hvordan har deres helg vært? Håper at dere har det bra :) Har forresten vært utrolig stille her i bygningen i helga. Tror de fleste har lest de nye reglene til Studentsamskipsnaden, så nå er det vel ingen som tør å si et pip etter kl 23. Er dødsstille i korridorene. Nesten litt freaky...

Mange tårer

Yilmaz sov til sammen en time i natt, og gikk rett til eksamen uten å ha lest noe særlig. Det var en utrolig tung dag for oss i går, full av skuffelse. Når jeg våknet i dag, så følte jeg meg nesten ok, helt til jeg husket gårdagen og tårene bare presset på igjen. Har ikke gjort annet enn å sove og gråte resten av dagen. Har ikke ork til å lage middag eller ordne i leiligheten. Baby laget hummus til oss i kveld, og det var utrolig godt. For de av dere som ikke vet hva det er: Det er en arabisk forrett/dip eller på tyrkisk: Meze. Kikerter, hvitløk og sesam er hovedingrediensene, og den serveres kald med smeltet smør og chilipepper blandet sammen. Vi satt og dyppet rundstykker i hummus og koste oss faktisk et øyeblikk. Det var godt, så takk Baby... Hver gang det slår meg hva som hendte i går, så føles det akkurat som om hjertet mitt rives i stykker. Jeg har gått med smerter i brystet i hele dag, og kjent på den ekle følelsen. Håper at det kan føles bedre i morgen...

Vi fikk brev i dag om at Studentsamskipsnaden har endret reglene. Første regel var om bråk og uro, deretter noen direkte morsomme regler om hvordan man skulle behandle hyblene. Blant annet må man ha døren mellom soverommet og stua åpen på dagtid, for å lufte, og kun ha vinduene åpne i korte perioder, slik at ikke inneklimaet og selve vinduet blir ødelagt. Og dersom det tross alt kommer fukt på vinduet er vi pliktige å tørke det av med en klut! Altså, vi betaler ikke akkurat lite i husleie, og så skal SSIN ha lov til å fortelle oss hvor ofte vi skal få lov til å ha vinduet vårt åpent?? Vi må dessuten holde styr på om naboene våre er her eller ikke, for dersom de ikke er her og de har vaskedag, så er det i såfall VÅR plikt å vaske korridoren. Hvis ikke, må vi betale 600 kr per pers, det vil si 1200 kr dersom naboen har dratt på ferie! Vi vet ikke engang hvem naboene våre er!!!

Vi skal finne oss en vanlig leilighet til neste år. Jeg skal begynne å lete på nettet før jul... Husker Christine (Kax) skreiv noe om hvor irriterende de var for en stund tilbake, og da skjønte jeg ikke helt, men jeg kan si nå at jeg FORSTÅR VELDIG GODT hva du mener...

Fikk også brev fra legen min i dag, angående det som hendte for en stund tilbake... At jeg ble innlagt uten å ønske det selv. Det skal bli tatt opp av overlegen på klinikken prosedyrer angående dette pga det som hendte med meg. Legen min beklager også så mye, selv om hun ikke har noe å beklage... Fint om mitt tilfelle gjør at det ikke kan hende med flere da, men jeg sliter fortsatt med mareritt om natta. Så forresten psykologen min i gangen mens jeg ventet på evaluering av medisinen nå i forrige uke. Jeg bare snudde hodet vekk. Ville ikke se på henne. Kjente at jeg ble dårlig. Er glad for at jeg slipper å ha noe som helst med henne å gjøre. Hun skulle liksom hjelpe meg, men i stedet overstyrte hun meg, tok i fra meg mine rettigheter som menneske og buret meg inne fordi hun mente at jeg kom til å ta livet mitt. Jeg vet vel bedre enn henne om jeg kom til å ta livet mitt eller ikke. Hun ble altfor emosjonelt innblandet. Skjønner at hun bekymret seg for meg, men måten hun behandlet meg på, og ikke engang kontaktet mine pårørende (det står i LOVEN at det skal rådføres med evnt foreldre, ektefeller e.l før en avgjørelse blir tatt). De som ikke har vært i en slik situasjon selv, kan ikke forstå hva jeg mener. Jeg er diagnosert med sterk depresjon og angst. Blir ikke akkurat mindre deprimert av å bli behandlet som et dyr i bur. Forferdelig. Så lenge man er mentalt frisk og oppegående, så må man ha rett til å bestemme over seg selv!!!! Og dersom jeg skulle finne på å ta mitt eget liv, så hadde det vært min business, mitt valg, og INGEN skulle klart å stoppe meg. Jeg kom til henne fordi jeg ønsket å bli bedre, og fordi jeg hadde selvinnsikt nok til å forstå at jeg trengte hjelp på veien. Men hun kunne ikke hjelpe meg. Håper at forandringene som skjer kan hjelpe andre, og hindre noe sånt fra å hende igjen...

Under evalueringen sa psykiateren at han ser fremgang, at jeg ikke er samme jenta som satt der for en måned siden. Medisinene begynner virkelig å hjelpe. Ja, jeg er trist i dag, men jeg har en grunn til det. Selve depresjonen begynner å letne. Jeg savner vennene mine og gleder meg til å være sosial. Ser også fram til Oslo-tur i desember. Begynner å tenke på jobb igjen, men det er fortsatt mange skritt som skal tas før jeg kommer så langt.

Du er min medspiller. Min aller kjæreste venn. Mitt alt. Hva skulle jeg ha gjort uten deg?

DRITTDAG!!

For en h*** f*** drittdag :( Det jeg skreiv om i et tidligere innlegg som jeg var sååå glad for og gledet meg så til, kommer ikke til å skje likevel. Fikk ny informasjon i dag som gjør at vi ikke får gjennomført det. Jeg er så j*** skuffa over at INGENTING kan være ENKELT. Hvorfor skal jeg alltid måtte streve ti ganger så hardt som ¨vanlige¨ mennesker, for å få til noe?? Og uansett hvor hardt jeg prøver, og så bra alt ser ut til å være, så er det et eller annet som MÅ gjøre livet surt. Vi var så utrolig glade, telte dager og gledet oss skikkelig til dette som skulle skje... Det beste på flere år, om kanskje noensinne. Og så skjer det ikke. Jeg sitter og venter på at Y skal komme hjem i fra skolen. Tårene renner. Jeg har mistet alt mot. I morgen har han eksamen, men klarer han å lese?? Han gikk på skolen etter lunsjpausen med tårer nedover kinnene. Knust.

I dag er en dag fra HELVETE. Og morgendagen kan ikke endre på det. Ingenting kan endre på det. Og nei, det er IKKE fordi jeg er pessimistisk at jeg sier at ingenting kan endre på det. Det er FAKTA.

FUCK IT!!!!!!!!!!!!! DRITTDAG!!

Black & Gold party

Legger ut noen av bildene fra lørdagen... Det ble tatt mange bilder med ustødig hånd, men her er i alle fall noen av folkene som var med:

(sjekk gullsprayen :P)

Maria ble sulten :P

Marita søt som alltid :)

Tittei! :)

Kjøre traktor...

...Og så sier vi god natt :)