En lang dag er over

Et stykk sliten Elisabeth møtte opp hos psykiateren i dag. På grunn av krampeanfallet før jul sa han at jeg må til nevrolog på sykehuset :S Han skal sende henvisning. De må utelukke at jeg har epilepsi, selv om han ikke tror at epilepsi forårsaket krampene. Det er standard prosedyre, så jeg får gjøre det da... Får håpe at det ikke blir noe mer pes etterpå. Han var veldig enig i at jeg ikke trenger medisiner nå, og sa at alle tingene som jeg gjør nå (er mer sosial, går turer, trener, leser bøker osv) er ting som er viktige for å forebygge depresjon. Så jeg er visst på en god vei nå, men skal fortsette å møte han en gang i måneden fram til jeg får psykolog i Narvik. Legen min har pushet på behandlingen der, så vi får se hvor lang tid det tar før jeg hører noe derfra. Har ingen store forhåpninger om at det blir i nærmeste framtid.

Etterpå dro vi til Sjøkanten senter og shoppet en del... Mamma spanderte. Jeg fant ingen manualer tyngre enn 1 kg, men fant mye annet spennende til leiligheten ;) Når vi hadde kjørt til Narvik, stakk vi innom Eurospar og hun kjøpte masse sunn og bra mat som vi kunne trykke inn i fryseren. Nå er fryseskapet maksimalt fullstappet og vi har mat for flere uker framover - kanskje til og med måneder. Akkurat nå sitter Baby og spiser røkelaks. Jeg vil også haaaaaa :( *felle en tåre* I morgen skal jeg definitivt ha røkelaks til både frokost og lunsj! Har brukt opp mine kalorier i dag, så what to do... Merket for et pes det var med maten når dagen min ble så hektisk. Måtte hive i meg mat i full fart, og telle kalorier, sjekke protein-og karbohydratinnhold, drakk altfor lite vann og det gikk for lang tid i mellom måltidene. I morgen blir det som før... Godt å være hjemme igjen <3