tirsdag 30. november 2010
Dag 09 – Min tro
Tro er personlig for meg, og ikke noe jeg snakker om ofte. For meg består ikke tro av religion i seg selv, men av alt som finnes rundt oss. Jeg tror på energier, sjelevandring, Gud, reinkarnasjon og et liv etter døden - både her og på et bedre sted. Jeg har selv sett og hørt nok til å være overbevist om at livet er mer enn bare dette. Jeg har sett hva varme hender kan gjøre, hva øyne kan se, hva en kropp kan føle og hva man kan se i drømmer. Jeg har opplevd hva det vil si å vite noe som ennå ikke er bevist, og hva bønn til engler kan gjøre.
De fleste dør og forsvinner i ¨lyset¨, andre blir reinkarnert (fødes på ny) i en annen kropp, mens noen blir hengende fast i livet hvor de en gang fysisk levde (ånder/energier/gjenferd hva enn du vil kalle det). Jeg praktiserte kristendom i ungdomsårene, og gikk på kristen videregående skole. Det gikk så langt at jeg hatet meg selv fordi jeg ikke var ¨god¨ nok for de som var ¨mer¨ kristen enn meg. Nå tar jeg avstand fra livet jeg levde og er lykkelig over balansen jeg har i dag. Jeg tror på Gud - på min måte. Min tro er stor og fargerik. Når jeg var i Egypt fikk jeg innsikt i en gammel tro med mange hemmeligher og ubesvarte spørsmål som vi den dag i dag ikke har noe svar på. Jeg tror at alt har en sammenheng som vi mennesker ikke kan se.
Klartsynte (synske) mennesker kan se en relativ framtid som forandrer seg ut i fra valgene vi tar. De kan se hvordan vi har levd og hvordan vi er som mennesker. Min venn Tor-Arne har hjulpet meg mye, og på grunn av han har jeg lært mye om å åpne øynene for noe mer enn bare ¨dette¨. Nå jobber han som personlig healer for Madonna!! Ja, det er ikke tull. Vi jobbet sammen på sykehjemmet i flere år, og så drar han på Madonna-konsert i New York og plutselig drar han på besøk til Madonna i London, og vips jobber han for henne... Alt skjedde så fort, og jeg er så utrolig stolt av han!!!!!! At han har holdt ut alt han har vært igjennom, og at han finner styrke til å gjennomføre alt som kreves av han i hverdagen er imponerende. Senest for to dager siden fikk jeg sms om at han aldri glemmer meg... Det varmer et lite hjerte her nord. Han er et fantastisk menneske! Takk for alt du har vært for meg.
Jeg tror på de bibelske ordene: Tro, håp og kjærlighet. Jeg tror også på ondskap. Min tro er personlig, men nå har jeg delt den med dere. Takk.
De fleste dør og forsvinner i ¨lyset¨, andre blir reinkarnert (fødes på ny) i en annen kropp, mens noen blir hengende fast i livet hvor de en gang fysisk levde (ånder/energier/gjenferd hva enn du vil kalle det). Jeg praktiserte kristendom i ungdomsårene, og gikk på kristen videregående skole. Det gikk så langt at jeg hatet meg selv fordi jeg ikke var ¨god¨ nok for de som var ¨mer¨ kristen enn meg. Nå tar jeg avstand fra livet jeg levde og er lykkelig over balansen jeg har i dag. Jeg tror på Gud - på min måte. Min tro er stor og fargerik. Når jeg var i Egypt fikk jeg innsikt i en gammel tro med mange hemmeligher og ubesvarte spørsmål som vi den dag i dag ikke har noe svar på. Jeg tror at alt har en sammenheng som vi mennesker ikke kan se.
Klartsynte (synske) mennesker kan se en relativ framtid som forandrer seg ut i fra valgene vi tar. De kan se hvordan vi har levd og hvordan vi er som mennesker. Min venn Tor-Arne har hjulpet meg mye, og på grunn av han har jeg lært mye om å åpne øynene for noe mer enn bare ¨dette¨. Nå jobber han som personlig healer for Madonna!! Ja, det er ikke tull. Vi jobbet sammen på sykehjemmet i flere år, og så drar han på Madonna-konsert i New York og plutselig drar han på besøk til Madonna i London, og vips jobber han for henne... Alt skjedde så fort, og jeg er så utrolig stolt av han!!!!!! At han har holdt ut alt han har vært igjennom, og at han finner styrke til å gjennomføre alt som kreves av han i hverdagen er imponerende. Senest for to dager siden fikk jeg sms om at han aldri glemmer meg... Det varmer et lite hjerte her nord. Han er et fantastisk menneske! Takk for alt du har vært for meg.
Jeg tror på de bibelske ordene: Tro, håp og kjærlighet. Jeg tror også på ondskap. Min tro er personlig, men nå har jeg delt den med dere. Takk.
Need for an update!
Det har blitt dårlig med blogging de siste dagene, av den enkle gurnn at jeg har vært uten min kjære lap top :( Etter å ha lastet ned Flag Counter til bloggen, fikk jeg et spionprogram i maskinen. TAKK SÅ J..... MYE. Anyway, jeg måtte levere inn dataen på Elkjøp, slik at de fikk installert Windows 7 på nytt igjen og slettet faenskapet. I hele to døgn har jeg vært uten lap top :( Den stasjonære bruker mamma, så derfor har jeg ikke hatt mulighet til å skrive mye. MEN nå er jeg back...
Baby og jeg er venner igjen :) Han innså et par ting, han sa unnskyld for de stygge tingene han har kalt meg, og han møter meg på flyplassen i Antalya. Vi skal tilbringe ukene sammen i Alanya... Har leid leilighet i Oba/Tosmur, så alt er i boks.
Neste helg drar vi til Ankara, for å shoppe julegaver. Jeg elsker Ankara!! Det er et eldorado for meg med alle de stooore kjøpesentrene. Vi gikk beserk på AnkaMall de to gangene vi var der... Tror vi brukte tre timer inne i én butikk. I Ankara finner man virkelig noe for enhver smak. LITT annerledes enn i Alanya hvor jeg er lei av kopier og dårlig utvalg av tyrkiske merker. Skal blant annet kjøpe babyklær, og utvalget i Alanya er elendig på den fronten. Kom gjerne med noen tips dersom noen av dere mener noe annet...
Vi skal selvfølgelig bo hjemme hos familien til Baby mens vi er i Ankara. Det får greit for noen dager... I helgene bruker ikke Nazli (søsteren hans) bilen til å kjøre t/r jobben, så vi kan bruke den og farte litt rundt. Det blir deilig å slippe alle bussene hit og dit... Yilmaz har betalt flybillettene våre, så vi tar fly Antalya-Ankara i stedet for å sitte i 8,5 timer på en varm buss. Hva er det med tyrkere og varme på offentlige steder? Noen ganger svetter jeg som en gris på langdistansebussene i Tyrkia... Kvelende varmt. Æsj... Og spør man dem om å gjøre det kjøligere, regulerer de varmen i ti minutter før de peiser på igjen. Nok om det :D
Uten pc var jeg nødt til å finne på noe annet, så jeg har funnet fram klær jeg skal ha med meg, vasket flere maskiner med skittentøy, betalt regninger, fikset leilighet, kjøpt inn noen julegaver, ja rett og slett vært veldig effektiv. Hmm, nå enser jeg en liiiten grunn til at jeg ikke har fått gjort noe i det siste... Bruker dessverre altfor mange timer foran skjermen, så fra nå av skal jeg skjerpe meg. Skal i alle fall prøve...
Om fire dager drar jeg til Tyrkia. Kan ikke si at jeg kommer til å savne Norge... Er tilbake 21.desember, og skal jobbe i julen. Venter på svar angående studielånet, og forventer å få en tilbakemelding any day nå. Håper på å bli økonomisk uavhengig i en stund framover, for livet mitt er uutholdelig slik situasjonen er i dag.
Enough said. Ha en fin kveld alle sammen :)
Baby og jeg er venner igjen :) Han innså et par ting, han sa unnskyld for de stygge tingene han har kalt meg, og han møter meg på flyplassen i Antalya. Vi skal tilbringe ukene sammen i Alanya... Har leid leilighet i Oba/Tosmur, så alt er i boks.
Neste helg drar vi til Ankara, for å shoppe julegaver. Jeg elsker Ankara!! Det er et eldorado for meg med alle de stooore kjøpesentrene. Vi gikk beserk på AnkaMall de to gangene vi var der... Tror vi brukte tre timer inne i én butikk. I Ankara finner man virkelig noe for enhver smak. LITT annerledes enn i Alanya hvor jeg er lei av kopier og dårlig utvalg av tyrkiske merker. Skal blant annet kjøpe babyklær, og utvalget i Alanya er elendig på den fronten. Kom gjerne med noen tips dersom noen av dere mener noe annet...
Vi skal selvfølgelig bo hjemme hos familien til Baby mens vi er i Ankara. Det får greit for noen dager... I helgene bruker ikke Nazli (søsteren hans) bilen til å kjøre t/r jobben, så vi kan bruke den og farte litt rundt. Det blir deilig å slippe alle bussene hit og dit... Yilmaz har betalt flybillettene våre, så vi tar fly Antalya-Ankara i stedet for å sitte i 8,5 timer på en varm buss. Hva er det med tyrkere og varme på offentlige steder? Noen ganger svetter jeg som en gris på langdistansebussene i Tyrkia... Kvelende varmt. Æsj... Og spør man dem om å gjøre det kjøligere, regulerer de varmen i ti minutter før de peiser på igjen. Nok om det :D
Uten pc var jeg nødt til å finne på noe annet, så jeg har funnet fram klær jeg skal ha med meg, vasket flere maskiner med skittentøy, betalt regninger, fikset leilighet, kjøpt inn noen julegaver, ja rett og slett vært veldig effektiv. Hmm, nå enser jeg en liiiten grunn til at jeg ikke har fått gjort noe i det siste... Bruker dessverre altfor mange timer foran skjermen, så fra nå av skal jeg skjerpe meg. Skal i alle fall prøve...
Om fire dager drar jeg til Tyrkia. Kan ikke si at jeg kommer til å savne Norge... Er tilbake 21.desember, og skal jobbe i julen. Venter på svar angående studielånet, og forventer å få en tilbakemelding any day nå. Håper på å bli økonomisk uavhengig i en stund framover, for livet mitt er uutholdelig slik situasjonen er i dag.
Enough said. Ha en fin kveld alle sammen :)
mandag 29. november 2010
Dag 08 – Et øyeblikk
...som er spesielt for meg var 16.august i fjor på hotellet til Yilmaz, Sercan, Murat og Ali. De hadde kommet på besøk fra Ankara fordi Murat (min internettvenn i to år) ville møte meg. Jeg hadde bedt han om å ta med noen venner, siden jeg ikke hadde lyst til å møte han alene. Slik kunne vi alle møtes, ta en fest og henge sammen i ei uke. Marisol var selvfølgelig med som støttespiller, da det kun var meg og henne igjen. Alle chicksa hadde reist tilbake til Alanya, ferien var snart over og vi hadde hatt en fantastisk sommer :) Murat hadde maset på Yilmaz i flere dager om å pleeeease være med. Han har i ettertid fortalt hvordan flere tilfeldigheter gjorde at han til slutt sa ja, og ble med på tvang. Jeg har lyst til å fortelle dere historien om hvordan vi møttes, og om ¨øyeblikket¨ til slutt... :)
Første dagen (den 15.) møtte jeg opp Murat og Ali. Vi gikk til havnen, drakk brus og prata. Det var åpenlyst ingenting romantisk i fra min side, og jeg syntes Murat var direkte rar... Da jeg senere ble vist rundt på hotellet deres, kom Sercan og Yilmaz tilbake fra en gåtur. Yilmaz var RØD i kinnene. Jeg husker fortsatt at han sa ¨yaniyorum¨ (jeg brenner) og holdt seg på de røde kinnene... Han så ikke på meg. Skikkelig overlegen :( Og da gadd selvfølgelig ikke jeg å hilse på han... Vi avtalte å møte gutta på byen den kvelden; Marisol og jeg. Men etter en skikkelig heftig kveld på Angora endte det med at vi aldri kom oss til byen... Så Murat, Sercan, Ali og Yilmaz kom gående til Angora i stedet. Yilmaz har fortalt at dette var den kvelden hvor han møtte blikket mitt for første gang (noe jeg dessverre ikke husker :P) og tenkte ¨herregud, så nydelige øyne!!¨
Neste kveld derimot (den 16.) kom vi oss på vors til gutta. Vi drakk, hørte på musikk og lo sinnnnnnsykt mye! En fantastisk kveld var det. Yilmaz lå på sengen, og jeg sendte han noen blikk som han ikke enset. Plutselig så han tilbake, og jeg ble så flau! Etter en stund så jeg tilbake på han, men når han møtte øynene mine så jeg bort på Marisol i stedet. Hun bare ¨han ser på deg, han ser på deg, snu deg, han ser jo på deg!!¨ Når jeg snudde meg, så han på Sercan... Marisol bare ¨er det muuuulig, han så jo på deg!!¨ Han forsøkte senere å hinte til at jeg hadde fine øyne; Han satt foran meg og Marisol, og skulle studere øyenfargen vår. Så sier han: ¨dine øyne er finere enn Marisols¨. Jøss, for et kompliment... Jeg la ingenting i det, men i ettertid har han fortalt hvor fantastisk vakre øynene mine var...og at han hadde prøvd å gi meg et hint (som jeg ikke tok). Jeg snakket masse om han den kvelden. Veldig greit at de ikke forsto norsk... Vi hadde også flere turer inn på toalettet, for å snakke. Tror Marisol var passe lei av meg på slutten ;) Men hun motet meg opp, så når jeg kom tilbake fra toalettet forsøkte jeg å se på han... Og han møtte blikket mitt. Denne gangen så jeg ikke en annen vei, men vi holdt blikkontakten lenge. I dette øyeblikket kjente jeg sommerfuglene i maven. Det kriblet i kroppen og jeg ble dratt inn i blikket hans... Et hypnotisk og altoppslukende øyeblikk jeg aldri glemmer. Blikket var spørrende ¨hvorfor ser du på meg?¨ og interessert. Vi har i ettertid snakket mye om dette øyeblikket, og hvordan det forandret alt... Det var noe med auraen hans som trakk meg til han. Han hadde et stort smil, lo lett og hadde en hysterisk morsom latter. Han hadde bamsemage og jeg digget stilen hans. Han var avslappet og ganske likeglad til det meste... I følge han har jeg snudd livet hans opp-ned, og det er ikke vanskelig å skjønne når man ser på hvordan livet hans var før han møtte meg. Øyeblikket hvor øynene våre møttes er årsaken til at vi er sammen nå. Han syntes jeg var overlegen og trodde at jeg mislikte han fordi jeg tok bilder av alle, men ikke av han, og snakket til alle, men ikke til han. Hehe... Kan vel si at jeg ikke er særlig flink med flørting... :P
Dette var et øyeblikk... More coming up later ;)
Første dagen (den 15.) møtte jeg opp Murat og Ali. Vi gikk til havnen, drakk brus og prata. Det var åpenlyst ingenting romantisk i fra min side, og jeg syntes Murat var direkte rar... Da jeg senere ble vist rundt på hotellet deres, kom Sercan og Yilmaz tilbake fra en gåtur. Yilmaz var RØD i kinnene. Jeg husker fortsatt at han sa ¨yaniyorum¨ (jeg brenner) og holdt seg på de røde kinnene... Han så ikke på meg. Skikkelig overlegen :( Og da gadd selvfølgelig ikke jeg å hilse på han... Vi avtalte å møte gutta på byen den kvelden; Marisol og jeg. Men etter en skikkelig heftig kveld på Angora endte det med at vi aldri kom oss til byen... Så Murat, Sercan, Ali og Yilmaz kom gående til Angora i stedet. Yilmaz har fortalt at dette var den kvelden hvor han møtte blikket mitt for første gang (noe jeg dessverre ikke husker :P) og tenkte ¨herregud, så nydelige øyne!!¨
Neste kveld derimot (den 16.) kom vi oss på vors til gutta. Vi drakk, hørte på musikk og lo sinnnnnnsykt mye! En fantastisk kveld var det. Yilmaz lå på sengen, og jeg sendte han noen blikk som han ikke enset. Plutselig så han tilbake, og jeg ble så flau! Etter en stund så jeg tilbake på han, men når han møtte øynene mine så jeg bort på Marisol i stedet. Hun bare ¨han ser på deg, han ser på deg, snu deg, han ser jo på deg!!¨ Når jeg snudde meg, så han på Sercan... Marisol bare ¨er det muuuulig, han så jo på deg!!¨ Han forsøkte senere å hinte til at jeg hadde fine øyne; Han satt foran meg og Marisol, og skulle studere øyenfargen vår. Så sier han: ¨dine øyne er finere enn Marisols¨. Jøss, for et kompliment... Jeg la ingenting i det, men i ettertid har han fortalt hvor fantastisk vakre øynene mine var...og at han hadde prøvd å gi meg et hint (som jeg ikke tok). Jeg snakket masse om han den kvelden. Veldig greit at de ikke forsto norsk... Vi hadde også flere turer inn på toalettet, for å snakke. Tror Marisol var passe lei av meg på slutten ;) Men hun motet meg opp, så når jeg kom tilbake fra toalettet forsøkte jeg å se på han... Og han møtte blikket mitt. Denne gangen så jeg ikke en annen vei, men vi holdt blikkontakten lenge. I dette øyeblikket kjente jeg sommerfuglene i maven. Det kriblet i kroppen og jeg ble dratt inn i blikket hans... Et hypnotisk og altoppslukende øyeblikk jeg aldri glemmer. Blikket var spørrende ¨hvorfor ser du på meg?¨ og interessert. Vi har i ettertid snakket mye om dette øyeblikket, og hvordan det forandret alt... Det var noe med auraen hans som trakk meg til han. Han hadde et stort smil, lo lett og hadde en hysterisk morsom latter. Han hadde bamsemage og jeg digget stilen hans. Han var avslappet og ganske likeglad til det meste... I følge han har jeg snudd livet hans opp-ned, og det er ikke vanskelig å skjønne når man ser på hvordan livet hans var før han møtte meg. Øyeblikket hvor øynene våre møttes er årsaken til at vi er sammen nå. Han syntes jeg var overlegen og trodde at jeg mislikte han fordi jeg tok bilder av alle, men ikke av han, og snakket til alle, men ikke til han. Hehe... Kan vel si at jeg ikke er særlig flink med flørting... :P
Dette var et øyeblikk... More coming up later ;)
søndag 28. november 2010
Dag 07 – Min beste venn
Ok, jeg var litt i tvil om hvem jeg skulle skrive om... Ikke fordi jeg mangler en bestevenn, men fordi jeg i løpet av årene har hatt flere VELDIG GODE venner som jeg setter STOR pris på, men som nå bor så langt unna meg at vi sjeldent/aldri treffes. Kan nevne: Solgunn, Merete, Therese og ikke minst; Benedicte! Herlighet som jeg savner dere her jeg sitter nord i gokk :) Dere er alle mennesker som jeg vet er der, selv om vi ikke har mulighet til å treffes nå. Jeg kunne godt ringt Benedicte nå og skravlet i timesvis om hva vi har gjort i det siste. Det er slik ekte vennskap er... Marisol ble jeg kjent med i fjor sommer, og vi hang mer og mer sammen, da vi begge var stuck i Tyrkia i flere måneder. Det endte med at vi faktisk reiste nedover og feiret jul sammen :) Nå har jeg sagt flere ganger at jeg skal komme til Oslo på besøk, men jeg innrømmer å ha vært en dårlig venn som har prioritert Tyrkia-turer (til Baby) foran Oslo-tur :( Miss u girl!
MEN, det finnes én person som kjenner meg bedre enn noen. Vi møttes 1.skoledag i 1991, da vi begynte i samme klasse :) Det er nå 19 år siden jeg traff deg, Lena! Nesten et helt liv :) Du passet kattene mine når jeg var på ferie, du besøkte meg alltid når jeg leide Super Nintendo som var dritkult på den tiden :P Du skreiv alltid i skoledagbøkene mine, vi lekte med Barbie og spilte fotball sammen i fem-seks år. Selv om det var tider hvor vi hang med andre, tider vi kranglet og sikkert var sure på hverandre, så møttes vi igjen da jeg flyttet tilbake til Harstad i 2005. Vi begynte å henge sammen med resten av folka, du viste meg dine og Renés venner, vi ble en gjeng som gikk på byen to-tre ganger i uka :D Spilte biljard, Playstation, spiste middag... Du har gitt meg maaange gode råd og støttet meg hver gang jeg har vært i trøbbel. Du var den som ringte meg, stilte opp på døra når jeg ikke ville være sosial, inviterte meg med på alt mulig, selv i dårlige perioder hvor jeg sa nei hver gang. Du ga meg ikke opp :) Du er en utrolig sterk person, men jeg var der for deg også når du trengte meg. Nå har du stiftet familie med baby nummer to på vei, og du inkluderer meg så godt du kan. Jeg setter så stor pris på deg og beundrer den personen du er. Du er så irriterende positiv i tillegg til å være omtenksom og varm mot de du bryr deg om. Du har et stort hjerte. Man kan stole 110% på deg. Jeg håper at du forblir min venn for alltid :)
Må jo legge ut et bilde. Ja, jeg vet at du hater bilder, men det får så være :P
MEN, det finnes én person som kjenner meg bedre enn noen. Vi møttes 1.skoledag i 1991, da vi begynte i samme klasse :) Det er nå 19 år siden jeg traff deg, Lena! Nesten et helt liv :) Du passet kattene mine når jeg var på ferie, du besøkte meg alltid når jeg leide Super Nintendo som var dritkult på den tiden :P Du skreiv alltid i skoledagbøkene mine, vi lekte med Barbie og spilte fotball sammen i fem-seks år. Selv om det var tider hvor vi hang med andre, tider vi kranglet og sikkert var sure på hverandre, så møttes vi igjen da jeg flyttet tilbake til Harstad i 2005. Vi begynte å henge sammen med resten av folka, du viste meg dine og Renés venner, vi ble en gjeng som gikk på byen to-tre ganger i uka :D Spilte biljard, Playstation, spiste middag... Du har gitt meg maaange gode råd og støttet meg hver gang jeg har vært i trøbbel. Du var den som ringte meg, stilte opp på døra når jeg ikke ville være sosial, inviterte meg med på alt mulig, selv i dårlige perioder hvor jeg sa nei hver gang. Du ga meg ikke opp :) Du er en utrolig sterk person, men jeg var der for deg også når du trengte meg. Nå har du stiftet familie med baby nummer to på vei, og du inkluderer meg så godt du kan. Jeg setter så stor pris på deg og beundrer den personen du er. Du er så irriterende positiv i tillegg til å være omtenksom og varm mot de du bryr deg om. Du har et stort hjerte. Man kan stole 110% på deg. Jeg håper at du forblir min venn for alltid :)
Må jo legge ut et bilde. Ja, jeg vet at du hater bilder, men det får så være :P
Lena og Natalie :)
lørdag 27. november 2010
Another nightmare...
I natt sovnet jeg i 5-tiden, men allerede 1,5 time senere våknet jeg... Nå er kl 10 på formiddagen og jeg er fortsatt våken :( Yes, det var enda et mareritt, og jeg våknet nærmest i sjokk over det grusomme jeg hadde sett i drømmen. Til dags dato vil jeg påstå at dette er det verste marerittet jeg har hatt. Jeg var livredd fordi i marerittet var jeg i huset hvor jeg bor, og det hele var så vanvittig virkelig. Hver eneste detalj er klistet til minnet... For å ikke flippe ut, tok jeg opp telefonen og ringte Mr-you-know-who. Etterhvert følte jeg meg noe bedre, men så måtte han SELVFØLGELIG begynne å spørre om dette problemet vi har hatt i de siste ukene... Si meg, hva er poenget med å spørre om noe, for så å ikke gidde å høre på svaret? Er det ikke like greit å IKKE spørre? Samtalen endte med at han ropte og jeg la på røret, etterfulgt av diverse sms med drittslenging fra hans side. Så mye for å få meg til å føle meg bedre etter marerittet. Jeg fikk i alle fall tankene over på noe annet, men vil ikke påstå at det skjedde på en positiv måte. Herregud, så sliten jeg er! Så utmattet, fullstendig blottet for energi og overskudd, så oppgitt og LEI. Jeg har ikke noe å gi til noen... Skulle egentlig møte Lena en av disse dagene, men har ikke engang ringt henne. Jeg skulle hente ei flaske med drikke som står hos Monika etter festen forrige helg, men jeg har ikke tatt kontakt. Hun ringte, men jeg lå og sov - og ringte ikke tilbake. Jeg har ikke vært på jobb hele uka. Føler meg død innvendig...rett og slett. Ingenting gir mening. Forsøker å overbevise meg selv om noe annet, men jeg når ikke frem til meg selv! Å måtte høre fra den jeg elsker over alt på jord hvor forferdelig jeg er som menneske, hjelper ikke på. Jeg forsøker å strekke meg etter de få halmstråene som er igjen, men det går virkelig ikke rette veien nå :( Jeg er redd :(
I have a plan...
...and I'm going through with it. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves...
Dag 06 – Min dag
Ok, for de av dere som lurer på hvorfor jeg skriver Dag 04, Dag 05, Dag 06 osv: For seks dager siden startet jeg opp med en listeting hvor jeg hver dag skriver om et nevnt tema (se liste nedenfor)... :) Hadde ikke trodd at jeg kom til å holde ut så lenge som jeg har gjort, så dette går over all forventning.
Min dag: Tja, regner med at jeg skal skrive om hva jeg har gjort i dag, ikke om hva jeg skulle ønske at jeg kunne gjort, for da hadde jeg i alle fall valgt noe annet ;) Uhm... Skal vi se.
Jeg fikk ikke sove i det hele tatt i natt, så jeg sloknet i 11-tiden i dag formiddag. Stod opp igjen kl 16, dusjet og dro på REMA og handlet inn middagsmat (ribbe og lapskaus - Nam!) + godis. Fikk akkurat montert og installert den nye tv-en før X-Factor begynte :) Slang meg ned på sofaen med karamellfudge og Pepsi Max, heiet fram Atle, fikk med meg kveldens episode av Senkveld og ligger nå i senga. Jeg er så trøtt. Det var såvidt jeg ikke sovnet i nyhetspausen... Måtte virkelig kjempe for å holde øynene åpne. Så jeg har med andre ord gjort utrolig lite fornuftig, men har hatt en koselig dag :)
Hadde en noe interessant opplevelse under innstilling av tv-kanalene:
Jeg: Kabelen skal kobles i bakpå tv-en
Mamma: *Lete lenge bak tv-en* Ok, nå er den i.
Jeg: Er du sikker på at den er koblet rett?
Mamma: Selvfølgelig. Det var jo bare et hull å stikke den i...
Jeg: *Søke søke søke* Det kommer ikke opp noen kanaler...
Mamma: Det står jo ¨dette kan ta flere minutter¨, så du må sikkert bare vente litt...
*Etter et kvarter*
Jeg: Ehh, er du sikker på at du har satt kabelen i rett hull?
Mamma: Jaaa, sier jeg jo!!
Jeg: *Sjekker bak tv-en* Herregud, du har hengt kabelen fast i skruehullet!!!!
Så jeg satt altså i 15 minutter og ventet på at tv-en skulle fange opp signaler fra skruehullet.... Snakk om å leve i håpet :P Gamlinger og moderne teknologi; er det muulig, sier jeg bare...
Min dag: Tja, regner med at jeg skal skrive om hva jeg har gjort i dag, ikke om hva jeg skulle ønske at jeg kunne gjort, for da hadde jeg i alle fall valgt noe annet ;) Uhm... Skal vi se.
Jeg fikk ikke sove i det hele tatt i natt, så jeg sloknet i 11-tiden i dag formiddag. Stod opp igjen kl 16, dusjet og dro på REMA og handlet inn middagsmat (ribbe og lapskaus - Nam!) + godis. Fikk akkurat montert og installert den nye tv-en før X-Factor begynte :) Slang meg ned på sofaen med karamellfudge og Pepsi Max, heiet fram Atle, fikk med meg kveldens episode av Senkveld og ligger nå i senga. Jeg er så trøtt. Det var såvidt jeg ikke sovnet i nyhetspausen... Måtte virkelig kjempe for å holde øynene åpne. Så jeg har med andre ord gjort utrolig lite fornuftig, men har hatt en koselig dag :)
Hadde en noe interessant opplevelse under innstilling av tv-kanalene:
Jeg: Kabelen skal kobles i bakpå tv-en
Mamma: *Lete lenge bak tv-en* Ok, nå er den i.
Jeg: Er du sikker på at den er koblet rett?
Mamma: Selvfølgelig. Det var jo bare et hull å stikke den i...
Jeg: *Søke søke søke* Det kommer ikke opp noen kanaler...
Mamma: Det står jo ¨dette kan ta flere minutter¨, så du må sikkert bare vente litt...
*Etter et kvarter*
Jeg: Ehh, er du sikker på at du har satt kabelen i rett hull?
Mamma: Jaaa, sier jeg jo!!
Jeg: *Sjekker bak tv-en* Herregud, du har hengt kabelen fast i skruehullet!!!!
Så jeg satt altså i 15 minutter og ventet på at tv-en skulle fange opp signaler fra skruehullet.... Snakk om å leve i håpet :P Gamlinger og moderne teknologi; er det muulig, sier jeg bare...
fredag 26. november 2010
ATLE!!!
I kveld er det X-Factor og jeg sitter klistret til skjermen. Rekker akkurat å få lagt ut disse lekre bildene av min favoritt Atle Pettersen før vi får resultatet av utstemningen. ATLE er helt rååå!!! Helt ufattelig dyktig, har et stort talent som sanger og arist. Endelig har X-Factor tatt en ordentlig metal-og rockegutt inn i varmen, slik at Norges land kan se at man ikke trenger å synge pop for å bli en stjerne. Han smiler, og jeg smiler tilbake :D Han synger, og jeg bare nyter. Han er fantastisk... Atle; Du er en vinner, du er stor og du kommer til å bli større og større.
Pon and Zi
Elsker tegningene av Pon and Zi. De er to herlige karakterer som man kan gjenspeile seg i på hver sin måte. Jeg er litt melankolsk i dag, så da passer det vel bra å legge ut noen av mine favorittbilder av Pon and Zi...
More Pon and Zi coming up later...
Ny jobb: Møbelmontør
Jeg er veldig usikker på om dette fakisk er en lønnet jobb (tvilsomt), men jeg kunne absolutt ha søkt på en slik stilling (dersom det fantes). Etter å ha sett litt på mammas tapre forsøk på å montere vårt nyinnkjøpte tv-bord, overtok jeg bruksanvisningen og fikk orden på sakene! Tv-bordet var flatpakket, i mange små små deler. Ikke ante jeg at et møbel skulle være så komplisert å sette sammen! Men jeg fikk det til... Og resultatet var supert! Et skikkelig lekkert tv-bord. Må presisere at dette er første gang jeg har tatt i et skrujern, og at jeg er av de som ser at møblene helst ankommer ferdigmonterte. Klapper meg selv på skulderen etter dagens innsats.
Fikk i dag høre fra en person som jeg ikke har hatt kontakt med på lenge - av en spesiell grunn. Det er rart hvordan man av og til ikke ser hva man har foran seg, men i ettertid tenker tilbake og ønsker at det hele hadde endt annerledes. Dette er et slikt tilfelle. Jeg tok et valg, og har i ettertid sett at valget var feil. Likevel er det langt i fra sikkert at min andre valgmulighet ville vært riktig. Av og til henger man seg for mye opp i det å velge rett alternativ, men det finnes ingen regel som heter at kun det ene valget er riktig. Alle alternativene kan være feile, for alt man vet. Anyway, i mitt tilfelle vet jeg at jeg skulle valgt mitt andre alternativ eller krysset av for ¨Vet ikke¨, og latt det forbli uløst. Det er lenge siden nå, og jeg kan endre på det når som helst, men likevel velger jeg å ikke gjøre det. Sannsynligvis hadde det aldri blitt det samme som det kunne ha blitt den gangen... Vi er ikke de samme. Livet gikk videre. Men det var godt å høre fra denne personen i dag og vite at man fortsatt ikke er glemt.
Tja, ellers skjer det veldig lite spennende i livet mitt... Jeg tenker fortsatt på hva jeg skal gjøre angående reisen neste helg. Ska jeg reise eller bli hjemme?
Good night, peepz :)
Fikk i dag høre fra en person som jeg ikke har hatt kontakt med på lenge - av en spesiell grunn. Det er rart hvordan man av og til ikke ser hva man har foran seg, men i ettertid tenker tilbake og ønsker at det hele hadde endt annerledes. Dette er et slikt tilfelle. Jeg tok et valg, og har i ettertid sett at valget var feil. Likevel er det langt i fra sikkert at min andre valgmulighet ville vært riktig. Av og til henger man seg for mye opp i det å velge rett alternativ, men det finnes ingen regel som heter at kun det ene valget er riktig. Alle alternativene kan være feile, for alt man vet. Anyway, i mitt tilfelle vet jeg at jeg skulle valgt mitt andre alternativ eller krysset av for ¨Vet ikke¨, og latt det forbli uløst. Det er lenge siden nå, og jeg kan endre på det når som helst, men likevel velger jeg å ikke gjøre det. Sannsynligvis hadde det aldri blitt det samme som det kunne ha blitt den gangen... Vi er ikke de samme. Livet gikk videre. Men det var godt å høre fra denne personen i dag og vite at man fortsatt ikke er glemt.
Tja, ellers skjer det veldig lite spennende i livet mitt... Jeg tenker fortsatt på hva jeg skal gjøre angående reisen neste helg. Ska jeg reise eller bli hjemme?
Good night, peepz :)
Dag 05 – Hva er kjærlighet?
Ok, jeg er still going strong med denne listetingen, men hva slags komplisert spørsmål er dette? Google ¨kjærlighet¨ og se hva du får til svar dersom du vil ha en korrekt definisjon :D Jeg vil presisere at innholdet i dette innlegget kun representerer MITT syn på kjærlighet.
Kjærlighet kan være så mangt, en total følelse man har for andre mennesker, dyr, gjenstander, omgivelser... Min definisjon av kjærlighet er innviklet. Kjærlighet kan være en glede, en sorg, en trøst... For meg er kjærlighet alt. Uten kjærlighet er verden et verdiløst sted. Jeg vil påstå at mange av problemene i verden kommer av mangel på respekt, omtanke, medmenneskelighet OG kjærlighet. For meg er ikke kjærlighet kun en kjemisk reaksjon som skjer når to mennesker av forskjellig (eller samme) kjønn følelser seg i hverandre og ønsker å leve livet med hverandre.
Vi trenger alle å bli elsket, og lære oss å elske på én eller flere måter. Noen har en kjærlighet for fotball... Man jubler av lykke eller gråter av fortvilelse og sorg. Andre har en kjærlighet for sin beste venn - en venn man deler hverdagen med på godt og vondt, prater med om alt, ler og feller tårer med. Kjærlighet er ikke bare et romantisk ord. Kjærlighet er omtanke for de hjemløse, for dine barn og dine foreldre... Kjærlighet kan også være negativ; ikke som en årsak i seg selv, men som en konsekvens av mangel på andre former for kjærlighet. F.eks får noen en falsk kjærlighet for alkoholen, som man føler er den eneste trøsten man har.
Uansett hvilken type kjærlighet det er, og hvorfor man elsker, så er kjærlighet det som gir livet en mening. Mennesker som aldri opplever noen form for kjærlighet, det være seg fotball, en partner, en venn, en mor, en hjelpende hånd, ja hva som helst, opplever gjerne at livet er meningsløst... Ut i fra min definisjon av kjærlighet, vil jeg påstå at det er direkte bekymringsverdig dersom et barn ikke får sett hva kjærlighet er. En vanlig konsekvens er at barnet senere i livet ikke klarer å vise kjærlighet ovenfor andre. For kjærlighet er glede, og den som ikke gleder seg over noe, lever heller ikke.
La oss alle sette pris på kjærligheten! Nestekjærlighet, romantisk kjærlighet, kjærlighet ovenfor dyr, en hobby, all slags type kjærlighet som gir grunnlag for livsglede! We all need to love and be loved :)
Kjærlighet kan være så mangt, en total følelse man har for andre mennesker, dyr, gjenstander, omgivelser... Min definisjon av kjærlighet er innviklet. Kjærlighet kan være en glede, en sorg, en trøst... For meg er kjærlighet alt. Uten kjærlighet er verden et verdiløst sted. Jeg vil påstå at mange av problemene i verden kommer av mangel på respekt, omtanke, medmenneskelighet OG kjærlighet. For meg er ikke kjærlighet kun en kjemisk reaksjon som skjer når to mennesker av forskjellig (eller samme) kjønn følelser seg i hverandre og ønsker å leve livet med hverandre.
Vi trenger alle å bli elsket, og lære oss å elske på én eller flere måter. Noen har en kjærlighet for fotball... Man jubler av lykke eller gråter av fortvilelse og sorg. Andre har en kjærlighet for sin beste venn - en venn man deler hverdagen med på godt og vondt, prater med om alt, ler og feller tårer med. Kjærlighet er ikke bare et romantisk ord. Kjærlighet er omtanke for de hjemløse, for dine barn og dine foreldre... Kjærlighet kan også være negativ; ikke som en årsak i seg selv, men som en konsekvens av mangel på andre former for kjærlighet. F.eks får noen en falsk kjærlighet for alkoholen, som man føler er den eneste trøsten man har.
Uansett hvilken type kjærlighet det er, og hvorfor man elsker, så er kjærlighet det som gir livet en mening. Mennesker som aldri opplever noen form for kjærlighet, det være seg fotball, en partner, en venn, en mor, en hjelpende hånd, ja hva som helst, opplever gjerne at livet er meningsløst... Ut i fra min definisjon av kjærlighet, vil jeg påstå at det er direkte bekymringsverdig dersom et barn ikke får sett hva kjærlighet er. En vanlig konsekvens er at barnet senere i livet ikke klarer å vise kjærlighet ovenfor andre. For kjærlighet er glede, og den som ikke gleder seg over noe, lever heller ikke.
La oss alle sette pris på kjærligheten! Nestekjærlighet, romantisk kjærlighet, kjærlighet ovenfor dyr, en hobby, all slags type kjærlighet som gir grunnlag for livsglede! We all need to love and be loved :)
torsdag 25. november 2010
WRÆÆÆÆÆÆL!!
Jeg vil rope høyt, skrike av all min makt, for å få ut alt jeg går og bærer på. Nå er det faen meg nok!!!!! Jeg finner meg ikke i å bli behandlet på denne måten!!! SKUFFET er jeg. Mr-you-know-who og jeg er game over. Nå er virkelig grensen nådd for hva jeg finner meg i... Det fungerer ikke, rett og slett. Jeg har lært at jeg er for god for dette. Ingen fornuftige mennesker ville funnet seg i å bli behandlet på denne måten.
Å være i et forhold med en tyrker er ikke enkelt. Man er forskjellige. De har et annet kvinnesyn blant annet. Men dette handler ikke om kulturforskjeller. Det handler om han som person. Jeg har aldri opplevd noe så ille som dette! Han er ikke voldelig. Det er vel det eneste positive jeg har å si om han akkurat nå...
Nå har jeg herved resignert og gått i dekning. Han får ta kontakt dersom han angrer seg, men selv ikke da vet jeg om vi kan ha en framtid sammen. Jeg skal dra til Tyrkia neste lørdag. Hvordan skal det gå for seg? Ser ut til at jeg blir hjemme i Harstad i stedet for.
Vil takke mine venner for støtten gjennom all denne dritten. Dere har vært underbare! Og jeg vet godt at dere er ekte venner, ikke falske, slik Mr-you-know-who påstår. Takk for at dere lytter og kommer med råd. Jeg har vært treg med å ta en avgjørelse, men en forlovelse er ikke noe man bare kaster bort. Alle møter motgang, og jeg er nok mer tolerant i forhold til det å bli behandlet dårlig... Mest fordi jeg tenker med hjertet, ikke hjernen. Så takk, for at dere har sagt deres mening...
God knows what the future will bring...
Å være i et forhold med en tyrker er ikke enkelt. Man er forskjellige. De har et annet kvinnesyn blant annet. Men dette handler ikke om kulturforskjeller. Det handler om han som person. Jeg har aldri opplevd noe så ille som dette! Han er ikke voldelig. Det er vel det eneste positive jeg har å si om han akkurat nå...
Nå har jeg herved resignert og gått i dekning. Han får ta kontakt dersom han angrer seg, men selv ikke da vet jeg om vi kan ha en framtid sammen. Jeg skal dra til Tyrkia neste lørdag. Hvordan skal det gå for seg? Ser ut til at jeg blir hjemme i Harstad i stedet for.
Vil takke mine venner for støtten gjennom all denne dritten. Dere har vært underbare! Og jeg vet godt at dere er ekte venner, ikke falske, slik Mr-you-know-who påstår. Takk for at dere lytter og kommer med råd. Jeg har vært treg med å ta en avgjørelse, men en forlovelse er ikke noe man bare kaster bort. Alle møter motgang, og jeg er nok mer tolerant i forhold til det å bli behandlet dårlig... Mest fordi jeg tenker med hjertet, ikke hjernen. Så takk, for at dere har sagt deres mening...
God knows what the future will bring...
There was a time when you actually cared...
Dag 04 – Dette spiste jeg i dag
Et kjempespennende emne å ta opp på dag fire av listetingen. Skal vi seee, vil dere virkelig synes at dette er interessant lesestoff? :P
Bløtkokt egg m/salt og brødskrive m/smør.
To brødskiver med dansk salami.
En julepølse m/potetmos, ketchup og sennep.
Jepp, det var dagens matinntak :) No sweets, no junk, no fruit, no nothing... Ganske kjedelig i grunn.
Bløtkokt egg m/salt og brødskrive m/smør.
To brødskiver med dansk salami.
En julepølse m/potetmos, ketchup og sennep.
Jepp, det var dagens matinntak :) No sweets, no junk, no fruit, no nothing... Ganske kjedelig i grunn.
onsdag 24. november 2010
Ny TV!
Stua ble plutselig mer oppfylt etter at vår nye tv kom i hus i dag... En 40'' Philips LED-tv med all slags duppeditter og funksjoner. Fra før av hadde vi en gammel greie som har gjort sin misjon, men siden vi ser så lite på tv har ikke noe nytt innkjøp blitt prioritert. Etter at Canal Digital i det siste har bombadert oss med telefoner om å omgjøre ip-telefoniet og bredbåndet vårt til dem, fant vi ut at dette var like greit... Å ha både kabel-tv, bredbånd og telefoni fra samme leverandør i stedet for å bruke tre forskjellige leverandører, slik vi har gjort til nå. Med den nye oppgraderingen får vi flere kanaler, inkludert HD-kanaler. Dermed måtte vi få kjøpt en LITT mer oppgradert tv også, slik at vi kunne få benyttet oss av HD i det hele tatt.
Djises, dette hørtes kjedelig ut, men altså... LED-tv er visstnok det beste man kan få, bortsett fra de nye LED-tvene med 3D (gidder ikke å sitte med 3D-briller på når jeg skal se på tv! Dessuten var de syykt dyre...). Jeg trodde ikke at 40'' var så mye, da det finnes større tv-er enn denne på markedet. Men tv-en virker enorm!! Det gamle tv-bordet vårt er altfor lite, så i morgen skal vi avgårde og kjøpe oss et nytt... Gleder meg vanvittig til vi får installert alt :) Tror nok at det blir mer tv-titting framover... ;)
Djises, dette hørtes kjedelig ut, men altså... LED-tv er visstnok det beste man kan få, bortsett fra de nye LED-tvene med 3D (gidder ikke å sitte med 3D-briller på når jeg skal se på tv! Dessuten var de syykt dyre...). Jeg trodde ikke at 40'' var så mye, da det finnes større tv-er enn denne på markedet. Men tv-en virker enorm!! Det gamle tv-bordet vårt er altfor lite, så i morgen skal vi avgårde og kjøpe oss et nytt... Gleder meg vanvittig til vi får installert alt :) Tror nok at det blir mer tv-titting framover... ;)
Philips LED-tv + dette stilige TV-bordet ;) Nå blir det forandring i stua!
(Tv-en avbildet nedenfor tilhører reklameannonsen for tv-bordet. Dette er ikke tv-en vi har kjøpt).
A man of words
Alle ord og løfter en mann kommer med betyr lite, så lenge han ikke kan vise det samme gjennom handlinger. Da blir det ikke sannhet, men tomme ord.
-"A man of words and not of deeds is like a garden full of weeds. And when the weeds begin to grow, it's like a garden full of snow. And when the snow begins to fall, it's like a bird upon the wall. And when the bird away does fly, it's like an eagle in the sky. And when the sky begins to roar, it's like a lion at the door. And when the door begins to crack, it's like a stick across your back. And when your back begins to smart, it's like a penknife in your heart. And when your heart begins to bleed, you're dead, and dead, and dead indeed."
-"A man of words and not of deeds is like a garden full of weeds. And when the weeds begin to grow, it's like a garden full of snow. And when the snow begins to fall, it's like a bird upon the wall. And when the bird away does fly, it's like an eagle in the sky. And when the sky begins to roar, it's like a lion at the door. And when the door begins to crack, it's like a stick across your back. And when your back begins to smart, it's like a penknife in your heart. And when your heart begins to bleed, you're dead, and dead, and dead indeed."
Dag 03 – Mine foreldre
Mamma heter Lillian. Hun har vært en viktig person i livet mitt fra jeg ble født og fram til dags dato. Hun har kjempet mange slag for meg... Uten henne ville jeg ikke vært den personen jeg er i dag. Hun er sykepleier, jobber og står på, og noe jeg alltid får høre fra hennes gamle kollegaer er hvor dyktig hun er. Jeg er stolt av henne, ikke bare pga jobben, men for at hun er den personen hun er. Hun gjør alt for barna sine, og jeg vet ikke hvor mange ganger hun har satt vår lykke framfor sin egen. Håper at jeg en gang kan få gitt tilbake noe av alt hun har gitt meg. Jeg flyttet ut når jeg var 16, men siden 2005 har vi bodd under samme tak pga jeg tilbrakte mer tid i Tyrkia, enn hjemme i Norge. Hun tror nok fortsatt at jeg er 16 år, men er det ikke slik de fleste mødre er? Jeg er glad i deg, mamma.
Pappa eksisterer ikke. Jeg har aldri hatt noen ¨pappa¨. Det fantes en gang en mann som drakk og slo. En mann som mishandlet meg fysisk og psykisk gjennom hele oppveksten. En mann jeg hatet mer enn alt annet. Når jeg ble 12 år kunne jeg endelig bestemme selv, og har siden den tid kun sett han to ganger. Jeg håper at jeg slipper å se han igjen. Ikke gidd å legge igjen kommentarer som ¨han er jo tross alt faren din¨ eller ¨kanskje han har forandret seg¨. Kun fordi han var med på å skape meg, gir det han ikke rett til å kalle seg en far. Dessuten forandrer aldri psykopater seg, slik andre mennesker gjør Dette er siste gangen han nevnes i bloggen min av hensyn til resten av familien.
Pappa eksisterer ikke. Jeg har aldri hatt noen ¨pappa¨. Det fantes en gang en mann som drakk og slo. En mann som mishandlet meg fysisk og psykisk gjennom hele oppveksten. En mann jeg hatet mer enn alt annet. Når jeg ble 12 år kunne jeg endelig bestemme selv, og har siden den tid kun sett han to ganger. Jeg håper at jeg slipper å se han igjen. Ikke gidd å legge igjen kommentarer som ¨han er jo tross alt faren din¨ eller ¨kanskje han har forandret seg¨. Kun fordi han var med på å skape meg, gir det han ikke rett til å kalle seg en far. Dessuten forandrer aldri psykopater seg, slik andre mennesker gjør Dette er siste gangen han nevnes i bloggen min av hensyn til resten av familien.
Glad i deg, mamma.
Takk
Dilek: Takk for at du backet meg opp i går. Takk for støtten. Du er gull verdt! I'm always here for you too!
Jeg og Dilek i fjor sommer.
En usedvanlig bedriten tirsdag...
Nå takker jeg for meg og ønsker dere alle en riktig god natt :) (Alle untatt Mr-you-know-who som jeg helst ønsker langt, langt vekk...)
Hallå... @ Havana, august -09
Sjekk glitteret på armen :P Ei jente med en utrolig røytende
topp som gikk forbi og vips hadde vi alle en del
av hennes overdel på kroppene våre. Thanks for sharing!
tirsdag 23. november 2010
Miss my hair
Ja, jeg savner det lange håret mitt sykt mye :( Hadde spart til langt hår og jobbet hardt for det, men i vinter fikk jeg et innfall om å både stripe det lyst OG klippe det helt kort. Veldig kult der og da, men jeg fant raskt ut at det var utrolig tidkrevende å style en kort, usymmetrisk hårfrisyre.
Nå er jeg igjen i gang med å spare, men det går sakte, siden jeg er nødt til å klippe meg nå og da, for å balansere lengdene. Jeg vil ha håret mitt tilbake!!! Bleiket håret fordi typen min så et bilde av meg med blondt hår, og syntes jeg var sååå pen. Klippet håret fordi det ble så ødelagt av bleikingen, og fikk det stripet for å nøytralisere alle de forskjellige nyansene jeg hadde i håret etter hjemmebleiking og farging :P Nå er det back in black, slik jeg SKAL være. Legger ut noen før-og etter bilder:
Nå er jeg igjen i gang med å spare, men det går sakte, siden jeg er nødt til å klippe meg nå og da, for å balansere lengdene. Jeg vil ha håret mitt tilbake!!! Bleiket håret fordi typen min så et bilde av meg med blondt hår, og syntes jeg var sååå pen. Klippet håret fordi det ble så ødelagt av bleikingen, og fikk det stripet for å nøytralisere alle de forskjellige nyansene jeg hadde i håret etter hjemmebleiking og farging :P Nå er det back in black, slik jeg SKAL være. Legger ut noen før-og etter bilder:
FØR: Egypt -09
Nyklipt: Først slik...
Nyklipt 2: Kortere og blondere versjon.
Helt kortklipt på ene siden, lengre på andre siden
og skrå sveis fra venstre til høyre bak.
Min opprinnelige hårfarge... (Og LITT mye hårspray)
NÅ: Sparesveis. No need to say more...
Dag 02 – Min første kjærlighet
Ja, nå var det vel ikke akkurat kjærlighet, men forelsket var jeg så til de grader... Rudolf, 5.klasse. Kjekkeste gutten på skolen! Fikk mitt første kyss av han på klassefesten jeg hadde den vinteren... og glemte han aldri. Han sluttet på skolen jeg gikk på og flyttet sørover, men vi møttes igjen da jeg var 15 år - og ble sammen igjen. Han var like fin som før, trente daglig på treningsstudio, hadde mørkt hår og brune øyne. Jeg fikk mange ¨venner¨ da vi ble sammen igjen, for han var så kjekk. Han er den dag i dag akkurat likedan som han var den gang, synes jeg... ;) Vil påstå at han var min første kjærlighet der og da, men min virkelige første KJÆRLIGHET møtte jeg ikke før mange år etterpå...
Dag 01 - Presentér deg selv
Vel, jeg heter Elisabeth som det så åpenlyst står i bloggen. Har levd på denne jorda i 26 år og bor i Nord Norge. Et vakkert sted vil jeg si, men jeg har aldri følt meg hjemme her. Skulle nok ønske at jeg heller vokste opp i Oslo, da jeg liker større byer. I løpet av de siste 12 årene har jeg reist til Tyrkia 32-33 ganger, og jeg har også bodd i feriebyen Alanya i perioder. Jeg gikk allmennfag på VGS og har i de siste 5,5 årene jobbet på sykehjem... Da jeg var ¨ung¨ ville jeg bli advokat, da jeg har en sterk rettferdighetssans og stor interesse for regelverk. Jeg planla også å gi ut en bok og diktsamlinger, og hadde i en periode noen dikt i avisa + vant en novellekonkurranse. Å gi ut bok har jeg ikke gitt opp... Skriver mye, men har ikke sendt det til noe forlag - ennå. For tiden bor jeg hjemme hos mamma, etter at jeg flyttet tilbake til Harstad. Planen er å flytte ut til neste år når økonomien har stabilisert seg. Jeg tilbringer mye tid med musikk og spill, og i perioder lite tid sammen med venner. Jeg har mange venner, og GODE venner. Men pga depresjon sliter jeg med å finne motivasjon til å være sosial. Dette er også noe jeg skriver om i bloggen. Jeg kan bli sett på som overlegen og kald - noe jeg selvfølgelig ikke er. På innsiden er jeg myk, snill og ærlig. De som kjenner meg vet at det skjuler seg mye bak masken... Jeg har en tyrkisk kjæreste (hadde?) som falt for meg fordi jeg var ¨mystisk¨ og vanskelig å komme inn på. Han liker alt som er annerledes med meg, da han er en total motsetning fra meg på alle tenkelige måter. Han er den skoleflinke, ordentlige gutten som har hatt et veldig standard liv. Jeg derimot har opplevd mye jeg skulle vært foruten, og det preger meg. Jeg elsker metalmusikk, dvs Doom Metal, Gothic Metal, Furneral Metal og ellers all melodiøs rock med dype tekster. Jeg drømmer om et liv langt vekk, og forsøker å overleve dagene mens jeg jobber med å gjøre livet til noe mer enn bare dette. Jeg tror på engler og det overnaturlige, og ser opp til mennesker som er så sterke at de tør å bruke sine evner til å hjelpe andre. Jeg tror på den store og ekte kjærligheten, tror på godhet i mennesket og at man til syvende og sist blir belønnet for det man har gjort i dette livet. Jeg elsker dyr og har vært en ivrig dyrevernaktivist. Dreiv med idrett i mange år, blant annet spilte jeg fotball i seks år og danset i Leikaring (gammeldans) :D Hvem hadde trodd det? Nå ser jeg aldri på sport og har null interesse av hva som foregår innen idrettens verden. Selvfølgelig gøy dersom man kommer til et VM e.l, men jeg strekker meg ikke lenger enn det.
Dersom det er noe mer dere lurer på, så er det bare å spørre.... Derfor det lille kommentarfeltet finnes :D Ser at jeg har alt fra 70 til 150 lesere daglig, så jeg er jo nysgjerrig på hvem dere er og hvorfor dere leser bloggen min :)
Peace out XXX
Dersom det er noe mer dere lurer på, så er det bare å spørre.... Derfor det lille kommentarfeltet finnes :D Ser at jeg har alt fra 70 til 150 lesere daglig, så jeg er jo nysgjerrig på hvem dere er og hvorfor dere leser bloggen min :)
Peace out XXX
mandag 22. november 2010
Liste-ting
Her er altså en liste med temaer som jeg skal skrive om hver dag i én måned: Jeg får neppe tid til å svare hver dag, så da får jeg heller ta to spørsmål av gangen etterpå... Skal forsøke i alle fall :P
Dag 01 – Presentér deg selv
Dag 02 – Min første kjærlighet
Dag 03 – Mine foreldre
Dag 04 – Dette spiste jeg i dag
Dag 05 – Hva er kjærlighet?
Dag 06 – Min dag
Dag 07 – Min beste venn
Dag 08 – Et øyeblikk
Dag 09 – Min tro
Dag 10 – Det her hadde jeg på meg i dag
Dag 11 – Mine søsken
Dag 12 – I min handveske
Dag 13 – Den her uka
Dag 14 – Hva hadde jeg på meg i dag?
Dag 15 – Mine drømmer
Dag 16 – Mitt første kyss
Dag 17 – Mitt favorittminne
Dag 18 – Min favorittbursdag
Dag 19 – Dette angrer jeg
Dag 20 – Den her måneden
Dag 21 – Et annet øyeblikk
Dag 22 – Det her opprører meg
Dag 23 – Det her får meg til å føle meg bedre
Dag 24 – Det her får meg til å gråte
Dag 25 – En første
Dag 26 – Hva jeg er redd for
Dag 27 – Mitt favorittsted
Dag 28 – Det her savner jeg
Dag 29 – Mine ambisjoner
Dag 30 – Et siste øyeblikk
Dag 01 – Presentér deg selv
Dag 02 – Min første kjærlighet
Dag 03 – Mine foreldre
Dag 04 – Dette spiste jeg i dag
Dag 05 – Hva er kjærlighet?
Dag 06 – Min dag
Dag 07 – Min beste venn
Dag 08 – Et øyeblikk
Dag 09 – Min tro
Dag 10 – Det her hadde jeg på meg i dag
Dag 11 – Mine søsken
Dag 12 – I min handveske
Dag 13 – Den her uka
Dag 14 – Hva hadde jeg på meg i dag?
Dag 15 – Mine drømmer
Dag 16 – Mitt første kyss
Dag 17 – Mitt favorittminne
Dag 18 – Min favorittbursdag
Dag 19 – Dette angrer jeg
Dag 20 – Den her måneden
Dag 21 – Et annet øyeblikk
Dag 22 – Det her opprører meg
Dag 23 – Det her får meg til å føle meg bedre
Dag 24 – Det her får meg til å gråte
Dag 25 – En første
Dag 26 – Hva jeg er redd for
Dag 27 – Mitt favorittsted
Dag 28 – Det her savner jeg
Dag 29 – Mine ambisjoner
Dag 30 – Et siste øyeblikk
Nemi
At jeg liker tegneserier er kanskje ikke noe så mange vet om, bortsett fra mine nærmeste. Favoritten er Nemi. Jeg har ALLE bøkene, og elsker å lese striper på nettet. *Nerd, ja, so?* Tror mange kan kjenne seg litt igjen i henne... Les for eksempel denne:
Nemi
Nemi er alltid svartkledd, har en likblek hud og blå øyne. Hun har en forkjærlighet for sex, sjokolade, sjørøvere, øl, drager, Ringenes Herre, Johnny Depp, Alice Cooper og venninnen Cyan. Hun har en giftig tunge og et stort hjerte, sier det hun mener uten å tenke konsekvenser, er lat, barnslig og ikke minst: seg selv. Tegnes av Lise Myhre.
Nemi
Nemi er alltid svartkledd, har en likblek hud og blå øyne. Hun har en forkjærlighet for sex, sjokolade, sjørøvere, øl, drager, Ringenes Herre, Johnny Depp, Alice Cooper og venninnen Cyan. Hun har en giftig tunge og et stort hjerte, sier det hun mener uten å tenke konsekvenser, er lat, barnslig og ikke minst: seg selv. Tegnes av Lise Myhre.
Teite tyrkiske navn :D
For dere som kan litt tyrkisk, i dette tilfellet flest stygge/snodige ord, så check this out... En morsom oversikt over noen annerledes navn i Tyrkia. Stakkars folk, sier jeg bare... Og JA, alle navnene er ekte!! :))
Ingenting
I dag er en slik dag hvor jeg gjør ingenting... Rett og slett. Jeg orker ikke, kan ikke, gidder ikke, vil ikke. Ute blåser det helt vilt, og det er hvitt overalt. Stormen som herjer på Finnmarka nå merkes tydeligvis her også... Jeg tror at jeg er vær-sjuk, slik som kattene :P Så i dag skal jeg bare fortsette med å gjøre det jeg har gjort i hele dag: Ingenting. Regner med at resten av uka blir hektisk på jobb, så jeg har ikke dårlig samvittighet for å ikke gjøre en dritt.
Ja, hva er siste nytt på Mr-you-know-who-fronten? Still not talking... Nå har det gått tre uker, og vi er der vi var når det hele startet. Han forstår ikke meg, og jeg forstår selvfølgelig ikke han. Så da blir det slik som det er nå... Og dersom det fortsetter å være slik som det er nå, står jeg singel på fb om ikke lenge. Finnes grenser for hvor langt ned man skal måtte trekke seg selv på grunn av en mann som ikke tåler at dama hans har andre meninger enn han selv. Vi kommer fra to forskjellige verdener... Da er det lov til å være LITT forståelsesfull ovenfor den andre parten, og det har jeg allerede vært... Nå er det hans tur. Love goes both ways!
Han sier at VENNENE mine er falske, siden de er enige i avgjørelsen min... Dette var siste dråpen som gjorde at jeg gjorde det slutt med min forrige kjæreste, så det tar meg ikke et sekund å se en annen vei etter en slik uttalelse. Finnes grenser for frekkhet, og enkelte ting skal man holde seg for god for å si... I alle fall der jeg kommer fra. Jeg er utrolig takknemlig for de gode vennene jeg har. Jeg setter pris på dem og vet at de er der, selv om de er spredt rundt omkring i det vide land og vi ikke møtes ofte. Jeg vet hvem som støtter meg og hvem som er overfladiske. Mine venner sier i fra dersom de mener at jeg har gjort noe bra - eller noe dumt. Men i følge han er de bare falske, siden de ikke mener det samme som han... Ehh, den må han lenger ut på landet med.
Jeg føler at vi ikke har noe mer å snakke om... Jeg vil ha en mann som ser på meg som likeverdig. En mann som respekterer meg, har innsikt og forståelse. Han har ingen av delene. Jeg gidder ikke høre på alt som er ¨feil¨ ved måten jeg tenker på kun fordi han har issues med det å være ¨Mann¨ med stor M. En ekte mann er den som viser seg fleksibel og står for det som betyr noe i livet, ikke han som ikke kan vike fordi han tror at han er mer verdt enn damer...at hans mening betyr mer fordi han er mann. I følge han, så er jo mitt syn på saken helt feil. Vel, newsflash: Dette er år 2010. Vi lever i et moderne samfunn... Kanskje er det HAN som burde oppgradere seg selv et par hakk.
Kjenner jeg blir sint av å skrive om dette, så jeg bare stopper her. I'm done with you...
Håper at dere andre har en litt mer innholdsrik og positiv dag enn meg :)
Ja, hva er siste nytt på Mr-you-know-who-fronten? Still not talking... Nå har det gått tre uker, og vi er der vi var når det hele startet. Han forstår ikke meg, og jeg forstår selvfølgelig ikke han. Så da blir det slik som det er nå... Og dersom det fortsetter å være slik som det er nå, står jeg singel på fb om ikke lenge. Finnes grenser for hvor langt ned man skal måtte trekke seg selv på grunn av en mann som ikke tåler at dama hans har andre meninger enn han selv. Vi kommer fra to forskjellige verdener... Da er det lov til å være LITT forståelsesfull ovenfor den andre parten, og det har jeg allerede vært... Nå er det hans tur. Love goes both ways!
Han sier at VENNENE mine er falske, siden de er enige i avgjørelsen min... Dette var siste dråpen som gjorde at jeg gjorde det slutt med min forrige kjæreste, så det tar meg ikke et sekund å se en annen vei etter en slik uttalelse. Finnes grenser for frekkhet, og enkelte ting skal man holde seg for god for å si... I alle fall der jeg kommer fra. Jeg er utrolig takknemlig for de gode vennene jeg har. Jeg setter pris på dem og vet at de er der, selv om de er spredt rundt omkring i det vide land og vi ikke møtes ofte. Jeg vet hvem som støtter meg og hvem som er overfladiske. Mine venner sier i fra dersom de mener at jeg har gjort noe bra - eller noe dumt. Men i følge han er de bare falske, siden de ikke mener det samme som han... Ehh, den må han lenger ut på landet med.
Jeg føler at vi ikke har noe mer å snakke om... Jeg vil ha en mann som ser på meg som likeverdig. En mann som respekterer meg, har innsikt og forståelse. Han har ingen av delene. Jeg gidder ikke høre på alt som er ¨feil¨ ved måten jeg tenker på kun fordi han har issues med det å være ¨Mann¨ med stor M. En ekte mann er den som viser seg fleksibel og står for det som betyr noe i livet, ikke han som ikke kan vike fordi han tror at han er mer verdt enn damer...at hans mening betyr mer fordi han er mann. I følge han, så er jo mitt syn på saken helt feil. Vel, newsflash: Dette er år 2010. Vi lever i et moderne samfunn... Kanskje er det HAN som burde oppgradere seg selv et par hakk.
Kjenner jeg blir sint av å skrive om dette, så jeg bare stopper her. I'm done with you...
Håper at dere andre har en litt mer innholdsrik og positiv dag enn meg :)
Nightmare Disorder
Enda en søvnløs natt... Forståelig, siden jeg er redd for å sovne og ha enda et mareritt. Nå klarer jeg ikke å huske sist jeg sov uten å våkne fra et grusomt mareritt. Kroppen er sliten. Jeg har lest om Nightmare Disorder på nettet... Ja, det er faktisk en lidelse, og jeg passer smooth inn i karakteristikken av en person som lider av Nightmare Disorder. Mitt tilfelle er faktisk av de mer ekstreme, da 1% av befolkningen har mareritt 1-2 ganger i uka... Og jeg har det hver natt. Jeg trenger hjelp... Håper at jeg får time snart, slik at jeg kan få noen svar på hva årsakene til marerittene kan være. Marerittene er så groteske at jeg ikke vil fortelle om dem i bloggen, men kort sagt: Mange døde mennesker som spiser hverandre, spiser meg, jakter på meg, svart blod, speil som blir malt hvite, gasslekkasje hvor jeg pines i hjel, øksemord hvor jeg kjenner smerten i hvert hugg til jeg dør...igjen og igjen. Jeg våkner av at jeg ligger i sengen og prater til meg selv med en ukjent stemme... Sovner jeg igjen, fortsetter jeg der jeg slapp, bare i en ny setting med nye drap. Jeg klarer ikke mer. Og NEI, jeg har ikke sett en eneste film på fire uker, så forklaringen er mer utdypende og årsaken mer komplisert, enn en skummel film...
Nightmare Disorder:
Nightmare disorder, or dream anxiety disorder, is a sleep disorder characterized by frequent nightmares. The nightmares, which often portray the individual in a situation that jeopardizes their life or personal safety, usually occur during the second half of the sleeping process, called the REM stage. Though such nightmares occur within many people, those with nightmare disorder experience them with a greater frequency.
SYMPTOMS: During the nightmare, the sleeper may moan and move slightly. The victim is often awakened by these threatening and frightening dreams and can often vividly remember their experience. Upon awakening, the sleeper is unusually alert and oriented within their surroundings, but may have an increased heart rate and symptoms of anxiety, like sweating. They may have trouble falling back asleep for fear they will experience another nightmare.
A person experiencing nightmare disorder would have trouble going through everyday tasks; the lack of sleep and anxiety caused by the fearful dreams would hinder the individual from completing everyday jobs efficiently and correctly.
CAUSES: Nightmares can be caused by extreme stress or anxiety if no other mental disorder is discovered. The death of a loved one or a stressful life event can be enough to cause a nightmare but mental conditions like post-traumatic stress disorder and other psychiatric disorders have been known to cause nightmares as well.
!! 1% of adults recount having nightmares once or twice a week. If a student or adult is suffering from excessive nightmares, or has a recurring nightmare they may want to seek help as this may be a symptom of a more serious condition.
TREATMENT: There are many ways to treat dream anxiety without seeking the help of a therapist. Alleviating stress within the home and personal life is a good way to eliminate any anxiety the individual may have upon going to bed. A regular fitness routine and perhaps relaxation therapy would help to make the individual fall asleep faster and more peacefully. Yoga and meditation can also help to eliminate stress and create a more peaceful sleeping atmosphere. Psychotherapy can also help an individual learn how to cope and deal with the various stressors in their life.
Diagnosis and medication can only be given to patients that report the recurring nightmares to a physician or psychiatrist. Therapy usually helps to deal with the frightening themes of the nightmares and alleviate the recurrence of the dreams. The persistent nightmares will usually improve as the patient gets older. Treatments are generally very successful.
Nightmare Disorder:
Nightmare disorder, or dream anxiety disorder, is a sleep disorder characterized by frequent nightmares. The nightmares, which often portray the individual in a situation that jeopardizes their life or personal safety, usually occur during the second half of the sleeping process, called the REM stage. Though such nightmares occur within many people, those with nightmare disorder experience them with a greater frequency.
SYMPTOMS: During the nightmare, the sleeper may moan and move slightly. The victim is often awakened by these threatening and frightening dreams and can often vividly remember their experience. Upon awakening, the sleeper is unusually alert and oriented within their surroundings, but may have an increased heart rate and symptoms of anxiety, like sweating. They may have trouble falling back asleep for fear they will experience another nightmare.
A person experiencing nightmare disorder would have trouble going through everyday tasks; the lack of sleep and anxiety caused by the fearful dreams would hinder the individual from completing everyday jobs efficiently and correctly.
CAUSES: Nightmares can be caused by extreme stress or anxiety if no other mental disorder is discovered. The death of a loved one or a stressful life event can be enough to cause a nightmare but mental conditions like post-traumatic stress disorder and other psychiatric disorders have been known to cause nightmares as well.
!! 1% of adults recount having nightmares once or twice a week. If a student or adult is suffering from excessive nightmares, or has a recurring nightmare they may want to seek help as this may be a symptom of a more serious condition.
TREATMENT: There are many ways to treat dream anxiety without seeking the help of a therapist. Alleviating stress within the home and personal life is a good way to eliminate any anxiety the individual may have upon going to bed. A regular fitness routine and perhaps relaxation therapy would help to make the individual fall asleep faster and more peacefully. Yoga and meditation can also help to eliminate stress and create a more peaceful sleeping atmosphere. Psychotherapy can also help an individual learn how to cope and deal with the various stressors in their life.
Diagnosis and medication can only be given to patients that report the recurring nightmares to a physician or psychiatrist. Therapy usually helps to deal with the frightening themes of the nightmares and alleviate the recurrence of the dreams. The persistent nightmares will usually improve as the patient gets older. Treatments are generally very successful.
Game Over
Så ble det i kveld offentliggjort: Dan Richard er ute av Robinsonekspedisjonen :( Han viste seg som en knallgod kar med masse godt humør, viljestyrke, sympati og ikke minst; Ærlighet! Han fortjente å vinne konkurransen, men slik vi fikk se i dag var han utmattet fysisk og psykisk. Jeg håper at det ikke blir det siste man ser av denne herremannen i media... Good luck med alt, Dan The Man!
The Sins Of Thy Beloved - A Tormented Soul
Denne låten har jeg brukt en hel kveld på å finne. Endelig, fiiine sangen <3
Her er et utdrag fra låten:
A Tormented Soul
My own little world I hide away
I feel no pain I hide away
never to talk
and never to walk no more
This is my fate this is my choice
I have ruined your life
never to talk
and never to walk no more
I've played like a fool
this is my life
I take it all back
never to talk
and never to walk no more
I vanish through the night
I travel through my life
I am sinking in the earth
never to talk and never to walk no more
in the shadows of a tormented soul...
lørdag 20. november 2010
Dagen derpå
...Formen er fin. Noe redusert, men hva annet kan man forvente etter førjulsfest med jobben? Vi hadde det supergøy i går :) En vellykket kveld med god mat, fin bordsetting og masse hyggelige mennesker. Først hadde vi et lite vors, så dro vi oppover til travbanen hvor festen skulle være. Vi spiste, drakk og stemningen ble bedre og bedre. Men folk dro jo hjem så tidlig!! Kl 2 var lokalet tømt for folk :( Og vi så oss nødt til å dra hjem vi også... Vi danset myyye på slutten, da vi kuttet ut han som spilte live musikk, koblet mobilen til Marita inn på anlegget hans og nøøøt... Ble skikkelig Alanya-feeling med masse go'låter fra sommeren. Tror musikeren ble litt fornærma, men seriøst... Spille Stayin' Alive i 2010?! Stemningen var på topp, og flere ville ut på byen... Men jeg sa takk for meg og dro hjem - til stor glede for Yilmaz som satt våken og ventet på at jeg skulle ringe. Han var bekymret og sjalu, og jeg tror han trengte å føle på den følelsen igjen. Jeg er så glad for at jeg lot meg overtale og ble med på festen. En flott anledning til å bli litt bedre kjent med de man jobber med, se hverandre i noe annet enn de hvite sykehjemsdraktene, prate om noe annet enn arbeid og være litt mer menneske :) TAKK, Monika og Maria, for at dere fikk meg med! Og en stor takk til alle dere andre som gjorde kvelden vellykket :)
Det ble ikke tatt mange bilder... Kun noen få ved bordet med én gang vi ankom. Etterhvert ble kameraet avglemt... :-/ Men men, here goes:
Det ble ikke tatt mange bilder... Kun noen få ved bordet med én gang vi ankom. Etterhvert ble kameraet avglemt... :-/ Men men, here goes:
Marit og Maria
Til høyre for oss :)
Til venstre!
Bordet vårt :)
Siv!
Monika, Maria, meg :)
Siste bilde før kvelden tok av... :P
fredag 19. november 2010
I take it back
Ja, jeg tar tilbake den delen i forrige innlegg angående Mr you-know-who. Han har vært og handlet tepper med moren sin, så han hadde ikke tlf med seg når jeg ringte... Det var et stykk takknemlig mann jeg snakket med. Han satte stor pris på at jeg sa i fra. Må innrømme at det var utrolig godt å høre stemmen hans igjen. Jeg savner han som en gal :(
Lena: Takk :)))
Lena: Takk :)))
Party med jobben
Ja, så meldte jeg meg til slutt på førjulstreff (les: FEST) for de ansatte på sykehjemmet. Mange folk har meldt seg på, det blir live musikk og koldtbord. Sikkert masse god stemning! Svarfristen gikk ut forrige fredag, og som vanlig tenkte jeg på å holde meg hjemme. Men så møtte jeg på Maria og Monika i går, og lot meg overbevise til å bli med likevel... Monika la ut penger for meg, og det var helt i orden at jeg meldte meg på i siste liten... Jeg var nødt til å si ja. Uhm :P
Nå har jeg sovet i en time etter jobben, fått farget hår (ettervekst er ikke pent) og øyenbryn. Venter på at neglelakket skal tørke, slik at jeg kan finne ut hvilken kjole jeg skal ha på meg... Fikk tilbake kjolen jeg lånte til en kollega i forrige uke, så tenkte på å bruke den... Men det er noen kilo siden den ble kjøpt :S Får se hva det blir til... Pictures coming up! Kameraet skal selvfølgelig være med, som vanlig.
Skal på vorspiel først, så middag kl 20 og deretter bare drikke... :P Gleder meg! Tidligere år har jeg vært nest yngste deltaker på julebord, og selv om damene på Sama ikke skal undervurderes må jeg si at det er utrolig gøy at så mange assistenter har meldt seg på i år!
Forsøkte å ringe Mr you-know-who, men han tok ikke tlf (not surprised...). Skulle informere om at jeg skal på festen i kveld. Nå kan han i alle fall ikke klage senere på at jeg ikke sa i fra... Jeg har ikke vært på fest uten han etter at vi ble sammen. Ja, jeg er litt kjip... Men det har vært greiest for oss begge å holde oss hjemme i helgene, så vi vet at den andre ikke driver med noe tull. Men nå driter han jo i hvor jeg er og hva jeg gjør, så da er det jo greit... Han visste om festen og hadde sagt at jeg kunne gå, det gjorde ingenting for han. Jeg tenkte at jeg skulle være hyggelig og si i fra om at jeg faktisk drar, men han er så dritsur at da får det være det samme.
Nå er neglelakket tørt, så kjole it is. Ha en riktig god helg alle sammen :))
Her er noen bilder fra julebordet, 2006:
Nå har jeg sovet i en time etter jobben, fått farget hår (ettervekst er ikke pent) og øyenbryn. Venter på at neglelakket skal tørke, slik at jeg kan finne ut hvilken kjole jeg skal ha på meg... Fikk tilbake kjolen jeg lånte til en kollega i forrige uke, så tenkte på å bruke den... Men det er noen kilo siden den ble kjøpt :S Får se hva det blir til... Pictures coming up! Kameraet skal selvfølgelig være med, som vanlig.
Skal på vorspiel først, så middag kl 20 og deretter bare drikke... :P Gleder meg! Tidligere år har jeg vært nest yngste deltaker på julebord, og selv om damene på Sama ikke skal undervurderes må jeg si at det er utrolig gøy at så mange assistenter har meldt seg på i år!
Forsøkte å ringe Mr you-know-who, men han tok ikke tlf (not surprised...). Skulle informere om at jeg skal på festen i kveld. Nå kan han i alle fall ikke klage senere på at jeg ikke sa i fra... Jeg har ikke vært på fest uten han etter at vi ble sammen. Ja, jeg er litt kjip... Men det har vært greiest for oss begge å holde oss hjemme i helgene, så vi vet at den andre ikke driver med noe tull. Men nå driter han jo i hvor jeg er og hva jeg gjør, så da er det jo greit... Han visste om festen og hadde sagt at jeg kunne gå, det gjorde ingenting for han. Jeg tenkte at jeg skulle være hyggelig og si i fra om at jeg faktisk drar, men han er så dritsur at da får det være det samme.
Nå er neglelakket tørt, så kjole it is. Ha en riktig god helg alle sammen :))
Her er noen bilder fra julebordet, 2006:
Aldri vært så ødelagt dagen derpå som etter dette julebordet... Kan si at det ble to år til neste gang, og jeg holdt en meget lav profil... :P
Abonner på:
Innlegg (Atom)