21 dager igjen...

...til jeg reiser til Alanya. Deilig! I går mottok jeg pakkene jeg bestilte fra La Redoute og Sportmann. Pakken fra Ellos ligger fortsatt hos Posten, da jeg må vente på lønninga før jeg kan hente den ;) Anyway, mesteparten av klærne var KNALLFINE. Jeg fikk meg faktisk en KJOLE også. Det er ikke hver dag at jeg kjøper kjoler, for å si det mildt. Gleder meg til å bruke den! Fikk maaaaange overdeler som kan brukes til sommeren, et par jakker + en herlig jeans som jeg SKAL bestille flere av! Kjøpte meg også et par flip flops, for jeg kastet mine elskede (men slitte) Havaianas i Marokko. Er spent på pakken fra Ellos, der det blant annet ligger en bikini... Nå har jeg nesten alt jeg trenger. Må bare få skoene fra http://www.nelly.com/ (jeg endte opp med valg 1,2 og 4. Klarte ikke å velge to par...) + en kjole jeg har bestilt fra Danmark. De danske kjolene er dyre, så kunne bare bestille én denne gangen. Men dersom jeg blir fornøyd, så bestiller jeg noen flere som jeg kan bruke i Marokko til sommeren. Deilig å kunne shoppe! Shopping gjør meg glad, og når jeg har nok penger, så shopper jeg, uansett om det er lite eller stort... Kan ikke huske sist jeg var på et kjøpesenter uten å kjøpe noe. Legger ut bilder fra Alanya etterhvert, så får dere se plaggene jeg har kjøpt ;)

I morgen har jeg tidligvakt, og skal jobbe fem dager i strekk, kun én senvakt. Jeg kommer til å stupe når tirsdagen er over... Alle som kjenner meg vet at jeg ikke fungerer bra ved å stå opp tidlig hver dag, da jeg ikke får nok søvn (trenger som regel 12 timer på øyet før kroppen klarer å fungere). Men; godt å ha en jobb!!

Ellers skjer det ikke så mye... Vel, Marcus har kommet til byen og ringte meg en dag. Men jeg har jobbet MYE, og har ikke overskudd til å møtes de dagene jeg har vært på jobb. Håper på å møte han neste uke. Yilmaz har ikke kontaktet meg på flere dager, etter den korte samtalen jeg fortalte om i et tidligere innlegg. Like greit... Å se nr hans på mobilen gjør meg kvalm. Å skrive dette om han, gjør meg kvalm. Så jeg gidder ikke å nevne han mer i dag.

Må forresten kjøpe meg et nytt badehåndkle til Alanya-turen, men butikkene jeg har vært innom her i byen har ikke begynt å tenke på sommersesongen engang... Hater de ekle håndklærne i Alanya hvor bomullen smitter av på kroppen, så jeg kjøper alltid håndkle her hjemme og vasker det før jeg drar. Haha, kanskje jeg er litt rar, men det er faktisk irriterende. Hvor skal jeg få tak i et strandhåndkle i snøværet her nord???

Gleder meg til å se flere gamle kjente igjen. Rita og Sükrü er i Alanya når jeg kommer dit, og skal bo bare 5 min gåtur unna leiligheten :) Det er lenge siden vi møttes... Kanskje 2,5 år. Rita bodde i Alanya samtidig med meg, og i en periode hadde vi leilighet i samme kompleks :) Men hun giftet seg og flyttet tilbake til Bergen, fikk sin kjære dit og stiftet familie med han. Blir koselig å se henne igjen. Så får jeg kanskje besøk av en tyrkisk venninne mens jeg er i Alanya... Venter fortsatt på svar fra faren hennes ;) Det er litt annerledes for jenter i Tyrkia, enn i Norge. Håper at hun får lov og kommer til meeeeg! Må treffe Marianne også. Hun er sååå festlig. Jeg digger henne! Hun bor i Alanya, men jeg har ikke truffet henne siden i fjor sommer. Vi har en middagsdate min første kveld i Alanya :) Emmeli reiser snart nedover. Den gale, kule svensken :D (leser du dette, Emmeli?). Satser på Queens Garden første kvelden i Alanya!! Pia nevnte også noe om å KANSKJE komme. Det betyr sikkert ja ;) Jeg håper det. Dilek er der når jeg kommer, selvfølgelig. Har ikke glemt henne :) Hun reiser fra Norge 15.april, men skal til Kusadasi og Izmir, for å ordne noe til bryllupet. Håper på å få sett henne når hun kommer tilbake. Miss u girl...

Så over til en historie som jeg ikke har fortalt i bloggen før... Selvfølgelig skal jeg være på Angora Apart Hotel hver eneste dag, sammen med min kjære familie Kilic: Murat, Izzet, Dilara, Esra, Alya Naz, Mehmet, Süphi og + Mehmet Ali. Savner dere MASSE!!! De er en helt fantastisk familie bestående av mor, sønner, døtre og deres barn. Ble veldig godt kjent med Murat gjennom min eks M. Etterhvert ble Murat veldig beskyttende ovenfor meg, da det var en del problemer med M. Neste gang jeg reiste nedover endte det med at jeg og flere venninner ble hengende mye på Angora, og ble godt kjent med familien. Når leiligheten min sommeren 2009 ble ranet for mobil, lap top og kontanter, hjalp familien Kilic meg med politirapport, og beholdt alle verdisakene mine + passet i en safe på Angora, da det ble et helvete med manageren ved leilighetsanlegget hvor jeg hadde bodd. Jeg måtte rømme derfra og fryktet for min egen sikkerhet, da jeg ble truet. Fikk hvisket i øret at det var mafia som dreiv stedet, og jeg var livredd. Hadde det ikke vært for familien Kilic, ville jeg ikke tilbrakt en eneste dag til i Alanya. De hjalp meg utrolig mye, særlig Murat som kjørte med oss (meg og en annen familie som også ble ranet samme natt som meg, i samme bygningen), snakket med politiet, oversatte for meg i vitneavhør, og til og med leide inn søskenbarnet sitt som jobber i politiet som etterforsker. Han sørget for at politirapporten min havnet i rette hender. Den andre familien dro sammen med manageren til politiet først, da de ikke forsto at det var ledelsen ved leilighetskomplekset som ansvarlig for ranet!! Deres politirapport forsvant på mystisk vis... Men Murat fikk ordnet det også ved hjelp av gode venner i politiet (les: ikke korrupte). Jeg fikk igjen alt på forsikringen min, og klarte etterhvert å føle meg trygg på Krab Hotel (som jeg fant ved tips fra Izzet). Året etterpå så jeg at Ving(!!!!) hadde begynt å bruke leilighetskomplekset hvor jeg ble ranet, som leilighetshotell!!! Jeg var virkelig sjokkert... Jeg klarte ikke å finne komplekset i år, da jeg var innom Ving sine sider. Håper at de har slettet det nå, da INGEN, ABSOLUTT INGEN må finne på å bo der!!!! Det var norske eiere den sommeren, men tydelig at det tidligere hadde vært et leilighetshotell. Mye rart som foregikk der, virkelig. Jeg har slettet navnet fra hukommelsen, men komplekset ligger 25 meter bak Sunpark Marine, i en gul bygning, og jeg hadde bodd der i nesten tre uker da jeg ble frastjålet alt jeg eide... Politiet konkluderte med at det var brukt en nøkkel - noe kun resepsjonen hadde tilgang til. Ingen hadde brutt seg inn. Manageren og resepsjonisten som jobbet dagtid ble observert i en bil utenfor bygningen midt på natten. Også hos en norsk familie i 1.etg, ble 50 000 kr frastjålet... Manageren var så frekk at han spredde rykter om meg til eierne av leiligheten, og nektet å hjelpe meg på noen måte. Han mente at jeg ikke hadde blitt frastjålet noenting, og nektet for at noen andre i komplekset også hadde blitt ranet, helt til jeg møtte den andre familien som var like fortvilet som meg... En frekk faen av en fyr var han. Hadde det ikke vært for Murat på Angora hadde ikke Nina og familien fått igjen pengene sine... Manageren skjønte jo kjapt at jeg ikke stolte på han, og jeg rapporte han og samtlige ansatte til politiet i Alanya. De ble etterforsket av fetteren til Murat, og hva som hendte videre aner jeg ikke. Så lenge jeg fikk være i fred, trygg, så var det nok for meg.

Vær forsiktig når dere velger et sted å bo... Det billigste er ikke alltid det beste.

Bo på Angora Apart Hotel om dere vil føle dere trygge og være sikker på å bli tatt vare på!! :) I restauranten drakk vi øl fra flaske for 3 lira, spiste billig mat og fikk høre på akkurat den musikken som passet oss. Endte med at vi spiste både lunsj og hadde vorspiel der. Savner de stundene med gode samtaler, masse latter, dans og Mehmet cocktailer... Da jeg reiste etter 3 måneder i Alanya ble det felt mange tårer. De er fantastiske mennesker, og SNART får jeg se dem igjen :) Alle kan smile og gi falsk vennlighet, men det er når man ender i en vanskelig situasjon (som min) at man ser om de virkelig bryr seg. De kunne sagt ¨det er ikke noe vi kan gjøre¨ eller ¨stakkars deg, men dette må du ordne selv¨. Jeg bodde ikke på hotellet engang... På vinterstid besøkte jeg og Yilmaz familien Kilic hjemme. De var like gjestmilde som jeg husket dem :) I fjor fikk jeg tilbrakt altfor lite tid sammen med dem, da jeg hadde med meg en surpomp (les: Yilmaz) på tur. Denne gangen blir det annerledes. Jeg skal være på Angora hver eneste dag!

Dersom flere av dere skal til Alanya i perioden 21.april-12.mai, så si ifra :) Og dersom jeg har glemt å nevne noen navn, så beklager jeg.

Hugs & med et ønske om en fin dag til dere alle <3

Noen fra familien Kilic... + meg :)

Bursdagsfeiring på Angora :)

May Kristin danser med en tjukkas ;)

Fra et av mange vors vi hadde på Angora!

Til og med Jarl Tore dro (nesten) på smilebåndet!

Murat, Marisol og fiiine vovven :)

En solbrent danske + Marthe :D

Anette, Sercan og Semih :)

21 days left to Alanya, Turkey.
65 days left to Agadir, Marocco.

Cem Adrian Nereye Gidiyorsun ( MTV On Stage )

Where are you going


child
wipe all the lies of this city away from your face
pack your heart street by street, road by road
scratch out your footprints from the gray sidewalks one by one
don't ever look at them on the face
don't see them
child, don't cry this time
this time, go

delete your shadow, your name slowly
while leaving this city, spit on the face of loneliness
take out your heart, yourself slowly
while leaving this city don't you ever cry, hush

forget!
what it has done to you!
forget!
what it has told you
forget!
whatever you have given up

with the fears on your face
with the screams inside you
all the black in your heart
where are you going?

with all these songs
with unvalued prayers
with a shameless rain
where are you going?

pass the roads, the walls slowly
while leaving this city, abandon your loneliness like an orphan
and cut those black hair of yours slowly
while leaving, while abandoning, blow it about the face of loneliness

and forget what it has done to you
forget what it has told
forget whatever you have given up
with this fake spring
with unvalued prayers
with a shameless rain
are you going again?

child
every goodbye has someone waiting behind it that noone knows
and there is a prayer that noone hears under every tear
turn your head on the sky
don't look back
emphasizing on it harshly, stronger
tell (it) to the roads of this black city with your white steps
leaving is neither being beaten nor winning
leaving is leaving..
that is all

U/I make me/myself sick

I går kveld vandret jeg hjem fra jobb. Det var mørkt og jeg er temmelig pysete når det gjelder å gå ute alene når det er mørkt... Så ofte ringer jeg noen som kan holde meg med selskap til jeg har kommet meg helskinnet hjem :P I går ringte jeg til Y. Tenkte at det kunne være greit å prate med han... Men argghh, jeg kunne ha spart meg for de ringeminuttene... Kjente at magen vrengte seg på innsiden, jeg ble fysisk syk med en hodepine som fikk meg til å ligge strak ut på sofaen når jeg kom hjem. Jeg ble sint av å høre stemmen hans, rett og slett. Ville bare slenge på røret, slik at jeg slapp å høre den hovne tonen i stemmen når han snakker. Jeg sa det til han, at dette var siste gang jeg kom til å ringe. Og det mener jeg. Når dette er sagt, så tviler jeg på at det blir noe møte i Alanya. Det vi hadde døde for lenge siden, og det er på tide at jeg innser det én gang for alle. Hver gang jeg får håp, så klarer han utmerket godt å bryte det ned MEGET raskt. Hvorfor gidder jeg å bruke energi på dette... Hva faen feiler meg????? Han gjør meg bare VONDT. Jeg gjør MEG SELV vondt. Hvor mange ganger har ikke vennene mine advart meg mot han, sagt at han ikke er bra for meg... Og likevel tenkte jeg at jeg var åpen for å gi det hele en sjanse dersom han kommer til Norge. Men hvorfor skulle det bli annerledes her?? Jeg hater måten han ser på meg på. Måten han puster på og lager rare lyder. Hater å se han spise. Hater, HATER når han sover og snorker så høyt at jeg til slutt må legge meg på sofaen. Hater at han tror han er verdensmester. Hater å høre på han forklare noe. Da stirrer jeg på kroppen hans mens han snakker, og jeg blir uvel ved tanken på s-e-x. Han har kommet med så mange stygge kommentarer i forhold til hvordan jeg er i senga, at han har ødelagt all selvfølelsen min på dette området. Nå gjør kroppen hans meg uvel. Bevegelsene hans under en samtale irriterer meg. Jeg hater at han ikke pusser tennene, at han tror hele leiligheten kan brukes som søppeldunk, at det skal serveres junk food og spises potetgull hver bidige dag, og at han lukter konstant som et askebeger. Jeg hater at han er uhøflig mot andre, og ikke kan si ¨takk¨ når vi spiser ute eller sende et smil dersom noen er hyggelige. Jeg ser han, og vil kaste opp. Noen ganger har jeg faktisk gjort det :( Det er sykt hvordan et forhold kan komme til et punkt hvor man føler som jeg har gjort... Men det jeg ikke forstår er HVORFOR jeg har følt det sånn. Er redd for at det er noe alvorlig galt med meg :( Jeg hater alt han liker. Vi har ingenting til felles. Han misliker måten jeg snakker på, måten jeg lever på. Han misliker vennene mine (fordi de misliker han), og ALLTID tar jeg feil, selv når jeg vet at jeg har rett... Vi kommer til å ødelegge hverandre dersom vi velger å satse på en fremtid sammen. Hvor lang tid kommer det til å ta før vi klikker???!! Et destruktivt forhold... Hva får meg til å drømme meg bort og tro at jeg elsker han? For så å hate han i neste øyeblikk når jeg innser hvordan virkeligheten egentlig ser ut, og når jeg husker hva han har gjort mot meg. Det er så mye, og det er så utilgivelig. Og hvordan skal man kunne være sammen med et menneske som sier unnskyld, for så å trekke unnskyldningen tilbake så snart man har tilgitt? ¨Han kommer aldri til å forandre seg¨... De ordene har jeg hørt mange ganger. Men det som skjedde, var at JEG forandret meg. Derfor klarte jeg å gjøre det slutt. Jeg kommer aldri til å bli slik jeg var. Noe har hendt med meg. Jeg tenker annerledes. Det betyr ikke at forandringen er positiv, for jeg har i løpet av fjoråret blitt veldig dyster, kritisk og til tider haterisk. Jeg engasjerer meg ikke, slik jeg gjorde. Det meste i livet er meg fullstendig likegyldig. Jeg flyter igjennom dagene uten å gidde å gjøre en dritt... Jeg går på jobb, går hjem, sover. Har ikke energi til noe annet. Det er et ork å skulle være sosial... Skulle helst ha ligget i senga 24 timer i døgnet med avslått mobil og null forstyrrelser. Jeg er totalt forvirret, vet ikke hva jeg vil med noe. Yilmaz ga meg noe jeg trengte. Kanskje endret behovene mine seg... Kanskje derfor følelsene mine endret seg... Han har alltid sagt at jeg ikke kan gi han det han vil ha. Vel, han kan ikke gi meg det JEG vil ha heller. Kanskje ingen kan gi meg det jeg vil ha... Når jeg selv ikke vet hva det er jeg trenger, hvordan skal andre da kunne vite det... Noen ganger vil jeg bare hyle ut. Rope så høyt at stemmen min lager ekko i fjellene. Skrike til stemmen min brister. Til det ikke finnes pust igjen i meg. Føler at jeg holder på å eksplodere på innsiden hvor det skjuler seg et mylder av undertrykte følelser... På utsiden smiler jeg. Hver dag tar jeg på meg masken og later som alt er ok. Jeg tror ikke at noen rundt meg skjønner hva som egentlig foregår. Og dersom noen forstår, så tror jeg at de overser det i ren likegyldighet. Jeg har det best alene. Trives i mitt eget selskap med dvd-er, sofaen og mat. Kanskje blir det slik jeg kommer til å leve mitt liv, oppråtnet foran tv-en, så feit at jeg trenger hjelp for å reise meg opp. Jeg har nå ventet i 7 måneder på psykologhjelp... Og er 10 kg tykkere. Totalt 55 kg tykkere siden den gangen for åtte år siden, da overspisingen kom ut av kontroll. Hvis jeg fortsetter sånn som dette, er jeg redd for hva som egentlig kommer til å skje med meg. Og HVOR skulle jeg finne plass til å ELSKE noen oppi dette kaoset?? Kanskje er det slik jeg har forandret meg... Til å bli en person som ikke klarer å elske.

Herlighet, for et forstyrret innlegg fylt med kaotiske tanker. Jeg er fortsatt kvalm... Delvis grunn av han. Men mest på grunn av meg selv.

Gothic

Har fortalt det...

Nå har jeg fortalt Yilmaz at jeg kommer til Alanya neste måned. Jeg har også fortalt at jeg har en del å gjøre den første tiden der, så jeg skal sende han sms/ringe når han kan komme og møte meg. Kanskje etter en uke... Det er klart at jeg må møte han, for å snakke med han. Han skal tross alt komme til Narvik, for å gå på høyskole. Jeg kan ikke bare ignorere det. Grunnen til at jeg skal møte han, er nettopp derfor. Framtiden min står på spill. Vi hadde mange planer, og en drøm om et liv sammen - i Norge eller i Tyrkia. Vi skulle gifte oss, få et barn eller to, leve et godt og lykkelig liv. Som dere vet ble alt ødelagt, sakte men sikkert. Men da jeg gjorde det slutt og kuttet kontakt med han, så var jeg uvitende om at han noen måneder senere kom til å skulle flytte til Norge. Jeg hadde aldri trodd at han kom til å få skoleplass her!!! Nyheten var et stort sjokk for meg!! Alt endret seg da. Jeg fikk veldig mye å tenke på, og måtte revurdere valget jeg hadde tatt. Kanskje hadde noen andre klart å gi blaffen, men sånn er ikke jeg. Det vi hadde planlagt, betydde noe for meg. Det var et forhold basert på ekte følelser. Følelsene mine er ikke annerledes nå, enn hva de var for et par måneder siden. Fortsatt er jeg sint på han, og skuffet over hvordan han har behandlet meg. Møtet vårt handler ikke om det. Jeg må bare se om det fortsatt finnes ¨noe¨ mellom oss, og vi må prate om Norge og om det som kommer til å skje. Han kommer i august, 6. eller 9. august begynner skolen. Jeg husker ikke eksakt. Jeg vil være en støttespiller for han når han kommer hit, da han hverken kjenner til norsk språk, kultur eller menneskene som bor på stedet han flytter til. Det finnes mange tanker som svever rundt i topplokket mitt, og noen av dere forstår kanskje ikke hvorfor jeg i det hele tatt har lyst til å prate med han. Men som jeg skreiv på fb for noen dager siden:
- Tillat aldri at noen kritiserer deg fordi du føler som du føler, fordi du tenker som du tenker, fordi du velger å leve som du gjør, fordi det er slik det er best for deg, tillat aldri at noen hakker på deg fordi du er den du er. Ingen andre enn du selv vet hva som er det aller beste for deg.
Jeg må gjøre det som jeg selv føler er rett, og det eneste jeg vil er å snakke med han. Ikke mer.

Holder på å steke baguetter til frokost... Nam! Om ikke lenge er det på tide å komme seg på jobb. Har jobbet MYE i 1.etg denne måneden, og stortrives der! Mange trivelige mennesker som arbeider der :)

Ha en fin uke alle sammen :)
Peace out...

Det snør, det snør, tiddelibom...

Ute er det hvitt. I en uke i strekk har det konstant lavet ned med snø. Noen dager har det vært litt forandring ved at det har blåst stiv kuling OG snødd samtidig. Herlig å bo her nord... Særlig når man leser oppdateringer på Facebook om våren som har kommet sørpå. I år er det et vinterhelvete uten like. Mange år siden det har vært så ille som dette... Jeg kan ikke huske å noensinne ha opplevd så mye snø, men hører rykter om at vinteren for 11 år siden var som denne. Biler som kjører seg fast, kollisjoner, sure folk som måkker snø, våte bein på vei til jobb. I forrige uke, mens det fortsatt regnet og snødde om en annen, lå jeg langflat nede i gata og kavet i en brøytekant etter å tappert ha forsøkt å stokke føttene på vei til jobb. Sånn sett foretrekker jeg da heller snø, enn både snø OG is. Oppmuntrende overskrift på forsiden av Harstad Tidende i dag:
- Ingen vår i sikte.

Takk for all snøen i år. Nå trenger vi ikke flere vintere.

26 dager igjen til TYRKIA. Gjett om jeg som nedsnødd nordboer skal nyte mine uker i sommerparadis!

Ha ei flott helg alle sammen <3 Husk: I natt skal klokkes stilles én time fram! Og jeg skal på jobb kl 8, så det blir hyggelig med en time mindre søvn. Åh, livet mitt er herrrrlig...

Going to Turkey

Har kommet hjem fra en senvakt på jobb. Slang meg på sofaen, spiste lasagne og har nå inntatt tv-posisjon. Supernatural går på tv; Min favoritt over alle favoritter.

Nå kan jeg annonsere at jeg drar til Alanya i slutten av april... Har funnet leilighet og gleder meg veldig til å dra. Why? Vel, av flere årsaker, none which I will write in my blog. Hvis noen lurer på hva som går av meg for tiden og hvorfor jeg har tenkt å stikke til løvens hule, så send meg heller en melding privat på facebook. Kommer ikke til å fortelle noe før ETTER at jeg har kommet hjem ;) Jeg har mine begrensninger. Noe av personlig art kan jeg dele med verden, men ikke alt. Og grunnen til at jeg ikke kan skrive om årsakene til denne reisen i bloggen er fordi det finnes enkelte mennesker der ute som ikke skal vite hvem, hva og hvorfor. Tiden vil vise... Svarene vil komme etterhvert. Men ikke nå.

21.april sitter jeg på flyet til Antalya...

En dårlig start

Kan vel mildt sagt si at jeg har hatt en dårlig start på dagen... Håper at timene går fort, slik at jeg kan legge meg igjen og heller våkne til en ny dag. I morgen skal jeg på jobb, så da holder jeg tankene mer unna. Å gå hjemme og trø hjelper ikke mot depresjon... Jeg er så forvirret og så FORTVILET. Aner ikke hva jeg skal gjøre i forhold til valg for framtiden. Vet ikke hvilken vei som er riktig å ta eller hvor den eventuelt kommer til å føre meg. Hvor er jeg om ti år?

Jeg er redd for framtiden. For skole, jobbmuligheter, kjærligheten, alt... Redd for å bli gammel, alene. Akkurat som jeg er alene nå. Årene flyr så fort avgårde, at jeg ikke lenger hører med i tiden. Det skjer ingen fremgang!! Og jeg er nødt til å ta noen tak, som jeg også har gjort, men da kom motgangen med én gang. Jeg kjempet i månedsvis for å få meg jobb og studielån, og når det endelig ordnet seg, så hadde jeg mistet all motivasjon.

I dag var en slik dag hvor jeg aldri skulle ha stått opp.

Hotel Argana

Nå har Gunvor og jeg blitt enige om hvilket hotell vi skal bo på i Agadir, Marokko :) Det er et 4-stjerners hotell med de samme frynsegodene som på hotellet hvor jeg bodde sist, men vi slipper frokostbuffeten som tydeligvis koster flere tusen kroner. Sparer også en del ved at man betaler mindre skatt på Hotel Argana (i Marokko må man som regel betale skatt for hver natt man bor på et hotell) enn på Kenzi Europa. Hotel Argana ligger i gaten ovenfor Kenzi, 300 m til stranden, men likevel nærmere sentrumet ovenfor enn hva Kenzi er. Jeg har en skikkelig god feeling for dette hotellet :) :) Nå er det opp og avgjort. Må bare vente til man får penger nok til å betale. Totalpris med fly t/r + 4-stjerners hotell midt i sentrum = 5300 kr. Det går an å unne seg litt luksus når flybillettene er så himla lave med Norwegian nå, og hotell i Marokko er rimelig i forhold til det europeiske nivået.  Vi visste om rimeligere hoteller, men poenget var ikke å finne det billigste og mest bedritne hotellet. Nå får vi bo på et hotell med spa, trimrom, mange fasiliteter, god renslighet og ikke minst: hyggelig betjening. Mest sannsynlig ingen kakkerlakker eller maur på rommet. Leste til og med om noen som hadde funnet en død rotte på et slitt og skittent såkalt 4-stjernes hotell!! Har lest utrolig mye negativt på http://www.tripadvisor.com/ om diverse hotell, og selvfølgelig skal man ikke tro på alt som står. Står ting om Kenzi Europa også som jeg vet ikke er sant. Men når flertallet av de som har bedømt hotellet mener de samme tingene, så ligger det noe i det... ¨Styr unna!! Ikke bo der!! Maur på hotellrommet! Fant død rotte på rommet!¨. Man booker jo ikke rom etter å ha lest noe sånt... Hotel Argana skal være et av de beste i Agadir, og har fått mange positive kommentarer. Da vet man mer hva man har å forholde seg til... Jeg gleder meg syyyykt mye :) Nå har det begynt å gå opp for meg at vi virkelig skal reise :) Bare synd at det er 2,5 måned igjen :P

Noen bilder av hotellet:

Scorpions - Send Me An Angel

Takk for tips

Takk til Christine, Lena og Ida for tips angående hvilke sko jeg burde kjøpe. Jeg ble dog ikke så mye klokere :P Ingen av dere ville kjøpt sko nr 1, og det er de jeg digger mest :P De er jo sååå meg, rock chick, yes... Blir nok de stripete (nr.2) pluss et av de andre parene. Time will show ;)

Åååååå, Kax jeg elsker også sko. A girl can never get enough shoes ;)

Krangel og kleppmelk

I dag hadde jeg en krangel med en person som jeg aldri trodde at jeg kom til å ha noen uenigheter med, og det gjorde meg både provosert og såret. Håper at det ikke blir noe mer problemer framover. Det er virkelig det siste jeg trenger nå. Skal ikke mye til for å bryte meg ned, slik min sinnstilstand er for tiden.

I kveld laget jeg kleppmelk/bollemelk. Ikke spist det på mange år :) Yummi!

Hjelp!

Har tittet på nettsidene til http://www.nelly.com/ og funnet flere par sko som jeg gjerne skulle hatt. Trenger partysko, men takler ikke at de er så innmari høye eller trange rundt ankelen. Jeg er bred over rista, så kan ikke kjøpe hva som helst og regne med at det passer... Anyway, jeg har kommet fram til fire par som jeg liker veldig godt! Hvilke mener dere ville kledd meg best? Jeg vurderer å kjøpe to av disse fire, men hvilke?

Må selvfølgelig legge til et par Converse-sko når jeg først handler (som om jeg ikke hadde nok par fra før):

Disse må være verdens RÅESTE Converse-sko, men jeg finner de ikke til salgs noen steder :( Kan noen hjelpe meg til å finne de til salgs online??? Converse 100th Anniversary fra 2008:



Peepz?

Where are you? Det er så altfor stille på bloggen for tiden. Er det fordi jeg ikke fikk meg til å skrive på en (litt for) lang stund? Jeg vil ha venner, NÅ.

Btw, nå er planen min fullbyrdet...så om ikke altfor lenge får dere vite hva, hvem, hvor og kanskje til og med hvorfor ;)

I want to be the one who sits there and admires a pink sky. Only in dreams. Will I be so fortunate?

Yes, nye planer

Har lest statusoppdateringer på FB i dag skrevet av irriterte sjeler som ikke kommer seg inn på skatteetaten sine nettsider. Fra kl 08 i morges kunne vi gå inn og sjekke selvangivelsen, evnt hvor mye vi får igjen på skatten. Men lure menneskene som har ansvar for nettsiden har ikke tenkt på at ALLE i Norges land kom til å sjekke siden samtidig???!! Kanskje gjort noe, slik at flere av oss nordboere kunne kommet oss inn?? Neida, såpass gidder man ikke å gjøre... Det har vært umulig for de fleste å få sjekket selvangivelsen pga ¨stor pågang¨... *Sukk* Jeg er én av mange som er spent på om det blir restskatt i år.

Har sett på flyreiser til Luleå, Sverige. Hva skal jeg der? :D Vel, min venninne Ida bor der, og siden vi ikke lenger er i Alanya samtidig, så har vi snakket om at jeg kunne komme på besøk til Sverige i stedet. Hvorfor alltid møtes i Alanya når hun bor en kort flytur unna? Det blir enten weekendtur i Stockholm eller en langweekend hjemme hos henne i Luleå. Må jo si at prismessig blir det rimeligere å dra til Luleå med tanke på hotellkostnader i Stockholm. Og jeg har vært i Stockholm tidligere, men aldri i Luleå!

Nå er jeg travelt opptatt framover, så tenker på å booke tur til september. Vi får se... :) Men dere vet, når jeg sier at jeg skal dra, så drar jeg. Alltid glad for å kunne reise til et nytt sted, om så til Sverige :) Jeg har kjent Ida i fem år nå, og selv om vi ses sjeldent, så vet jeg at hun er der for meg. Det er vel det som er en ekte venn, en man vet at man har, selv om man ikke møtes så ofte. Jeg har noen få slike venner, som Benedicte S og Therese S. De fleste mennesker man møter, sklir man sakte vekk i fra dersom man ikke møtes eller snakkes jevnlig. En ekte venn glemmer man aldri, og når man møtes igjen etter lang tid går praten lett og det føles som om tiden har stått stille. Ida er også en slik venn. Det blir sååå kos å se henne igjen! Vi har MYE å prate om :))

Ida, meg og Jonna, en sommer for lenge siden :)

Ellers skjer det ikke stort... Jobben hadde ringt meg i dag, men mobilen min var tom for strøm, så jeg fikk ikke vite noe før flere timer etterpå, da jeg sjekket mobilen. Ups :S Men fikk et par vakter, så arbeidsløs blir jeg ikke med det første :)

Ha en fin kveld søte mennesker der ute <3

Clothes, clothes, clothes

Jarra, det er ikke til å stikke under en stol at jeg liker, nei, ELSKER å shoppe... Særlig via nettet. Gleden er alltid stor og forventningene høye etter å ha mottatt en sms om at pakken har ankommet og kan hentes på posten... Nå har jeg litt av hvert å se fram til (hemmelig :P) og til dette trenger jeg klær. Jeg har sikkert nok av klær, men jeg går så fort LEI. Bruker plagget noen ganger og plutselig er det ikke like lekkert lenger... Noen andre som har det på denne måten? Har ikke plass til mer i klesskapet mitt, så rommet mitt ser nå  mer eller mindre ut som et eneste stort klesskap. Men what to do? Jeg kaster også MYE etterhvert som jeg blir lei. Ingen vits i å la gamle plagg ligge i skapet når de uansett ikke kommer til å bli brukt... ANYWAY, my point was; Jeg har shoppet - igjen. Mye fra H&M og La Redoute, litt fra Ellos og noen få plagg fra Sportmann. Sko, masse undertøy, noen bukser og diverse overdeler. Gleder meg til pakkene kommer ;)

Ellers har det vært en stille mandag. Har sovet mesteparten av dagen, pluss ordnet med noe formelle greier... Så hadde jeg en koselig telefonsamtale med Marcus. Next week :D Sløvet foran tv-en i noen timer, for deretter å spille CSI-spillet på Facebook. Så trist er livet mitt akkurat nå, at jeg ikke har bedre å gjøre. Har ikke ork til noe som helst. Skulle gjerne hatt en klem fra noen :( Jeg trenger det...

Legger ved link til en sang som stikker litt ekstra i hjertet for tiden...

BRUNO MARS - GRENADE m/tekst
http://www.youtube.com/watch?v=cwoid_iHYp4

I'm back!!

Lena: Jeg har ikke glemt å blogge :P Seee, så flink jeg er nå :)

Det har vært noen travle uker. Jeg har jobbet - mye. Grublet - mye. Sovet - lite.

Noen news updates fra denne fronten:

- Lap top-en min har endelig kommet tilbake fra reparasjon. Derfor har jeg startet opp med bloggingen igjen ;)

- 4.juni reiser jeg og Gunvor til Agadir, Marokko :) Flybillettene er betalt. Vi blir i tre uker. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg!!

- Jeg har søkt på sommerjobb og venter spent på svar...

- Har en hemmelighet som jeg bærer på, og jeg kan ikke dele den på bloggen, for da ødelegges alt... Men JO, jeg er selvfølgelig nødt til å fortelle dere at jeg har en hemmelighet, og det ER lov å si det uten å måtte fortelle hva det er. MEN trøst dere med at dere kommer til å få vite det tidsnok... Og at det ikke er så veldig spennende som det nå høres ut som. Jeg har mine grunner for å ikke skrive om det her - ennå.

- Jeg har farget håret mitt rødt.

- Det snør. Masse. Og jeg er drittlei.

- Marcus kommer snaaart hjem. Endelig skal jeg få møte han igjen. Alene.

- Jeg vurderer studier, men blir skremt hver gang jeg leser pensumlisten. Vurderte i ca 30 minutter å bli makeupartist. Helt til jeg leste hva som skulle til, pluss all usikkerheten med å få seg en fast jobb etter endt skolegang. *Sukk* Hva skal det bli av meg...

- Yilmaz er en dust. Åj, nei det var visst ingen nyhet.

- Jeg har begynt å lese bøker igjen, for første gang på mange år. Visste dere at jeg var en lesehest i mine yngre dager? Jeg vant den doble gylne lesehesten på barneskolen for å ha lest et enormt antall bøker i løpet av et skoleår. I løpet av en helg kunne jeg lese ferdig to bøker... Jeg var nerd. Elsket å lese. Planen var å bli forfatter... Men det ble jeg altså ikke.

- [REC] og [REC]2 er god underholdning for skrekkfantaster. Fritt Vilt 3 var ok når man har sett de to første filmene.

- Jeg har begynt å like Vampire Diaries. Ikke fordi serien er så bra, men heller på grunn av min manglende evne til å legge meg i normal tid som gjør at jeg etterhvert får fritidsproblemer.

- Sa jeg at Yilmaz var en dust? Han skal komme hit, han skal ikke komme, han skal komme, han skal ikke komme... Hans siste utspill var at han skulle komme, men da ville han ikke ha kontakt med meg. Så hvorfor i h*** skal han komme hit da??? Og dersom han kommer hit uten å skulle ha kontakt med meg, betyr ikke det at han da i utgangspunktet ikke ser på meg som den viktigste grunnen for å komme til Norge? Hmm, I wonder... Jeg trodde meningen var at han skulle komme hit for oss, slik at vi kunne få den framtiden vi ønsket - sammen. Men han trenger tydeligvis ikke meg for å flytte til Narvik, så be my guest... Men det verste han presterte å si var at jeg IKKE kunne reise til Marokko. Når jeg sa at billettene var bestilt, så la han på telefonrøret. Han sa at han ikke kom til å kunne vente på meg, og han stolte ikke på at jeg kom til å vente på han. Jeg hadde tenkt å fortelle han at jeg kunne komme til Tyrkia en tur, men jeg fikk ikke muligheten, siden han la på røret. Da jeg sendte han en tekstmelding etterpå kommanderte han meg til å komme. Jeg ba om tid til å tenke, men han respekterte selvfølgelig ikke det, og maste i stedet hull i huet på meg... Han sa ordrett at han ikke ville ha meg dersom jeg dro til Marokko og ikke besøkte han i Tyrkia. Han mente at dersom jeg kom til Tyrkia NÅ, så kom alt til å ordne seg og jeg kom til å se kjærligheten han har for meg... Det var 5 minutter FØR han sa at jeg var ¨sick¨. Takk skal du faen meg ha, for at du beviser atter en gang hvordan du egentlig er... Det tok meg 2 sekunder å bli sliten... Hvorfor begynte jeg å ha kontakt med han igjen?

- Vurderer å kjøpe meg en iPHONE 4, da både telefonen, iPOD-en og kameraet mitt har gått ut på dato. Noen for/i mot, peepz?

- Apropo folk. Denne posten mottok jeg på Facebook i morges:

Hakan Xxxxx 21. mars kl. 10:47
- will eat u in alanya :P

Elisabeth Nilssen 21. mars kl. 10:52
- Uhm, that's scary

Hakan Xxxxx 21. mars kl. 10:53
- no ı ll be good :P u yummy ı should eat u :)

Elisabeth Nilssen 21. mars kl. 10:54
- :S
 
Hakan Xxxxx 21. mars kl. 11:03
- but u look so hottie ;) wat ı can do :P

-----

EHHH... Jeg sier ikke mer. Ha en riktig fin uke alle mine venner <3

Anton & Affe - Våran värld.

I Am NOT A WHORE by LMFAO (Lyrics)

Hektisk!

De siste dagene har vært virkelig hektiske, så bloggingen har atter en gang blitt nedprioritert. Jeg har jobbet - masse, og det har vært deilig. Denne uka jobber jeg 100% og det er fint både for lommeboka og for meg. Hjemme er det mildt sagt ampert for tiden, så jeg synes det er greit å være minst mulig innenfor husets fire vegger. Jeg må nok finne meg en leilighet, men det blir ikke før i løpet av sommeren, da leilighet koster penger, og dét er ikke noe jeg har så altfor mye av akkurat nå.

Bortsett fra å jobbe, så har jeg også besøkt Lena og René. Koselig som alltid :) Vi snakket blant annet om barndåpen som skal være 1.mai. Jeg, Lise Mari og Nina skal være faddere. Det blir en spennende og veldig fin dag :)

Har også hjulpet Yilmaz med å lete etter leilighet i Narvik. Jeg har lagt ut en ¨søker bolig¨-annonse på nettet, og gitt han link til flere tlf-nr og e-postadresser, men det er visst ikke lett å være tyrker på boligjakt i Narvik. Ingen svar på e-postene han sender, fire stykker har svart han på tlf med skjult nr, for ingen svarte når han ringte med tyrkisk nr. No luck there... Så om noen, HVEM SOM HELST, vet om noen som vil leie ut til en leiepris max 5000,- inkl strøm til en mastergradstudent ved HiN - I Narvikområdet, så ROP UT!! Studentsamskipnaden er et alternativ, men det siste alternativet...

I dag laget jeg tajine igjen - med oksekjøtt. Deilig! Hadde masse sukker og aprikos i, så den ble mer usunn enn hva som er bra for meg... Meeen, det bryr jeg meg ikke om akkurat nå ;)

Chattet også litt med Atik som tydeligvis har kastet dataen sin :( Første gang vi har prata siden jeg kom hjem fra Marokko. Savner han og de syke samtalene våre. Han er hyper, tøysete, og verdens snilleste på én gang. Merkelig type som er min eneste kontakt i Agadir. Når jeg pratet med han i dag, følte jeg med én gang at jeg lengtet tilbake til da vi satt ute en kald kveld ved strandpromenaden, så på skjult kamera-videoer på YouTube og lo masse! Jeg håper at vi ses igjen i juni. GUNVOR; Du MÅ få fri!!!!!!!!!!

Nå blir det en episode med Charmed før jeg tar kvelden. Jobb kl 14:45 i morgen. Min Tyrkia-venn Asta kommer til Harstad i morgen og blir i et par dager, men jeg er på jobb :(( Så med mindre hun tar seg en spasértur til sykehjemmet for å si hei, får jeg ikke sett henne :(

Good night peepz! Ha en fantastisk uke :)

Mark Knopfler - Golden Heart + lyrics

Nå er det kanskje noen som lurer på hvorfor jeg legger ut denne låten? Det er jo ikke akkurat denne type musikk jeg hører på. Vel, det var en kveld i Marokko hvor denne låten spilte ut fra en mobiltelefon. Rundt meg var det stille, stjerneklart og månen skinte lavt på himmelen. Bølgene omringet hvert sandkorn på stranden... Jeg følte fred for første gang på lenge. Så takk til deg som spilte denne låten. Et av mange øyeblikk jeg tar med meg gjennom livet.

Et lite utdrag:

Nothing in the world prepared me for you, your heart, your heart
Nothing in the world that I love more your heart, your heart
Your Golden Heart


And every time I'm thinking of you from a distant shore
And all the time I sleep
I will have a reminder that my baby wore
A part of you to keep


And I'll send you all my promises across the sea
And while we are apart
I will carry the wonder that you gave to me
I'll wear your Golden Heart
I'll wear your Golden Heart

Takk...

Nam, nam!

Taginen min ble god <3 Det var nesten som å sitte på en fortausrestaurant i Agadir og spise lunsj mens solskinnets varme av og til ble dempet av den milde brisen mot ansiktet. Høhø, kanskje ikke... Men godt var det. Gud vet hvor mange cm snø som har dalt ned det siste døgnet, men ser man ut vinduet er det HVITT overalt. Jeg gidder ikke å stikke nesa utenfor døra engang... Har kjøpt meg Freia Påskeegg, og skal i kveld kose meg med [REC] og [REC]2. Fine filmer å se alene på en fredagskveld ;) Men én gang må jeg vel våge å se på skrekk alene. Har i tillegg noen M&M's liggende, så dette blir en fiiiin kveld ;)

+

+

=

Deilig fredagskos :)

Back to reality

Jeg klarte såvidt å åpne øynene i morges. Før jeg fikk vurdert om jeg skulle stå opp eller sove litt lenger, hadde jeg allerede sovnet.... I går var første dag tilbake på jobb. Det var en koselig vakt sammen med trivelige folk :) Men det kjennes på kroppen når man ikke har vært i action på lenge. Nå er det ettermiddag, jeg har våknet og satt på frokost/middag. Det blir marokkansk tagine med lammekjøtt, aprikos, svisker, mandler og masse deilig kanel og annet krydder :) Det må være lov å mimre litt og late som om hverdagen ikke har slått meg riktig ennå. Jeg vil leve der enda litt til. Livet her er så kjedelig... Å skulle gjøre det samme hver dag er det verste jeg vet! Jeg blir deprimert dersom det ikke skjer litt ekstra i hverdagen. Nå har jeg prøvd å rekruttere noen til å bli med ut på lørdag, men neida... Maria spurte om jeg ble med ut i kveld, men jeg har nå sagt ja til å jobbe hele helgen, og med tanke på hvor jævlig dårlig jeg har blitt de siste gangene jeg har drukket tar jeg ikke sjansen på å drikke, for så å gå på senvakt dagen derpå. Det virker som kroppen min overhodet ikke tåler alkohol... Kanskje det har blitt bedre med magen min etter de sterke antibiotikaene jeg fikk i Marokko, men likevel; Jeg tør ikke.

Jeg ringte Marcus i går... Lenge siden sist. Savner deg :( Så jeg håper at vi ses når du kommer tilbake til byen.

Lena ringte meg mens jeg var i Marokko, og jeg ble så stresset, for jeg ble redd for at noe fælt hadde skjedd. Hun ringer jo aldri når jeg er på ferie! Men neida, det var ikke noe skummelt, bare koselig :) Hun spurte om jeg ville være fadder for lille Celina :) Det er en ære, og selvfølgelig vil jeg det :)

Må gå og se til taginen min. Lurer på om den blir spiselig...

Ha en flott dag videre alle sammen!

Blir spennende å se resultatet av min tagine...

Marocco update!

I går ble det total avslapning hjemme i sofakroken, men her kommer altså news flash fra mine to uker i Marokko. Bedre sent, enn aldri(?)

Vi landet på flyplassen i Agadir ved 11-tiden. Sola skinte og jeg kjente varmen mot kroppen med én gang jeg kom ut av flyet. En ubeskrivelig følelse etter flere måneder med mørketid og snø her nord. Vi var litt skeptiske til hvordan vi skulle finne en taxi, da Norwegian ikke tilbyr transfer t/r hotell/flyplass, men dette ble ikke noe problem. Så fort vi kom ut døren sto en mann med vogn der. ¨Taxi?¨ Ehm... ¨Yes?¨. Han fylte alle koffertene på en vogn og trillet all bagasjen vår ned til en haug av taxier som sto der. Han fant oss en taxi, smilte med et tannløst smil, ordnet oss en god pris og vips var vi på tur inn til Agadir. Turen til byen tar 30 min, og på denne tiden fikk vi sightseeing m/guide (les: veldig trivelig taxisjafør med minimal forståelse for engelsk, men likevel meget prateglad). Vi ble vist oliventrær, strand, universiteter, markeder, kjøpesenter og fikk tips om gode restauranter ;) Dette positive møtet med den marokkanske befolkningen la grunnlaget for ferien vår. Menneskene i Marokko er underbare, vennlige, hjelpsomme og genuine. På hotellet ble vi behandlet som dronninger. Her åpnet de dører, hilste og smilte, spurte alltid om vi hadde det bra og om de kunne hjelpe oss med noe.

Jeg var fortsatt syk når vi ankom Marokko, og etterhvert ble jeg dårligere og dårligere. Da jeg til slutt lå i sengen og såvidt visste hvor jeg var, ikke kunne røre meg og ikke klarte se ordentlig pga dehydrering gjorde de på hotellet alt de kunne for å hjelpe meg. Jeg ville ikke til sykehuset, så en bæregutt tok taxi og handlet inn antibiotika til meg, og tok med seg forklaring fra farmasøyten om når jeg skulle ta medisinene. Totalt tok det én uke før antibiotikaen hadde klart å reparere magen min, og jeg ikke lenger kastet opp eller sprang på do i ett kjør. To uker var jeg syk av matforgiftning - fra Norge. Hvordan det hendte er noe jeg aldri kommer til å få svar på, men det jeg vet er at medisinene i Marokko virkelig hjalp meg. Nå er magen så bra som den ikke har vært på flere år. Jeg har jo slitt med magen lenge, så dette var kanskje dråpen som gjorde at jeg ble virkelig sjuk. I Norge får man jo ikke antibiotika, så det var ikke noe legevakten her kunne hjelpe meg med når vi ringte dit før vi reiste... Det var tungt å være sjuk på ferie, men alt i alt ble jeg jo bedre og det var virkelig verdt å reise uansett om formen var dårlig i begynnelsen.

Vi bodde midt i sentrum, i gåavstand til det meste. Like ved hotellet lå en park med aper, lamaer, kenguruer og all slags fugler, blant annet rosa flamingo :) Å gå igjennom denne parken var en uforglemmelig opplevelse! Vi tok også et turisttog som kjørte oss rundt i de sentrale delene av Agadir. Her fikk vi oppleve mer av byen + orientert oss mer om hvor vi faktisk var.

I Agadir myldrer det av små hoteller med fine parker:

Havnen var midtpunktet i Agadir. Her krydde det av mennesker dag og natt. Lokalbefolkningen gikk turer langs strandpromenaden, spiste is, så på solnedgangen. På stranden spilte de fotball og surfet i havet (januar til mars blåser det en del og bølgene er store). I Tyrkia er jeg vant til at de religiøse damene sitter mye hjemme, mens i Agadir var det marokkanske damer overalt. De gikk tur med barn, mann, venninner/søsken med hijab og religiøs kledning på. De smilte til oss turister, mange pratet godt engelsk. De spiste og drakk på McDonalds og fine restauranter, gikk på bar om kvelden (med hijaben på) hvor noen drakk alkohol mens andre holdt seg til myntete. Jeg var veldig overrasket over folkeslaget som tydeligvis er moderne på en helt annen måte enn i Tyrkia, mens de samtidig er mye mer konservative i forhold til praktisering av religion. Jeg har alltid trodd at den ene veien var den rette veien, men nå ser jeg at selv om flere land har samme religion prioriteres viktigheten av enkeltemner forskjellig fra land til land. Det er tydelig at kultur har mye å si for praktiseringen i hvert enkelt land.

Maten var preget av det franske kjøkken, og franskmenn så man overalt i Agadir uten at dette gjorde meg noe. De var generelt rolige, dannede mennesker som jeg ble positivt overrasket over. Jeg spiste ferske croissanter hver eneste morgen avløst av søte boller med sjokoladebiter i. Nam... Sunnheten selv, men jeg gikk totalt ned 7 kilo(!!!) på 14 dager. Vi spiste fantastiske måltider, ofte tre-retters middager. Prisene i havnen var latterlig lave... Og som de fleste, fikk vi også en favoritt blant de mange restaurantene i byen: La carte D'or. Her finner man noe som må være verdens beste og møreste biff... De ansatte fikk vi god kontakt med, og gjestmildheten var upåklagelig. Vi spiste tomat-og mozarellasalat, to biffer m/tilbehør, flamberte bananer, drakk kaffe og et par Cola Light. Totalt: 220 norske kroner!!!!!! Vi dro på smilebåndet hver gang vi fikk regningen. Jeg spiste flere av de marokkanske middagsrettene, og de var både annerledes og spennende fra smaken av norsk mat. Jeg smakte:

- Tagine med lam. Fersk lammekjøtt kokes i en taginegryte m/lokk, gjerne med aprikos, svisker og mandler i tillegg til en spesiell kryddermiks. Retten smakte søtt og kjøttet var upåklagelig mørt. Fantastisk!

- Pastilla med kylling. En stor kake av butterdeig, stekt i ovnen og pyntet med
masse sukker, oppdelte mandler og kanel. Inni var det kylling og grønnsaker med gurkemeie. Utrolig spesiell rett, men gjett om den smakte godt!

- Couscous med biff. Denne retten spiste jeg i Marakkech, og dette er fra nå av min favoritt blandt middagsretter! Couskous kokt i forskjellige krydder, store stykker med biffkjøtt krydret med kanel, små druer, løk, tomat og garbanzobønner (fås kjøpt på RIMI i Norge). Nam!

Her er et bilde av mine kjære flamberte bananer:

Sjømat:

Fruktsalat m/honning:



Og tunfisksalat:



På La carte D'or ble vi kjent med Youssef; en av kelnerne. Han leide transferbuss og kjørte oss opp til fortet (Kasbash) som er det eneste minnet igjen etter jordskjelvet i 1960. Her hadde vi en utrolig utsikt over Agadir, og det var en spesiell opplevelse å gå rundt i ruinene av det som engang var... Vi betalte: Ingenting.

Dette står igjen etter jordskjelvet i 1960:

Deler av fortet:

Youssef og en venn av han, tok oss med til Souk El Had; markedsplassen i Agadir. Vi betalte: Ingenting. Her handlet vi vesker, sko, marokkanske pyntegjenstander, suvernirer, krydder, ja alt mulig... Fem timer brukte vi der ;)

Vi tok oss en dag fram til Majane kjøpesenter og shoppet blant lokalbefolkningen. Marokkanerne er glade i farger og mønstre, så her fant vi til og med matbokser vi kjøpte med oss ;) Hårpynt måtte vi også ha... Veldig mye vakkert i Marokko som ikke finnes her hjemme. Vi kom hjem med fulle poser av litt forskjellig ;) Jeg forsøkte meg på et bilde, men ble stoppet av vakten...

Vi bestilte et to-dagers utflukt til Marrakech, siden et besøk i det ¨ekte¨ Marokko er et must når man besøker landet. Vi kjørte langs kysten og opplevde fantastiske strender og dramatisk natur. Frodig og grønt.

Vi opplevde geiter som spiste i trærne... De klatret altså selv opp og spiste av fruktene. Snodig!

Vi stoppet på en fabrikk hvor de produserer Agran-olje. Her jobber kun damer, og dette er et sted for damene som er skilte eller enker, og dermed sliter økonomisk. I Marokko er det ikke lett å være alene med barn, og heller ikke lett å bli giftet bort på nytt igjen. Fabrikken gir lønnet arbeid til damer i vanskelige situasjoner. Vi fikk se hvordan de selv presser olje ut av denne spesielle frukten (som geitene spiser på), og vi fikk muligheten til å kjøpe diverse produkter med agran i. Jeg kjøpte blant annet fotkrem, grapefruktolje, honning for leppene, pluss flere typer pålegg. Alle produktene er 100% naturlige og kan bestilles fra Norge.

Essaouira er den såkalte hippiebyen fordi det tidligere befant seg mange livsnytere der som røykte hasj og surfet... Fortsatt kryr det av surfere der, og en av verdens mest kjente steder for surfing kjørte vi forbi på veien fra Agadir til Essasouira. Kjendiser som The Rolling Stones og Cat Stevens har besøkt denne spennende byen flere ganger. Det var akkurat her at Cat Stevens ble frelst og byttet navn til Yusuf Islam. Byen var hvit med blå dører og vinduer. Gatene var trange, men innholdsrike med små butikker som solgte suvernirer og varer i all slags farger.

Ved havet lå det et stort fort fra portugisernes dager.

 Vi besøkte også det gamle jødiske kvartalet hvor det ikke lenger bor jødiske mennesker...

En tur innom en butikk for håndlagede produkter av tre rakk vi også. Her fikk vi se hvordan møbler blir til. Alle fargene er fra naturlig tre, ikke påmalt.

Vi spaserte rundt basaren ned til fiskehavnen før vi spiste lunsj ved stranden og tok bussen videre til Marrakech.

Rett utenfor Essaouira ligger Mogador: ¨The Alcatraz of Essaouira¨. Et tidligere fengsel plassert på en liten øy.

I Marrakech var det demonstrasjoner når vi ankom hotellet hvor vi skulle tilbringe én natt.

Vi var et reisefølge på åtte + guide, og etter at guiden vår hadde bekreftet at det verdensberømte square i sentrum var mørklagt, alle restauranter og butikker stengt og demonstranter kastet stein på politet, fikk vi beskjed om at vi alle sammen skulle holde oss på hotellet resten av kvelden. Vi dro til den gamle medinaen neste morgen, og det var som å gå tusen år tilbake i tid. Her bakte damene brød hjemme, for så å gå til bakeren for å få stekt brødet. De har kun én felles dusj (haman) hvor de går to-tre ganger i uken for å vaske seg. De har også et felles toalett - hele kvarteret. Det finnes ikke dusj og toalett i hjemmene deres. Vi så noen jenter med moderne klær i medinaen, men fikk beskjed om at slik kunne de gå kun til de ble giftet bort. Etter dette var det full påkledning med hijab og jelleba.

Storken hadde flere reir rundt medinaen:

Grønt er den islamske fargen, og blir ofte brukt på bygninger i medinaen:

Bak denne døren skjulte det seg en stor hage og mye velstand:

Jødisk:

Vi besøkte en fabrikk som lager naturprodukter og medisiner... Alt fra maling for husveggene til medisin mot astma. Vi handlet diverse produkter, og jeg må si at tennene mine aldri har vært så hvite som etter at jeg prøvde urteblanding for tennene. Vi handlet tre pakker myntete, tre pakker slankete med forskjellige urter og blomster, tre pakker tannpuss (det funker!!!!!!) og en firkantet greie med ¨amber¨ som kan brukes på badeværelset eller i klesskapet for deilig lukt.

Etterpå besøkte vi haremet til den gamle sultanen. Her har filmer som Gladiatoren, 1001 natt og Ali Baba blitt spilt inn. Det var en opplevelse å gå inn i kamrene til hans hustruer, vandre i den frodige hagen med forskjellige frukttrær og beundre mosaikken på golv, vegger og tak. Anbefales!

¨Allah¨:

Fantastisk kunst i taket:

Én av mange dører:

Én av mange utendørsplasser:

I disse rommene bodde konene til sultanen:

En veldig gammel lås...

En stor og frodig hage med grapefrukt, appelsiner, bambus og så mye annet:

Dette treet har stått her siden sultanens dager:

Vakker golvmosaikk:

Vi møtte apekatter og kobraslanger på torget i sentrum (square). Her satt en mann på gaten og spilte mens slangen sakte reiste seg opp... Akkurat som på film :D Jeg fikk plassert et par apekatter på meg, én på hver skulder. Den ene apen slo til den andre før den stjal øredobben min :S

Vi satte oss på en restaurant, spiste lunsj og beundret utsikten før vi gikk på bussen og kjørte tilbake til Agadir.

Her krydde det av demonstranter kvelden i forveien:

Salat med tunfisk, egg, banan, eple, mais, tomater, ost, oliven og appelsin.

På veien stoppet vi i en liten landsby og fikk se litt av landsbylivet... Totalt annerledes enn livet i turistbyen Agadir. Jeg beundret Atlasfjellene som var dekket av snø i sterk kontrast til ørkenlandskapet som omringer Marakkech.

Atlasfjellene (bilde tatt fra flyet):

Nesten hver eneste dag lå jeg strak ut ved bassenget, og like ofte ble jeg solbrent. Solen varmet veldig, mens det om kvelden ble kaldt så fort solen gikk ned. I 22-tiden om kvelden var vinterjakke et must. Nattklubber fantes i tilknytning til hotellene, pluss noen i havnen, men fordi jeg reiste med mamma ble det lite party på meg. Til gjengjeld spiste jeg masse italiensk is til en latterlig billig penge, så mange flotte solnedganger, fikk skrevet navnet mitt på et lite riskorn og fylt sinnet mitt med utallige inntrykk som jeg kommer til å ta med meg for alltid.

De siste dagene møtte jeg Youssef utenom jobben, men tankene jeg hadde om Youssef var annerledes fra the real deal, og jeg valgte selv å gå i fra han uten å gi han msn-en eller facebook-en min. Det er best å ikke ha kontakt, så slipper man konflikter. Hvilken framtid skulle det ha blitt med en sterkt religiøs marokkaner som man kun har kjent i en kort periode...? Jeg er overhodet ikke klar for å gå inn i et nytt forhold. Akkurat nå har jeg det godt slik jeg har det. Men jeg har mange gode minner som jeg kommer til å ta med meg. Jeg laget kontakter, fikk et par venner (du ruler, Atik) og møtte mange vennlige fjes som jeg håper å treffe igjen.

Atik var en festlig, superpositiv person!

Youssef brukte nok lang tid på dette...

Haha, Youssef laget denne syke kreasjonen til mamma :D

Agadirs beste og vennligste kokk :)

Denne mannen har skrevet navn på riskorn i 12 år...

Rina og hennes mann fra Nederland ble vi kjent med i Marrakech, og møtte de igjen i Agadir. Håper at vi ses igjen i framtiden :)

Salah glemmer vi aldri!

(¨Litt¨ trøtte i trynet?)

Mange fler skulle jeg tatt bilder av, men det er lett å være etterpåklok. Forhåpentligvis får jeg en sjanse til om ikke så lenge... Gunvor og jeg snakker om å reise til Agadir 4.-25.juni, altså i tre uker. Hun må forhøre seg om hun kan ta ferie da, så nå venter jeg i spenning på hva sjefen hennes sier... Jeg håper og ber om at vi kommer oss avgårde. Det er så mye mer jeg vil se og oppleve! 14 dager er ikke nok for å oppleve Marokko. Dette landet har så mye å by på! Så mange historier, så mye fortid, så mye VAKKERT.

Jeg elsker Marokko. Mitt nye feriested.