Baby er på jobb, og jeg gruet meg egentlig til det. Hadde ikke lyst til å være alene i dag, siden jeg ikke har ork til å gjøre husarbeid, og ikke engang energi til å se på tv. Ville bare ligge inntil Yilmaz og ikke tenke på noe annet. Ble ferdig med den fjerde boka i ¨De udødelige¨-serien i natt, og visste ikke hva jeg skulle finne på. Neste pocketbok på norsk kommer ikke før i mai, og jeg bruker ikke 300 kr på ei vanlig bok. Altfor dyrt. Men gjett hva som kom i posten i dag ;) To nye bøker! Og jeg bestilte dem på ettermiddagen i forgårs. Nå skal jeg legge meg på senga og lese... De andre bøkene kommer etterhvert.
Klipte forresten håret mitt i går. Var så lei av alle flokene, så jeg tok kjøkkensaksa og klipte etter alle kunstens regler. Og det ble bra. Håret er som før, bare kortere. Fikk mye med volum! Jeg mistet masse hår kun fordi det var så slitt at det floket seg... Unødvendig. Og for dere som lurer; Ja, jeg kan klippe hår. Men det er første gang jeg har brukt ei kjøkkensaks :P Man tager det man haver! Nå er det bare at jeg får motet meg opp og kommer meg til en eller annen butikk, slik at jeg får kjøpt meg hårfarge... BAH!
Ble forresten bydd i bryllupsfesten til Karen og Halil. Koselig! Nå gjenstår bare bryllupet og at han kommer seg til Norge, så blir det Arendal-tur på meg/oss. Har ikke vært der siden den tiden på videregående når jeg gikk på ¨skytebanen¨ der, og var medlem i ¨En generasjon for JESUS¨. Brukte å dra dit på religiøse møter i helgene, spise pizza og prate med andre kristne. Hadde også psykologtimer i Arendal, så i ukedagene pleide jeg å sitte på en benk ved havnen og se utover havet, høre på måkene og se utover mot skjærgården før jeg tok bussen ¨hjem¨ til Grimstad. Det var i den tiden jeg gikk på kristen videregående skole og bodde på internat. Rømte fra det dårlige miljøet og all mobbingen i Harstad. Fant det stedet som var lengst vekk, søkte, ble akseptert og flyttet. Savner fortsatt den tiden og alle de fine menneskene jeg ble kjent med. Dette er en del av livet mitt som få av dere har hørt om, I know. Men mange av de store hendelsene skjedde i akkurat denne perioden, og jeg har ikke lyst til å snakke så mye om det. Men jeg tenker desto mer på hvor gjerne jeg skulle ha gått tilbake i tid og vært der, nå. Regner med at det bringer fram mange minner å komme tilbake dit, og jeg kommer garantert til å ta med meg Yilmaz og vise han Grimstad. Kanskje får jeg møtt noen av mine tidligere lærere som alle bor på skoleområdet. Mest av alt drar jeg selvfølgelig for å besøke Karen og være der på hennes store dag!!! :) Vil bare benytte sjansen når jeg først skal reise til andre siden av landet :)
Gleder meg!
onsdag 29. februar 2012
Ny hårfarge
Så bilde på Facebook av ei bekjent som har farget håret sitt med en ny Feria-farge. Den MÅ jeg prøve. Fargen var så utrolig fin, med et flott skinn i kobbertoner. Noen som vet hvor jeg kan finne den???
Den blir mørkere og mer brunaktig i virkeligheten, ikke oransje ;)
It's time for a change!
tirsdag 28. februar 2012
Tankefull
Det er snart morgen, men jeg har ikke sovet et fnugg i natt. Kom plutselig på at jeg ikke har spist mer enn EN fiskebit på 1 1/2 døgn, og skjønte at det kanskje var derfor jeg følte meg ekstra kvalm... Så jeg har laget meg en liten frokost, for å få i meg mat. Det er vanskelig for tiden... Jeg fatter ikke hva som er galt med meg. Har ikke lyst på mat, annet enn kebabpizzaen før helga. Og alt gjør meg uvel... Magen er helt ødelagt. Har vært sånn i flere uker nå, men ble mye verre etter at jeg begynte med tablettene mot det såret (som forøvrig ble bedre, men nå er verre enn noensinne). Magen har alltid vært sårbar for meg, mitt ømme punkt... Og når jeg får noe stress i livet, blir jeg dårlig med en gang. Så kanskje er alt psykosomatisk. Jeg vet ikke. Men jeg er så lei av å være kvalm hele fuckings tiden. Vekten kryper nedover, selv om jeg ikke lenger slanker meg. Om to dager begynner jeg med trening igjen. Har avtalt det med Yilmaz. Kanskje det kan hjelpe å komme i bevegelse! Ble i alle fall bedre av litt frokost, men om en time er det sikkert like ille igjen.
Bortsett fra kvalmen (ja, jeg klager... I know), så tenker jeg på mye. Altfor mye gammelt skrot som for lengst skulle vært kastet vekk ligger i bakhodet og ulmer. Og jo mer man prøver å IKKE tenke, desto mer tenker man. Funny, isn't it? Yilmaz spurte meg etter jobb om jeg hadde en ¨really really bad day¨ fordi jeg virket sint. Men jeg er jo ikke sint, selv om jeg kan svare han for skarpt når jeg ikke har energi til å kommunisere. Dessverre... ¨I'm not angry. I'm just not feeling well¨ svarte jeg mens han sto og holdt rundt meg lenge. Jeg begravde nesen min i halsgropen hans og luktet han. Det er den beste følelsen i verden :) Hadde gruet meg til å vaske korridoren, men jeg vasket. Og Y trodde ikke sine egne øyne! Nei, det hadde han nok IKKE forventet, men jeg presset meg selv. Ville ikke at han skulle måtte gå på skolen, så direkte til jobb, for deretter å komme hjem og måtte vaske korridoren og sette seg med leksene. Etter å ha vasket fikk jeg hodepine. Ville bare gråte. Var svett fordi jeg var så nervøs for at noen skulle komme... Noe det også gjorde, som satte meg helt ut. Hodepine har jeg fortsatt. Yilmaz har bedt meg i to dager om å slappe av, men vaskingen har vært i hodet mitt hele tiden. Ja, jeg vet det er sykt at noe så lite kan kreve alle mine krefter og sette meg så til de grader ut... Men jeg er litt stolt over at jeg klarte det på egenhånd, for jeg kan ikke huske sist jeg gjorde noe ¨offentlig¨ uten Yilmaz eller mamma.
Skal forsøke å sove nå... Krype inntil Yilmaz og håpe at jeg klarer å slappe av. Så håper jeg at ikke så altfor mange leste dette innlegget. Skriver en del om de samme tingene, men hva annet skal jeg skrive om når det ikke SKJER noe? Og når jeg ikke har noen å snakke med, så hjelper det å skrive ned tankene og følelsene. Og joda, jeg har Yilmaz å snakke med, men når man står så nært har man lyst til å skjerme personen og ønsker faktisk ikke å dele alt. For Yilmaz bærer byrden sammen med meg, og dersom jeg forteller for mye føler jeg at JEG blir en byrde. Og det ønsker jeg ikke. Dessuten er det veldig vanskelig for han å forstå hvorfor jeg er deprimert og full av angst, siden han ikke har opplevd å ha det sånn selv. Det er maksimalt hvor langt man kan strekke tålmodigheten og forståelsen til et annet menneske... Jeg føler at jeg har tøyd grensene nok. Man vil heller ikke være en byrde for vennene sine, og selv om noen titter innom bloggen min av og til, så er det jo annerledes å lese frivillig i bloggen, enn å for eksempel få meldinger eller telefoner fra meg som de føler seg forpliktet til å svare på. Bedre å la folk være til man føler seg bedre. Vet at dette langt i fra er noe fasitsvar, men det er faktisk en realitet at det ikke skal mye til før man blir en byrde. Da er det bedre å la være.
Ha en fin dag alle sammen. Ønsker dere en god uke!
Bortsett fra kvalmen (ja, jeg klager... I know), så tenker jeg på mye. Altfor mye gammelt skrot som for lengst skulle vært kastet vekk ligger i bakhodet og ulmer. Og jo mer man prøver å IKKE tenke, desto mer tenker man. Funny, isn't it? Yilmaz spurte meg etter jobb om jeg hadde en ¨really really bad day¨ fordi jeg virket sint. Men jeg er jo ikke sint, selv om jeg kan svare han for skarpt når jeg ikke har energi til å kommunisere. Dessverre... ¨I'm not angry. I'm just not feeling well¨ svarte jeg mens han sto og holdt rundt meg lenge. Jeg begravde nesen min i halsgropen hans og luktet han. Det er den beste følelsen i verden :) Hadde gruet meg til å vaske korridoren, men jeg vasket. Og Y trodde ikke sine egne øyne! Nei, det hadde han nok IKKE forventet, men jeg presset meg selv. Ville ikke at han skulle måtte gå på skolen, så direkte til jobb, for deretter å komme hjem og måtte vaske korridoren og sette seg med leksene. Etter å ha vasket fikk jeg hodepine. Ville bare gråte. Var svett fordi jeg var så nervøs for at noen skulle komme... Noe det også gjorde, som satte meg helt ut. Hodepine har jeg fortsatt. Yilmaz har bedt meg i to dager om å slappe av, men vaskingen har vært i hodet mitt hele tiden. Ja, jeg vet det er sykt at noe så lite kan kreve alle mine krefter og sette meg så til de grader ut... Men jeg er litt stolt over at jeg klarte det på egenhånd, for jeg kan ikke huske sist jeg gjorde noe ¨offentlig¨ uten Yilmaz eller mamma.
Skal forsøke å sove nå... Krype inntil Yilmaz og håpe at jeg klarer å slappe av. Så håper jeg at ikke så altfor mange leste dette innlegget. Skriver en del om de samme tingene, men hva annet skal jeg skrive om når det ikke SKJER noe? Og når jeg ikke har noen å snakke med, så hjelper det å skrive ned tankene og følelsene. Og joda, jeg har Yilmaz å snakke med, men når man står så nært har man lyst til å skjerme personen og ønsker faktisk ikke å dele alt. For Yilmaz bærer byrden sammen med meg, og dersom jeg forteller for mye føler jeg at JEG blir en byrde. Og det ønsker jeg ikke. Dessuten er det veldig vanskelig for han å forstå hvorfor jeg er deprimert og full av angst, siden han ikke har opplevd å ha det sånn selv. Det er maksimalt hvor langt man kan strekke tålmodigheten og forståelsen til et annet menneske... Jeg føler at jeg har tøyd grensene nok. Man vil heller ikke være en byrde for vennene sine, og selv om noen titter innom bloggen min av og til, så er det jo annerledes å lese frivillig i bloggen, enn å for eksempel få meldinger eller telefoner fra meg som de føler seg forpliktet til å svare på. Bedre å la folk være til man føler seg bedre. Vet at dette langt i fra er noe fasitsvar, men det er faktisk en realitet at det ikke skal mye til før man blir en byrde. Da er det bedre å la være.
Ha en fin dag alle sammen. Ønsker dere en god uke!
mandag 27. februar 2012
Nye bøker
Etter å ha lagt ut ønske om boktips her og på FB, fikk jeg flere veldig gode tips. Har nå bestilt SEKS bøker, og man kan trygt si at helgekosen er sikret! :)
Disse bestilte jeg:
- Det søte i bunnen av kaken. Alan Bradley
- Døden henger i en tråd. Alan Bradley
- Silhuett av en synder. Leonora Christina Skov
- En dag. David Nicholls
- Merket (Første boka i ¨House of Night¨-serien). P.C Cast
- Øya. Victoria Hislop
Tre av disse er gotiske, en overnaturlig, en spenning og en morsom romantisk. Blir utrolig spennende å sette i gang. Silhuett av en synder blir definitivt den første jeg begynner med. En gotisk roman for voksne! Takk til alle som kom med gode tips. Setter stor pris på det, da jeg aldri hadde kommet fram til disse bøkene på egen hånd!
Disse bestilte jeg:
- Det søte i bunnen av kaken. Alan Bradley
- Døden henger i en tråd. Alan Bradley
- Silhuett av en synder. Leonora Christina Skov
- En dag. David Nicholls
- Merket (Første boka i ¨House of Night¨-serien). P.C Cast
- Øya. Victoria Hislop
Tre av disse er gotiske, en overnaturlig, en spenning og en morsom romantisk. Blir utrolig spennende å sette i gang. Silhuett av en synder blir definitivt den første jeg begynner med. En gotisk roman for voksne! Takk til alle som kom med gode tips. Setter stor pris på det, da jeg aldri hadde kommet fram til disse bøkene på egen hånd!
Ny uke
Så begynte vi på atter en mandag... Som for meg er akkurat lik alle andre dager. Yilmaz var på skolen hele dagen før han stakk hodet innom og fløy avgårde til jobb. Jeg orket ikke å stå opp... Så har mer eller mindre ligget i senga hele dagen. Fikk ikke sove i natt. Jeg hadde sånn uro i meg, men vet ikke helt hvorfor. Tenkte mye på at jeg må vaske gangen mens Y er på jobb. Det er vår uke igjen, og vi får ikke lov til å vaske etter halv ni om kvelden. Gud forby, man kan jo forstyrre andre ved å bruke en vaskekost så ¨sent¨. Det faktum at jeg må vaske stresset meg så mye at jeg fikk hjertebank. Har ikke lyst til å bevege meg utenfor døra og risikere å se andre mennesker. Akkurat nå har jeg bare lyst til å ligge under dyna til i morgen. Jeg lå og leste i den nye boka mi i hele natt, før jeg la meg titt inntil Y og nøt synet av han. Plutselig kom tårene... Måtte ta meg sammen for å ikke hikste høyt. Fikk panikk... Jeg er så redd for å miste deg, Baby. De tankene jeg hadde om å forlate deg, eksisterer ikke lenger. Jeg vet at jeg ikke kan dra... Y våknet av at vekkerklokka ringte, og han skjønte ingenting når han så tårer i øynene mine. Han holdt rundt meg lenge, og det trengte jeg... Vet ikke hva som går av meg for tiden.
Er så lei av angsten... Av all tristheten. Jeg trenger forandring. Har så lyst til å reise vekk, men har ikke råd til noe som helst. Good news er at onkel ga meg ski, så nå kan Y få gått på ski så mye han vil. Han fikk ski til jul, men har nesten ikke brukt dem fordi han VIL at jeg også skal være med. Men mine ski var long gone, og no way at jeg hadde råd til nye... Takk, onkel. Kanskje det er håp om at jeg kommer meg mer ut nå.
Ha en fin dag friends. Nb! Ønsker fortsatt boktips :)
Er så lei av angsten... Av all tristheten. Jeg trenger forandring. Har så lyst til å reise vekk, men har ikke råd til noe som helst. Good news er at onkel ga meg ski, så nå kan Y få gått på ski så mye han vil. Han fikk ski til jul, men har nesten ikke brukt dem fordi han VIL at jeg også skal være med. Men mine ski var long gone, og no way at jeg hadde råd til nye... Takk, onkel. Kanskje det er håp om at jeg kommer meg mer ut nå.
Ha en fin dag friends. Nb! Ønsker fortsatt boktips :)
60 spørsmål!
Her er i alle fall et bevis på at jeg leser bloggen din, Karen :) I mangel på noe bedre å gjøre halv fire
om morgenen stjal jeg denne listetingen som jeg tenkte å underholde dere med ;) Hvis noen av dere vet om flere lister, så gi meg gjerne et hint :)
1. Hvor gammel er du om fem år?
32 år GAMMEL :(
2. Hvem var du minst to timer rundt i dag?
Yilmaz.
3. Hvor høy er du?
1.65-1.66
4. Hva var den forrige filmen du så?
Kongen av Bastøy.
5. Hvem ringte du sist?
Sikkert Yilmaz... Jeg ringer sjeldent noen.
6. Hvem ringte deg sist?
Irina :)
7. Hva sto det i den forrige sms-en du fikk?
Ehh, siden den ikke hadde med meg å gjøre, og er privat, så skriver ikke jeg det her...
8. Foretrekker du å ringe eller sende sms?
Ingen av delene. Det er likevel større sjanse for at jeg sender en sms, enn at jeg ringer.
9. Er dine foreldre gifte eller skilte?
Skilte.
10. Når så du mammaen din sist?
Forrige tirsdag.
11. Hvilken farge har du på øynene?
De er lyseblå.
12. Når våknet du i dag?
I 12:30-tiden.
13. Hva er din favorittjulesang?
En stjerne skinner i natt.
14. Hva er din favorittplass?
Alle steder med sol, masse kultur og parasolldrinker <3
15. Hvilken plass liker du minst?
Akkurat for øyeblikket er det NARVIK. Drittplass...
16. Hvor tror du at du er om ti år?
Nettopp kommet hjem etter å ha reist rundt halve verden.
17. Hva skremte deg mest om natta som liten?
Skyggene i gardinene som jeg trodde var tyver...
18. Hva var den siste tingen som virkelig fikk deg til å le?
Noe jeg køddet med Yilmaz om. Lo så jeg grein, men husker ikke hva det var. Vi ler hver dag!
19. Hvor stor er senga di?
Hjemme i Harstad har jeg ei diger dobbeltseng. Her har vi to enkle rammemadrasser som fulgte med leiligheten. Skal definitivt kjøpe meg ei diiiiger seng når vi flytter. Jo større plass, desto bedre.
20. Har du stasjonær eller bærbar datamaskin?
Lap top selvfølgelig.
21. Sover du med eller uten klær?
Kommer an på hvor varmt/kaldt det er, men har alltid på meg NOE.
22. Hvor mange puter sover du med i senga?
En, men den er TYKK. Vanligvis trenger jeg to puter for å få sove.
23. Hvor mange land har du bodd i?
To; Norge og Tyrkia.
24. Hvor har du bodd?
Bjerkvik, Harstad, Grimstad, Feiring, Alanya og nå Narvik.
25. Liker du sko, sokker eller barfot?
Merkelig spørsmål! Går helst i sko ute. Er vel mest praktisk... Og går i sokker eller tøfler inne.
26. Er du sosial?
Nei. Not really...
27. Hva er din favorittis?
Hjemmelaget is i Agadir med bubble gum-smak. Nam! Liker også noen fra Mövenpick. Er generelt kresen på iskrem...
28. Hva er din favorittdessert?
Frityrstekte bananer eller jordbær med fløte.
29. Liker du kinamat?
Love it! Beste maten i verden!
30. Liker du kaffe?
*Spy* Jeg hater kaffe, og blir kvalm av folk med kaffeånde. Har prøvd å drikke flere varianter, men no way in hell at jeg presser i meg noe sånt frivillig. Kan til nøds drikke en iskaffe (veldig fort!)...
31. Hva drikker du til frokost?
Kommer an på hva jeg har å velge i ;) Helst vann, men noen ganger sukkerfri saft eller Pepsi Max/Cola Zero/Tab Xtra.
32. Sover du på noen spesiell måte?
Nope, er ganske ¨normal¨. Ligger som oftest på magen med ei hånd under puta.
33. Kan du spille poker?
Njæ. Kan hovedreglene og vet hvordan man spiller, men jeg er ingen ¨spiller¨.
34. Liker du å kose?
Av og til. Er ikke så kjempekosete av meg, men godt å krype inntil Yilmaz.
35. Er du et avhengighetsmenneske?
Vel, jeg er avhengig av å ha en person å støtte meg til. Blir veldig usikker på egenhånd, selv om man kanskje ikke skulle tro det etter alle utenlandsturene mine osv. Ellers er jeg ikke avhengig av noe annet enn mat, som er en stor last for meg. Har vært syk i mange år. Jeg er absolutt ikke en person som blir lett avhengig av noe eller noen.
36. Kjenner du noen med samme bursdag som deg?
Sikkert, men jeg er ufattelig dårlig på fødselsdager og takker høyere makter for Facebook, slik at jeg ikke glemmer mine nærmeste venner. Vet at Dronningen av Norge har bursdag samme dag som meg.
37. Vil du ha barn?
Ja, etterhvert.
38. Kan du noen andre språk enn norsk?
Ja. Engelsk og tyrkisk, noe tysk og forstår godt svensk og dansk. Husker fortsatt noen gloser fransk og italiensk fra mine skoledager, og vurderer å lære meg et nytt språk for moro skyld nå :)
39. Har du noen gang vært i en ambulanse?
Ja, både på egenhånd og i forbindelse med jobben.
40. Foretrekker du havet eller et basseng?
Havet! Da blir man brun. I bassenget blekes jo huden av klorvannet, og det synes jeg er bortkastet... Men selvfølgelig, hvis det er altfor kaldt i havet og bassenget er oppvarmet, så sier jeg ikke nei takk!
41. Hva bruker du helst penger på?
Akkurat nå: Praktiske ting. Må spare... Men før jeg ble samboer gikk det penger til klær, sko, sminke, mer klær, Tyrkiaturer og partiiiiies!! Når sparetiden er over blir det nok masse leppestifter og neglelakker, pluss utenlandsturer.
42. Eier du dyre smykker?
Ja, noen.
43. Hva er ditt favorittprogram på tv?
Fringe, Once upon a time, Greys Anatomy, Supernatural, American Horror Story, One Tree Hill...
44. Kan du rulle med tunga?
Hehe, ja...
45. Hvem er den morsomte personen du kjenner?
Tor-Arne! Han er den morsomte og varmeste personen jeg noensinne har møtt!
46. Sover du med kosedyr?
Ehhh, jeg er 27 år... Det hadde vel vært - litt - sært?
47. Hva har du som ringelyd?
Noe metal. Aner ikke... Jeg har ikke lastet ned en eneste ringelyd.
48. Har du klesplagg fra du var liten?
Mamma har gjemt mange av klærne mine helt fra jeg var baby.
49. Hva har du nærmest deg nå som er rødt?
En pose Kims potetgull med paprikasmak som Yilmaz har lagt i fra seg på bordet...
50. Flørter du mye?
Ja, flørter med Yilmaz ofte ;) Men har vært altfor sjenert til å flørte med andre før jeg ble i et forhold.
51. Kan du bytte olje på bilen?
Bil? What? Nehh...
52. Har du fått ei fartsbot noen gang?
Nei, jeg har aldri hatt sertifikat eller bil.
53. Hva var den forrige boka du leste?
Skyggelandet.
54. Leser du avisa?
Ja, VG og Dagbladet på nett, pluss lokalavisen en sjelden gang.
55. Abonnerer du på magasiner?
Nei, men jeg har tidligere abonnert på Topp, Mag og Det Nye.
56. Danser du i bilen?
Ok, utrolig teit spørsmål.
57. Hvilken radiostasjon hørte du på sist?
Hører alltid på P4 i bilen t/r Harstad/Narvik.
58. Hva var det siste du skrev ned på et papir?
Handleliste.
59. Når var du i kirka sist?
Beklagelig å si at jeg ikke husker...
60. Er du lykkelig?
Både og...
om morgenen stjal jeg denne listetingen som jeg tenkte å underholde dere med ;) Hvis noen av dere vet om flere lister, så gi meg gjerne et hint :)
1. Hvor gammel er du om fem år?
32 år GAMMEL :(
2. Hvem var du minst to timer rundt i dag?
Yilmaz.
3. Hvor høy er du?
1.65-1.66
4. Hva var den forrige filmen du så?
Kongen av Bastøy.
5. Hvem ringte du sist?
Sikkert Yilmaz... Jeg ringer sjeldent noen.
6. Hvem ringte deg sist?
Irina :)
7. Hva sto det i den forrige sms-en du fikk?
Ehh, siden den ikke hadde med meg å gjøre, og er privat, så skriver ikke jeg det her...
8. Foretrekker du å ringe eller sende sms?
Ingen av delene. Det er likevel større sjanse for at jeg sender en sms, enn at jeg ringer.
9. Er dine foreldre gifte eller skilte?
Skilte.
10. Når så du mammaen din sist?
Forrige tirsdag.
11. Hvilken farge har du på øynene?
De er lyseblå.
12. Når våknet du i dag?
I 12:30-tiden.
13. Hva er din favorittjulesang?
En stjerne skinner i natt.
14. Hva er din favorittplass?
Alle steder med sol, masse kultur og parasolldrinker <3
15. Hvilken plass liker du minst?
Akkurat for øyeblikket er det NARVIK. Drittplass...
16. Hvor tror du at du er om ti år?
Nettopp kommet hjem etter å ha reist rundt halve verden.
17. Hva skremte deg mest om natta som liten?
Skyggene i gardinene som jeg trodde var tyver...
18. Hva var den siste tingen som virkelig fikk deg til å le?
Noe jeg køddet med Yilmaz om. Lo så jeg grein, men husker ikke hva det var. Vi ler hver dag!
19. Hvor stor er senga di?
Hjemme i Harstad har jeg ei diger dobbeltseng. Her har vi to enkle rammemadrasser som fulgte med leiligheten. Skal definitivt kjøpe meg ei diiiiger seng når vi flytter. Jo større plass, desto bedre.
20. Har du stasjonær eller bærbar datamaskin?
Lap top selvfølgelig.
21. Sover du med eller uten klær?
Kommer an på hvor varmt/kaldt det er, men har alltid på meg NOE.
22. Hvor mange puter sover du med i senga?
En, men den er TYKK. Vanligvis trenger jeg to puter for å få sove.
23. Hvor mange land har du bodd i?
To; Norge og Tyrkia.
24. Hvor har du bodd?
Bjerkvik, Harstad, Grimstad, Feiring, Alanya og nå Narvik.
25. Liker du sko, sokker eller barfot?
Merkelig spørsmål! Går helst i sko ute. Er vel mest praktisk... Og går i sokker eller tøfler inne.
26. Er du sosial?
Nei. Not really...
27. Hva er din favorittis?
Hjemmelaget is i Agadir med bubble gum-smak. Nam! Liker også noen fra Mövenpick. Er generelt kresen på iskrem...
28. Hva er din favorittdessert?
Frityrstekte bananer eller jordbær med fløte.
29. Liker du kinamat?
Love it! Beste maten i verden!
30. Liker du kaffe?
*Spy* Jeg hater kaffe, og blir kvalm av folk med kaffeånde. Har prøvd å drikke flere varianter, men no way in hell at jeg presser i meg noe sånt frivillig. Kan til nøds drikke en iskaffe (veldig fort!)...
31. Hva drikker du til frokost?
Kommer an på hva jeg har å velge i ;) Helst vann, men noen ganger sukkerfri saft eller Pepsi Max/Cola Zero/Tab Xtra.
32. Sover du på noen spesiell måte?
Nope, er ganske ¨normal¨. Ligger som oftest på magen med ei hånd under puta.
33. Kan du spille poker?
Njæ. Kan hovedreglene og vet hvordan man spiller, men jeg er ingen ¨spiller¨.
34. Liker du å kose?
Av og til. Er ikke så kjempekosete av meg, men godt å krype inntil Yilmaz.
35. Er du et avhengighetsmenneske?
Vel, jeg er avhengig av å ha en person å støtte meg til. Blir veldig usikker på egenhånd, selv om man kanskje ikke skulle tro det etter alle utenlandsturene mine osv. Ellers er jeg ikke avhengig av noe annet enn mat, som er en stor last for meg. Har vært syk i mange år. Jeg er absolutt ikke en person som blir lett avhengig av noe eller noen.
36. Kjenner du noen med samme bursdag som deg?
Sikkert, men jeg er ufattelig dårlig på fødselsdager og takker høyere makter for Facebook, slik at jeg ikke glemmer mine nærmeste venner. Vet at Dronningen av Norge har bursdag samme dag som meg.
37. Vil du ha barn?
Ja, etterhvert.
38. Kan du noen andre språk enn norsk?
Ja. Engelsk og tyrkisk, noe tysk og forstår godt svensk og dansk. Husker fortsatt noen gloser fransk og italiensk fra mine skoledager, og vurderer å lære meg et nytt språk for moro skyld nå :)
39. Har du noen gang vært i en ambulanse?
Ja, både på egenhånd og i forbindelse med jobben.
40. Foretrekker du havet eller et basseng?
Havet! Da blir man brun. I bassenget blekes jo huden av klorvannet, og det synes jeg er bortkastet... Men selvfølgelig, hvis det er altfor kaldt i havet og bassenget er oppvarmet, så sier jeg ikke nei takk!
41. Hva bruker du helst penger på?
Akkurat nå: Praktiske ting. Må spare... Men før jeg ble samboer gikk det penger til klær, sko, sminke, mer klær, Tyrkiaturer og partiiiiies!! Når sparetiden er over blir det nok masse leppestifter og neglelakker, pluss utenlandsturer.
42. Eier du dyre smykker?
Ja, noen.
43. Hva er ditt favorittprogram på tv?
Fringe, Once upon a time, Greys Anatomy, Supernatural, American Horror Story, One Tree Hill...
44. Kan du rulle med tunga?
Hehe, ja...
45. Hvem er den morsomte personen du kjenner?
Tor-Arne! Han er den morsomte og varmeste personen jeg noensinne har møtt!
46. Sover du med kosedyr?
Ehhh, jeg er 27 år... Det hadde vel vært - litt - sært?
47. Hva har du som ringelyd?
Noe metal. Aner ikke... Jeg har ikke lastet ned en eneste ringelyd.
48. Har du klesplagg fra du var liten?
Mamma har gjemt mange av klærne mine helt fra jeg var baby.
49. Hva har du nærmest deg nå som er rødt?
En pose Kims potetgull med paprikasmak som Yilmaz har lagt i fra seg på bordet...
50. Flørter du mye?
Ja, flørter med Yilmaz ofte ;) Men har vært altfor sjenert til å flørte med andre før jeg ble i et forhold.
51. Kan du bytte olje på bilen?
Bil? What? Nehh...
52. Har du fått ei fartsbot noen gang?
Nei, jeg har aldri hatt sertifikat eller bil.
53. Hva var den forrige boka du leste?
Skyggelandet.
54. Leser du avisa?
Ja, VG og Dagbladet på nett, pluss lokalavisen en sjelden gang.
55. Abonnerer du på magasiner?
Nei, men jeg har tidligere abonnert på Topp, Mag og Det Nye.
56. Danser du i bilen?
Ok, utrolig teit spørsmål.
57. Hvilken radiostasjon hørte du på sist?
Hører alltid på P4 i bilen t/r Harstad/Narvik.
58. Hva var det siste du skrev ned på et papir?
Handleliste.
59. Når var du i kirka sist?
Beklagelig å si at jeg ikke husker...
60. Er du lykkelig?
Både og...
Utroskap...
Vi våknet med et rykk av at mobilen til Y ringte. Det var en tyrkisk kompis som hadde skikkelige dameproblemer, og i flere timer ble vi involvert i dette dramaet. Stakkars, jeg er glad for at vi ikke sliter med utroskap og løgn. Har hatt min del av det, og i en periode var jeg overbevist om at jeg tiltrakk meg en viss type mannfolk som ikke gjorde annet enn å være utro og gå bak ryggen min. Derfor trodde jeg leeeenge at Y kom til å gjøre det samme, men nå har det gått 2,5 år og han har aldri gitt meg grunn til å tvile på han. Hverken her i Norge eller når han bodde i Tyrkia. Utroskap ødelegger all tillit, og jeg forstår ikke hvordan noen klarer å fortsette i et forhold når de vet at typen mest sannsynlig kommer til å være utro igjen. ¨Hvor er han nå? Hva driver han med? Hvorfor ringer han ikke?¨ Jeg gikk rundt med en dårlig magefølelse hele tiden, og selv om det vanlige ¨det kommer aldri til å skje igjen, jeg elsker deg, kan ikke leve uten deg, vær så snill og tilgi meg, det var den største tabben i mitt liv, jeg hater meg selv¨ osv selvfølgelig var standard, etterfulgt av massevis av falske tårer, så hjalp det INGENTING. Ord forteller ikke hvor høyt man elsker noen. Det er gjennom handlinger den ekte kjærligheten vises. Utroskap er noe man aldri kan ta tilbake... Har det skjedd, så er det for sent. Og jeg synes det er feil å være så egoistisk at man ikke kan la partneren gå videre, men heller prøve å få han/henne tilbake og bare ødelegge enda mer... Jeg har forsøkt å tilgi EN gang, men det praktisk talt ødela meg. Hver eneste dag ble jeg påminnet om hva som skjedde gjennom mareritt, et ord, en tanke... hver eneste dag hadde jeg en ekkelt klump i magen som bare spiste meg opp innvendig til jeg ikke maktet mer. En dag skjønte jeg at jeg var nødt til å gå, selv om han tryglet meg i flere måneder etterpå. Jeg prøvde å være sterk, men feilet, gikk halvveis tilbake, før jeg bare kuttet han ut... Og det tok ikke mer enn ei uke før han hoppet i armene på ei ny. Det tar aldri feil... Skjer hver gang. Men denne ene gangen var jeg dum nok til å ta han tilbake fordi jeg elsket han så høyt. Tidligere bare lot jeg være å ta telefonen og ga fullstendig faen. Jeg har alltid trodd at dersom min type var utro kom jeg aaaaldri til å akseptere det... Men det er ikke lett når man har dype følelser for en person som man egentlig skulle ha giftet seg med fire uker etter at verden plutselig raste sammen... Det vanvittige sviket og alt helvetet som fulgte ga meg arr som jeg alltid må bære med meg. Har selvfølgelig innsett at jeg har det bedre uten han. Tenk om jeg hadde latt han overbevise meg og faktisk giftet meg med han, og laget barn med han, slik han prøvde på bare ei uke etter at jeg fant ut av utroskapet. Bare tenk komplikasjonene med å sitte der, gift og med et barn å ta seg av, når han atter en gang hopper til sengs med ei eller annen tilfeldig turistjente... Hva skulle jeg ha gjort da? Og at det faktisk finnes slike jenter som bevisst har seg med typene til andre, er ekkelt nok i seg selv. Men til syvende og sist er det typen din som er ansvarlig for sine handlinger!!
Jeg er stolt over meg selv fordi jeg faktisk var så sterk at jeg gikk, og på grunn av det fikk jeg møte mannen jeg nå lever sammen med. Han har min fulle tillit. Han har ingenting å bevise, for han har virkelig vist meg at jeg er alt for han. Ok, vi krangler og han har andre feil, slik jeg også har. Men de verdiene jeg setter høyest er troskap og ærlighet. I dag setter jeg ekstra pris på han. Når jeg ser hva andre menn kan gjøre mot sine kjærester, igjen og igjen, etter å ha hørt på flere historier i dag, så er jeg ekstra takknemlig for at jeg slipper å ha den ekle klumpen i magen. At jeg kan ha fred i sinnet og vite at han er min. Bare min. Og vet dere hva? Jeg fortjener det.
I dag elsker jeg deg ekstra høyt.
Jeg er stolt over meg selv fordi jeg faktisk var så sterk at jeg gikk, og på grunn av det fikk jeg møte mannen jeg nå lever sammen med. Han har min fulle tillit. Han har ingenting å bevise, for han har virkelig vist meg at jeg er alt for han. Ok, vi krangler og han har andre feil, slik jeg også har. Men de verdiene jeg setter høyest er troskap og ærlighet. I dag setter jeg ekstra pris på han. Når jeg ser hva andre menn kan gjøre mot sine kjærester, igjen og igjen, etter å ha hørt på flere historier i dag, så er jeg ekstra takknemlig for at jeg slipper å ha den ekle klumpen i magen. At jeg kan ha fred i sinnet og vite at han er min. Bare min. Og vet dere hva? Jeg fortjener det.
I dag elsker jeg deg ekstra høyt.lørdag 25. februar 2012
Skyggelandet
Det snør tett ute. Yilmaz er på jobb mens jeg sløver på sofaen. Har akkurat spist ¨frokost¨ (restepizza kan vel kalles frokost når det er dagens første måltid?) og skal nå lese ferdig min tredje bok av Alyson Noël. I natt klarte jeg virkelig ikke å legge vekk boka, og leste til langt utpå morgenkvisten. Skyggelandet er absolutt den beste boka så langt i serien ¨De udødelige¨. Yilmaz gikk til jobben, men kom tilbake igjen etter noen minutter med en liten pakke under armen. Den fjerde boka hadde dumpet ned i postboksen vår :) Så nå har jeg noe å kose meg med heeeele kvelden. Ikke noe bedre å gjøre på en lørdag? Nei, egentlig ikke :) Ble mange episoder med Once upon a time i går, så vi rakk ikke å se den tyrkiske filmen jeg snakket om. Men i kveld blir det definitivt film :) Deilig å bare slappe av hjemme når været er så dårlig. Føler meg forresten helt fin i formen i dag, så krydder fingrene for at det varer!
Den fjerde boka :)
fredag 24. februar 2012
Namenam!
Er det flere som har sykt lyst på pizza nå? Jeg har kun spist ei brødskive i dag pga formen har vært så elendig. Men nå har jeg vært sulten i flere timer og venter på at Y skal våkne, slik at vi kan kjøpe kebabpizza! Har ikke lyst til å vekke han stakkars, siden han har sovet så lite de siste døgnene, men nå er det kanskje på tide å stå opp. Jeg kommer sikkert til å bli dårlig igjen etter å ha stappet i meg pizza, men lærer man så lenge man lever? Joda. Bryr man seg? Not really.
Tenkte å se ¨baska dilde ask¨ eller ¨love in another language¨ i kveld. Hadde lastet den ned, men den forsvant på mystisk vis... Så jeg prøver igjen nå. Håper at den er bedre enn ¨bir zamanlar Anadolu'da¨ som var *host* crap.
Nei, PIZZA!! Ha en fin fredagskveld peepz! :)
Tenkte å se ¨baska dilde ask¨ eller ¨love in another language¨ i kveld. Hadde lastet den ned, men den forsvant på mystisk vis... Så jeg prøver igjen nå. Håper at den er bedre enn ¨bir zamanlar Anadolu'da¨ som var *host* crap.
Nei, PIZZA!! Ha en fin fredagskveld peepz! :)
God helg :)
Tok laaaaang tid før jeg fikk sove i natt. Kvalmen gjorde det umulig... Så jeg satt vinduet på fullt gap og puttet hodet under gardinen. Etter ti minutter sov jeg :P Frisk luft hjelper alltid. Er litt bedre i dag, men har ikke spist ennå...
Ville bare ønske dere alle en god helg :) Håper at den blir bra uansett hva planene deres er. Og Linn-Mari: Takk :) Håper at du storkoser deg i Roma!!! Ikke misunnelig i det heeeele tatt :D
Skulle lagt ut et helgebilde nå, men jeg ser ut som et helv*** Bedre å la være. Deler heller et random bilde fra Egypt 2009 (fordi det er varmt og deilig der - noe det ikke er her!):
Ville bare ønske dere alle en god helg :) Håper at den blir bra uansett hva planene deres er. Og Linn-Mari: Takk :) Håper at du storkoser deg i Roma!!! Ikke misunnelig i det heeeele tatt :D
Skulle lagt ut et helgebilde nå, men jeg ser ut som et helv*** Bedre å la være. Deler heller et random bilde fra Egypt 2009 (fordi det er varmt og deilig der - noe det ikke er her!):
BLÆH!
Det er snart en ny dag... Klokka viser fem. Jeg har ikke sovet ennå... Har først og fremst hjulpet Yilmaz med å rette stilen han har skrevet, siden han ikke kom hjem fra jobb før sent. Av og til skulle man ønske at døgnet hadde mer enn 24 timer... I kveld ble jeg skikkelig dårlig. Da mener jeg SKIKKELIG verre-enn-på-flere-år-dårlig. Har vært kvalm etter at jeg begynte på medisinene jeg fikk for det ekle såret, for det er ingen bombe at jeg alltid er av de 10% som får bivirkninger, og gjerne av de 1% som får kraftigere bivirkninger. Har hatt hodepine og vært i elendig form i dag, men i kveld startet helvetet... Har hatt sykt vondt i magen. Så vondt at jeg holdt på å svime av. Hvit i trynet sjanglet jeg meg inn på badet og rakk såvidt toalettet hvor jeg har tilbrakt store deler av natten... Fryser og svetter samtidig. Vil bare spy hele tiden. Yilmaz er bekymret, men jeg har sagt at det er pga medisinen. Hva er egentlig vitsen med at jeg tar medisin for å bli bedre når bivirkningene gjør meg syk? Jeg er så lei av å være meg. Utrolig frustert akkurat nå... Vil legge meg og sove, men vet at jeg kommer til å måtte stå opp igjen...
Når skal jeg få fred? Kjære Gud, gi meg litt lykke. Vær så snill.
Når skal jeg få fred? Kjære Gud, gi meg litt lykke. Vær så snill.
torsdag 23. februar 2012
Such a lonely day...
...and it's mine.
Sitter og sløver foran dataen. Har nettopp bestilt meg nye hårprodukter + den fjerde boka i ¨De udødelige¨-serien. Er snart ferdig med den tredje, og kjenner at jeg ikke klarer å vente særlig lenge på fortsettelsen, så bedre føre var ;)
Yilmaz var dødssliten etter skolen i dag, og har en stil å skrive til i morgen. Plutselig ringte de fra sykehjemmet og han måtte på jobb, så jeg kan tro at det er et stykk sliten mann som kommer hjem om noen timer... For så å skulle skrive en morsom historie på 350 ord om ¨Kari og Ola Normann¨. Veldig glad for at det ikke er jeg som går på skole, men av og til føler jeg at jeg gjør lekser likevel. Yilmaz trenger hjelp, og spør meg selvfølgelig om en del ordforklaringer og gramatikk. I går ble ¨vi¨ ikke ferdig før halv fire på natta. Slitsomt... Jeg er også blitt forkjølet igjen og kroppen er utslitt, kun pga turen til Harstad. Nå er jeg nødt til å få et bedre immunforsvar, for jeg brøt i gråt i stad... Er så LEI av å være sjuk hele FUCKINGS tida. Yilmaz skjønner ikke hva det er med meg og hvordan det er mulig å plages så mye med magen og influensasymptomer. Etter kyssesyken var det snakk om at jeg hadde utviklet kronisk utmattelsessyndrom fordi jeg var konstant syk og hadde null energinivå, sov 16 timer i døgnet og klarte ikke å fungere i hverdagen. Hadde vondt i musklene, mageproblemer ukentlig, konsentrasjonsvansker o.l. Likevel ble jeg ikke videre utredet fordi jeg bare feide det vekk. Og nå har jeg unnskyldt problemene med depresjonen, siden mange av symptomene som oppstår er de samme som ved ME. Men jeg var syk og sliten lenge før jeg ble deprimert. Nå kan jeg ikke bli utredet uansett, siden jeg sliter med depresjon. Alt føles veldig tungt for tiden... Jeg er skikkelig stuck i livet. Kommer meg ikke videre. Sitter inne og glor, venter på hjelpen som aldri kommer. Vennene jeg liksom hadde, er long gone. Ser hvor utrolig falske enkelte folk var... Vil spy ved tanken på at jeg en gang kalte dem venner. ¨Du vet at jeg er her om du trenger meg¨. MY ASS... Så fort jeg flyttet fra Harstad, var jeg glemt. Jeg har seriøst ingen å snakke med her oppe. Da mener jeg ikke å skulle snakke om depressive ting, men om noe som helst. Bare det å kunne ta en røyk og skravle litt på trappa, hva som helst. Ser tilbake på de jeg trodde var venner, som snakket bak ryggen på andre og nå later som om de er verdens beste venner. Og jeg sitter her og vet hvor falskt alt sammen er, og blir kvalm... Jeg har vært så blind. Har aldri vært typisk ¨jente¨ der, og selv om man er jente er det faktisk ingen unnskyldning for å slenge dritt om andre. Hvis jeg har noe å si, så kan jeg garantere at personen det gjelder også vet hva jeg mener! Aldri i livet om jeg ville smilt noen opp i trynet etterpå. ÆSJ! Jeg synes det er bedre å ha få, men gode venner, enn å ha en haug med falske venner... You know, karma is a bitch...
Vennene mine er langt sør, og det er umulig å se dem. På grunn av situasjonen med at Yilmaz kom til Norge, så har jeg ikke lengre mulighet til å reise og besøke dem, eller ta mine etterlengtede Tyrkiaturer. Jeg sitter og visner mens jeg håper på bedre tider som aldri kommer. Håper at jeg snart kan få hjelpen jeg trenger! Venter på brevet i postkassa som skulle kommet for et halvt år siden... Jeg er syk og sliten og lei - av alt.
Kjenner tårene presser på, men ingenting kommer... Det er tomt. Jeg er rett og slett for sliten til å gråte nå.
Dagens sang:
http://www.youtube.com/watch?v=jhUSsQ_OXzc
Sitter og sløver foran dataen. Har nettopp bestilt meg nye hårprodukter + den fjerde boka i ¨De udødelige¨-serien. Er snart ferdig med den tredje, og kjenner at jeg ikke klarer å vente særlig lenge på fortsettelsen, så bedre føre var ;)
Yilmaz var dødssliten etter skolen i dag, og har en stil å skrive til i morgen. Plutselig ringte de fra sykehjemmet og han måtte på jobb, så jeg kan tro at det er et stykk sliten mann som kommer hjem om noen timer... For så å skulle skrive en morsom historie på 350 ord om ¨Kari og Ola Normann¨. Veldig glad for at det ikke er jeg som går på skole, men av og til føler jeg at jeg gjør lekser likevel. Yilmaz trenger hjelp, og spør meg selvfølgelig om en del ordforklaringer og gramatikk. I går ble ¨vi¨ ikke ferdig før halv fire på natta. Slitsomt... Jeg er også blitt forkjølet igjen og kroppen er utslitt, kun pga turen til Harstad. Nå er jeg nødt til å få et bedre immunforsvar, for jeg brøt i gråt i stad... Er så LEI av å være sjuk hele FUCKINGS tida. Yilmaz skjønner ikke hva det er med meg og hvordan det er mulig å plages så mye med magen og influensasymptomer. Etter kyssesyken var det snakk om at jeg hadde utviklet kronisk utmattelsessyndrom fordi jeg var konstant syk og hadde null energinivå, sov 16 timer i døgnet og klarte ikke å fungere i hverdagen. Hadde vondt i musklene, mageproblemer ukentlig, konsentrasjonsvansker o.l. Likevel ble jeg ikke videre utredet fordi jeg bare feide det vekk. Og nå har jeg unnskyldt problemene med depresjonen, siden mange av symptomene som oppstår er de samme som ved ME. Men jeg var syk og sliten lenge før jeg ble deprimert. Nå kan jeg ikke bli utredet uansett, siden jeg sliter med depresjon. Alt føles veldig tungt for tiden... Jeg er skikkelig stuck i livet. Kommer meg ikke videre. Sitter inne og glor, venter på hjelpen som aldri kommer. Vennene jeg liksom hadde, er long gone. Ser hvor utrolig falske enkelte folk var... Vil spy ved tanken på at jeg en gang kalte dem venner. ¨Du vet at jeg er her om du trenger meg¨. MY ASS... Så fort jeg flyttet fra Harstad, var jeg glemt. Jeg har seriøst ingen å snakke med her oppe. Da mener jeg ikke å skulle snakke om depressive ting, men om noe som helst. Bare det å kunne ta en røyk og skravle litt på trappa, hva som helst. Ser tilbake på de jeg trodde var venner, som snakket bak ryggen på andre og nå later som om de er verdens beste venner. Og jeg sitter her og vet hvor falskt alt sammen er, og blir kvalm... Jeg har vært så blind. Har aldri vært typisk ¨jente¨ der, og selv om man er jente er det faktisk ingen unnskyldning for å slenge dritt om andre. Hvis jeg har noe å si, så kan jeg garantere at personen det gjelder også vet hva jeg mener! Aldri i livet om jeg ville smilt noen opp i trynet etterpå. ÆSJ! Jeg synes det er bedre å ha få, men gode venner, enn å ha en haug med falske venner... You know, karma is a bitch...
Vennene mine er langt sør, og det er umulig å se dem. På grunn av situasjonen med at Yilmaz kom til Norge, så har jeg ikke lengre mulighet til å reise og besøke dem, eller ta mine etterlengtede Tyrkiaturer. Jeg sitter og visner mens jeg håper på bedre tider som aldri kommer. Håper at jeg snart kan få hjelpen jeg trenger! Venter på brevet i postkassa som skulle kommet for et halvt år siden... Jeg er syk og sliten og lei - av alt.
Kjenner tårene presser på, men ingenting kommer... Det er tomt. Jeg er rett og slett for sliten til å gråte nå.
Dagens sang:
http://www.youtube.com/watch?v=jhUSsQ_OXzc
Nye hårprodukter
Har nettopp lagt inn en bestilling på www.blivakker.no fordi det var på tide med nye hårprodukter. Jeg elsker Redken sine produkter fordi de faktisk holder det de lover. Jeg har prøvd forskjellige etter hvilket behov jeg har hatt, og nå for tiden trenger jeg FUKTIGHET. Håret mitt er så dødt og slitt at det floker seg hele tiden. Hjelper ikke å bare klippe tuppene, så jeg har bestilt disse:
Har allerede hårkuren i denne serien, og den er kjempebra! Men må ha mer enn bare en god hårkur for at håret skal se fint ut, så nå får jeg hele serien ;) Arganoljen er jeg veldig spent på. Noen som har erfaringer med denne fra Redken? I Marokko handlet jeg mange hud-og hårprodukter med ren arganolje fra en fabrikk vi besøkte, og den er i en klasse for seg selv. Ser at flere produsenter nå har begynt å bruke arganolje i sine produkter, så jeg får se om denne kan måle seg med ekte vare.
Kerastase hadde forøvrig gode produkter tidligere, men de siste gangene har jeg blitt skuffet. Har fått husirritasjon - noe jeg ikke fikk tidligere. Og etter å ha testet produktene på Yilmaz og mamma, resulterte det i at de også fikk voldsom kløe i hodebunnen. Så det er ikke bare meg det er noe rart med ;) Redken er min nye favoritt, og hvis du ikke har prøvd noen av produktene deres anbefaler jeg absolutt at du prøver!
tirsdag 21. februar 2012
Sliten.no
*Sukk* Fin start på blogginnlegget eller hva? Men jeg er virkelig sliten. Har nesten ikke sovet de siste dagene, og det er alltid tungt når jeg må til Harstad og tilbake igjen. Gruer meg til legetimen. Vil ikke sitte sammen med masse andre mennesker og vente. Var skikkelig stresset i går, og lå våken til kl 5 i morges. Det gikk selvfølgelig bra hos legen. Hun er ganske oppgitt over at jeg ikke har hørt noe fra sykehuset her angående behandling, og hun skrev purring til dem atter en gang. Hun ba meg om å kontakte Pasientombudet dersom jeg ikke hører noe innen to uker... Jeg blir ikke akkurat bedre av å sitte hjemme og glo. Fikk også tabletter mot det stygge såret, så håper at jeg blir bedre snart.
Når Y kom fra skolen ble han veldig overrasket over at jeg satt i sofaen ;) Hadde ikke fortalt han at jeg kom tidlig i dag... Vi har sett igjennom alle tingene jeg fikk fra Netthandelen. Har blant annet hengt opp masse knagger m/sugekopp, så nå slipper klærne vi bruker å ligge inne i stua :P Vi har ikke verdens største skapplass, så det hjalp skikkelig. Har sittet og tatt pedikyr med mitt nye elektriske manikyr-og pedikyrsett. Love it! Fikk meg rosa superundertøy og en sminkekoffert m/innhold, en hold-in singlet, toalettpapirholder for fire ruller, elektrisk salt-og pepperkvern i rød metallic, fotmassasjeapparat og plastikkbeholdere i 112 deler! :) Nå skal jeg rydde i krydre og pastaposer, og sortere alt, pluss at vi har beholdere til ost, syltetøy, grønnsaker og frysevarer. Jeg elsker kurver. Det ser ryddig og ordentlig ut... Så alt av sminke og sminkeutstyr, øredobber, kremer, smykker osv er sortert i søte, fargerike kurver. Har også noen i kjøkkenet, men trengte mange flere med lokk på. Disse kan man bruke i mikroen, vaske i oppvaskmaskinen og fryse ned. Skal begynne å ordne så smått i morgen... :) Sånt koster utrolig mye i butikkene, ala Tupperware, men på nettauksjonen fikk jeg alle delene til latterlige 121 kr. Elsker den nye digitale kjøkkenvekta til 41 kr også ;) Den har 999 forhåndsinnstilte matvarer, så hvis man for eksempel legger på 50 gram agurk regner den automatisk ut kalorier, fettinnhold, karbohydrater, proteiner, fiber osv osv.... Jeg har regnet side opp og side ned, men nå bare trykker jeg på en knapp i stedet, og så gjør den alt arbeidet for meg :P Skal få lagt ut bilder av overnevnte produkter. Just not tonight. Kjøpte også noen andre småting. Vi hater sofaen vår som kom med leiligheten. Vi valgte møblert leilighet, siden vi ikke hadde mulighet til å handle inn alt i høst. Sofaen kan man nesten ikke kalle en sofa engang... Ikke pga fargen, men pga stilen. Den er så hard som overhodet mulig, og man bare sitter rett opp og ned i den. Ikke akkurat deilig å slappe av der... Jeg kjøpte et latterlig billig trekk som man skulle legge over hele sofaen. Og nå ser den riktig stilig ut! Trekket er helt grått og når ned til golvet på alle sider, med knyting nede ved beina. ENDELIG! Den er fortsatt like jævlig å sitte i, men den ser skikkelig fin ut og vi slipper å dra på det sorte pleddet som vi har brukt over den tidligere. Det falt ned hele tiden når vi så på tv, og irriterte meg mer og mer... Thank you, Netthandelen :D
Ok, nå skriver jeg utrolig uinteressant om plastbeholdere og sofatrekk. Skal ta kvelden nå... Yilmaz gjør lekser som vanlig, fullstendig utslitt. Jeg fatter ikke at han holder ut. Skal hjelpe han litt, så blir det lesing av vampyrbok på senga ;) Kommer sterkere tilbake i morgen!
Elisabeth.
Når Y kom fra skolen ble han veldig overrasket over at jeg satt i sofaen ;) Hadde ikke fortalt han at jeg kom tidlig i dag... Vi har sett igjennom alle tingene jeg fikk fra Netthandelen. Har blant annet hengt opp masse knagger m/sugekopp, så nå slipper klærne vi bruker å ligge inne i stua :P Vi har ikke verdens største skapplass, så det hjalp skikkelig. Har sittet og tatt pedikyr med mitt nye elektriske manikyr-og pedikyrsett. Love it! Fikk meg rosa superundertøy og en sminkekoffert m/innhold, en hold-in singlet, toalettpapirholder for fire ruller, elektrisk salt-og pepperkvern i rød metallic, fotmassasjeapparat og plastikkbeholdere i 112 deler! :) Nå skal jeg rydde i krydre og pastaposer, og sortere alt, pluss at vi har beholdere til ost, syltetøy, grønnsaker og frysevarer. Jeg elsker kurver. Det ser ryddig og ordentlig ut... Så alt av sminke og sminkeutstyr, øredobber, kremer, smykker osv er sortert i søte, fargerike kurver. Har også noen i kjøkkenet, men trengte mange flere med lokk på. Disse kan man bruke i mikroen, vaske i oppvaskmaskinen og fryse ned. Skal begynne å ordne så smått i morgen... :) Sånt koster utrolig mye i butikkene, ala Tupperware, men på nettauksjonen fikk jeg alle delene til latterlige 121 kr. Elsker den nye digitale kjøkkenvekta til 41 kr også ;) Den har 999 forhåndsinnstilte matvarer, så hvis man for eksempel legger på 50 gram agurk regner den automatisk ut kalorier, fettinnhold, karbohydrater, proteiner, fiber osv osv.... Jeg har regnet side opp og side ned, men nå bare trykker jeg på en knapp i stedet, og så gjør den alt arbeidet for meg :P Skal få lagt ut bilder av overnevnte produkter. Just not tonight. Kjøpte også noen andre småting. Vi hater sofaen vår som kom med leiligheten. Vi valgte møblert leilighet, siden vi ikke hadde mulighet til å handle inn alt i høst. Sofaen kan man nesten ikke kalle en sofa engang... Ikke pga fargen, men pga stilen. Den er så hard som overhodet mulig, og man bare sitter rett opp og ned i den. Ikke akkurat deilig å slappe av der... Jeg kjøpte et latterlig billig trekk som man skulle legge over hele sofaen. Og nå ser den riktig stilig ut! Trekket er helt grått og når ned til golvet på alle sider, med knyting nede ved beina. ENDELIG! Den er fortsatt like jævlig å sitte i, men den ser skikkelig fin ut og vi slipper å dra på det sorte pleddet som vi har brukt over den tidligere. Det falt ned hele tiden når vi så på tv, og irriterte meg mer og mer... Thank you, Netthandelen :D
Ok, nå skriver jeg utrolig uinteressant om plastbeholdere og sofatrekk. Skal ta kvelden nå... Yilmaz gjør lekser som vanlig, fullstendig utslitt. Jeg fatter ikke at han holder ut. Skal hjelpe han litt, så blir det lesing av vampyrbok på senga ;) Kommer sterkere tilbake i morgen!
Elisabeth.
mandag 20. februar 2012
On my way home...
Da var bagen pakket, og jeg venter på at mamma skal komme. Yilmaz har vært og tatt røntgen torax på sykehuset. Alle utlendinger må gjøre det like etter at de har ankommet Norge (de som flytter hit), men det har tatt litt tid fordi det arrangeres gjennom skolen. De tok noe prøver i høst, for å sjekke om noen har eller har hatt tuberkolose. Nå var det bare røntgen igjen, så nå er DET ferdig. Heldigvis var det gratis. Nå er han på vei hjem til meg, slik at vi kan ha en time sammen før jeg må dra. Hater å reise... Alle små ting er så tunge å gjennomføre, men legebesøkene må jeg på. Og de er bare for èn dag, men likevel har jeg følt meg dårlig i to dager fordi jeg gruer meg. Skal bare snakke om hvordan det har gått siden sist, om anfallet, det å være uten medisiner, og hva vi skal gjøre videre med sykemeldingen. Jeg kan definitivt ikke begynne å jobbe igjen. Hadde virkelig håpet på det :( Og så har jeg et skikkelig disgusting sår som hun må se på. Har slitt med det i ukesvis, og det er 15 cm langt, væsker og gjør mildt sagt vondt. Har prøvd antibiotikasalve, zink, talkum. ja you name it... Men det blir bare verre. Jeg prøver å innbille meg om at det ser bedre ut, så Y sa i går at jeg måtte LOVE å vise det til legen. Haha, han vet hvor mye jeg hater sånt. Skal MYE til for at jeg nærmer meg et sykehus, og vanligvis gikk det årevis mellom hver gang jeg besøkte legen. Jeg går hjemme så lenge det er mulig og prøver alt mulig før jeg oppsøker legehjelp. Kan i alle fall ikke kalle meg hypokonder ;) I Tyrkia i fjor hadde jeg betennelse i strengt tatt hele hodet, og Y måtte tvinge meg til sykehuset etter flere uker med antibiotika anbefalt på apoteket, nesespray, slimløsende tabletter osv osv... Legen bare ¨du har halsbetennelse, dobbeltsidig ørebetennelse, bihulebetennelse og betennelse i gangen mellom nesen og øret¨. Hadde forøvrig høyt blodtrykk også (I wonder why), så han ga meg likså godt en pille mot det også... Når jeg fikk fjernet mandlene i 2006, sa legen at jeg skulle ha fjernet dem for fem år siden. Du skjønner tegninga... Anyway, jeg håper at såret blir bra.
Nå sitter jeg og prøver å finne ut hvilket neglelakk jeg skal ha på meg. ELSKER neglelakk, og får aldri nok... Likevel sliter jeg med hva jeg skal bruke fordi jeg blir så fort lei en farge. Akkurat nå ønsker jeg meg et orange neglelakk med skimmer. Har sett utrolig mange fine sett på ebay, fra blant annet Kleancolor og NYX. Kommer til å bestille flere megapakker når jeg får litt bedre råd... Kanskje om et par måneder ;) Her er noen av neglelakkene jeg har:
Nå sitter jeg og prøver å finne ut hvilket neglelakk jeg skal ha på meg. ELSKER neglelakk, og får aldri nok... Likevel sliter jeg med hva jeg skal bruke fordi jeg blir så fort lei en farge. Akkurat nå ønsker jeg meg et orange neglelakk med skimmer. Har sett utrolig mange fine sett på ebay, fra blant annet Kleancolor og NYX. Kommer til å bestille flere megapakker når jeg får litt bedre råd... Kanskje om et par måneder ;) Her er noen av neglelakkene jeg har:
Regner med å fordoble antallet før sommeren ;)
Yilmaz har lenge maset om jeg ikke skal klippe håret hans snart, men jeg har hatt null energi. I går sutret han litt, så jeg tok mot til meg og begynne å klippe. Det var 4.gang og resultatet har blitt skikkelig bra hver gang, men denne gangen gikk det til h*** Haha, det var så frustrerende at jeg gråt. Hadde jo ikke lyst i utgangspunktet, formen var elendig og alt som kunne gå galt, gikk galt. Så nå er han helt kortklippet. Måtte bare dra maskinen over hele hodet, men det ser faktisk sexy ut ;) Nesten likedan som han så ut når jeg forelsket meg i han <3
Ha ei fin uke peepz!
Frityrstekte bananer
Nam, nam! Yilmaz fant plutselig ut at han ville lage seg noe godt... Klokka var bare halv 12 om kvelden/natten. Så han skulle lage bananmilkshake, men jeg nektet at han skulle begynne med noe blender så sent. Da hadde den h*** naboen vår garantert klaget igjen... Så han bare ¨frityrstekte bananer! Ja, det lager jeg!¨ Vi har ei asiatisk kokebok liggende, og der fant han oppskriften han trengte. Så jeg laget røren, og det var utrolig enkelt. Og fyyyyyyyy søren, så sykt godt det smakte! Frityrstekte bananer med vaniljeis <3 Hadde aldri trodd at det var så enkelt, og det smakte akkurat som på restaurant!!
Må forøvrig si at den filmen vi så i går, bir zamanlar Anadolu'da er den KJEDELIGSTE filmen jeg har sett på leeeenge. Boooooring... Vi holdt på å sovne begge to, og filmen varte i 2 1/2 time!! Etter 1 1/2 time slo vi av og så på noe annet i stedet. Jeg fatter ikke hvordan den kunne vinne i Cannes og få så høy score, for seriøst, den kunne ha fortalt samme historien på 10 minutter. Helt meningsløst å sløse bort så mye tid. Vi så Kongen av Bastøy i stedet. Sterk film. En av de beste norske filmene jeg har sett på lang tid.
I morgen kommer mamma og henter meg. Hun ville ikke kjøre tilbake i mørket i morgen, så jeg kansellerte timen hos psykiateren kl 14. Er unødvendig å gå dit når jeg er medisinfri og den EEG-undersøkelsen ble utsatt (sykehuset sendte post om at utstyret ikke fungerer). Har liksom ingenting å snakke med han om, og siden det er et nytt år har jeg ikke lenger frikort. Vil ikke kaste bort penger på ingenting... Så jeg skal kun til legen, og så kjører hun meg rett tilbake til Narvik etterpå. Bare ei natt i Harstad... Vil ikke være der mer enn nødvendig.
Håper at dere har hatt ei fin helg?
Må forøvrig si at den filmen vi så i går, bir zamanlar Anadolu'da er den KJEDELIGSTE filmen jeg har sett på leeeenge. Boooooring... Vi holdt på å sovne begge to, og filmen varte i 2 1/2 time!! Etter 1 1/2 time slo vi av og så på noe annet i stedet. Jeg fatter ikke hvordan den kunne vinne i Cannes og få så høy score, for seriøst, den kunne ha fortalt samme historien på 10 minutter. Helt meningsløst å sløse bort så mye tid. Vi så Kongen av Bastøy i stedet. Sterk film. En av de beste norske filmene jeg har sett på lang tid.
I morgen kommer mamma og henter meg. Hun ville ikke kjøre tilbake i mørket i morgen, så jeg kansellerte timen hos psykiateren kl 14. Er unødvendig å gå dit når jeg er medisinfri og den EEG-undersøkelsen ble utsatt (sykehuset sendte post om at utstyret ikke fungerer). Har liksom ingenting å snakke med han om, og siden det er et nytt år har jeg ikke lenger frikort. Vil ikke kaste bort penger på ingenting... Så jeg skal kun til legen, og så kjører hun meg rett tilbake til Narvik etterpå. Bare ei natt i Harstad... Vil ikke være der mer enn nødvendig.
Håper at dere har hatt ei fin helg?
lørdag 18. februar 2012
Ny blogg
Har atter en gang laget en ny blogg på blogg.no, siden blogspot er så lite kjent... Men har som alltid slettet den igjen fordi jeg blir så frustrert. Veldig kjekt at man kan eksportere bloggen sin fra blogspot, men slik det ser ut går det ikke an å importere noe som helst til blogg.no Da orker jeg heller ikke å begynne en ny blogg og måtte repetere ¨alt¨ jeg har skrevet her. Jeg skriver blogg mest for min egen del og for at andre kan få lese hvordan det er å slite med depresjon og angst, eller rett og slett for at venner skal vite hva som skjer i livet mitt. For å kunne starte en ny blogg må jeg fortelle litt om meg selv, for at noen skal orke å lese det jeg skriver... Men jeg har jo allerede skrevet så mye her! Selv om jeg henviser til denne bloggen, så er det sikkert et fåtall som orker å klikke seg inn her og lese. Nehh, jeg droppet det atter en gang... Hvis det er noen der ute som vet om en måte å overføre blogginnleggene sine til blogg.no på, vær så snill: TELL ME!
Etter at flere av vennene mine har slettet sine blogger, er lesertallet halvert... Sikkert mange som klikket seg inn på min blogg igjennom andres, men nå som de er borte... Ja, jeg lurer litt på hvem som egentlig leser bloggen min nå? Og jeg har skikkelig bloggtørke, siden det skjer så utrolig lite i livet mitt for tiden. Føler at jeg kjeder dere i hjel ved å skrive det samme dag ut og dag inn. Har mine planer som jeg går og bærer på, men alt er så usikkert, og jeg kan ikke skrive om det her. Enkelte ting må man holde for seg selv, og tenke på at det man skriver i en blogg faktisk blir allment lesestoff så fort man trykker på ¨publisèr¨-knappen. Ser at noen legger ut veldig mange bilder, og jeg er utrolig dårlig til det. Mest fordi jeg ikke har så mye å vise bilder av i hverdagen...
Hva vil dere at jeg skal skrive om? Er det noe dere har hatt lyst til å spørre meg om? Ta gjerne kontakt og gi meg litt inspirasjon :)
Etter at flere av vennene mine har slettet sine blogger, er lesertallet halvert... Sikkert mange som klikket seg inn på min blogg igjennom andres, men nå som de er borte... Ja, jeg lurer litt på hvem som egentlig leser bloggen min nå? Og jeg har skikkelig bloggtørke, siden det skjer så utrolig lite i livet mitt for tiden. Føler at jeg kjeder dere i hjel ved å skrive det samme dag ut og dag inn. Har mine planer som jeg går og bærer på, men alt er så usikkert, og jeg kan ikke skrive om det her. Enkelte ting må man holde for seg selv, og tenke på at det man skriver i en blogg faktisk blir allment lesestoff så fort man trykker på ¨publisèr¨-knappen. Ser at noen legger ut veldig mange bilder, og jeg er utrolig dårlig til det. Mest fordi jeg ikke har så mye å vise bilder av i hverdagen...
Hva vil dere at jeg skal skrive om? Er det noe dere har hatt lyst til å spørre meg om? Ta gjerne kontakt og gi meg litt inspirasjon :)
What to do?
Weekend baby!
Baby er på jobb mens jeg er hjemme og lager meg kyllinggryte. Nam ;) I går så vi mange episoder av once upon a time. Elsker den serien! Etter jobb i går koste vi oss skikkelig hjemme. Det var så godt å ha litt tid sammen... Men vi så en utrolig kjedelig film; Contagion. Typisk amerikansk verden-går-under-og-folk-oppfører-seg-som-idioter-film. Yilmaz holdt på å sovne og jeg måtte sitte oppreist for at ikke øynene mine skulle sige igjen... Mange kjente skuespillere og høy score på IMDB, men blæh så skuffende. Det er en film som ble laget i kjølvannet av svineinfluensaen, og skal liksom forestille verste scenario dersom et enda verre virus kom. Helt latterlig...
Laster ned siste episodene av Once upon a time og lurer på om jeg klarer å holde meg til Yilmaz kommer hjem eller om jeg sniktitter litt :P Har faktisk lastet ned hele Dawson's Creek. Noen som husker den serien? Jeg så en episode på tv her om dagen, og fikk så lyst til å se alt om igjen... Morsomt :) Har ostepop i skåla og skikkelig kosevær ute (snø, snø og atter snø), så har ikke noe dårlig samvittighet for å bare sløve i dag... Har vært flink og ryddet og vasket i leiligheten da. Jeg laster ned Once upon a time in Anatolia; en prisbelønnet tyrkisk film med masse kjente skuespillere som Y ikke har sett. Jeg elsker å se tyrkiske filmer når de ikke er så dramatiske. Av og til tar de helt av, så da sitter vi i sofaen og ler :P Nei, vi ser de moderne filmene, gjerne krim, men denne er annerledes og blander moderne med gammeldags (fant den forøvrig når jeg søkte på Once upon a time. Originaltittel: Bir zamanlar Anadolu'da. Har vunnet priser og er anbefalt verden over, så vi får se om den lever opp til forventningene ;) Yilmaz ser aldri på tyrkiske programmer, selv om jeg har sagt flere ganger at han bare kan laste ned. ¨Det er ingenting å se på¨ sier han bare og slår på South Park på tv'n. Så de gangene vi ser tyrkisk film er det jeg som finner fram. Vet ikke hvorfor han er sånn, men det gjør selvfølgelig ikke meg noe... :)
Yilmaz fikk også sin nye sjampo i går som jeg hadde bestilt til han. Skulle egentlig være en type Valentine'sgave (ingen sjokolade og blomster her i gården!), men den kom litt sent. I følge han var det absolutt den beste gaven han kunne fått, siden han har ønsket seg den LENGE. Sjampoen er fra Kerastase, laget kun for menn og skal forebygge hårtap. Han prøvde den i dag og ble kjempefin ;) Håret ser tykkere ut allerede. Så fikk jeg hentemelding fra Posten. Pakken min fra Netthandelen har ankommet, så jeg får den over helga når jeg drar til Harstad... Har fortsatt adresse der fordi jeg ikke vil miste fastlegen min, og vi har opplevd å miste post her. Kan jeg få sagt nok ganger hvor lite jeg fordrar Studentsamskipsnaden? Neppe...
Nå er middagen klar! Ha ei strålende fin helg alle sammen - håper den blir kjempefin :)
Laster ned siste episodene av Once upon a time og lurer på om jeg klarer å holde meg til Yilmaz kommer hjem eller om jeg sniktitter litt :P Har faktisk lastet ned hele Dawson's Creek. Noen som husker den serien? Jeg så en episode på tv her om dagen, og fikk så lyst til å se alt om igjen... Morsomt :) Har ostepop i skåla og skikkelig kosevær ute (snø, snø og atter snø), så har ikke noe dårlig samvittighet for å bare sløve i dag... Har vært flink og ryddet og vasket i leiligheten da. Jeg laster ned Once upon a time in Anatolia; en prisbelønnet tyrkisk film med masse kjente skuespillere som Y ikke har sett. Jeg elsker å se tyrkiske filmer når de ikke er så dramatiske. Av og til tar de helt av, så da sitter vi i sofaen og ler :P Nei, vi ser de moderne filmene, gjerne krim, men denne er annerledes og blander moderne med gammeldags (fant den forøvrig når jeg søkte på Once upon a time. Originaltittel: Bir zamanlar Anadolu'da. Har vunnet priser og er anbefalt verden over, så vi får se om den lever opp til forventningene ;) Yilmaz ser aldri på tyrkiske programmer, selv om jeg har sagt flere ganger at han bare kan laste ned. ¨Det er ingenting å se på¨ sier han bare og slår på South Park på tv'n. Så de gangene vi ser tyrkisk film er det jeg som finner fram. Vet ikke hvorfor han er sånn, men det gjør selvfølgelig ikke meg noe... :)
Yilmaz fikk også sin nye sjampo i går som jeg hadde bestilt til han. Skulle egentlig være en type Valentine'sgave (ingen sjokolade og blomster her i gården!), men den kom litt sent. I følge han var det absolutt den beste gaven han kunne fått, siden han har ønsket seg den LENGE. Sjampoen er fra Kerastase, laget kun for menn og skal forebygge hårtap. Han prøvde den i dag og ble kjempefin ;) Håret ser tykkere ut allerede. Så fikk jeg hentemelding fra Posten. Pakken min fra Netthandelen har ankommet, så jeg får den over helga når jeg drar til Harstad... Har fortsatt adresse der fordi jeg ikke vil miste fastlegen min, og vi har opplevd å miste post her. Kan jeg få sagt nok ganger hvor lite jeg fordrar Studentsamskipsnaden? Neppe...
Nå er middagen klar! Ha ei strålende fin helg alle sammen - håper den blir kjempefin :)
Noen som har sett denne?
fredag 17. februar 2012
I need!!
KRISE!!! Jeg er tom for nesespray :(( Klokka er snart 04 på natta, og jeg er så trøtt at jeg døøøøøør. Seriøst, nå har jeg vært syk og småsyk helt siden i fjor (ja), og den siste uka vært fullstendig blokkert tett i nesa. Har brukt opp en nesespray og en pakke nesedråper. Bihulene er så tette og ekle at jeg vemmes... Vi har lett høyt og lavt uten å finne noe spray eller dråper, så jeg gikk til sengs med intens hodepine og tett nese. Har nå stått opp igjen fordi jeg ikke fikk oksygentilførsel og det derfor var umulig å sovne. Jeg skulle så sykt ønske at jeg hadde sjekket det med nesespray FØR butikkene stengte. Jeg får ikke luft, seriøst :( Har smurt meg med lypsyl m/mentolsmak under nesa, og føler meg skikkelig kul. Men det hjelper faktisk litt... Typisk at jeg blir søvnløs nå, slik at jeg hangler i morgen når Yilmaz har tatt seg fri fra jobb og jobber lørdag i stedet, for å være med meg... Jeg kommer garantert ikke til å være noe bra selskap.
Nattisfnattis...
Nattisfnattis...
torsdag 16. februar 2012
En av grunnene til at jeg elsker katter
Her er en link til søte pusen som passer på babyen som gråter :) De som påstår at katter ikke har medfølelse og ikke bryr seg om andre enn seg selv, burde se videoer som denne:
http://www.lifewithcats.tv/2012/02/15/cat-nurse/
Dersom noen av dere er cat lovers, så anbefaler jeg dere å ta en titt innom Life with cats-gruppen på Facebook. Så utrolig mange herlige bilder! :)
http://www.lifewithcats.tv/2012/02/15/cat-nurse/
Dersom noen av dere er cat lovers, så anbefaler jeg dere å ta en titt innom Life with cats-gruppen på Facebook. Så utrolig mange herlige bilder! :)
Merkelig
Hadde en merkelig start på dagen, og er litt småskremt akkurat nå. Det jeg skal fortelle har hendt før også, men denne gangen var det så virkelig at jeg ikke vet hva jeg skal tro...
Ok, Y gikk på skolen litt før klokka 9. Jeg sovnet igjen, men våknet av at Y var tilbake i leiligheten. ¨Jøss, har jeg sovet helt til lunsjpausen hans?¨ tenkte jeg. Var så trøtt at jeg sovnet igjen... Våknet lenge etterpå og tenkte at nå måtte sikkert klokka være minst 14 eller noe, siden han hadde vært hjemme. Men klokka var bare 12 og han hadde tydeligvis ikke vært hjemme til lunsj. Kom på at han tok jo med seg pizzarester til skolen i dag... Så da er spørsmålet HVEM f*** var inne i leiligheten vår i formiddag?? Jeg mener, Y kunne ha glemt noe og kommet tilbake, men jeg hørte jo at kjøleskapet og diverse kjøkkenskap ble åpnet, sko som gikk rundt omkring...
Scary shit... Har hørt flere ganger at Yilmaz, mamma e.l roper navnet mitt, så jeg kan gå ut i stua og si ¨ja?¨ og få et dumt blikk fordi ingen har ropt på meg. Eller jeg kan høre noen komme inn ytterdøra og kle av seg jakken mens jeg er på badet, så kommer jeg ut og jeg er fortsatt alene i leiligheten. Av og til hører jeg Y komme hjem ca fem minutter før han faktisk kommer. Hva ER det for noe? Har noen av dere opplevd noe lignende? En gang for flere år siden holdt jeg på å forsove meg. Våknet av at noen ¨slo¨ i meg og sa ¨Elisabeth!¨ Jeg våknet med et rykk og skjønte ingenting, før jeg så på klokka at jeg måtte løpe... Men det ekle er når jeg hører noen i leiligheten og så er det ingen der. Man begynner jo å lure på hva som foregår... Før vi flyttet hit skjedde det en veldig sjelden gang, men her skjer det minst en gang i uka. Yilmaz har også opplevd lignende etter at vi flyttet hit, og et par uforklarlige ting som jeg ikke har lyst til å fortelle her fordi det høres for teit ut. Jeg vet ikke om det er noe som henger igjen i veggene... Hadde vært fint å få en tilbakemelding på dette.
Skal spørre Y når han kommer hjem om han har vært her tidligere på dagen...
Ha en fin dag alle sammen :)
Ok, Y gikk på skolen litt før klokka 9. Jeg sovnet igjen, men våknet av at Y var tilbake i leiligheten. ¨Jøss, har jeg sovet helt til lunsjpausen hans?¨ tenkte jeg. Var så trøtt at jeg sovnet igjen... Våknet lenge etterpå og tenkte at nå måtte sikkert klokka være minst 14 eller noe, siden han hadde vært hjemme. Men klokka var bare 12 og han hadde tydeligvis ikke vært hjemme til lunsj. Kom på at han tok jo med seg pizzarester til skolen i dag... Så da er spørsmålet HVEM f*** var inne i leiligheten vår i formiddag?? Jeg mener, Y kunne ha glemt noe og kommet tilbake, men jeg hørte jo at kjøleskapet og diverse kjøkkenskap ble åpnet, sko som gikk rundt omkring...
Scary shit... Har hørt flere ganger at Yilmaz, mamma e.l roper navnet mitt, så jeg kan gå ut i stua og si ¨ja?¨ og få et dumt blikk fordi ingen har ropt på meg. Eller jeg kan høre noen komme inn ytterdøra og kle av seg jakken mens jeg er på badet, så kommer jeg ut og jeg er fortsatt alene i leiligheten. Av og til hører jeg Y komme hjem ca fem minutter før han faktisk kommer. Hva ER det for noe? Har noen av dere opplevd noe lignende? En gang for flere år siden holdt jeg på å forsove meg. Våknet av at noen ¨slo¨ i meg og sa ¨Elisabeth!¨ Jeg våknet med et rykk og skjønte ingenting, før jeg så på klokka at jeg måtte løpe... Men det ekle er når jeg hører noen i leiligheten og så er det ingen der. Man begynner jo å lure på hva som foregår... Før vi flyttet hit skjedde det en veldig sjelden gang, men her skjer det minst en gang i uka. Yilmaz har også opplevd lignende etter at vi flyttet hit, og et par uforklarlige ting som jeg ikke har lyst til å fortelle her fordi det høres for teit ut. Jeg vet ikke om det er noe som henger igjen i veggene... Hadde vært fint å få en tilbakemelding på dette.
Skal spørre Y når han kommer hjem om han har vært her tidligere på dagen...
Ha en fin dag alle sammen :)
Føler meg bedre nå...
...Det går godt å få Y hjem. Han skal jobbe i morgen også, pluss lørdag. Så jeg kommer ikke til å se han mye framover... Han kommer sent hjem, så det er bare å gjøre lekser og legge seg. Sukk... På mandag reiser jeg til Harstad, for å ha time hos lege og psykiater. Skulle egentlig ta den EEG-en på sykehuset, så derfor ordnet jeg slik at jeg skulle få alle timene på samme dag. Men fikk et brev her om dagen om at utstyret er i ustand (!), så de skulle gi meg ny time når det var i orden. Ehh, jeg trodde ikke at det var så komplisert utstyr... Ble litt skermt :S Hadde forøvrig gledet meg til å bli ferdig med det, slik at de kunne få se at jeg har normal hjernefunksjon, og ikke epilepsi. BLÆH. Skal ikke klage mer nå. Jeg føler meg virkelig bedre... Sitter ikke og tenker så mye når jeg ikke er alene. Yilmaz bare rister på hodet av all uflaksen jeg hadde i dag, og spurte om han skulle kjøpe meg ny pizza... Men jeg hadde ikke matlyst mer. Vi spiste risgrøt med kanel, sukker og smørøye til kvelds ;) Skikkelig norsk mat som Y elsker. Hadde cous cous til middag, og jeg hadde overdrevet krydringen ¨litt¨. Men Y var sååå glad, beste han hadde smakt på lenge, og det måtte vi ha igjen. Han spiser tacopizza med hakket jalapeno, thailandsk chilipepper OG cayennepepper, pluss HOT salsasaus oppå der igjen. Gale mannen... Jeg knasker på halsbranntabletter og blir kjempedårlig i magen bare jeg har på litt chilipulver, men han reagerer ikke i det hele tatt. Kanskje det er et tyrkerfenomen ;)
Nå er han endelig ferdig med lekser, nesten kl 02 om natten. Så nå er det en nattarøyk på meg før jeg legger meg.... ZZZZzzzzZZZZZZZzzzz...................................................
Good night peepz! Sorry at jeg har så utrolig kjedelige blogginnlegg for tiden, I know...
Nå er han endelig ferdig med lekser, nesten kl 02 om natten. Så nå er det en nattarøyk på meg før jeg legger meg.... ZZZZzzzzZZZZZZZzzzz...................................................
Good night peepz! Sorry at jeg har så utrolig kjedelige blogginnlegg for tiden, I know...
onsdag 15. februar 2012
Flaks følg tullingen
...e et nord norsk ordtak. Da må vel jeg være skikkelig ikke-tulling, siden det tyter uflaks ut av ørene på meg? I dag er jeg pissed-off. Mest fordi det er den tiden av måneden, men jeg begynte nesten å grine i stad :( Yilmaz var ferdig på skolen 11:30 i dag og jeg ble superglad. Tenkte at vi kunne finne på noe gøy :) Men nei, han måtte på jobb... Og det er selvfølgelig fint på èn måte, men jeg ser han type aldri. Ok, jeg tenkte at da kunne jeg virkelig kose meg med noen episoder Supernatural og kanskje en film. Har fortsatt snacks på bordet etter i går, og jeg satte en pizza i ovnen. Vel, HDMI-kabelen hang bare og dinglet i tv'n. Noen (Yilmaz :P) har tydeligvis gått i kabelen og dratt den ut. Den var allerede sliten... Tredje ødelagte HDMI-kabelen fra Claes Ohlson på seks måneder!!!!!!!! Pisskabel :( Jeg forsøkte å redde den, men den var virkelig game over... I tillegg til at Y tidligere hadde limt den med superlim og deretter satt den i tv'n, er nå ene delen stuck inni HDMI-åpningen. Great... Jeg overlevde tanken på å se noe direkte fra dataen i stedet da, før jeg innså at pizzaen fortsatt sto i ovnen... Pretty black all over ja. Så nå sitter jeg og freser for meg selv, uten en dritt å gjøre. Gidder ikke å se noe på dataen, siden jeg er så irritert. Kosen er borte... Ja, jeg kan gå ned på Claes Ohlson igjen og kjøpe en fjerde kabel, men det finnes grenser... De kablene er ikke rimelige og kvaliteten er DRITT. Må kjøpe et annet sted, men alt er så langt unna :(
EDIT: Har i løpet av kvelden klart å miste en kruv med masse sminke nedi vasken (som var fylt med vann) kun fordi jeg faktisk hadde ork til å sminke meg i dag... Dessuten knakk Hong Kong-brillene mine, så jeg må punge ut med enda mer penger til nye briller fordi jeg ville være økonomisk og bruke brillene daglig i stedet for å kjøpe linser. Hva ER grunnen til at alt må ta motet fra meg? Uansett hvor lite og idiotisk, det skjer ALLTID noe. Jeg er så LEI livet. Har aldri gjort noe fælt, men mennesker har vært grusomme mot meg. Når jeg leser sånne ¨dagens visdomsord¨ e.l blir jeg av og til provosert. Type ¨smil til verden og verden smiler til deg¨. NEI! Den gjør ikke det! Jeg kan være så blid jeg faen meg bare vil, men uansett hvor lykkelig jeg kan føle meg så kommer fuckings skjebnen eller whatever og fucker opp livet mitt. Shit, så ufattelig lei jeg er. Av sminke som ødelegges, pizza som brennes, at jeg ble mobbet i 10 år fordi jeg var så feit og stygg, slik at jeg endte opp med spiseforstyrrelser og hat mot meg selv, eller faren min som var drita full 24/7 og tvang meg til å være hos han enda jeg hatet han av hele mitt hjerte og hele min sjel, kun fordi han ville ¨vinne¨ over mamma - verst av alt barnevernet som aldri gjorde noe for å hjelpe, og dommerene som dømte i hans favør i alle rettssakene mot han, slik at barndommen min ble skikkelig ødelagt på alle måter. Eller at jeg fikk kyssesyke på videregående og slet med utmattelsessyndrom i flere år, og måtte slutte på skolen. At jeg ikke får studielån når jeg endelig klarer å begynne på et studie, eller at jeg mister jobben fordi vi får vikarsjef som ikke vil ha meg der når sjefen min er i fødselspermisjon, slik at jeg ikke har noen sjans til å gjennomføre studiene uten studielån. Eller at jeg møter verdens største asshole, drittjævel, løgner, notorist utro motherf*** som drar meg og mitt den gang GODE liv ned i møkka og ødelegger meg!! Faen, jeg er så sint, på meg selv, på skjebnen, på ¨livet er hva du gjør det til selv¨- mennesker som ikke vet hva motgang er.
Sola har forøvrig ennå ikke kommet og det er iskaldt her. Man ser den skinne rundt omkring, men ikke her oppe på fjellet i gokk. Tar hundre år å gå til butikken, og man kan aldri ¨stikke innom¨ noe sted, siden det føles ut som man løper maraton hver gang man går oppover bakkene. Lurer på hvor høy stigning det egentlig er her? Narvik sucks... Alt ved stedet vemmer meg, og jeg ler inni meg av de menneskene som påstår at dette er bedre enn Harstad. Nevn EN ting som er bedre, foruten det lille antall butikker og cafeer, mangel på utesteder, kollektivtransport = ikke-eksisterende, iskaldt, sola forsvinner tidlig og kommer sent tilbake, det er nesten umulig å se nordlyset pga all fabrikkrøyken og tåken som alltid ligger over stedet, veiløsningene er latterlige og folket er ikke akkurat vennlige... Jeg er født i denne byen, men har aldri bodd her. Og så fort som mulig ønsker jeg å flytte herfra. Uansett hva som hender i framtiden, så skal jeg/vi sørover, helst til Oslo. Jeg hører ikke hjemme her...
Sånn, det føltes deilig å skrive ned litt frustrasjon. Håper at ikke så mange leste dette innlegget :P Vet at jeg er i dårlig humør i dag... Våknet slik og har vært sånn i bølgedaler utover dagen. Jeg bruker ikke å ha PMS, men det kan vel skje alle en eller annen gang. Det er ikke sånn at jeg skyver fra meg problemene og mener at alt er andres feil, for selvfølgelig har mine valg påvirket mye. MEN jeg har blitt til det mennesket jeg er i dag pga alt jeg har opplevd, på godt og vondt. Og jeg har tatt mine valg på grunn av det mennesket jeg har blitt til. Jeg er preget, og alle de årene hvor jeg latet som ingenting utenpå, bare døde jeg mer og mer innvendig. Det er så mange ting jeg ønsker å gjøre, og en dag skal jeg være sterk nok. Akkurat nå kjemper jeg med å ta turen på Rema eller børste håret mitt når jeg står opp... Det er mer enn nok for meg bare å komme igjennom dagene. Det var tunge dager som i går at jeg virkelig skjønte hvorfor jeg er sykemeldt fra jobben. For selv om det finnes dager hvor jeg VIL gjøre noe, så er det sjeldent at jeg KLARER. Og når jeg ikke klarer, så blir jeg så skuffet over meg selv, og alt blir enda verre. I går var jeg positiv til å skulle gå ut og spise, men jeg var så sliten etter å ha utført ¨ting¨ i dagene før, for eksempel ryddet og vasket, gått på butikken o.l. Når jeg da ¨måtte¨ fordi det var Valentine's Day, så taklet jeg det ikke. En utrolig nedtur, men likevel innså jeg hvor syk jeg egentlig er :( Jeg trenger hjelp, men får ikke noe hjelp. Jeg ventet i 13 måneder på en psykolog som gjorde alt verre, og venter nå igjen... Er vel et halvt år snart siden jeg ble henvist til kognitiv terapi. Har ikke vært til samtale engang. Ikke hørt noenting. Hvis jeg noensinne skal kunne begynne å jobbe igjen, så må jeg få hjelp! Gikk så bra ei stund, men det hjelper ikke at det går bra i perioder. Det må gå bra HELE TIDEN!!!
Håper at dagen deres går bedre enn min ;)
EDIT 2: Nå ringte Y på vei hjem fra jobb, og sa meg noen trøstende ord som jeg trengte. Fikk sutret meg ferdig i telefonen... Så nå kommer han snart inn døra, og jeg vet at han må sette seg ned og gjøre lekser, men det er bedre å ha han her, enn å være alene...
EDIT: Har i løpet av kvelden klart å miste en kruv med masse sminke nedi vasken (som var fylt med vann) kun fordi jeg faktisk hadde ork til å sminke meg i dag... Dessuten knakk Hong Kong-brillene mine, så jeg må punge ut med enda mer penger til nye briller fordi jeg ville være økonomisk og bruke brillene daglig i stedet for å kjøpe linser. Hva ER grunnen til at alt må ta motet fra meg? Uansett hvor lite og idiotisk, det skjer ALLTID noe. Jeg er så LEI livet. Har aldri gjort noe fælt, men mennesker har vært grusomme mot meg. Når jeg leser sånne ¨dagens visdomsord¨ e.l blir jeg av og til provosert. Type ¨smil til verden og verden smiler til deg¨. NEI! Den gjør ikke det! Jeg kan være så blid jeg faen meg bare vil, men uansett hvor lykkelig jeg kan føle meg så kommer fuckings skjebnen eller whatever og fucker opp livet mitt. Shit, så ufattelig lei jeg er. Av sminke som ødelegges, pizza som brennes, at jeg ble mobbet i 10 år fordi jeg var så feit og stygg, slik at jeg endte opp med spiseforstyrrelser og hat mot meg selv, eller faren min som var drita full 24/7 og tvang meg til å være hos han enda jeg hatet han av hele mitt hjerte og hele min sjel, kun fordi han ville ¨vinne¨ over mamma - verst av alt barnevernet som aldri gjorde noe for å hjelpe, og dommerene som dømte i hans favør i alle rettssakene mot han, slik at barndommen min ble skikkelig ødelagt på alle måter. Eller at jeg fikk kyssesyke på videregående og slet med utmattelsessyndrom i flere år, og måtte slutte på skolen. At jeg ikke får studielån når jeg endelig klarer å begynne på et studie, eller at jeg mister jobben fordi vi får vikarsjef som ikke vil ha meg der når sjefen min er i fødselspermisjon, slik at jeg ikke har noen sjans til å gjennomføre studiene uten studielån. Eller at jeg møter verdens største asshole, drittjævel, løgner, notorist utro motherf*** som drar meg og mitt den gang GODE liv ned i møkka og ødelegger meg!! Faen, jeg er så sint, på meg selv, på skjebnen, på ¨livet er hva du gjør det til selv¨- mennesker som ikke vet hva motgang er.
Sola har forøvrig ennå ikke kommet og det er iskaldt her. Man ser den skinne rundt omkring, men ikke her oppe på fjellet i gokk. Tar hundre år å gå til butikken, og man kan aldri ¨stikke innom¨ noe sted, siden det føles ut som man løper maraton hver gang man går oppover bakkene. Lurer på hvor høy stigning det egentlig er her? Narvik sucks... Alt ved stedet vemmer meg, og jeg ler inni meg av de menneskene som påstår at dette er bedre enn Harstad. Nevn EN ting som er bedre, foruten det lille antall butikker og cafeer, mangel på utesteder, kollektivtransport = ikke-eksisterende, iskaldt, sola forsvinner tidlig og kommer sent tilbake, det er nesten umulig å se nordlyset pga all fabrikkrøyken og tåken som alltid ligger over stedet, veiløsningene er latterlige og folket er ikke akkurat vennlige... Jeg er født i denne byen, men har aldri bodd her. Og så fort som mulig ønsker jeg å flytte herfra. Uansett hva som hender i framtiden, så skal jeg/vi sørover, helst til Oslo. Jeg hører ikke hjemme her...
Sånn, det føltes deilig å skrive ned litt frustrasjon. Håper at ikke så mange leste dette innlegget :P Vet at jeg er i dårlig humør i dag... Våknet slik og har vært sånn i bølgedaler utover dagen. Jeg bruker ikke å ha PMS, men det kan vel skje alle en eller annen gang. Det er ikke sånn at jeg skyver fra meg problemene og mener at alt er andres feil, for selvfølgelig har mine valg påvirket mye. MEN jeg har blitt til det mennesket jeg er i dag pga alt jeg har opplevd, på godt og vondt. Og jeg har tatt mine valg på grunn av det mennesket jeg har blitt til. Jeg er preget, og alle de årene hvor jeg latet som ingenting utenpå, bare døde jeg mer og mer innvendig. Det er så mange ting jeg ønsker å gjøre, og en dag skal jeg være sterk nok. Akkurat nå kjemper jeg med å ta turen på Rema eller børste håret mitt når jeg står opp... Det er mer enn nok for meg bare å komme igjennom dagene. Det var tunge dager som i går at jeg virkelig skjønte hvorfor jeg er sykemeldt fra jobben. For selv om det finnes dager hvor jeg VIL gjøre noe, så er det sjeldent at jeg KLARER. Og når jeg ikke klarer, så blir jeg så skuffet over meg selv, og alt blir enda verre. I går var jeg positiv til å skulle gå ut og spise, men jeg var så sliten etter å ha utført ¨ting¨ i dagene før, for eksempel ryddet og vasket, gått på butikken o.l. Når jeg da ¨måtte¨ fordi det var Valentine's Day, så taklet jeg det ikke. En utrolig nedtur, men likevel innså jeg hvor syk jeg egentlig er :( Jeg trenger hjelp, men får ikke noe hjelp. Jeg ventet i 13 måneder på en psykolog som gjorde alt verre, og venter nå igjen... Er vel et halvt år snart siden jeg ble henvist til kognitiv terapi. Har ikke vært til samtale engang. Ikke hørt noenting. Hvis jeg noensinne skal kunne begynne å jobbe igjen, så må jeg få hjelp! Gikk så bra ei stund, men det hjelper ikke at det går bra i perioder. Det må gå bra HELE TIDEN!!!
Håper at dagen deres går bedre enn min ;)
EDIT 2: Nå ringte Y på vei hjem fra jobb, og sa meg noen trøstende ord som jeg trengte. Fikk sutret meg ferdig i telefonen... Så nå kommer han snart inn døra, og jeg vet at han må sette seg ned og gjøre lekser, men det er bedre å ha han her, enn å være alene...
Fin dag...
Har hatt en koselig Valentine's Day. Faren til Yilmaz sendte han noen tusenlapper (kjekt å ha en pappa med penger), så vi spiste ordentlig tyrkisk mat i dag og hygget oss MEGET :) Yilmaz har gitt meg Valentine's-massasje og kjøpt meg sjokolade ;) Har sett på Fringe og American Horror Story. Deretter ble det å hjelpe Y med leksene *BLÆH* Men vi hadde heldigvis noen timer sammen i dag, til ei forandring. Jeg prøvde å ordne meg for å gå ut og spise, men fikk helt noia. Jeg begynte å gråte og ble så stresset, fant ingenting å ha på meg, motivasjonen var helt på bånn. Jeg VILLE så gjerne, ordnet meg igjen og igjen, men kom meg ingen vei. Yilmaz var faktisk utrolig forståelsesfull i dag og fikk roet meg ned, og tårene stilnet etterhvert. Så han har ordnet alt for oss i dag... Takk, det har virkelig vært en fin dag i dag.
God natt peepz! Håper at dere også har hatt en fin dag! <3
God natt peepz! Håper at dere også har hatt en fin dag! <3
tirsdag 14. februar 2012
Valentine's Day
Gratulerer til alle dere forelskede par der ute :) Selv om Valentine's Day ikke betyr noe for meg personlig, så kan dette være en fin dag for å vise den man liker/elsker litt ekstra oppmerksomhet. Av og til kan kjærligheten drukne noe i hverdagen. Til alle der ute som har noen de bryr seg spesielt mye om: Show it! Jeg har aldri brydd meg om roser, søte kort eller bamser, hjertemotiver osv. Hadde en viss eks som ALLTID kjøpte meg blomster og billige smykker til ALLE måneds¨feiringer¨, bursdager, og ikke minst: Til Valentine's Day. Alltid lange kort med kjærlighetserklæringer... Men som vi alle vet var det bare løgn og bullshit, så derfor setter jeg heller pris på andre ting nå: Det som er EKTE. Alt annet er overfladisk. Det er den ekte kjærligheten man føler inni seg som er viktig, og det kan ikke 1000 overfladiske gjerninger endre på. Hvis noen hadde spurt meg om hvor lenge jeg og Y har vært sammen måtte jeg faktisk ha telt på fingrene, for med noen få unntak har vi aldri markert dagen vår. Forholdet vårt utviklet seg gradvis. Det finnes ingen dag for når vi ble sammen... Jeg brydde meg veldig om datoer når jeg var yngre, men det betyr ikke noe lengre. Husket ikke engang to-årsdagen vår, så det sier vel sitt ;)
I dag blir det masse kos med Y. Kanskje ut og spise, deretter American Horror Story. Vi har nesten aldri tid sammen pga skolen opptar all hans tid. Så derfor kan vi prioritere litt annerledes i dag. Det er ingen hemmelighet at vi sliter og at hverdagen er veldig tung, men jeg SER hvor hardt han prøver. I dag skal jeg også prøve litt.
I dag blir det masse kos med Y. Kanskje ut og spise, deretter American Horror Story. Vi har nesten aldri tid sammen pga skolen opptar all hans tid. Så derfor kan vi prioritere litt annerledes i dag. Det er ingen hemmelighet at vi sliter og at hverdagen er veldig tung, men jeg SER hvor hardt han prøver. I dag skal jeg også prøve litt.
Valentine's Day på Ev Restaurant, med Dilek og Salih -10.
mandag 13. februar 2012
Effektiv dag!
Yilmaz har hatt skriftlig eksamen i dag, og mens han var på skolen satte jeg bolledeig. En misfostret nede til venstre, men i følge Y er det de beste hvetebollene han har smakt. De ble luftige og saftige, så det er nok for meg :)
Her er resultatet:
Her er resultatet:
Elendig kamera by the way... Ønsker meg fortsatt
speilreflekskamera!
Etterpå støvsuget jeg, ommøblerte i ¨stua¨ ved å lage en koselig sofakrok til oss, kastet søppel og ryddet. Nå er Yilmaz nede og vasker klær. Oppi alt sammen klarte jeg å få laget en middag også. Det føles godt å ha gjort noe... I forgårs var jeg på Rema 1000 for første gang på tre uker... Jeg valgte selvfølgelig den verste dagen å skulle gå ut på :) Det var slaps og is ooooveralt, og vi vasset i vann. Når vi kom ut fra Rema hadde det begynt å snø, sånn at det ble enda mer slaps på veien hjemover. Jeg begynte nesten å gråte halvveis oppi bakken fordi ryggen verket sånn. Utrolig hva tre uker med stillesitting kan gjøre med kroppen... Jeg er ennå støl etter turen som ble på 2,5 time :) Har heldigvis ikke gått opp i vekt! Men det er fordi jeg har vært så utrolig matlei og uvel. Derfor handlet vi inn masse ¨nytt¨, ikke samme kjedelige maten som vi har kjøpt igjen og igjen... Og jeg skal si, det gjorde godt!
Nå blir det noen episoder med American Horror Story før jeg sier god natt. Håper at dere har det bra peepz?
søndag 12. februar 2012
A star has died...
Åpnet nettleseren i dag og så nyheten: Whitney Houston er død. Hun har slitt med narkotikamisbruk i mange år, men man tror jo gjerne at stjernene varer evig. Først Michael Jackson, nå Whitney... De artistene som formet musikken når jeg vokste opp. Whitney var mitt store idol. Jeg tilbrakte utallige timer på jenterommet med ¨The Bodyguard Soundtrack¨. Hun var vakker, og hadde verdens flotteste stemme. Jeg beundret henne, også i nedturene, og heiet på henne i oppturene. Nå er hun død, og jeg kommer til å minnes henne i dag ved å atter en gang høre på låtene hennes.
To kvelder før hun døde sang hun ¨Yes, Jesus loves me¨. Tilfeldig?
Du kommer ALDRI til å bli glemt. Hvil i fred.
fredag 10. februar 2012
Where r u????
Hva skjer med at så mange har sluttet å blogge? Ikke moro å logge inn og sjekke venners oppdateringer siden sist: Null eller blogg slettet. *Sukk* Siden jeg har blogspot, og ikke blogg.no, er bloggen min mye mer privat og har færre lesere. Ikke lett å finne nye blogger å lese heller, for jeg vet ikke helt hva annet enn sminke og litt trening jeg egentlig er interessert i. Liker å lese venners blogger, siden jeg vet hvem de er :P Ikke gøy å blogge selv når man ikke kan følge med på andre samtidig. Dersom noen av dere har eller har fått dere blogg som jeg ikke vet om, si gjerne i fra :D
Sitter forøvrig og gjør ingenting. Yilmaz hadde muntlig eksamen i dag, og er på senvakt på sykehjemmet nå. Har vært alene i dag og gjort en hel masse nothing. Er skikkelig forkjølt og sliten... Klarte å få en sprekk midt i underleppa og det svir som fy :( Hate when that happens... Nyser hele tiden, så den bare åpnet seg og begynte å blø. *Sukk, igjen*
Er forresten ei lucky bastard som ankommer Alanya sånn cirka nå. Ikke misunnelig i det heeeele tatt, Karen. No way! Skulle gitt mye for litt Alanya-atmosfære nå... Håper dere får en fabelaktig fin dag der :) Regner med at du ikke klarer å reise tilbake til Marmaris i morgen, men ok ;)
Sitter forøvrig og gjør ingenting. Yilmaz hadde muntlig eksamen i dag, og er på senvakt på sykehjemmet nå. Har vært alene i dag og gjort en hel masse nothing. Er skikkelig forkjølt og sliten... Klarte å få en sprekk midt i underleppa og det svir som fy :( Hate when that happens... Nyser hele tiden, så den bare åpnet seg og begynte å blø. *Sukk, igjen*
Er forresten ei lucky bastard som ankommer Alanya sånn cirka nå. Ikke misunnelig i det heeeele tatt, Karen. No way! Skulle gitt mye for litt Alanya-atmosfære nå... Håper dere får en fabelaktig fin dag der :) Regner med at du ikke klarer å reise tilbake til Marmaris i morgen, men ok ;)
torsdag 9. februar 2012
Dyreplageri
Som noen av dere kanskje har fått med dere, så er jeg veldig glad i dyr. Og jeg forsøker å øke bevisstheten rundt dyrs rettigheter ved å blant annet publisere mine egne og andres erfaringer på min Facebookside. Av og til kommer det noen sjokkerende nyheter som får meg til å grøsse langt inn i sjelen... Det vrenger seg i magen når jeg legger ut link til denne siden, men vær så snill å åpne den og LES!!! Når skal grensen for dyreplageri nås? En svensk dame pinte i hjel 38 stakkars kattunger ved å putte dem i fryseren og ignorere skrikene deres til de døde, og fikk ikke fengselsstraff fordi ¨hun ikke hadde til hensikt å plage dyrene¨. Hva kaller domsstolen dette hvis det ikke er dyreplageri??? Prøv å putt 38 mennesker inn i fryseren og se om dere fortsatt lar et så ondt menneske gå fri!!!!!!! Dyr fortjener å ha rettigheter på linje med mennesker når det gjelder overgrep, mishandling, tortur og drap. INGEN uskyldige dyr i denne verden fortjener å lide skjebner som denne. De kan føle sorg, frykt og ikke minst: SMERTE. De fortjener å bli elsket og tatt vare på. Av og til klarer ikke et menneske alene å ta vare på dyret/dyrene sitt/sine, men det finnes da steder hvor man kan søke hjelp. INGENTING skal kunne forsvare en slik handling. Drap mot dyr = Fengselsstraff, ikke en bot på 6000 kr. Skulle likt å se en svensk domsstol la en massemorder gå fri, når det gjelder drap på andre mennesker. Hvorfor setter vi menneskene oss selv så innmari høyt? Hva får oss til å tro at vi er mer verdt enn dyr? Vi ER dyr. Men vi er hverken de største eller de sterkeste. Vi skal liksom være de klokeste... Da burde vi være kloke nok til å kunne behandle dyrene med den respekten de fortjener.
Jeg er så SINT og så KVALM. Her er linken:
http://www.dagbladet.no/2012/02/09/nyheter/innenriks/dyreplageri/20146981/
Jeg er så SINT og så KVALM. Her er linken:
http://www.dagbladet.no/2012/02/09/nyheter/innenriks/dyreplageri/20146981/
Shoppingggg!
Har i dag fått oppleve en helt ny verden på Netthandelen.no Helt utrolig hvor mye jeg har shoppet der, bydd på ting jeg bare kunne drømt om å kjøpe tidligere pga prisen, og gleder meg nå vilt til alt sammen kommer nordover om ei drøy uke! Har blant annet kjøpt meg rosa superundertøy, elektrisk massasjeboks for å ha føttene på (blir varme og alle punktene blir massert) og et vanvittig fint 18-delers manikyr-og pedikyrsett. Det inneholder alt man trenger for å bli kvitt hard hud under beina uten noe stress, og hver del har sin funksjon. Man bare putter på den delen man trenger, og slår på apparatet (som er elektrisk). Det filer og pusser i alle retninger og med alle slags redskaper... Og så er det rooosa ;) Har drømt om elektrisk salt-og pepperkvern også, men de er så dyre. Vil ha de som er metallic og elegante. Fant to dyprøde metallicfargede som passer perfekt til kjøkkenet. Alt av toastjern, vannkoker, brødrister osv som jeg har, er i samme farge. Fikk begge to for en 100-lapp. Måtte kjøpe meg noe sminke da; En to-etasjers sminkekoffert med rouge, kajaler, øyenskygger, leppestifter, masse børster, neglelakk osv til 176 kr. En velfylt koffert! Har tidligere kjøpt et øyenskyggesett fra E.L.F, men dette er altså en hel koffert med alt mulig oppi. Skal ta bilde av pakken når den ankommer, så dere får se hva jeg kjøpte ;) Nå blir det lenge til neste gang jeg stikker innom en auksjon. Av og til må man unne seg noe.
Yilmaz er på jobb, så jeg har hatt hele dagen for meg selv. Er stort sett alene uansett, siden han har så mye å gjøre, men godt å ha leiligheten helt alene.
Ellers er jeg fortsatt i tankeboksen... Begynner også å grue meg til EEG-testen 21.feb :( Står i skrivet at de skal feste masse greier til hodet mitt, og de skal registrere hjerneaktiviteten min i 20 minutter. Totalt tar alt 60 minutter... Det er leeenge for en undersøkelse. Jeg har jo ikke selv bestilt denne timen eller ønsket det, men dette er noe jeg MÅ gjøre for at psykiateren skal kunne sende inn bivirkningen jeg hadde av Wellbutrin Retard (min siste antidepressiva...), slik at jeg blir registert som en av de FÅ som har opplevd krampeanfall. Men først må de være sikre på at jeg ikke har epilepsi, så derfor må jeg ta denne undersøkelsen. Er ikke vant til sykehus og holder meg helst lengst mulig unna, så derfor blir jeg småstresset. Det kommer sikkert til å gå bra, men det finnes alltid den snikende tanken ¨hva om...¨
Nei, nå skal jeg legge meg på sofaen, nyte dagens vellykkede handel og se en episode av Once upon a time. I kveld er det også premiere på Alcatraz folkens. Anbefales!
Yilmaz er på jobb, så jeg har hatt hele dagen for meg selv. Er stort sett alene uansett, siden han har så mye å gjøre, men godt å ha leiligheten helt alene.
Ellers er jeg fortsatt i tankeboksen... Begynner også å grue meg til EEG-testen 21.feb :( Står i skrivet at de skal feste masse greier til hodet mitt, og de skal registrere hjerneaktiviteten min i 20 minutter. Totalt tar alt 60 minutter... Det er leeenge for en undersøkelse. Jeg har jo ikke selv bestilt denne timen eller ønsket det, men dette er noe jeg MÅ gjøre for at psykiateren skal kunne sende inn bivirkningen jeg hadde av Wellbutrin Retard (min siste antidepressiva...), slik at jeg blir registert som en av de FÅ som har opplevd krampeanfall. Men først må de være sikre på at jeg ikke har epilepsi, så derfor må jeg ta denne undersøkelsen. Er ikke vant til sykehus og holder meg helst lengst mulig unna, så derfor blir jeg småstresset. Det kommer sikkert til å gå bra, men det finnes alltid den snikende tanken ¨hva om...¨
Nei, nå skal jeg legge meg på sofaen, nyte dagens vellykkede handel og se en episode av Once upon a time. I kveld er det også premiere på Alcatraz folkens. Anbefales!
onsdag 8. februar 2012
Alanyyyya
Hvem av dere jenter skal til Alanya i vår/sommer? Eventuelt hvor lenge? :)
Vårt stamsted i Alanya 2009. Ps! Gult er kult ;)
Jeg vil se alle jentene igjen!
Kjøre taxi!
Spise sure appelsiner :S
Ja, til og med lide meg igjennom noen timer på Queens ;)
Ha sløvekvelder på stranden---
...og ikke fullt så sløve kvelder (sorry, Emmeli :P)
Spise ekte tyrkisk mat.
Sist, men ikke minst vil jeg ligge her og grille meg:
Kleopatrastranden...
tirsdag 7. februar 2012
A lot on my mind
Noen av dere er kanskje forvirret over hva som egentlig hendte, siden alt gikk så bra... Jeg kan ikke fortelle detaljer fordi det er komplisert og privat. Men jeg kan si at jeg har MYE i tankene. Valget jeg er nødt til å ta, kommer ikke til å bli enkelt. Men jeg er nødt til å gjøre det... Av og til må man ofre noe eller noen for å få det bedre i livet, og det er akkurat en slik situasjon jeg er i nå. Jeg er veldig ulykkelig. Ikke på grunn av depresjonen, at jeg hadde en nedtur e.l. Nei, dette er menneskeskapt. Ikke av meg, men av noen andre. Det skjedde noe for et par uker siden, ikke noe ekstraordinært, men noe som gjorde at glasset ble fullt. Jeg orker ikke, gidder ikke, klarer ikke mer. Det er nok nå... Det har foregått for lenge, vært altfor skadende for meg, og her jeg står i dag føler jeg at jeg ikke lenger vet hvem jeg selv er. Jeg har et sterkt behov for å være fri igjen. Være alene. LEVE. PUSTE. VÆRE LYKKELIG. Det er så tydelig hva som er bra for meg og hva som ikke er det... Likevel er jeg redd for å ta feil avgjørelse, og ende opp enda mer lykkelig enn hva jeg er nå. Følelsene og fornuften samhandler dårlig. Jeg visste at det ikke kom til å bli enkelt etter at jeg satte livet mitt på hold for kjærligheten. Men nå synes jeg ikke lenger at det er verdt det... Har fått mange gode råd i det siste, fra noen jeg ikke hadde forventet det fra. Men er desto mer takknemlig. Jeg VET hva jeg må gjøre, men jeg har tusen unnskyldninger for å ikke gjøre det... Faktisk har jeg aldri måttet ta en så vanskelig avgjørelse før...
Nå om dagene gjør jeg ingenting. Har ikke vært utenfor leiligheten på over to uker nå... Leser litt, sitter på nettet, lager meg noe enkelt å spise, for så å sove 12 timer i strekk... Er småsyk, konstant kvalm og dårlig i magen. Hver gang jeg spiser får jeg halsbrann og kaster opp. Jeg svimler, ryggen begynner å gjøre vondt igjen, og forkjølelsen er tilbake. Ja, jeg har nettopp vært syk i en måned, men det er ingen nyhet at jeg nesten ikke har immunforsvar. Og nei, jeg er ingen hypokonder :P Alt stresset gjør meg syk. Jeg har vært svak hele livet, og det har sine naturlige årsaker som jeg ikke orker å gå inn på nå :( Poenget er at hvis jeg hadde kommet inn i treninga igjen, begynt å gå turer i alle fall, så hadde jeg kanskje begynt å tenke litt klarere og fått litt energi igjen. Men det er -22 grader ute, og kulden biter i ansiktet etter 2-3 minutter på verandaen med en røyk... Jeg vil bare sove og sove og soooove... Vet at det ikke kan fortsette på dette viset, så jeg er NØDT til å ta en avgjørelse. Og når jeg tar avgjørelsen, uansett hva den måtte bli, så skal jeg gå 100% inn for det. Jeg kan ikke fortsette å vingle fram og tilbake i livet, uten mål og mening. Jeg hadde et mål, en drøm, men likevel et mål, og jeg trodde at det skulle bli til virkelighet... Men nå har det hendt så mye at jeg ikke lenger føler at dette var det rette for meg. Jeg er full av tvil... Og jeg vil ikke fortsette å være ulykkelig kun fordi det er enklest slik. For dersom jeg velger å dra, så vet jeg at det kommer til å bli veldig komplisert, og at en viss person kommer til å lage livet mitt til et levende mareritt. Men det gjør jo personen nå også, og er årsaken til at jeg har det så jævlig som jeg har det... Og jeg kan ikke skylde på personen i all evighet. Jeg er nødt til å ta ansvar for min egen lykke, mitt eget liv, og gjøre noe med det... Men det hadde vært så godt å kunne hatt en venn her som kunne hjulpet meg. Problemet er at jeg ikke tør å fortelle dette til noen :(
For et utrolig tragisk blogg-innlegg. Vedder på at halvparten av dere datt ut etter første avsnitt :) Men jeg er nødt til å skrive det et sted, siden jeg ikke tør å ringe til noen eller be om hjelp.
Bestilte meg forresten en genser fra Ellos her om dagen... Den burde komme i posten any day nå. Ønsket meg den i fjor, men de ble så fort utsolgt. Men nå hadde de altså fått den inn igjen... Gleder meg til å bruke den:
Nå om dagene gjør jeg ingenting. Har ikke vært utenfor leiligheten på over to uker nå... Leser litt, sitter på nettet, lager meg noe enkelt å spise, for så å sove 12 timer i strekk... Er småsyk, konstant kvalm og dårlig i magen. Hver gang jeg spiser får jeg halsbrann og kaster opp. Jeg svimler, ryggen begynner å gjøre vondt igjen, og forkjølelsen er tilbake. Ja, jeg har nettopp vært syk i en måned, men det er ingen nyhet at jeg nesten ikke har immunforsvar. Og nei, jeg er ingen hypokonder :P Alt stresset gjør meg syk. Jeg har vært svak hele livet, og det har sine naturlige årsaker som jeg ikke orker å gå inn på nå :( Poenget er at hvis jeg hadde kommet inn i treninga igjen, begynt å gå turer i alle fall, så hadde jeg kanskje begynt å tenke litt klarere og fått litt energi igjen. Men det er -22 grader ute, og kulden biter i ansiktet etter 2-3 minutter på verandaen med en røyk... Jeg vil bare sove og sove og soooove... Vet at det ikke kan fortsette på dette viset, så jeg er NØDT til å ta en avgjørelse. Og når jeg tar avgjørelsen, uansett hva den måtte bli, så skal jeg gå 100% inn for det. Jeg kan ikke fortsette å vingle fram og tilbake i livet, uten mål og mening. Jeg hadde et mål, en drøm, men likevel et mål, og jeg trodde at det skulle bli til virkelighet... Men nå har det hendt så mye at jeg ikke lenger føler at dette var det rette for meg. Jeg er full av tvil... Og jeg vil ikke fortsette å være ulykkelig kun fordi det er enklest slik. For dersom jeg velger å dra, så vet jeg at det kommer til å bli veldig komplisert, og at en viss person kommer til å lage livet mitt til et levende mareritt. Men det gjør jo personen nå også, og er årsaken til at jeg har det så jævlig som jeg har det... Og jeg kan ikke skylde på personen i all evighet. Jeg er nødt til å ta ansvar for min egen lykke, mitt eget liv, og gjøre noe med det... Men det hadde vært så godt å kunne hatt en venn her som kunne hjulpet meg. Problemet er at jeg ikke tør å fortelle dette til noen :(
For et utrolig tragisk blogg-innlegg. Vedder på at halvparten av dere datt ut etter første avsnitt :) Men jeg er nødt til å skrive det et sted, siden jeg ikke tør å ringe til noen eller be om hjelp.
Bestilte meg forresten en genser fra Ellos her om dagen... Den burde komme i posten any day nå. Ønsket meg den i fjor, men de ble så fort utsolgt. Men nå hadde de altså fått den inn igjen... Gleder meg til å bruke den:
*Perfekt for kalde dager*
søndag 5. februar 2012
Svar til anonym
Treningsvideoen lastet jeg ned via torrentz.com, men du kan kjøpe den for 39 kr herfra:
http://biit.no/Jillian-Michaels-30-Day-Shred-DVD/dp/B002RNOS2Y
Hvis du bare ville ha link for å se et utdrag av videoen, så er treningsøkt 1 å finne på denne YouTube-siden: http://www.youtube.com/watch?v=1Pc-NizMgg8
Håper at det var til hjelp :)
http://biit.no/Jillian-Michaels-30-Day-Shred-DVD/dp/B002RNOS2Y
Hvis du bare ville ha link for å se et utdrag av videoen, så er treningsøkt 1 å finne på denne YouTube-siden: http://www.youtube.com/watch?v=1Pc-NizMgg8
Håper at det var til hjelp :)
Did you smile today?
Today...
Give a stranger one of your smiles.
It might be...
The only sunshine he sees all day.
Give a stranger one of your smiles.
It might be...
The only sunshine he sees all day.
torsdag 2. februar 2012
onsdag 1. februar 2012
Å åpne seg for noen
Hadde en god ¨samtale¨ i dag med en spesiell person. Jeg kan dele en del følelser på bloggen, men i real life holder jeg så mye tilbake. Og jeg deler ALDRI noe dypt med venner... Ringer aldri, skriver aldri... Inntil i dag. Jeg fortalte en person jeg stoler på, om hva som foregår og hvordan jeg egentlig har det. Men jeg strakte ut en hånd i dag, og det gjorde meg utrolig godt. Så TAKK til deg som pratet med meg, brydde deg og ga meg gode råd. Du sa ikke det jeg ¨trengte¨ å høre, men det som var nødvendig å si. Jeg vet nå hva jeg er nødt til å gjøre... Spørsmålet er bare om jeg klarer.
Tusen takk for at du finnes <3 Jeg er så glad for at jeg klarte å åpne meg litt i dag... Så lenge man åpner seg til den rette personen, er det ikke ille. men jeg har tidligere fortalt ting til ¨venner¨ som senere har blitt brukt i mot meg. Ikke alle fortjener å vite... Og langt i fra alle bryr seg om dritten du bærer med deg. Altfor mange finner bare en unnskyldning for å ha mer å sladre om neste gang de møter sine andre venner. Det er lenge siden jeg har åpnet meg for noen... Har egentlig mistet håpet fullstendig på at noen faktisk bryr seg om hvordan JEG har det. Men det fikk jeg bevist i dag. Jeg setter så stor pris på deg <3
Tusen takk for at du finnes <3 Jeg er så glad for at jeg klarte å åpne meg litt i dag... Så lenge man åpner seg til den rette personen, er det ikke ille. men jeg har tidligere fortalt ting til ¨venner¨ som senere har blitt brukt i mot meg. Ikke alle fortjener å vite... Og langt i fra alle bryr seg om dritten du bærer med deg. Altfor mange finner bare en unnskyldning for å ha mer å sladre om neste gang de møter sine andre venner. Det er lenge siden jeg har åpnet meg for noen... Har egentlig mistet håpet fullstendig på at noen faktisk bryr seg om hvordan JEG har det. Men det fikk jeg bevist i dag. Jeg setter så stor pris på deg <3
Abonner på:
Innlegg (Atom)