It's a fact...

...I'm not in Turkey anymore :(
Kom hjem for noen timer siden, har spist og ligger nå passiv på senga, føler på den komplette sorgen over å ikke lenger være i mitt andre hjemland. Jeg gråt når jeg måtte si ha det til alle de flotte menneskene jeg har blitt kjent med. Jeg gråt over å gå i gaten ved hotellet for siste gang. Gråter nå over ensomheten. Melissa, Claire og Annette mener at jeg bare kan flytte til Stavanger, ta en one way ticket ;) De som kjenner meg, vet at jeg er veldig impulsiv, så plutselig gjør jeg det! Har ikke så mye som holder meg igjen i Harstad... Jeg skulle ønske at jeg hadde mer penger, slik at jeg kunne tilbrakt de tre siste dagene deres i Alanya sammen med dem, men jeg er så blakk som jeg ikke har vært på mange år.

Nå skal jeg sutre i noen dager, gi meg selv lov til å sørge... Kommer sterkere tilbake på bloggfronten, med noen bilder fra ferien! Just not today...

2 days left...

Blogger fra mobilen og føler at det ikke går så greit, men skal gjøre et forsøk :P Nå har jeg bare to dager igjen av ferien. Tiden har gått fort, slik den alltid gjør i Alanya. Jeg er blakk, har vært altfor lite på stranda og altfor mye på byen. Jeg er sliten, fortsatt like singel, har fått flere venner og skulle ønske at jeg hadde flere dager til å gjøre alt jeg ikke fikk gjort. Men sånn blir det ikke... Jeg kommer ikke til å endre billetten, slik jeg tidligere har gjort. Det er på tide å dra hjem og bli ferdig med Alanya. Selvtilliten min har fått en alvorlig knekk den siste uka etter at fire mennesker har sagt på tyrkisk hvor feit jeg er. Blant annet en på stranden, en kompis av hotellpersonalet, en guttegjeng på Istanbul Club OG frisøren jeg var hos. Jeg går med hodet bøyd mot bakken og bare venter på neste kommentar. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke kunne tyrkisk :( Det som skjedde på hotellet klagde jeg til hotellsjefen om. Jeg fikk tilbud om tre ukers gratis air condition hvis jeg signerte et papir om at jeg var fornøyd med hotellet (slik at jeg ikke kan klage til Ving etterpå). Det var snakk om 209 lira, så jeg aksepterte "tilbudet". Nå er jeg sliten og lei. Har kun hatt en totalt alkoholfri dag, og det var i går. Da dro jeg, Melissa og Claire til en sportsbar med Mehmet (typen til Melissa) som hadde bil. Så på kampen mellom Besiktas og Galatasaray. Vi ble veldig engasjerte og hadde en kjempekos kveld. Etterpå satt vi på Mola og spilte kort. Godt med en normal dag...

Bilder fra mobilen??!

Prøvde å legge ved et bilde, men får ikke til med mobilen. Skal få lagt ut resten når jeg kommer hjem. Jeg har blitt kjent med flotte folk fra Stavanger, så om noen måneder blir det en tur dit på besøk. Blir konge! Har også sett visse personers sanne side... Blitt litt skuffet, men samtidig ikke. Jeg har tilbrakt mange kvelder på Istanbul Club, feiret bursdagen til Selda, møtt en kjekk nordmann som jeg ikke fikk sett igjen, spist mye kebab og lagt på meg noen kilo. Jeg har vært hos frisøren og farget, stripet og klippet håret, pluss fått gelenegler. Pris totalt: 600 kr ;-) Nå må jeg ordne meg til kveldens festligheter med Linn-Theres og Rita. Ha en fin kveld peepz!

I'm alive ;)

Beklager for treg oppdatering!! Jeg har ikke vært på nettet på evigheter. Too busy doing other things ;) Lover å svare på kommentarene etterhvert :)

Helt merkelig hvordan man kan være på ferie og ha all verdens tid, men likevel rekke over så lite. Våkner sent, kommer meg sjeldent på stranda (skjerpings!), spiser frokost kl 17, dusjer, sover litt, ordner meg og går ut... Selv om jeg hver dag sier at jeg SKAL slappe av i dag, så har det ennå ikke skjedd. Jeg har et veldig fint nabohotell som sender gratis drinker over bardisken i tid og utide. Nå om dagen lever jeg på strawberry daquiri og Burger King. Not good? Ja, jeg vet... Blakk begynner jeg også å bli, så jeg forsøker å spare på pengene - også det uten hell. Jeg har møtt mange trivelige mennesker og har det kjempebra! Alanya derimot, er ikke som det brukte å være. Jeg savner det trygge og roligere Alanya som jeg ble glad i. Nå kryr det av drita fulle 18-årige skandinavere i gatene, musikken er den samme overalt, folk er frekke og alt er business. En stor drink i havnen koster 40 lira, altså ca 140 norske kroner! DET er sykt! Sier seg selv at det er vanskelig å holde på pengene.

Ellers er det no boys. Det foregår en del tankevirksomhet, og jeg har hatt noen dager hvor jeg virkelig har savnet Yilmaz. Når man ser så mye falskt rundt seg på et turiststed som Alanya, så er det vel ganske lett å tenke tilbake på det som var ekte. Jeg vet hvorfor det ble slutt, og sånn måtte det bli, men jeg savner likevel nærheteten og tilliten. Her lar jeg ingen komme innpå meg, og jeg kjenner virkelig at jeg ikke er interessert i å ha noe som helst her... Når noen gir meg komplimenter, så ler jeg det bort. Jeg klarer ikke å ta til meg noe positivt. Dårlig selvtillit? Ja, I know. Denne ferien er kun for å slappe av fra alt stresset som har vært de siste månedene og tilbringe tid med venner. Jeg har nok forandret meg en hel del, blitt eldre og klokere (?), men skulle ønske at jeg kunne hatt litt tro på meg selv. Når jeg kommer hjem skal jeg fortsette vekttapet og bygge opp meg selv. Kan med hånda på hjertet si at Alanya er terapi for meg... Har virkelig gått i meg selv og tort å kjenne på noen av de triste følelsene som jeg har ungått de siste månedene.

Nå er det frokost. Tidlig i dag! Hotellpersonalet ble ikke lite overrasket når jeg var oppe før kl 13 ;) Nå står klesvask med Christine for tur, og deretter kommer Selda og henter meg for noen timer på stranden. Yey! Ha en fabelaktig dag alle sammen! Lover å komme sterkere tilbake med bilder. Ville bare fortelle at jeg faktisk er i live :)

Mer update fra Alanya

Våknet av alarmen tidlig i går morges. Flaks at jeg hadde slått den på før jeg gikk ut kvelden før ;) Måtte pakke alle sakene mine og reise fra Mola hotel og til hotellet jeg egentlig skulle bo på. Bare 30 meters gåtur, men det er tungt å pakke to kofferter og dra de med seg i stekende sol :-/ Men jeg klarte det, og jippi, jeg har fått kjøleskap! Men badet er mindre og dårligere, balkongen har null utsikt og air conditionen er mer som en liten vifte. Den sender nesten ikke ut luft, selv om den står på full styrke :( Likte også bedre folka som jobber på Mola.

Ida og familyen møtte meg, og vi gikk til Aladdinn beach hvor jeg så en gammel kjenning... Vi spiste og solte oss i to timer, noe som endte med at jeg ble solbrent og dermed ikke kan gå på stranda i dag. Sola er så sykt sterk... Dette var fra kl 15 til 17, og jeg brukte solkrem, men hva hjelper det når man svetter så alt bare renner av igjen med en gang. Jeg nærmest bodde under stranddusjen, for å kjøle meg ned. Forferdelig... Skal prøve igjen om et par dager!

På kvelden spiste jeg middag på Mola, og ble hentet av Selda i den nye fancy bilen hennes ;) Så HERLIG å se henne! Min beste venninne gjennom ni år som jeg har bodd med flere ganger i Alanya. I love her! Vi dro til Lambada hvor vi tok noen drinker før vi tok turen videre til Istanbul Club. Tredje kvelden på rad, og jeg var mektig sliten, men etter noen shotter danset vi oss igjennom natten ;) Var en kjempekos kveld! Møtte igjen ei jente fra England; Rachel, som bor her. Vi satt med dem og hadde en knallfin kveld! Spiste nattmat og labbet hjemover. I dag har jeg lovet meg selv å ikke drikke, men ta tidlig kveld. Pengene flyr... Alanya har blitt SÅ dyrt, så hvis jeg skal ha penger på slutten av ferien er jeg nødt til å spare litt. Slenger med noen bilder fra gårsdagen:

Tusen takk for en herlig kveld, Selda!

Change of plans...

...Så ble det plutselig disco likevel, med Linn-Theres ;) Og jeg som hadde tenkt å bare slappe av i dag. Sånt skjer ;) Hadde en kjempefin kveld, og jeg har akkurat kommet inn døra (klokka er halv fem). Må opp igjen om noen timer, for å bytte hotell. Kjipt, men da kan jeg i alle fall slappe av resten av ferien!









Nighty night peepz <3

Alanya update!

Ja, nå sitter jeg på hotellrommet og slapper av før middag... Tenkte å fortelle dere litt om hva jeg har gjort mine første dager i Alanya, pluss legge ut noen bilder (surprising, I know!)

Ankom hotellet i halv fire-timen natt til i går. Temmelig sliten, men gira på adrenalin. Jeg så lysene fra borgen når vi nærmet oss Alanya, og ble fylt med en glede jeg ikke har kjent på altfor lenge. ¨Endelig hjemme!¨ På hotellet fikk jeg beskjed om at jeg skulle bo på et annet hotell i tre dager før jeg kan flytte dit, men det lå 30 meter unna, så det gjorde meg ingenting. Akkurat samme standard osv. De har nok overbooket hotellet ;) Anyway, jeg våknet akkurat i tide til å møte Hanne for en sen frokost som ble til timesvis med skravling.

Wuhuu, her er Hanne :D

¨Litt¨ svett og sliten meg i 46 grader

@Barcelona :)

Ida, mora hennes og søskenbarnet besøkte meg på hotellet. Vi bestemte oss for å møtes senere og gå på byen. Det ble en kjempekoselig kveld med masse cocktails og god stemning ;) Var innom Casablanca, TLC og Istanbul Club. Vi ruslet hjem i 5-tiden i morges. Det må vel tyde på en vellykket kveld? Jeg glemte kameraet på hotellet, så bildene nedenfor er tatt med mobilen og av dårlig kvalitet... Men bedre enn ingenting!

Verdens beste frozen mojito <3 em="em">

Sucuklu pide til nattmat... Nam!



I dag våknet jeg sent. Skulle egentlig på stranda, men det er så utrolig varmt at jeg kjente ikke jeg orket. Dro heller til Angora og besøkte mine kjære venner; familien Kilic. Etterpå sløvet jeg på hotellrestauranten her og har brukt to timer på å få lagt ut bilder til dette innlegget (ustabilt nett ja!). På tide å få i seg noe mat... Blir ikke noe party på meg i kveld. I morgen skal jeg på stranda med Ida og de, og på kvelden blir det disco med min kjære venninne Selda!! ;)

XXX

Så klar som jeg kan bli!

Endelig er alt pakket og klart. Er meeeget glad for at jeg bestilte overvekt på flyet, ellers hadde jeg hatt et stort problem nå. Kofferten er stappfull!

I natt fikk jeg vite noe som gjorde at jeg kan reise til Tyrkia uten å tenke så mye på E. Jeg liker ikke at folk lyver til meg... Det er noe av det verste jeg vet. Selv om han sier at han skulle ¨overraske¨ meg og har tusen unnskyldninger for hvorfor og hvordan, så er det så mye som skurrer at jeg ikke klarer å tro på det. Har snakket med ei venninne som er temmelig enig med meg. Greit at jeg er skeptisk til mannfolk og ikke har mye tillit til det som blir sagt og gjort. Kanskje er det helt naturlige grunner til ditt og datt, men nå har det blitt så mange småting som totalt gjør at jeg ikke lenger klarer å la det gå... Og det jeg fikk vite i natt, er ingen liten ting. Jeg tror at det er en mening med det meste, og at jeg skulle få vite dette før jeg dro var det absolutt en mening med. Først hadde jeg dårlig samvittighet for at jeg skulle reise, men nå kan jeg legge de vonde følelsene på hylla og bare NYTE ferien. Gleder meg så utrolig mye!!

Må vel prøve å sove litt... Jeg skal opp igjen om 2 1/2 time ;) Typisk meg å pakke i siste liten, men jeg brukte også mye tid på de greiene med E. Dette ble mitt siste innlegg fra Norge på en stund XXX

Ready to go...or?

Akkurat nå er det kaos i stua. Har brukt hele dagen på å gå igjennom hvilke klær jeg skal ha med. Klærne jeg hadde med til Bulgaria har blitt for store, så jeg har måttet prøve alt på nytt. For et styr! Pga ¨den tiden i måneden¨ har jeg ikke klart å gå ned de to ekstra kiloene for å nå -20 kg. Men jeg må vel si meg fornøyd med -18 kg på 2 1/2 måned... Rart hvordan man setter seg høye mål og blir skuffet, og glemmer hva man egentlig har oppnådd. I dag har mange plagg gått i søpla, rett og slett fordi jeg aldri kommer til å få bruk for dem igjen, men også fordi det gjør vondt å måtte se på dem. Buksene jeg brukte i april faller av meg når jeg går, og buksa jeg bestilte fra Asos for en måned siden, har allerede blitt så stor at den ikke lenger ser bra ut. Nå kommer jeg inn i bukser som har ligget i skapet i et par år fordi jeg ikke har hatt sjans til å få de på. Det er en fantastisk følelse!! Men når man går så mye ned i vekt er det nesten som om man må bli kjent med seg selv på nytt igjen... Noen ganger blir jeg overrasket når jeg ser meg selv i speilet, andre ganger glemmer jeg helt hvor stor jeg egentlig har vært. A long way to go, men man må ikke glemme å klappe seg selv på skulderen underveis!

I morgen tidlig er jeg på vei til flyplassen, for å ta flyet til Oslo. Der kommer Eva og møter meg, og jeg kommer til å tilbringe et par timer med henne før flyet går videre til Antalya. Gleder meg til å se henne igjen :) Jeg orker ikke tax free osv, men har bestilt alkohol gjennom flyselskapet, så det ligger klart når jeg kommer på flyet. Deilig å bare kunne sjekke inn og gå til gaten. Har også betalt for ekstra bagasjevekt, så jeg slipper å måtte legge igjen mange ting hjemme og telle på kiloene mens jeg shopper i Tyrkia.

I går gikk Lena og jeg tur i Folkeparken i et par timer. Kjenner det i leggene i dag! Koselig å ikke gå tur alene. Var hos Emrah også, men jeg var ikke i form, så jeg gikk hjem og sov i min egen seng. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje mellom oss, men kjenner at det blir godt å komme seg bort nå.

Jeg får ikke lagt ut bilder fra Sverige-turen og Bulgaria før jeg reiser, men det har rett og slett ikke vært tid til det! Lover å blogge fra Alanya og legge ved noen bilder, så disse innleggene ikke blir så utrolig kjedelige å lese. Beklager, jeg vet at jeg er treg!

Ha ei fortsatt fin uke peepz :) Bye bye, Norway! Hello Turkey :D Endelig får jeg besøke mitt andre hjem igjen!

Hey hey Alanya

Så kan jeg endelig dele med dere at jeg reiser til ALANYA om to dager ;) Ville vente med å fortelle det til jeg hadde ordnet med papir fra legen min til Nav, men nå er det i boks og jeg er snart klar for å dra :) Bestilte turen for ca en måned siden, og selv om jeg har møtt Emrah og livet mitt har forandret seg en del, så reiser jeg likevel. Det blir tre uker med avslapping, strandliv, treffe masse flotte venner og bekjente, pluss party ;) Har ikke all verden med penger, men kan likså godt være der som å være her. Gleder meg syyyykt mye til å spise tyrkisk mat igjen. Dere finner meg på Ravza nede i havnen ;) Min fine venninne Ida som jeg også møtte i Luleå i sommer, har allerede ankommet Alanya. Hun bor rett ved siden av meg, og Hanne bor også tre minutter unna. Elisabeth kommer nedover siste uka jeg er der og skal bo på samme hotell, og Rita er også der de siste dagene mine. Gleder meg til å få sol på kroppen!! Hotellet ligger 50 meter fra stranden og midt i Damlatas, så det er veldig sentralt.

Fikk pakken min fra Bubbleroom med flere kjoler og topper. ALT passet! Hurra! Har kjøpt sjampo, balsam og hårkur hos frisøren i dag, pluss et nytt strandhåndkle, så nå gjenstår det bare å få pakket kofferten. Det får bli i morgen, for snart skal jeg gå tur med Lena og deretter besøke Emrah. Blir der til i morgen...

Noe av det jeg fikk i posten i dag:

En bedre dag...

Fra en bedriten dag i går til en litt bedre dag... Jeg har gått en lang tur, pustet frisk luft og fått trent litt muskler. Har vært flink med maten som før og prøvd å droppe den dårlige samvittigheten for hva som skjedde i går. Når jeg våknet i dag følte jeg meg dårlig som om jeg hadde vært på fest dagen før... Sånn orker jeg ikke å våkne igjen. Nå har jeg kommet inn på rett spor igjen, med ren samvittighet. Det føles godt å ha såpass kontroll at man klarer å ta seg selv i nakken, selv om man glipper en dag. Jeg har spist for lite i det siste, og med alle møtene jeg har hatt med E har det ikke blitt til at jeg har spist måltidene til faste tider osv. Jeg kan ikke la det skli ut, for plutselig er jeg på ¨kjøret¨ igjen. Denne gangen nekter jeg å la masse tid være bortkastet... Det var èn dag, ikke mer. Nå skal jeg straks legge meg, fornøyd med dagens innsats. Humøret er fortsatt svingende, og jeg er småforvirret angående menstruasjonen, men det ordner seg nok. Kanskje spiller vekttapet inn?

Nå snakker jeg med E. I morgen skal jeg ut på shopping, deretter gå tur med Lena, og så tenkte jeg å besøke E... Jeg vet ikke hva jeg vil. Alt er KAOS i topplokket. Jeg driter i å tenke framover. Ser at jeg må ta dag for dag ennå en stund til... Ellers henger jeg ikke med på min egen fremgang.

Kort innlegg, men jeg har ikke så mye mer å dele i kveld... Er som sagt ikke i form. Ha ei god natt peepz!

Spis til du sprekker...

I dag har jeg hatt en skikkelig møkkadag. Har ikke orket å møte E, bare vært sur og stappet i meg masse usunt :( Første gang på to måneder at jeg har hatt en sånn dag, og jeg kan ikke helt sette ord på hvorfor. Jeg som ikke har rørt potetgull engang og ikke orket tanken på å spise meg skikkelig mett, har overspist så til de grader. Nesten sånn som før... Jeg skulle hatt mitt ¨månedlige¨ nå, men det lar vente på seg og jeg er frustrert. Hormonene svinger og jeg vil gråte, skrike høyt og bare være alene...

De siste dagene har jeg tenkt mye på det en viss person har snakket om meg, og selv om jeg burde heve meg over det, så irriterer det vettet av meg. Det er utrolig sårende når mennesker man såvidt kjenner dømmer en og snakker nedlatende om en til venner og familie... For eksempel om depresjonen min som visstnok ikke var reell... Jeg tror de fleste som har fulgt bloggen min det siste året vet veldig godt at jeg har SLITT, ikke bare litt, men VELDIG. Hva er det som gjør at noen mennesker tror de har rett til å dømme andre og sette seg selv høyere? Det gjør vondt i meg. Jeg møtte personen på butikken i går, og vedkommende gikk rett forbi som om jeg var luft... Akkurat nå føler jeg meg verdiløs, ikke bare ovenfor denne personen, men generelt. Jeg liker ikke denne følelsen som jeg har klart å holde på avstand ei stund. Kanskje er det bare forsinkelsen av menstruasjonen som gjør meg ekstra sårbar, kanskje føler jeg meg bedre om noen dager... Men jeg sa til E at jeg ikke orket å møte han mer. Jeg var faktisk ganske krass mot han og han fortjente det ikke, men jeg kjenner at det bare er for mye å takle på èn gang nå. Det er bare tre dager til noe skjer i livet mitt. Jeg har mye å ordne med før dette... Og etterpå må jeg begynne å se framover, ikke bare ta dag for dag. Gruer meg til det, for akkurat nå har jeg nok med dag-for-dag-situasjonen.

I morgen er det på'n igjen... Jeg kommer neppe til å orke tanken på mat i morgen, og nekter å gå på vekta for å se de tragiske konsekvensene av dagens synder. Jeg skjønner ikke... Jeg som ikke engang liker is har klart å spise en halv boks! Er dødstrøtt fordi jeg ikke fikk sove i går natt. Kanskje var det fordi jeg sov alene, jeg vet ikke... Men jeg er sliten nå. Veldig, veldig sliten. Fikk vasket fire maskiner med klær, så har gjort NOE i alle fall. Men nei, jeg kan ikke falle tilbake til de gamle uvanene med søvnløse netter og overspising, tankekverneri og isolasjon. Skulle ønske at jeg hadde en psykolog å snakke med nå, men siden jeg flyttet, ble det sendt henvisning til Harstad. Ventetiden er til januar neste år... De har rett og slett ikke kapasitet nok, og jeg nekter å begynne hos samme psykolog som jeg gikk til i fjor høst, så da har jeg èn valgmulighet mindre. Kjenner at det begynner å fylle seg opp, men forhåpentligvis går det bedre fra og med onsdag...

---

Bestilte forresten klær med ekspresspost fra Ellos. I stedet for to svarte leggings i størrelse 46/48 fikk jeg to rosa topper i størrelse 38/40. Seriøst, det er for dårlig... Jeg betalte ekstra for å få pakken på kortest mulig tid, og så klarer de å sende feil så til de grader!!! Ser de ikke forskjell på størrelse 46/48 og størrelse 38/40?? Eller svart og rosa??? Det er ikke første gang at jeg får tilsendt feil klær fra Ellos. Begynner å bli mektig lei både La Redoute og Ellos. ELENDIG kvalitet på klærne, stor forskjell på størrelsene og flere ganger feil tilsendte plagg. Nå venter jeg på pakke fra Bubbleroom hvor jeg har bestilt flere kjoler og noen topper... Skal legge ut bilder av plaggene jeg eventuelt passet når de har ankommet. Bestilte også flere piercinger fra PersonalJewelry, for første gang fra denne nettsiden, og ble veldig positivt overrasket. De har mye bedre kvalitet på piercingene enn f.eks Illusion, Motehus og Crazy Factory (sistnevnte er ikke verdt å titte innom engang...)

Klokka viser fem om morgenen, så jeg burde prøve å sove litt... God natt alle sammen. Håper at dere har en flott helg!

Hvem er Mr X??

I kveld kom jeg hjem etter å ha vært et par dager hos Mr X igjen. Vi hadde det utrolig koselig sammen! Jeg har fått flere spørsmål om hvem han er, men har ikke ønsket å fortelle det til noen... Bare til noen få, spesielt utvalgte ;) Hva som kommer til å skje videre er uvisst, av flere grunner, men han har blitt en såpass stor del av livet mitt at det blir meningsløst å blogge hvis jeg skal fortsette å kalle han Mr X. Han har altså et navn, som er Emrah, og ja, han kommer fra Tyrkia... SURPRISE! Av alle jeg kunne møtt på i denne byen, måtte jeg selvfølgelig møte på en tyrker. Det var overhodet ikke meningen, og selv om jeg vil ta det sakte og bare se hva som skjer, så har det gått litt fort i svingene. Han snakker med meg, han SER meg, han trøster meg når jeg gråter ut smerten jeg har bært på inni meg, han gir meg det jeg det jeg trenger nå og han hjelper meg til å finne tilbake til den personen jeg engang var. Han ser så godt hvor knust og sårbar jeg er etter de siste årene, og han tar hensyn til det.

Han er skikkelig flink til å spille sas (tyrkisk gitar), og i går spilte han masse for meg. Det var skikkelig koselig og jeg fikk skikkelig Ali Baba turku bari-feeling. Han kan nesten ingenting norsk, så det går kun i tyrkisk. Jeg har virkelig fått tørket støv av tyrkisken min og faktisk lært en del nye ord :) Han kjøper frokost til meg og tar med hjem fra jobb, så vi spiser sammen. Da har han kjøpt kyllingsalat og grovt brød fordi han husket at jeg en gang sa at jeg spiste det, og han kjøpte fruktjuice med masse fruktkjøtt i fordi jeg nevnte at det smakte godt en gang tidligere. Han spiser det samme som meg, og sier nå at han også skal slanke seg fordi jeg slanker meg. Han trenger ikke å slanke seg, for han er allerede slank ;) Men det er veldig gøy å se at han følger med på ting jeg sier og at han vil vise at han støtter meg. Han er veldig høflig og respektfull, ikke snobbete, og han får meg til å le. Han er kurdisk tyrkisk, men han kan ikke mye kurdisk fordi det var sånn foreldrene ville det. Han snakker kun tyrkisk med familien og jeg har også fått svar på alt jeg lurte på angående hva han mener om PKK-geriljaen osv. Han er overhodet ikke politisk aktiv, han er alevi - en trosretning med bakgrunn i sjia-islam, men de er uortodokse -, han spiser svinekjøtt og ingen i familien gjennomfører Ramadan (fastemåneden i islam som pågår nå). Det er selvfølgelig ingenting galt i å følge islam, men for meg er det helt ok at han er som han er. Han er veldig glad i familien og snakker med de hver dag. Han har reist rundt omkring i verden på en båt som transporterte olje. Han synger og plystrer når han tror han er alene, er en kløpper på å skrive tekstmeldinger, elsker biler og hunder, har mye kunnskap og er full av livsglede. Jeg liker veldig godt hans mentalitet og vi deler mye av den samme tankegangen. Jeg vil si at Emrah er det motsatte av Y på alle måter, så det er ingen erstatning, men noe helt annet.

I dag spiste vi vannmelon, tyrkisk ost, svarte oliven, yoghurt og brød. Slappet av hele dagen før vi gikk en tur ned til byen. Timene flyr sammen med han! Jeg skjønner ikke hvor tiden blir av. I morgen skal jeg være hjemme, vaske klær og ordne noen ting... Greit å ikke møtes hver dag når man prøver å ta det rolig og ikke gå for fort fram, men det er ikke enkelt når man savner hverandre like etter at man har sagt ha det... :-/

Time will show what happens, men nå vet dere i alle fall hvem Mr X er ;)

Snart -20 kg

Gikk på vekta i dag, og den viste -18 kg. Bare et par kilo igjen til jeg kan si -20 kg. Satser på at det skjer i løpet av neste uke ;) Nå vises det skikkelig på kroppen. Hele meg har blitt mindre, ansiktet mer markert og magen/hoftene som en stund lå tett sammen som to bilringer, berører ikke lengre hverandre. Jeg har fått en midje! :D Huden på underarmene og lårene har blitt slappe, men ikke veldig mye. Har blitt mye flinkere til å trene siste uka, og skal fortsette med det! Brystene er som før, men omfanget under bysten har blitt mye mindre. Tenkte å måle meg i morgen, for å se hvor mange cm det egentlig er snakk om. Jeg var så flink til å måle meg de første ukene, men så ble det mye styr med flyttinga og jeg fant ikke målbåndet. Fant det igjen her om dagen, så det blir spennende ;) Det morsomste er at jeg nå passer bukser som jeg tidligere ikke har fått brukt, men det er også kjedelig at bukser jeg har kjøpt i den senere tid nå er for store... Jeg har ikke veid så lite siden 2010, men er langt i fra fornøyd. Likevel viktig å rose seg selv for hvert delmål man klarer, og jeg har allerede klart to av mine mål. Nå er neste mål -20 kg som jeg bare har to kilo igjen før jeg når, og deretter blir det -4,8 kg til neste delmål. Jeg skulle lagt ut før-og etterbilde, men jeg skjemmes så over hvordan jeg så ut på mitt største at jeg ikke har tatt helfigursbilder. Jeg har noen der jeg veide seks kilo mindre, men vil ikke legge det ut på bloggen ennå. Det får komme etterhvert ;)

Nå er jeg på vei ut døra. Treningstøyet er på, og jeg er klar for dagens treningsøkt!

Long time, no see...

Jaa, jeg er elendig på å blogge for tiden :( Men jeg har nesten ikke vært hjemme. De to siste dagene har jeg vært hos Mr X, da lysten til å være hjemme er minimal. Ikke greit å være 28 år og bo midlertidig hjemme når man er vant til å gjøre som man vil... Jeg vurderte en pause med Mr X, men det ser ikke ut som jeg klarer å holde meg unna han :( Det går altfor fort, men han er i tankene mine hele tiden og vi har det veldig fint sammen. Han gir meg det jeg trenger akkurat nå av støtte og oppmerksomhet, og kanskje er han bare en rebound, men da er han i såfall en skikkelig BRA rebound.

For et par dager siden var jeg i byen og møtte Laila; en venninne jeg ikke har møtt på ti år!! Vi satte oss på en kafè, og selv om årene har gått, var det som om tiden likevel hadde stått stille. Pratet om alt mulig fra første stund, akkurat som før :) Det ser jeg på som ekte vennskap. Jeg hadde noen kjempekoselige timer :)

Om et par dager kan jeg endelig fortelle det som mine venner allerede vet, men som jeg ikke har kunnet dele på bloggen... Nå skal jeg hive meg i dusjen, ordne meg og komme meg avgårde til byen. Skal ta solarium og kanskje møte Mr X...? Tja, tjo, jeg tror at jeg gjør det...