Partiiii

Holder på å ordne meg til innflytterfest hos Maria og kjæresten. Gleder meg til å møte igjen gamle kjente, pluss noen nye :) Jeg dro hjem fra Emrah i går, og kjenner at jeg trenger å puste litt etter noen intense uker. Går på tiende dagen med en influensa som ikke vil slippe taket, men er det fest, så er det fest ;)

Har ikke gjort så mye de siste dagene. Vært en tur i byen og møtt Laila igjen, og Lena. Alltid like koselig! Ellers bare vært med Emrah. Jeg tar med kameraet i kveld, så forhåpentligvis kommer det noen bilder fra kvelden... ;)

Ha ei flott helg alle sammen!

Nå er det offisielt...

...For de av dere som ikke har fått det med dere på Facebook, så er Emrah nå offisielt kjæresten min ;) Han spurte meg en dag om vi ikke kunne dele det på Face, men jeg sa nei... Redd for hva andre kom til å tenke, redd for at det skulle skje noe dersom det ble offisielt. Å ha noe man ikke riktig vet hva er, for så å skulle dele det med verden, er vanskelig. Men etter noen dager skremte ikke tanken meg lenger. Jeg vet hva jeg føler for han og hva han føler for meg. Jeg savner han de få timene vi er fra hverandre. Jeg lengter så mye at det gjør vondt. Kyssene hans kjennes helt ned til tærne, jeg blir lykkelig av å se hvordan det skinner av øynene hans og når han virker trist gjør det vondt i hjertet. Det er ikke vits i å legge skjul på at jeg er hodestups forelsket, på en helt annen måte enn tidligere. Aldri har jeg begjært noen så mye som han. Akkurat nå er det ubeskrivelig godt å være meg.

Jeg beklager utrolig dårlig oppdatering på bloggen. Jeg får liksom aldri kommet meg hjem. Dro hjem i et døgn fordi jeg var så syk, men neste formiddag var jeg tilbake igjen. Dette var på fredag - og jeg er fortsatt hos han. Har ligget med influensa, smerter i ørene, bihulebetennelse og halsonde i seks dager. Jeg er utslitt, og når jeg er syk vil jeg helst bare være alene og sove dag og natt. Men ikke nå. Jeg er nødt til å dra hjem en dag snart, men på den andre side er det ingenting som venter på meg, ingenting viktig jeg skulle ha gjort... Bare ei mor som er kjemppesur fordi jeg tilbringer tid sammen med en tyrker/kurder. Kan vel si at hun har dårlig erfaring med mine to siste eks-kjærester, men jeg er 28 år og er nødt til å leve mitt liv slik jeg ønsker. Tanken på å få slengt noe negativt nå, orker jeg ikke, når jeg har det så godt her jeg er nå. Kanskje jeg tar meg en tur hjem i morgen... Får se.

Vi prøver å være utenfor døren av og til, så vi går turer, er innom butikken, jeg har møtt både Laila og Maria, vært på kafè, og her en dag spiste E og jeg middag på Kinarestauranten:

Dårlig kvalitet på bildene (tatt med mobil).

På torsdag blir det kafè med Laila og lørdag innflyttingsfest hos Maria og kjæresten :D Blir spennende og trivelig å møte gamle kolleger og venner igjen. Jeg prøvde å få med meg E, men det ser ut til å bli vanskelig. Jeg lever fortsatt i håpet :P

Livstegn!

Ja, jeg er helt elendig på å blogge for tiden, av den enkle årsak at jeg såvidt har vært hjemme etter at jeg kom tilbake til Norge. En dag hos Emrah ble til fire... Men jeg lover å skjerpe meg!! Ønsker alle sammen ei god helg :)

Am I in love...? Or is it just in my head?

Kom hjem sent i ettermiddag etter å ha tilbrakt et døgn hos Emrah. Det var så herlig å se han igjen! Jeg visste at jeg hadde savnet han, men hvor mye skjønte jeg først når jeg så han :) Vi hadde en fantastisk kveld sammen, og jeg orket ikke å gå hjem, så jeg overnattet... Fikk pratet om masse hyggelig og bare slappet av sammen. Det var akkurat det jeg trengte etter så mye rart som jeg har sett og hørt i Alanya. Kanskje på tide å innrømme at jeg har blitt mer glad i han enn jeg trodde at jeg skulle bli. Likevel er det som sagt ting som gjør at jeg holder tilbake, både når det gjelder han og meg selv. Men jeg forsøker å bare nyte tiden vi har sammen nå, så får framtiden vise...

Når jeg kom hjem, laget jeg saltkjøtt med kålrabistappe til meg og mamma (som er kjempesyk og går på antibiotika nå). Nam! Emrah er på legevakta etter et uhell på jobb, men mener at jeg skal komme til han når han kommer hjem. Men det blir temmelig sent, og jeg kjenner at det kan være greit å køye i min egen seng i natt. Vil jo helst være med han hele tiden, men jeg prøver å holde tilbake. Så mye for å ha en rebound som jeg trodde kom til å gå over... Skulle da tro at man hadde glemt han etter tre ukers ferie, men nei, jeg bare savnet han mer og mer. Han sier at han bare har pustet, men ikke levd, mens jeg var borte. Hehe, litt dramatisk, men han er virkelig søt.

Blæh, nå ser jeg selv for et klissete innlegg dette ble! Skjerpings! Skal prøve å få lagt ut bilder fra Alanya i dag eller i morgen. Helst i dag ;)

Håper at dere har hatt ei fin helg? Har dere gjort noe spennende?

Back to reality

I dag har jeg sittet hjemme og sutret, slik jeg nevnte i forrige innlegg at jeg skulle... Har trykket i meg nøtter, kylling og atter nøtter. Sett på tv, ikke hatt mobilen i nærheten og fått noen bekymringsmeldinger på Face om hvorfor jeg ikke tar telefonen eller svarer på meldinger. Vel, det er ingenting å bekymre seg for... Jeg er bare utrolig sliten og hadde behov for å være alene. Alanyaferien har vært slitsom. Jeg har drukket mer alkohol på disse tre ukene enn på de siste tre årene til sammen! Reisen hjem var dessuten veeeldig lang. Beina mine er hovne, jeg har vann i kroppen, har ikke fått nok søvn og husker faktisk ikke hvordan jeg kom meg til sengs i går... Plutselig våknet jeg av at telefonen ringte og jeg bare ¨åja, har jeg lagt meg?¨ Ehh, ja...

Har snakket med Emrah i dag. Jeg har prøvd å ignorere han mens jeg var i Tyrkia, trodde ikke at han betydde så veldig mye for meg, men likevel er det vanskelig å være tilbake i Harstad og ignorere han. Jeg ville ikke snakke med han, så jeg blokkerte han fra Face, men så laget han en ny profil hvor han har skrevet masse søte greier til meg på veggen sin, og jeg kunne ikke la være å smile. Teit kanskje, men han prøver i alle fall. Så vi har prata litt sammen de siste dagene, og i morgen skal jeg besøke han. Jeg har innsett at jeg har seriøse trust issues... Årene med utroskap og mishandling fra min forrige eks, pluss alle vanskelighetene med Y, har skadet meg i sjelen. Jeg trenger tid og hjelp til å bearbeide alt som har hendt, ellers er jeg redd for at jeg aldri kommer til å kunne nærme meg et mannfolk igjen uten å freake ut og stikke av :( Kanskje er ikke Emrah den rette for meg, men jeg ønsker å se han igjen og kjenner virkelig at jeg savner han, så i stedet for å sitte her og ha det kjipt, så slår jeg to fluer i en smekk: Får en times trim ved å gå tur/retur, pluss får en sårt etterlengtet klem. Han er snill mot meg, og jeg vet at jeg burde gi han en sjanse, men det er så utrolig vanskelig når jeg bare leter etter feil i stedet for å se på alle de positive kvalitetene han har.

Ser på ¨Dude, where's my car?¨ nå. Syke, syke filmen ;) Prøver å koble ut det faktum at jeg har tusenvis av andre, mer seriøse ting å ordne i nærmeste framtid... Blant annet finne meg en jobb. Det er på tide nå, men jeg utsatte det til etter ferien. Nå er tiden kommet, men jeg har skikkelig noia for å mislykkes... :(

Nattinatt godtfolk! Ønsker alle mine venner ei god helg. Og til mine Alanya-venner: Jeg misunner dere ikke i det heeeele tatt :-/ Wish I was there too.