Utrolig skuffet...

Er så sint at jeg vil spy nå. Har mest lyst til å slette bloggen min og aldri mer skrive igjen. Det har selvfølgelig ingenting med selve bloggen å gjøre, men det faktum at det ikke lenger er hyggelig å være i bloggverdenen. Dersom NOEN har planer om å skrive noe stygt til meg, så DON'T. Hvis du klikket innom denne siden for å fortelle meg om hvor fæle alle tyrkere er og hvor snille alle kurdere i verden er, så vær så snill å ta den diskusjonen med noen andre. Hvordan det ikke eksisterer terrorisme eller at ¨Kurdistan¨ burde bli et eget land, at alle tyrkere ser ned på kurdere og forskjellsbehandler dem i 2012, at alle anklagene fra kurdere mot den tyrkiske stat er reelle, ja du får mene akkurat hva du vil. Sannsynligvis har du en kurdisk kjæreste, uten at det er noe negativt av den grunn. Man støtter gjerne den man elsker.

Det finnes mennesker i Tyrkia som er enormt skeptiske til kurdere på grunn av en reell stor terrorfare og pga det høye antallet støttespillere av et framtidig ¨Kurdistan¨. Derfor blir både terrorfrykten og menneskefrykten økende i takt med problemet. Det betyr ikke at den tyrkiske stat støtter eventuell diskriminering! Det betyr heller ikke at alle tyrkere hater kurdere. MEN det er et faktum at mange kurdere både hater tyrkere og landet de bor i, og ønsker seg et eget land som de mener at de har rett på. På samme måte som Norge ikke kan gi fra seg et ¨Sameland¨ til samene, kan ikke Tyrkia gi fra seg et ¨Kurdistan¨ til kurderne. De fleste tyrkere og kurdere lever i fred side om side. Mange kurdere er fornøyde med å bo i Tyrkia, og de er integrert i det tyrkiske samfunnet, tar høy utdannelse, får lederstillinger og er høyt i for eksempel politikk/industri/film.

Men når det kommer til lovens strake arm er det noen ganger vanskelig å være kurder, for politiet har MYE med terrorsympatiske kurdere å gjøre. Noen politimenn har sett terror på nært hold, og det er ikke vanskelig for meg å se at det kan påvirke deres holdning mot kurdiske mennesker. Det hender også på turiststeder at både tyrkere og kurdere legger feller for å rane uvitende nordmenn. For eksempel ble jeg selv ranet for alt jeg eide sommeren 2009, men dette var tyrkere, ikke kurdere. Og de ble alle innkalt til avhør og behandlet hardt av politiet. Jeg har også blitt veldig godt behandlet på politistasjonen da jeg ved et annet tilfelle ble frastjålet mobilen (av en kurder, ja), da en kurder fra hotellet ble med meg på politistasjonen. Politiet visste at han var fra Diyarbakir, men var likevel høflig og hjalp meg mer enn han egentlig trengte. Og nei, politimannen var ikke kurdisk. Dersom man legger fram for politiet at man på en eller annen måte er for ¨Kurdistan¨ blir man automatisk er trussel for tyrkiske myndigheter, og blir behandlet deretter. Det forklarer nok en del av situasjonen som oppsto i det jeg nevner litt senere i innlegget. På papiret har kurdere samme rettigheter som tyrkere, men det hender at man møter på urettferdighet! Noen ekstreme meninger har blitt ytret i det siste, og derfor skriver jeg dette innlegget. For dersom man drar alle over en kam, er man ikke bedre enn den typiske rasisten i gata. Eller ¨frihetsforkjemperen¨ som ønsker å drepe uskyldige mennesker for å få et land han mener at han har krav på. Det hatet som beskrives mot Tyrkia og tyrkere er minst like ille som urettferdigheten noen opplever motsatt vei.

Det er et faktum at kurderne har opplevd mye VONDT i historien. Alle kan ta opp en historiebok og lese om frihetsberøvelse, menneskedrap og underkuelse. MEN det er også et faktum at situasjonen i dagens Tyrkia er annerledes. Likevel finnes det fortsatt tusenvis av terrorsympatiske kurdere i landet. Dette går utover den vanlige kurder i gata som ønsker å leve i fred. De blir mistenkeliggjort med en gang de forteller at de er kurdisk, inntil tvilen kommer dem til gode. Noen ganger kan man møte på rasister med et enormt hat mot det kurdiske folk. Kanskje har de selv mistet venner eller familie i en terroraksjon? Det finnes rasisme overalt. Her i Norge også. Og etter hva jeg lærte i mine skoledager skyldes rasisme først og fremst fremmedfrykt pga uvitenhet. Hvis det ikke fantes noe PKK-gerilja i Tyrkia ville også terrorfaren etterhvert blitt borte, tyrkerne kunne senket skuldrene og urettferdigheten kurderen i gata opplever ville også minsket. En naiv tanke? Absolutt. Det hele er en ond sirkel som aldri tar slutt... Og rasister kommer det nok til å finnes overalt i verden, så lenge det finnes mennesker på jorda.

Ingen skal være nødt til å oppleve noe negativt på grunn av deres opprinnelse. Dersom det skjer må man kjempe i mot og ikke gi opp. Jeg stoler på den tyrkiske stat og dens rettferdighet. Den støtter ikke hverdagsrasisme, for eksempel et politi som slår eller en arbeidsplass som nekter noen jobb pga deres bakgrunn. Når man møter på slike mennesker må man ikke gi opp! Men ikke kjemp med våpen, kjemp verbalt - og fokusèr på de skyldige! For krigføring fører til mer fremmedfrykt, som fører til mer hat, som fører til mer diskriminering. Anmeld situasjonen, ta en advokat, legg det fram for retten. Fungerer det ikke, så gå til en annen rett. Det hjelper ikke å klage og syte til folk rundt seg, og øke hatet mot tyrkere og landet man bor i.

I innlegget jeg leste er det så mye fokus på at tyrkerne behandler kurderne dårlig, men behandler de tyrkerne så bra tilbake? Hvor mange av de samme kurderne forsøker å få seg tyrkiske venner? Eller roser dem når de gjør noe BRA? Etter hva jeg har skjønt er fokuset kun på de negative hendelsene, som overskygger alt annet, og ønsket om å frarøve Tyrkia sitt eget land er det viktigste i deres liv. Og for å oppnå dette støtter de den kurdiske terrororganisasjonen. Heldigvis er ikke dette den generelle idèen hos kurdiske mennesker. Mine kurdiske venner bryr seg ikke om politikk, og flere ganger har jeg opplevd å høre ¨jeg er tyrkisk statsborger og har kurdisk opprinnelse, så jeg er halvt tyrkisk, halvt kurdisk¨. Jeg elsker den mentaliteten som viser en respekt for begge sider.

Jeg skriver dette fordi jeg regner med at flere personer har vært innom samme blogg som meg i dag, og noen ble kanskje provosert av at jeg ikke mener det samme som dem. Alle negative kommentarer går rett i søppelposten. Jeg har hørt meningene til de det gjelder, og trenger ikke å ha de hengende over bloggen min også. Det er tross alt MIN blogg. Som jeg har sagt før bryr jeg meg om hva mine venner tenker, føler og mener, og av og til spør jeg dere ALLE om deres mening. Men det er mitt valg dersom jeg ikke ønsker å ha vilt fremmede menneskers sure kommentarer på bloggen. Er vel derfor det finnes en modereringsknapp og en sletteknapp? Dessuten er det ikke som at noen tvinger deg til å lese det jeg skriver, er det vel? Heldigvis har jeg ikke fått noe dritt - enn så lenge.

Jeg respekterer menneskers bakgrunn fra HELE verden, så lenge de respekterer OSS med KJÆRLIGHET. I forgårs mistet jeg en venn pga hverdagsrasisme. En tragisk hendelse som også fikk konsekvenser for vårt vennskap. Hun vil ikke lenger ha noe med meg å gjøre fordi jeg fortsetter å støtte den tyrkiske stat, selv om jeg fordømmer hendelsen. Nå er alle tyrkere slik, i hennes øyne. Hele landet, for den saks skyld. Og hun vil ikke være venn med noen som er uenig med henne. Det gjør vondt inni meg å lese alt hatet hun nå har, selv om jeg forstår hvor det kommer fra. Men jeg hadde i hennes tilfelle valgt å fokusere på selve hendelsen, og ikke dømme alle andre nord og ned. Jeg kommer ALLTID til å støtte RETTFERDIGHETEN, ikke HATET, TERROREN eller HVERDAGSRASISMEN, uansett hvor i verden det måtte være! Jeg kommer alltid til å befinne meg et sted midt i mellom.