Making it on my own

Helgen er snart over, og egentlig gjør det ingenting. Jeg hadde gledet meg til å tilbringe tiden sammen med Yilmaz, særlig etter å ha fått nytt håp angående oss. Men det endte i en megajævlig krangel på fredagskvelden... Hvor jeg ble beskyldt for å ikke sette pris på han, og spille ¨mind games¨ med han for å få viljen min. Ja, jeg som sitter og stirrer i veggen hele dagen og venter på at han skal komme hjem, kun for å få en halvtime med han før han må gjøre lekser og legge seg. Dersom jeg faktisk er i mot noe han gjør eller blir irritert, så prøver jeg altså å vri på ting i hodet hans for at han skal få dårlig samvittighet. Snakk om å legge fra seg all skyld!! Jeg sa at jeg tror han har sett LITT for mange filmer. Og det er ikke enkelt å be en tyrker om å legge vekk dramatikken. Argghh, det hele ble så dumt at jeg tok jakken og gikk ut på verandaen bare for å puste. Skal ikke legge ut masse detaljer i respekt for han, men kan si at det var en av de grusomte kranglene vi noensinne har hatt. Men i stedet for å legge meg på sofaen og prøve å ignorere han, slik jeg vanligvis gjør, så gikk jeg inn til han og kysset han. Og han holdt direkte rundt meg og kysset meg tilbake. ¨Vi må prøve å forstå hverandre¨, sa han. Når jeg er sint, så sier jeg ting jeg mener til vanlig også. Men han tar helt av og spytter ut masse faenskap som jeg faktisk tar til meg - og ALDRI glemmer. Sånn har jeg vært hele livet mitt. Dersom noen svikter meg, så glemmer jeg det ikke, selv om jeg kanskje ikke sier noe. Jeg har meget god hukommelse fra hendelser helt tilbake i 3-årsalderen, og jeg kan enda henge meg opp i samtaler som fant sted for 15 år siden hvor jeg skulle ha gjort noe annerledes. Tåpelig, I know. Men det henger mye sammen med alle de negative opplevelsene med mobbing på skolen og mishandling hjemme. Så når jeg blir sur på Yilmaz, så slenger jeg ut det han gjorde mot meg for to år siden for eksempel fordi jeg fortsatt tenker på det og blir såret, om og om igjen. Selvpining, vil jeg kalle det. Jeg bare plager meg selv i stedet for å tilgi og komme meg videre. Enten må jeg akseptere at ¨sånn er det¨ eller så må jeg bare forlate han. Det er virkelig et problem at  han bryr seg så lite og jeg bryr meg så mye, men vi må finne en eller annen måte å unngå at situasjoner som dette skjer igjen. Jeg klarer ikke enda en runde med bråk... Og jeg VET at ikke han heller VIL krangle. Det er ikke noe vi bestemmer oss for å gjøre... Det bare skjer :-(

Nå sitter han og gomler i seg hjemmelaget pizza som jeg mikset sammen i kveld. Anbefaler INGEN å kjøpe ferdigbunner på rull, den Fersk Ferdig xxl-varianten. Skikkelig crappy... Smakte Kapteinkjeks. Neste gang blir det hjemmelaget brød også. Bare Y som kjøpte denne for å prøve. Never again. Fyllet ble godt da :P Så har han 23 sider med oppgaver i gramatikkboka. Jippi... Regner med at vi blir sittende oppe hele natta til han skal på skolen. Deretter skal han på jobb til sent på kvelden før han må skrive stil på 350 ord. *Sukk* I dag kom tårene når han fikk forespørsel om å jobbe i morgen. Jeg klarte ikke å holde meg... Vi har nesten ingen fritid sammen, og de få timene vi får presset oss til å gjøre noe i lag er det hele tiden i bakhodet at han har lekser å gjøre, han må legge seg tidlig osv. Jeg er veldig glad for at han endelig fikk seg jobb, og jeg vet hvorfor han er nødt til å jobbe samtidig som han går på skole. Det er jo for fremtiden vår, men jeg har vel lov til å savne han litt? Det er utrolig ensomt å sitte her i en by hvor jeg ikke kjenner noen, og gjøre det samme dag etter dag.
Det vil si; ingenting. Eller jo, jeg koser meg med boka mi ¨silhuett av en synder¨. Og jeg har fem andre bøker som ligger og venter på meg ;) I alle fall, Yilmaz støvsuget hele leiligheten i dag, vasket kopper, kastet søppel og bar masse unødvendige greier ned i boden vår. Alt dette mens jeg satt med mitt nye pedikyrsett og ordnet føttene mine. Skal få tatt bilder av de sakene jeg kjøpte hos Netthandelen.no, men har ikke kommet meg så langt ennå. Beklager. Ting tar tid :-(

Prøvde den nye sjampoen, balsamen og arganoljen fra Redken i dag. Fantastisk! Håret mitt har ikke vært så mykt og uten floker på et par år vil jeg påstå. De slitte tuppene ser mindre slitte ut, og oljen trengte inn i håret i stedet for å gjøre det fett og ekkelt. Jeg har mistet mye hår fordi jeg sliter så med å få ut floker i håret. Det danner seg hårballer som jeg må slite av, og det har blitt så mye verre med de hårpleieproduktene jeg har brukt det siste året. Har kjøpt naturlig sjampo og balsam fra Dermalogica som renset håret veldig bra, men tørket ut håret fullstendig. Føltes som produktene dro ut all fuktighet. Sjampoen passer kanskje for de med fett hår, men balsamen kan jeg ikke forestille meg at gjør nytte for noen! Så nå har jeg som sagt klippet tuppene tidligere i uka, pluss gitt meg selv litt luksus med deilige hårprodukter. I tillegg til manikyr og pedikyr må jeg bare innrømme at jeg føler meg veldig bra. Det hjelper å unne seg noen timer med å gjøre noe bra for seg selv. Lett å glemme oppi alt tankekaoset eller i en travel hverdag (førstnevnte gjelder meg).

I mangel på spennende bilder: Sløve-meg :)

Litt mer pizza nå, så lese litt bok... Har dere hatt en fin helg?