Google Website Translator Gadget

tirsdag 20. mars 2012

Nattblogging

Klokka nærmer seg tre på natten, og jeg er fortsatt våken. Dette har vært en av de verste dagene så langt i år. Klarte ikke slutte å gråte i ettermiddag, og gråten fulgte meg helt til jeg fullstendig utmattet la meg i 20:30-tiden. Hodepinen var intens, så jeg tok to Paracet, la meg i senga og lukket øynene. Plutselig satte jeg meg opp og hev etter pustet. Det føltes som om all luften ble slått ut av meg. Jeg hikset og tårene fosset mens jeg desperat forsøkte å roe meg selv ned. Hjertet raste, hodet føltes som det skulle eksploderte. Årets første panikkanfall var et faktum... Det verste av alt: Jeg var helt alene. Etterpå gråt jeg stille og ønsket at Yilmaz hadde vært der, for jeg trengte virkelig noen som kunne holdt rundt meg. Jeg må ha sovnet, men drømmeløs, for plutselig fikk jeg en sms og oppdaget at klokka var over ti. Yilmaz lurte på hvordan det gikk med meg, og jeg sa som sant var at jeg gledet meg til han kom hjem.

I 23-tiden kom han hjem med en Grandiosa, Cola Zero og Kvikk Lunch til meg. Jeg kjente hvor sulten jeg var... Hadde helt glemt av å spise. Brødskivene jeg laget på formiddagen hadde blitt harde på tallerkenen. Vel, jeg brukte sikkert et kvarter på å få i meg et stykke pizza før magen føltes mett. Når JEG ikke klarer å spise, da er det noe riv ruskende galt. Det skal mye til, siden jeg generelt både trøstespiser og overspiser. Jeg trodde at jeg ikke hadde flere tårer igjen, men når Y holdt rundt meg kom sorgen atter en gang skyllende over meg... Jeg gråt av hele mitt hjerte. Utrolig tungt.

Jeg gikk og la meg sammen med Yilmaz som sovnet temmelig kjapt, mens jeg ble liggende og lese i boka (som snart er ferdiglest. Det har tatt sin tid!) Nå, midt på natten, ble jeg skikkelig sulten og har nå spist pizzastykkene som var igjen. Skal krype under dyna, tett inntil Y, og forsøke å sove. Håper at morgendagen blir lettere, for dager som denne klarer jeg ikke mange av. Får også enormt dårlig samvittighet når jeg ser hvor trist Yilmaz blir.

God natt verden. Og tusen takk for all omtanke <3

1 kommentar: