I går kveld ringte mamma og fortalte at hun kommer hit på onsdag (i morgen) dersom været holder seg bra. Jeg ble selvfølgelig glad, men fikk samtidig en veldig tung byrde over meg. Yilmaz har vært på skolen i dag, og dro rett til jobb. Så jeg er nødt til å vaske og rydde i leiligheten alene. Vil ikke at det skal se rotete og småskittent ut når mamma kommer. Som jeg har sagt før, er det vanskelig å holde en så liten leilighet ryddig - alle som har bodd på 37 kvadrat vet hva jeg mener - og derfor er jeg nødt til å ordne litt her. MEN det er lettere sagt enn gjort. På grunn av dette har jeg ikke sovet i natt. Prøvd å knipe øynene sammen, men uansett hvor trøtt jeg var hadde jeg ikke sjans til å få sove før i 7-tiden i morges. *Sukk* Tvang meg selv opp av sengen når Y kom fra skolen, slik at vi fikk hele 15 minutter sammen før han måtte løpe til jobb. Han ba meg om å slappe av, og sa at vi kunne støvsuge og vaske når han kom hjem i kveld. Det sa han samtidig som han klaget over at dette var den verste dagen på årevis, og at han var utslitt, så NEI, det kommer ikke på tale å la han hjelpe. Ok, koppene kan han få ¨lov¨ til å vaske, men ikke noe mer. Jeg skal prøve å gjøre noe i dag, men nå som døgnrytmen min er ødelagt igjen etter flere måneder med en GOD døgnrytme, føler jeg meg fjern og giddaløs. Hater press! Det var noe jeg taklet greit før. Ja, du vet ¨må man, så må man¨. Prøv å si det til en deprimert person som ikke klarer å gre håret sitt på to uker... Det blir plutselig mye verre. Det nytter ikke at jeg MÅ noe som helst, for energien til å gjennomføre eksisterer ikke i meg. Akkurat nå sløyfer jeg blikket over stua og kjøkkenet, ser hva som må gjøres, og mister det lille motet jeg har bare ved tanken på å skulle flytte noen papirer og kaste noe reklame...
Fikk forresten brev fra sykehuset i dag. Jeg har ikke time før 10.april, og det sto skrevet i brevet at de hadde bestilt taxi tur/retur, så jeg slipper å bekymre meg for det i alle fall. Blir en stund til, altså over påske, men det er egentlig greit. Har et telefonnummer jeg kan ringe dersom ting blir for ille. Ambulant team har åpent hele påsken til kl 18... Men jeg håper og tror at påsken kommer til å bli koselig. Satser på godt vær til skigåing, masse påskeappelsin og kakao :)
Chrissy reiser til Alanya i dag. Ta meg meeeeeed!! Gjett om jeg skulle ønske at jeg også kunne reist dit nå! Yilmaz har sagt flere ganger at vi skulle ha sendt meg nedover ;) Han vet hvor mye jeg lengter... Men det er bare å innse at den tiden er over, selv om det er tungt. God tur vennen! Ta noen drinks for meg på Casablanca <3 <3 <3
Nå kryper jeg under dyna igjen og fortsetter på boka mi. ¨Den lille fremmede¨ er ei virkelig bra bok av den typen man ikke klarer å legge fra seg...
Jeg og Christine i ALANYA, april i fjor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar