Pappa....

Fikk nettopp en telefon fra søskenbarnet mitt. Hjertet sto i halsen, for det må sies at han aldri har ringt til meg tidligere... Han lurte på om jeg hadde hørt noe fra faren min fordi han er savnet. De har ikke hørt noe fra han på snart en måned, og i følge politiet tok han båten fra Tromsø og nordover på den tiden... Nå prøver de å lokalisere han. Hun samboeren hans som knivstakk han før jul bor nemlig der oppe, og det virker veldig sannsynlig at han har reist tilbake dit. Men de har snakket med henne, og hun nekter for å ha hørt noe fra han. Nå får jeg prøve å ta noen telefoner, og så får jeg beskjed dersom søskenbarnet mitt eller noen andre får høre noe. Det er ikke første gang at han forsvinner, og han har tidligere blitt meldt savnet av politiet. Men denne gangen er det annerledes. Det har ikke gått så lang tid før han har ringt til bestemor... Jeg har så vondt i meg nå. Vet ikke hva jeg skal tenke eller føle med tanke på det som hendte med han før jul... Han lå jo på sykehuset med knivskader i hodet og i ryggen. Jeg håper at det bare er ei ny fyllekule, og at ikke noe mer alvorlig har skjedd...

:(