BLÆH!

Det er snart en ny dag... Klokka viser fem. Jeg har ikke sovet ennå... Har først og fremst hjulpet Yilmaz med å rette stilen han har skrevet, siden han ikke kom hjem fra jobb før sent. Av og til skulle man ønske at døgnet hadde mer enn 24 timer... I kveld ble jeg skikkelig dårlig. Da mener jeg SKIKKELIG verre-enn-på-flere-år-dårlig. Har vært kvalm etter at jeg begynte på medisinene jeg fikk for det ekle såret, for det er ingen bombe at jeg alltid er av de 10% som får bivirkninger, og gjerne av de 1% som får kraftigere bivirkninger. Har hatt hodepine og vært i elendig form i dag, men i kveld startet helvetet... Har hatt sykt vondt i magen. Så vondt at jeg holdt på å svime av. Hvit i trynet sjanglet jeg meg inn på badet og rakk såvidt toalettet hvor jeg har tilbrakt store deler av natten... Fryser og svetter samtidig. Vil bare spy hele tiden. Yilmaz er bekymret, men jeg har sagt at det er pga medisinen. Hva er egentlig vitsen med at jeg tar medisin for å bli bedre når bivirkningene gjør meg syk? Jeg er så lei av å være meg. Utrolig frustert akkurat nå... Vil legge meg og sove, men vet at jeg kommer til å måtte stå opp igjen...

Når skal jeg få fred? Kjære Gud, gi meg litt lykke. Vær så snill.