Å åpne seg for noen

Hadde en god ¨samtale¨ i dag med en spesiell person. Jeg kan dele en del følelser på bloggen, men i real life holder jeg så mye tilbake. Og jeg deler ALDRI noe dypt med venner... Ringer aldri, skriver aldri... Inntil i dag. Jeg fortalte en person jeg stoler på, om hva som foregår og hvordan jeg egentlig har det. Men jeg strakte ut en hånd i dag, og det gjorde meg utrolig godt. Så TAKK til deg som pratet med meg, brydde deg og ga meg gode råd. Du sa ikke det jeg ¨trengte¨ å høre, men det som var nødvendig å si. Jeg vet nå hva jeg er nødt til å gjøre... Spørsmålet er bare om jeg klarer.

Tusen takk for at du finnes <3 Jeg er så glad for at jeg klarte å åpne meg litt i dag... Så lenge man åpner seg til den rette personen, er det ikke ille. men jeg har tidligere fortalt ting til ¨venner¨ som senere har blitt brukt i mot meg. Ikke alle fortjener å vite... Og langt i fra alle bryr seg om dritten du bærer med deg. Altfor mange finner bare en unnskyldning for å ha mer å sladre om neste gang de møter sine andre venner. Det er lenge siden jeg har åpnet meg for noen... Har egentlig mistet håpet fullstendig på at noen faktisk bryr seg om hvordan JEG har det. Men det fikk jeg bevist i dag. Jeg setter så stor pris på deg <3