Film!

Nå var det på tide med en oppdatering på film-fronten. Jeg har som vanlig sett mange filmer, men det er kun én av disse som er nevneverdig (Ja, det er virkelig SÅ ille...)

HACHI: A DOG'S TALE (2009)

En unik og meget rørende film om hvor sterkt båndet mellom mann og hund kan bli. Dette er en sann historie om akitaen Hachiko som dukket opp tilsynelatende fra ingensteds, og blir tatt hånd om av en mann og hans familie. Mannen og Hachi knytter et helt spesielt bånd, så når mannen plutselig dør, fortsetter Hachi trofast å vente på sin eier...år etter år. Det ble i ettertid reist en statue av Hachiko midt på torget i Shibuya, Japan. Filmen er en re-make av den japanske versjonen fra 1987.

Jeg begynte å gråte tidlig i filmen, og tårene presset på mer og mer, helt til siste slutt. Denne filmen har ingen lykkelig historie å fortelle, og slettes ikke noen lykkelig slutt. Men dette er en historie som virkelig burde bli fortalt. Man sitter igjen med sterke inntrykk og en utrolig sorg over denne eksepsjonelt lojale hunden som dedikerte hele sitt liv til sin eier, selv etter at eieren døde... Tårene presser på når jeg skriver denne anmeldelsen, og det er sjeldent at jeg blir rørt av filmer. Dramasjangeren er generelt ikke noe for meg, men denne filmen anbefales på det sterkeste!!

Den ekte Hachiko, født i 1923.

Cate Wilson: Hachi? Hachi? Oh, old thing! You're still waiting?

XXX