At noen var utro mot meg og lurte meg, knakk meg. Jeg trodde at jeg var sterk, men verden min raste sammen. Den perfekte boblen sprakk, og med et smell våknet jeg opp. Og så blir jeg foret med masse løgner fra han, og noe annet fra henne. To vidt forskjellige historier, blir dratt fram og tilbake, forsøker å tro på det han sier, men til slutt vet jeg ikke hva jeg skal tro... Så jeg begynner å tro at kanskje hennes historie var sann, og at alt han hadde sagt om henne bare var løgn. At vår kjærlighet var en eneste stor vits. Helt til jeg fikk beviset... Og fra nå av kommer jeg kun til å lytte til min egen fornuft, og ikke la andre mennesker med dårlige hensikter forsøke å hjernevaske meg. Jeg må begynne å ha mer tro på meg selv, og forstå at jeg er verdt mer enn det jeg har LATT SKJE med meg de siste tre årene. Det er min egen feil at jeg ikke dro min vei tidligere, og at jeg lot meg behandle så dårlig. Sommeren 2009 så jeg henne, og jeg skulle ha gått bort til henne og sagt akkurat hva jeg mente. Vennene mine kunne kastet henne ut på et blunk, for det var ¨vårt¨ sted. Men jeg sa at jeg skulle heve meg over det og ignorere henne. I stedet satt jeg og hadde en miserabel kveld på grunn av jenta med det ekle smilet som tydelig NØT å sitte der. Hvorfor gikk jeg ikke bare bort og ba henne komme seg til helvete ut? Kanskje hadde jeg sluppet alt pisset som kom etterpå... Veldig seriøst å skrive at jeg var det styggeste hun noensinne hadde sett. Det såret meg, akkurat slik hun ville... Men alt er over nå. Jeg er fullstendig i fred med meg selv når det gjelder dette, for de to hører sammen. De er bygd opp av løgn og lever begge i en verden av falskhet. Han vet alt om henne, og jeg vet alt han sa om henne, og hun vet alt hun løy om...f.eks falsk graviditet, giftemål med en i Australia o.l morsomheter. Så går de rundt og later som om de snakket sant til hverandre, og at JEG er den som laget problemer. Jeg er deres felles fiende som de overvant med sin ¨ekte kjærlighet¨. De hører sammen, de er one of a kind. Hva som hender i deres framtid bryr jeg meg ikke om. Jeg er tilfreds med hvordan det hele endte - og at ingen av oss lenger blander oss inn i hverandres liv. Det finnes ikke noe stress inni meg, ingen bekymringer, og ikke minst: Ingen måte å såre meg på. Det er som om hele livet mitt har tatt en annen vei. Jeg kommer aldri mer til å skrive om dette emnet i bloggen. Måtte få sagt mine siste tanker angående dette. Fra og med nå er dette ikke-eksisterende for meg. Yilmaz er også et lukket kapittel. Han får seile sin egen sjø... Så seiler jeg min.
Nå føler jeg meg sterk som er alene igjen. Vekk fra mannfolk, tyrkere... Det føles godt å kunne være fri. Ingen utspørring om hvor jeg har vært, hvem jeg har snakket med... Ingen forventninger, ingen forpliktelser. Bare meg og mitt for en stund. Jeg vet ikke hvor lang tid jeg kommer til å bruke for meg selv, og jeg har ikke noe hastverk. Nå skal jeg leve mitt liv, med litt mer stolthet og ære. Jeg skal finne troen på meg selv igjen. Det gjør godt...
Om tre dager reiser jeg til Oslo. Anette og en venninne kommer på lørdag, og da blir det Alanya memories-tid. Hun snakket om å ta med musikk fra 2009, slik at vi kan mimre masse :D Herlighet, vi opplevde så mye vilt, så mye sinnsykt og herlig og merkelig, idiotisk og fantastisk! Det skal bli underbart å møte jentene igjen!! Bortsett fra lørdagen, så har jeg ikke peiling på hva som kommer til å skje de andre dagene.
Har et bilde eller to som jeg venter på... Håper at Marisol har det, slik at jeg får lagt det ut her på bloggen. Vet at det kommer til å såre deg, men jeg kunne ikke ha brydd meg mindre. Har noen hemmeligheter på lur, så dette kan jo bli spennende... ;) Men har ikke hørt fra henne ennå, så time will show ;)
Good night peepz! Tomorrow is another day on earth - make it bright.
Reunited again på lørdag <3
