Dag 21 – Et annet øyeblikk

...da jeg innså at jeg hadde gitt opp forholdet mellom Y og meg. Det føltes uoverkommelig, som om halsen snørte seg sammen og jeg ikke fikk puste. Jeg ville hyperventilere. Sorgen kastet seg over meg og savnet var så ubeskrivelig sterkt. Jeg visste ikke at det kom til å være så tungt... Jeg gråt i dagesvis hver gang jeg husket at han ikke lenger var en del av livet mitt. Øyeblikket da jeg sa til han ¨det er virkelig over. Vær så snill å ikke kontakte meg igjen¨ var altoppslukende og intents... Jeg døde innvendig. Skuffelsen over oppførselen hans, over vår felles framtid som aldri hendte, alle de gode minnene våre som flashet foran øynene mine; det ble for mye for meg...

Dette er det øyeblikket jeg har sterkest i minnet nå; Øyeblikket da jeg mentalt avsluttet forholdet vårt...