Egypt

Blir lite skriblerier i bloggen før mandag evnt tirsdag, da lap top-en min er inne til reparasjon (igjen). Etter at jeg fikk et spionprogram på dataen (pga flag counter på bloggen!!) måtte Windows 7 installeres på nytt på maskinen. Men den kom tilbake uten web kamera. Jeg skulle levere dataen inn igjen, men plutselig fungerte det og jeg satt en hel dag på web cam. Like plutselig som det kom tilbake var det borte igjen... Så nå har jeg levert inn lap top-en og får den tilbake fortløpende.

For de av dere som lurer på om jeg fortsatt skal til Egypt, selv om det foregår demonstrasjoner: SELVFØLGELIG!! Jeg var i Egypt i 2009, og vi reiste rundt i landet på kryss og tvers. Jeg har sett fattigdommen og kampen for å overleve. En vanlig månedslønn i Egypt består av 800 NOK. Det skar i hjertet å se hvordan mennesker hadde det, selv i Kairo hvor man skulle tro at det fantes finere strøk også. Kairo var som en eneste stor ghetto bestående av falleferdige bygninger, sterkt preget av forurensing. Verdiskattene ødelegges sakte av forurensingen i landet: Pyramidene og sfinxen er et godt eksempel på dette. Kairo er en by tilnærmet fullstendig tilsidesatt av myndighetene. Mubarak har latt de få rike bli rikere og rikere, mens den vanlige mannen i gata blir fattigere og fattigere. Og blir man født fattig i Egypt, så dør man også fattig. Søppelet svømte overalt; I Nilen-elven, i ørkenen, på gata, utenfor butikkene... Det ble til og med holdt grønnsaksmarked midt oppi all søppelet. Innbyggerne har ikke råd til å betale for renovasjon, så ingen kommer og henter søppelet. Derfor blir flere tonn med søppel begravet ute i ørkenen eller etterlatt på gaten. Og etter mange år under slike forhold kan det tenkes at dette blir et stort problem. I Hurghada var det fluer overalt, og stanken av søppel var enorm. Men når vi kom til Kairo skjønte vi at det ikke hadde vært noenting i forhold til hva som ventet oss i hovedstaden. Kairo er den 2. mest forurensede hovedstaden i verden. Ingenting minner om storhetstiden som en gang var... Mennesker vi møtte hadde skitne klær og var tydelig preget av fattigdom. Men ikke én eneste gang opplevde jeg tigging. I stedet for å be om penger forsøkte de å selge billige produkter som lommetørkler og postkort. Jeg så undertrykte folk som likevel hadde bevart sin stolthet. De fleste som befant seg i gatene var utelukkende menn. I Luxor var tiden som skrudd tilbake 1000 år. Her gikk menn i skjortler, gutter ble omskjært i trange smug uten bedøvelse, eselet var det viktigste transportmiddelet. Hvor ble det av den moderne utviklingen? Hvordan kan den ikke ha inntatt Egypt med all moderniseringen som har foregått i de arabiske landene de siste årene? Svaret er enkelt...

President Mubarak nekter å gi i fra seg makten. Han har nå sparket regjeringen, men dette er langt i fra tilstrekkelig, da det er Mubarak som står ved makten. Ved siste presidentvalg forsøkte en annen mann å stille til motvalg, men hva hendte? Jo, han ble puttet i fengsel. Det er ikke enkelt når én mann innehar så mye makt. Protestene fortsetter i dag, mange av de militære styrkene og politibetjenter støtter demonstrasjonene. Militæret nekter å adlyde ordre og sier at ingen skudd vil bli fyrt av mot de sivile. I dag protesterer over 50 000 sivile i Kairo, i tillegg til flere andre byer. Stå på! Ikke gi dere! Det er rørende at disse menneskene ENDELIG vil bli hørt! Endelig har de fått nok selvtillit og fått samlet seg som en gruppe, for å stå i mot sin president. Sivilie liv går tapt, bygninger og biler settes fyr på, noen utnytter situasjonen til å rane f.eks banker, men! En revolusjon er i ferd med å spre seg over Egypt... Landet skal få frihet, muligheter, økt økonomisk trygghet, DEMOKRATI. Jeg er ikke egypter, men i dag er jeg stolt.

Så; Ja, jeg reiser til Egypt. Demonstrantene er ikke ute etter å skade turister. De har kun et mål: At president Mubarak skal si i fra seg makten i landet!