it all went away...
Var på jobb i dag, og det var et slit å komme seg igjennom vakten. Ikke fordi det var fysisk tungt, men tankene mine er langt, langt vekk...på et helt annet sted. Jeg har tatt kveld nå... Regner ikke med å få sove stort, men er i alle fall nødt til å forsøke. Tårene rant før jeg dro på jobb, og hvert sekund hvor ensomheten slår meg, presser tårene på - igjen og igjen...
I morgen er en ny dag. Jeg begynner på jobb kl 8; Min tredje arbeidshelg. Etterpå blir det et ettermiddagsbesøk hos Lena som begynner å bli veeeldig klar for å føde :) Deretter skal jeg krasje i senga og ligge der i en halv evighet, helt til noen vekker meg (jobben?)...
Jeg er dødssliten. Det finnes ingen gnist i meg...
Høres ikke no bra ut snuppa=/ Er her hvis du trenger å snakke med noen:) Håper ting blir bedre for deg snart. klem
SvarSlett