Tårer

Har felt mange tårer i dag. Hver gang jeg slapper litt av, så kommer det som kastet over meg igjen. Det finnes mange grunner til at jeg gråter, mest av alt er jeg fortvilet... Over økonomien og alt stresset med de HELVETES 89 000 kr Yilmaz må ha oppspart hvert år, for å kunne fornye studentvisumet til Norge. Jeg er fortsatt sykemeldt, og snart er kontoen hans tom. Hva gjør vi da? Skal vi leve på de stakkarslige utbetalingene mine fra NAV? De kunne såvidt ha betalt husleia + halvparten av regningene mine. Jeg river meg i håret (ikke bokstavelig) i frustrasjon! Så gråter jeg fordi jeg er feit. Og fordi jeg blir feitere og feitere. Sånn føles det i alle fall. Etter å ha lagt på meg 20 kg i sommer som følge av de HELVETES antidepressivaene, føler jeg meg som en stygg ekkel gris. Klarer såvidt å se meg selv i speilet, og har fullstendig sluttet å se meg selv naken. Gjorde det en gang i høst, og gråt i timesvis etterpå.

Har sittet i sofaen helt siden jeg sto opp i morges. Til tider apatisk... Var nettopp innom Rimi for å kjøpe meg noe skikkelig feitende, slik at jeg kunne føle meg enda eklere i morgen. Men gikk ut derfra med en salat... Hva er det med meg og salat for tiden? Har helt dilla på kyllingsalat. Og det er vel ikke det verste som kunne ha skjedd, sånn alt i alt...

Vurderer å søke om slankeoperasjon, men ventelistene er så himla lange og jeg er sikker på at jeg er død før jeg får kommet meg inn til operasjon. De private klinikkene tar seg skyhøyt betalt, og selv om de samarbeider med diverse banker som tilbyr finansiering, så har jeg IKKE råd til å ta opp noe lån. Ville ikke fått det innvilget heller, siden jeg ikke har fast jobb... Eller ikke noen job whatsoever at the moment. Og dersom jeg SKULLE tatt opp lån til noe, ville det ha vært for å kunne sette inn de 89 000 kr til Yilmaz. Etter å ha motatt tilbakebetalingsplan fra Lånekassen i dag, er jeg veldig langt nede... Sier seg selv at jeg ikke kan tilbakebetale 5500 kr f.o.m februar neste år, så jeg søkte om betalingsutsettelse + skal søke om rentefradrag etter nyttår. Jeg betaler enda på den fuckings nettskolen som jeg aldri fikk gått på, siden jeg ikke fikk innvilget studielån for det året, og ikke kunne betale uten studielån fordi jeg plutselig sto uten jobb i fjor høst (thanks to that certain someone).

Faen! Får jeg lov til å skrive det? Tårene presser på igjen. Jeg er så langt nedi dritten at jeg ikke aner hvordan jeg skal få kommet meg opp igjen. Hadde jeg ikke kastet bort to år med studielån på å bo i Tyrkia med den HELVETES drittsekken, så hadde jeg faktisk vært ferdig med utdannelsen min nå!! Fy faen, så dum jeg var. Så godtroende og fullstendig blåst for all sunn fornuft!! Men hva kan man gjøre nå som man sitter med skjegget i postkassa... Å være etterpåklok SUCKS.

Kan noen fortelle meg hvordan jeg skal klare å finne en løsning på alt dette? Penger styrer livene våre i veldig høy grad. Det er jeg et lyst levende eksempel på. Yilmaz er frustrert, og vi sliter skikkelig. Han sier at han skal ordne pengene, men faren betalte jo alt i fjor, og Yilmaz kan da ikke akkurat trylle heller... Er så redd for at det ender med at han må reise tilbake til Tyrkia igjen til neste år fordi vi ikke klarte å komme opp med pengene :( Yilmaz får studielån i Norge dersom vi gifter oss, men det ønsker han ikke å gjøre. I ren frustrasjon sa jeg for et par dager siden at vi kunne gjøre det, slik at han fikk penger. Han sa at det var siste utvei... Han skulle finne en annen løsning. Vet ikke hva han mente med det egentlig :( Han forlovet seg med meg, men vil ikke gifte seg med meg?

DRITTLIV...