Jobbhelg

Sorry folks, det har blitt dårlig med blogging siste uka. Jeg har så og si bodd på jobb, så det har blitt lite tid til både det ene og det andre... Deilig å tjene penger igjen må jeg si ;) Men gleder meg til en fridag på mandag...

Kl er snart halv seks på morgenen, men jeg har allerede vært våken i tre timer... Våknet fra et mareritt, og det var umulig å få sove igjen :( Har mareritt så og si hver eneste natt :( Hva er det som plager meg? Kl 7:30 begynner en ny arbeidsdag... Kan gjette meg til ei som kommer til å være trøtt i trynet.

Fredag var jeg en tur i byen med Lena. Koselig :) Ikke sett henne siden jeg kom hjem fra Tyrkia, så det var fint å kunne møtes alene og skravle litt. Vi spiste på Gründer og gikk rundt i noen butikker. Jeg må snart begynne å tenke på julegaver, men i år blir det vanskelig... I'm out of ideas!

For dere som lurer på hva som har hendt mellom meg og Yilmaz, så er det en lang historie... Kort sagt (så kort som jeg klarer å forklare i alle fall): -Han ga meg et veldig urettferdig ultimatum som jeg måtte svare ja eller nei på. Beskjeden var at dersom jeg svarte nei, skulle jeg aldri mer kontakte han... Svaret mitt var nei, og dermed har vi ikke snakket sammen på flere dager. Jeg har snakket med noen venner som alle mener det samme: Jeg må stå på mitt og ikke ettergå hans krav... Det er tungt at det skulle bli sånn, siden jeg trodde at vi hadde lagt en plan - sammen. Plutselig endrer han på alt han har sagt og bestemmer seg for noe annet - alene. Han mener at jeg skal si ¨greit¨, men det går ikke an når det han krever er så urettferdig og egoistisk! Det vanskeligste er at han mener det er JEG som har tatt et valg ved å si nei, men sannheten er jo at han ikke ga meg noe valg :( Jeg kan ikke gi slipp på det jeg mener er riktig, for da taper jeg en del av min egen integritet. Dersom han ikke kommer tilbake og beklager at han gikk for langt, så høres vi aldri mer. Det føles helt forferdelig... Jeg fatter ikke at et menneske som sto meg så nært plutselig kan forandre seg slik... Og jeg HATER at mennesker endrer på sine ord, for at deres nye historie skal høres bedre ut. Enten skal man stå for det man har sagt, eller så kan man holde kjeft! Er det slik at man kan si hva man vil og trekke det tilbake etterpå, så lenge man ikke har sagt ¨jeg sverger¨?? Sier man noe, skal man stå for det med mindre noe uforutsett skjer. Og er man forlovet og har planlagt en framtid sammen, kan man i det minste forhøre seg med sin partner før man tar et valg som kun baserer seg på den enes lykke.

Så... Førjulsturen til Tyrkia som VI hadde planlagt, er avlyst. Han har bestemt seg for å finne en fulltidsjobb i stedet for en deltidsjobb, dvs null tid til meg. Med andre ord er det ikke noe poeng i å reise, for å kun få et par dager sammen med han. Jeg skulle egentlig være hos han i to uker... Han mener at han kan jobbe fulltid og samtidig ha tid til meg, men vær litt realistisk! Han sover minimum 12 timer i døgnet, helst 14... Plutselig skal han stå opp tidlig hver morgen og jobbe hele dagen, for så å ha overskudd til meg på kvelden? Han er nødt til å legge seg tidlig, og jeg vet at han ELSKER å sove middagshvil i flere timer. Fortell meg; NÅR skal vi ha tid sammen? Planen vår var at han skulle finne seg en jobb, for å tjene penger til Norge... Men jeg ser klart og tydelig nå at det slettes ikke handler om vår framtid. Når han gir meg et slikt ultimatum ¨kom til Tyrkia i desember eller kontakt meg aldri igjen. Jeg skal finne meg en fulltidsjobb uansett hva¨, så handler det kun om han selv og pengene han kommer til å tjene. Han har gitt opp hele vår framtid for denne jobben, og DET føles veldig bittert. Men det er hans valg... Jeg har blitt behandlet dårlig i forhold tidligere, så jeg nekter å la meg underkue og akseptere urettferdighet enda en gang. Først sa han at det ikke fantes noe heltidsjobb i Ankara, men han skulle finne seg en deltidsjobb. I en fulltidsjobb var han nødt til å signere en 1-årskontrakt. Han sa til meg for tre måneder siden at jeg ikke trengte å bekymre meg for å komme på besøk, for han kom til å jobbe max tre dager i uka. Dermed kunne vi ha tid sammen i desember, og det var på grunnlag av hva han sa til meg, at vi sammen bestemte oss for at jeg skulle besøke han i to uker før jul!! To uker er ingenting, og jeg synes ikke det er mye å kreve at man faktisk får se kjæresten sin i løpet av tiden man er på besøk. Vi satt og snakket på Msn, der vi var enige om at han skulle finne seg en deltidsjobb, uansett hvilken type jobb det ble... Når han fant en annonse på en fulltidsjobb, kom han plutselig med et helt motsatt argument: Det fantes INGEN deltidsjobber i hele Ankara, kun fulltidsjobb... Og han med sin utdannelse skulle IKKE jobbe på noe kafé for 600 ytl i måneden. Snakk om å gjøre verden svart-hvitt og snu alt av meninger på hodet... Så forsøker han å forandre på ordene sine, og fortelle meg at han mente noe annet, slik at det skal bli MIN feil... Men jeg vet VELDIG godt hva vi hadde blitt enige om, Yilmaz... Jeg er høyst oppegående med en klisterhjerne utenom det vanlige. Det vet du godt... Og selv om du ikke sa ¨jeg sverger¨, så betyr ikke det at du kan presse ut falske løfter, for etterpå å påstå at de ikke var løfter fordi du ikke sa ordene ¨¨ jeg sverger¨. Jeg har hatt tro på deg og det du har sagt. Plutselig kommer du med argumentet ¨I never said I swear¨, så da er det liksom greit? Veldig seriøst...

I tillegg er dette MIN feil, for jeg ¨tenker kun på ferien min¨... Jeg trodde at dette handlet om OSS, ikke om meg. Han var den som pratet masse om hvordan vi skulle kose oss i desember, og han var så giret på å bruke masse tid sammen med meg. Han kom også med noe piss om at jeg ikke vil at han skal få seg jobb. At han VÅGER... Jeg er den som har pushet på han, sagt at han må få seg jobb og tjene penger til skolen, spurt om han har lett noe, om han har fått svar på søknader osv. Plutselig får jeg slengt i trynet at jeg er en egoist... Hvem er egoisten? Han forventer at jeg skal komme på en to-ukerstur til Tyrkia, sove alene i Alanya første og siste dag, bruke to dager på buss t/r Alanya- Ankara (han skreiv på Facebook at han IKKE kommer og henter meg i Alanya, slik han også lovte meg at han skulle!), for så å sitte inne i en leilighet hver dag og vente på at han blir ferdig på jobb. Jeg har ingen venner i Ankara, og kan ikke gå rundt i gatene alene. Ankara er ikke som Alanya hvor jeg kjenner mennesker, og kan gå ut uten å miste veien tilbake til leiligheten. Vi skulle levere inn forlovelsesringen min i Alanya, da Yilmaz mente at jeg trengte en ny pga diverse feil... Det tar tre dager før den returnerer fra Istanbul, da den er håndlaget. Han - IKKE jeg - har flere ganger sagt at vi SKAL få laget en ny ring i Alanya. Nå betyr plutselig ikke ringen noe for han :( Ærlig talt, så tror jeg ikke at han har sendt ringen en eneste tanke... Jeg var den som takket nei til kontrakt på jobben i fjor for å besøke han. Jeg var den som nesten mistet jobben fordi jeg brukte mer tid i Tyrkia med han, enn å hjelpe til på sykehjemmet. JEG er egoistisk? Jeg har basert hele livet mitt på framtiden vi skulle ha - sammen. Det vet jeg at han også har - inntil nå. Skam deg... Ingen skal få lov til å behandle meg som dritt igjen. Jeg fikk nok sist gang, og har lært mye av det. Jeg var nødt til å si nei til å komme når ultimatumet var så envist og urettferdig. Når jeg ikke har fått noen form for tilbakemelding, ikke engang en beklagelse, så regner jeg med at denne mulige jobben var viktigere enn oss... Og da betydde ikke ¨vi¨ mye. Jeg vet at jeg fortjener bedre enn som så. Han kommer nok ikke krypende til korset, da han har verdens største ego og selvfølgelig mener at han har helt rett i måten han oppfører seg på, så jeg er nødt til å bite i meg det hele og bare gi slipp...

Neste helg er det ¨førjulstreff¨ (dvs: FEST) med jobben. Jeg har ikke meldt meg på... Hadde ikke lyst til å gå, men etter at flere har sagt at jeg må komme, vurderer jeg å melde meg på likevel. Evigheter siden man gjorde noe så sosialt som å ta en fest hjemme i Norge... Skal-skal ikke?

Nå er det på tide å gå på badet og ordne seg for en ny arbeidsdag. Skal bli meg en fin kollega etter 2,5 times søvn på øyet... ;)