Dag 07 – Min beste venn

Ok, jeg var litt i tvil om hvem jeg skulle skrive om... Ikke fordi jeg mangler en bestevenn, men fordi jeg i løpet av årene har hatt flere VELDIG GODE venner som jeg setter STOR pris på, men som nå bor så langt unna meg at vi sjeldent/aldri treffes. Kan nevne: Solgunn, Merete, Therese og ikke minst; Benedicte! Herlighet som jeg savner dere her jeg sitter nord i gokk :) Dere er alle mennesker som jeg vet er der, selv om vi ikke har mulighet til å treffes nå. Jeg kunne godt ringt Benedicte nå og skravlet i timesvis om hva vi har gjort i det siste. Det er slik ekte vennskap er... Marisol ble jeg kjent med i fjor sommer, og vi hang mer og mer sammen, da vi begge var stuck i Tyrkia i flere måneder. Det endte med at vi faktisk reiste nedover og feiret jul sammen :) Nå har jeg sagt flere ganger at jeg skal komme til Oslo på besøk, men jeg innrømmer å ha vært en dårlig venn som har prioritert Tyrkia-turer (til Baby) foran Oslo-tur :( Miss u girl!

MEN, det finnes én person som kjenner meg bedre enn noen. Vi møttes 1.skoledag i 1991, da vi begynte i samme klasse :) Det er nå 19 år siden jeg traff deg, Lena! Nesten et helt liv :) Du passet kattene mine når jeg var på ferie, du besøkte meg alltid når jeg leide Super Nintendo som var dritkult på den tiden :P Du skreiv alltid i skoledagbøkene mine, vi lekte med Barbie og spilte fotball sammen i fem-seks år. Selv om det var tider hvor vi hang med andre, tider vi kranglet og sikkert var sure på hverandre, så møttes vi igjen da jeg flyttet tilbake til Harstad i 2005. Vi begynte å henge sammen med resten av folka, du viste meg dine og Renés venner, vi ble en gjeng som gikk på byen to-tre ganger i uka :D Spilte biljard, Playstation, spiste middag... Du har gitt meg maaange gode råd og støttet meg hver gang jeg har vært i trøbbel. Du var den som ringte meg, stilte opp på døra når jeg ikke ville være sosial, inviterte meg med på alt mulig, selv i dårlige perioder hvor jeg sa nei hver gang. Du ga meg ikke opp :) Du er en utrolig sterk person, men jeg var der for deg også når du trengte meg. Nå har du stiftet familie med baby nummer to på vei, og du inkluderer meg så godt du kan. Jeg setter så stor pris på deg og beundrer den personen du er. Du er så irriterende positiv i tillegg til å være omtenksom og varm mot de du bryr deg om. Du har et stort hjerte. Man kan stole 110% på deg. Jeg håper at du forblir min venn for alltid :)

Må jo legge ut et bilde. Ja, jeg vet at du hater bilder, men det får så være :P

Lena og Natalie :)