Another nightmare...

I natt sovnet jeg i 5-tiden, men allerede 1,5 time senere våknet jeg... Nå er kl 10 på formiddagen og jeg er fortsatt våken :( Yes, det var enda et mareritt, og jeg våknet nærmest i sjokk over det grusomme jeg hadde sett i drømmen. Til dags dato vil jeg påstå at dette er det verste marerittet jeg har hatt. Jeg var livredd fordi i marerittet var jeg i huset hvor jeg bor, og det hele var så vanvittig virkelig. Hver eneste detalj er klistet til minnet... For å ikke flippe ut, tok jeg opp telefonen og ringte Mr-you-know-who. Etterhvert følte jeg meg noe bedre, men så måtte han SELVFØLGELIG begynne å spørre om dette problemet vi har hatt i de siste ukene... Si meg, hva er poenget med å spørre om noe, for så å ikke gidde å høre på svaret? Er det ikke like greit å IKKE spørre? Samtalen endte med at han ropte og jeg la på røret, etterfulgt av diverse sms med drittslenging fra hans side. Så mye for å få meg til å føle meg bedre etter marerittet. Jeg fikk i alle fall tankene over på noe annet, men vil ikke påstå at det skjedde på en positiv måte. Herregud, så sliten jeg er! Så utmattet, fullstendig blottet for energi og overskudd, så oppgitt og LEI. Jeg har ikke noe å gi til noen... Skulle egentlig møte Lena en av disse dagene, men har ikke engang ringt henne. Jeg skulle hente ei flaske med drikke som står hos Monika etter festen forrige helg, men jeg har ikke tatt kontakt. Hun ringte, men jeg lå og sov - og ringte ikke tilbake. Jeg har ikke vært på jobb hele uka. Føler meg død innvendig...rett og slett. Ingenting gir mening. Forsøker å overbevise meg selv om noe annet, men jeg når ikke frem til meg selv! Å måtte høre fra den jeg elsker over alt på jord hvor forferdelig jeg er som menneske, hjelper ikke på. Jeg forsøker å strekke meg etter de få halmstråene som er igjen, men det går virkelig ikke rette veien nå :( Jeg er redd :(