Dag 08 – Et øyeblikk

...som er spesielt for meg var 16.august i fjor på hotellet til Yilmaz, Sercan, Murat og Ali. De hadde kommet på besøk fra Ankara fordi Murat (min internettvenn i to år) ville møte meg. Jeg hadde bedt han om å ta med noen venner, siden jeg ikke hadde lyst til å møte han alene. Slik kunne vi alle møtes, ta en fest og henge sammen i ei uke. Marisol var selvfølgelig med som støttespiller, da det kun var meg og henne igjen. Alle chicksa hadde reist tilbake til Alanya, ferien var snart over og vi hadde hatt en fantastisk sommer :) Murat hadde maset på Yilmaz i flere dager om å pleeeease være med. Han har i ettertid fortalt hvordan flere tilfeldigheter gjorde at han til slutt sa ja, og ble med på tvang. Jeg har lyst til å fortelle dere historien om hvordan vi møttes, og om ¨øyeblikket¨ til slutt... :)

Første dagen (den 15.) møtte jeg opp Murat og Ali. Vi gikk til havnen, drakk brus og prata. Det var åpenlyst ingenting romantisk i fra min side, og jeg syntes Murat var direkte rar... Da jeg senere ble vist rundt på hotellet deres, kom Sercan og Yilmaz tilbake fra en gåtur. Yilmaz var RØD i kinnene. Jeg husker fortsatt at han sa ¨yaniyorum¨ (jeg brenner) og holdt seg på de røde kinnene... Han så ikke på meg. Skikkelig overlegen :( Og da gadd selvfølgelig ikke jeg å hilse på han... Vi avtalte å møte gutta på byen den kvelden; Marisol og jeg. Men etter en skikkelig heftig kveld på Angora endte det med at vi aldri kom oss til byen... Så Murat, Sercan, Ali og Yilmaz kom gående til Angora i stedet. Yilmaz har fortalt at dette var den kvelden hvor han møtte blikket mitt for første gang (noe jeg dessverre ikke husker :P) og tenkte ¨herregud, så nydelige øyne!!¨

Neste kveld derimot (den 16.) kom vi oss på vors til gutta. Vi drakk, hørte på musikk og lo sinnnnnnsykt mye! En fantastisk kveld var det. Yilmaz lå på sengen, og jeg sendte han noen blikk som han ikke enset. Plutselig så han tilbake, og jeg ble så flau! Etter en stund så jeg tilbake på han, men når han møtte øynene mine så jeg bort på Marisol i stedet. Hun bare ¨han ser på deg, han ser på deg, snu deg, han ser jo på deg!!¨ Når jeg snudde meg, så han på Sercan... Marisol bare ¨er det muuuulig, han så jo på deg!!¨ Han forsøkte senere å hinte til at jeg hadde fine øyne; Han satt foran meg og Marisol, og skulle studere øyenfargen vår. Så sier han: ¨dine øyne er finere enn Marisols¨. Jøss, for et kompliment... Jeg la ingenting i det, men i ettertid har han fortalt hvor fantastisk vakre øynene mine var...og at han hadde prøvd å gi meg et hint (som jeg ikke tok). Jeg snakket masse om han den kvelden. Veldig greit at de ikke forsto norsk... Vi hadde også flere turer inn på toalettet, for å snakke. Tror Marisol var passe lei av meg på slutten ;) Men hun motet meg opp, så når jeg kom tilbake fra toalettet forsøkte jeg å se på han... Og han møtte blikket mitt. Denne gangen så jeg ikke en annen vei, men vi holdt blikkontakten lenge. I dette øyeblikket kjente jeg sommerfuglene i maven. Det kriblet i kroppen og jeg ble dratt inn i blikket hans... Et hypnotisk og altoppslukende øyeblikk jeg aldri glemmer. Blikket var spørrende ¨hvorfor ser du på meg?¨ og interessert. Vi har i ettertid snakket mye om dette øyeblikket, og hvordan det forandret alt... Det var noe med auraen hans som trakk meg til han. Han hadde et stort smil, lo lett og hadde en hysterisk morsom latter. Han hadde bamsemage og jeg digget stilen hans. Han var avslappet og ganske likeglad til det meste... I følge han har jeg snudd livet hans opp-ned, og det er ikke vanskelig å skjønne når man ser på hvordan livet hans var før han møtte meg. Øyeblikket hvor øynene våre møttes er årsaken til at vi er sammen nå. Han syntes jeg var overlegen og trodde at jeg mislikte han fordi jeg tok bilder av alle, men ikke av han, og snakket til alle, men ikke til han. Hehe... Kan vel si at jeg ikke er særlig flink med flørting... :P

Dette var et øyeblikk... More coming up later ;)