Hvor er du?? :(

Min 7 år gamle katt Missy har ikke vært hjemme på to døgn nå, og jeg er så bekymret for henne at jeg ikke klarer å legge meg. Jada, noen katter kan være borte i dagevis, men ikke Missy. Hun sover som regel 20 timer i døgnet og spiser resten av tiden, pluss er ute og lufter seg innimellom, men ikke om natten. I sitt lange liv har hun aldri fanget en eneste mus eller fugl, men blir ofte observert mens hun jakter på sommerfugler og fluer i hagen. Hun befinner seg alltid på eiendommen, så vi ser henne selv om hun ikke skulle ønske å komme inn... Derfor er jeg redd nå, for verken vi eller naboene våre har sett henne i det hele tatt... Vi har sjekket garasjene i området, lett i hagen og bortover veien, men hun er ikke her... Jeg kjenner klumpen i halsen og angsten for at noe har skjedd med henne, for hun er MIN, min lille, feite, sure, rare Missymor, som jeg elsker!

Rett før vi dro på ferie måtte hun til dyrlegen etter å ha blitt klort av nabokatten som også er hunkatt. De har sloss flere ganger, og begge har vært hos dyrlegen pga hverandre. Jeg er redd for at det har skjedd noe ille der... Tenker det verste, selv om hun selvfølgelig kan ha gått på vandring fordi hun er sur på oss (hun har en tendens til å bli fort grinete...). Men vi har vært borte før og hun har aldri gått noe sted... Onkelen min bor også i huset vårt, så han har passet kattene, sluppet de ut og inn, pluss gitt de mat. Det har alltid fungert bra. I natt er Aramis ute, slik at han forhåpentligvis kan finne henne... Dette blir den andre natten Missy er borte, og hvis hun ikke står på trappa i morgen tidlig, så frykter jeg at hun aldri kommer tilbake :(

Det er grusomt når man ikke vet. De som tenker at det ¨bare¨ er et dyr vet tydeligvis ikke hva det vil si å virkelig være glad i et dyr, og hvilken betydning et dyr kan ha i en familie. Jeg mistet katten min Tarzan etter at han ble angrepet av en villkatt og fikk revet opp buken. Vi fant han under balkongen vår, blodig og jævlig, og dyrlegen fikk sydd han sammen. Et halvt år senere døde han av katte-AIDS. Jeg gråt lenge over han og tenker fortsatt hvor trist det hele var. Han hadde aldri vært syk eller sloss en eneste gang i sitt liv, og plutselig skjer noe sånt. Jeg er redd for at vi finner Missy liggende død et sted fordi vi ikke kom tidsnok, og derfor har jeg lett høyt og lavt i kveld... Men ingenting. Så forhåpentligvis lever hun... Kom hjem, Missy :(

EDIT: Et minutt etter at jeg hadde skrevet ferdig innlegget, kom Missy inn døra!! <3 Gjett om jeg er glad, og gjett om pus er sulten!!! I morgen skal hun få en innedag og MASSE kos! :)