...Aldri sur. Bare sjuk! Formen er litt bedre i dag, så antibiotikaen gjorde underverker. Ørene smerter ikke like mye, jeg har stemme (en rar stemme, men det kommer i alle fall LYD ut) og jeg har ikke brukt riktig så mye tørkepapir i dag. *Sukk* Har brukt fire timer på å pakke kofferten, og til slutt kom tårene igjen. Jeg var utslitt av å sitte på golvet og rulle sammen klær. Ja, for jeg måtte rulle alt sammen for å kunne få plass i kofferten. Og den nye kofferten kunne jeg bare glemme. Den var aaaaltfor liten :( Så da ble det gammelkofferten likevel. Får 5 kg overvekt, men det får så være... Jeg er nødt til å ha med de tingene jeg nå har valgt ut.
Er så i svime, at det ikke har gått opp for meg at det kun er én time til jeg er på vei til flyplassen. Heldigvis går flyet direkte, så jeg satser på å sove fem timer i strekk. Det skjer selvfølgelig ikke, men det er lov å håpe. Så sliten som jeg er skulle det vel ikke være et så innmari stort problem, men så har man matservering, tax free, info-dritt over høytalerne, folk som skal på do, noe som alltid betyr at jeg må flytte meg, og jeg VEDDER på at jeg får MINST to skrikeunger foran meg som gauler halve veien til Tyrkia... Åh, sååå positiv jeg er om dagen, men det er jo SANT!! Dessuten er benplassen på SunExpress minimal, så jeg kommer garantert til å sitte ukomfortabelt og irritere meg over det. Føttene mine hovner alltid opp på flyturer, så jeg vurderer å kjøpe støttestrømper, men glemmer det så fort jeg har tenkt tanken :-/
Nok klaging. Skal lukke øynene og slappe litt av nå... Trenger vel ikke si at jeg gleder meg ufattelig mye til å ankomme leiligheten i morgen tidlig.
Turkey, here I come...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar