Fortvilet

I stad satte jeg meg ned i sofaen og gråt. Tårene presset på, og jeg gråt i ren fortvilelse. Synes det hele er så urettferdig. Hvorfor får jeg ikke glede meg til ferieturer, slik andre gjør? Jeg har bestemt meg for å reise, med mindre jeg blir enda verre til i morgen. Da ringer mamma til legevakta og sender meg til undersøkelse. Jeg fatter ikke hva slags virus dette er! Her snakker vi ikke høysnue på grunn av pollen e.l. Har tatt av mine siste krefter, for å få sortert ut hvilke klær som jeg ikke kommer til å bruke i Tyrkia...og det ble mange. Flere plagg jeg ikke kan bruke fordi de er rosa. Fant ut at noen rosatoner passer til mitt røde hår, mens den nye rosa kjolen for eksempel så helt grusom ut :( Den er sånn neonrosa, og kledde meg overhodet ikke. Med det mørkebrune håret mitt ville den ha vært perfekt, for den satt perfekt på kroppen!! Flere andre kjoler skal jeg vente med til Marokkoturen i stedet. Regner med at det ikke blir så mye party på meg i Alanya likevel, siden jeg er så syk. Kan ikke rave rundt i gatene med influensa, slik at jeg påtar meg bronkitt, bihulebetennelse eller enda verre: lungebetennelse. Det skulle jo blitt riktig koselig!!! Trøsten er at Can Hospital ligger noen få hundre meter unna leiligheten, og jeg har registreringsnummer der etter at jeg bodde i Alanya, så det er fort gjort å ta turen bortover dersom jeg blir verre.

Har forøvrig ikke røyket på tre dager... Ikke fordi jeg har sluttet, men fordi det er fysisk umulig å ta seg en røyk uten å dø av hoste. Frister ikke.

*Sukk* I natt hostet jeg så mye at jeg kastet opp i 3:30-tiden. I dag har min snille mamma vært og kjøpt hostemikstur og nesespray med mentol. Foreløpig har ingen av delene hjulpet. Håper at det kan fungere på lang sikt...

Jeg er utslitt. Har enda masse greier igjen å ordne. Vil bare gråte hele tiden... JEG FORTJENER IKKE DETTE, FOR FAEN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!