Night from hell

Denne nattenhar vært et rent helvete for både meg og Baby. Vi pakket til klokka 5 i morges, og da var jeg så sliten at jeg ikke taklet mer. Tårene fosset, og jeg var både frustert og trist og kvalm. Har kanskje glemt å skrive om hva som hendte angående medisineringen min på mandag. Han sa at jeg gjerne kunne doble dosen, for å få en bedre effekt. Og at jeg mest sannsynlig ikke kom til å få noen bivirkninger, siden stoffene allerede er i kroppen. Hvor feil kan man ta...

Jeg var kun på min 3. dag i går, og kroppen min sa stopp. Jeg fikk krampeanfall. Dvs, hele kroppen min ristet noe helt vanvittig uten kontroll. Bein og armer hadde forferdelige spasmer, og det var ikke mulig å bevege en eneste cm av kroppen av fri vilje. Fy faen, det er det jævligste jeg noensinne har opplevd :( Jeg klarte å si ¨Hjelp! Yilmaz! Hjelp¨ og  han holdt meg nede, mens jeg ristet som en gal. Han tok kaldt vann ovr ansiktet mitt og forsøkte å få vekk alt skummet som kom ut av munnen min. De antidepressivaene jeg tar nå, Wellbutrin Retard, har en økt fare for kramper. Og jo høyere dose, desto større fare. Noen kan være spesielt utsatt. I følge pakningsvedlegget hender dette med 1 av 1000. Og i går hendte det med meg. Yilmaz var så redd. Helt forferdelig at han skulle se meg sånn :( Når jeg senere kom meg opp og skulle drikke vann, så besvimte jeg på kjøkkengulvet og ble liggende der ei stund mens Y prøvde å få kontakt med meg. Medisinene er lagt på hylla... Man skal slutte umiddelbart på de dersom man får krampeanfall, og kontakte legen når man føler seg bedre. Utrolig hyggelig at det måtte skje natta før vi skal reise. Men jeg lar ingenting stoppe oss nå... Det har virkelig vært nok. Har snakket med mamma, og håper at hun får snakket med legen min i morgen.

Etter å ha sittet i sofaen siden juni, var det veldig tungt å skulle styre med pakking, pluss organisere alt som skulle ordnes før vi dro. Jeg som har nok med å få pusset tenner og ta en dusj, fikk altfor mye å gjøre. Jeg skulle ha spurt noen om hjelp. Selv om Y hjalp meg, så var det ikke nok. Jeg var utslitt... Og nå er det 1,5 time til mamma henter oss og skal kjøre oss til flyplassen, men vi er ikke ferdige ennå.

Lurer på hvordan det blir å være uten medisiner i 10 dager. Jeg må bare fokusere på at det skal gå bra... Vet ikke hva annet jeg kan gjøre.

Farvel peepz. Det blir en stund til neste innlegg. Ha en fortsatt fin adventstid <3