Aldri klarer du å holde deg i skinnet mer enn to-tre dager før du gang på gang viser din sanne side. Hver gang du er snill og god, så går jeg fem på. Inntil marerittet begynner... Jeg har i årevis forsøkt å forstå hvordan du tenker og hvorfor du er så utrolig bitter, paranoid og til tider direkte ondskapsfull. Men nå har jeg akseptert at jeg nok aldri kommer til å kunne forstå.
I morgen reiser Baby og jeg tilbake til Narvik. Julen som begynte så bra, endte i et HELVETE, slik som alle juler før denne. Jeg var naiv som trodde at dette julen kom til å bli annerledes. Vi rømmer byen, hjem til vår leilighet, og feirer nyttår der. Skulle ha reist for et par dager siden, men jeg var virkelig dum som også denne gangen gikk fem på.
Jeg kommer aldri til å forstå, men nå har du mistet meg. Jeg orker ikke mer. Grensen min har vært nådd lenge, men nå har jeg sagt stopp. Du er ødeleggende for deg selv og alle rundt deg. Derfor er du alene.
I morgen skulle vi egentlig besøkt Lena, men det blir ikke noe av, dessverre. Bussen vår går 14:45, så vi må begynne å pakke nå.
Goodbye Harstad.
Hva skjer? Faren din?
SvarSlettNei, han har jeg aldri hatt forhåpninger om - og han bor ikke i Harstad. Har ikke lyst til å skrive mer enn jeg allerede har gjort.
SvarSlettU know I am here for you.
SvarSlett