I dag begynte Karen på sin reise til Tyrkia. Hun skal bo i Marmaris på ubestemt dato, men kan trygt si at det blir leeeeeeenge. Vi ble kjent for et par år siden, og kan vel si at vi fikk en bra start som endte dårlig temmelig kjapt. Så snakket vi ikke på lenge, men i fjor begynte vi sakte å få mer og mer kontakt igjen. Jeg hadde aldri trodd at vi kom til å bli venner, men der tok jeg feil. Nå er hun et av de få menneskene på denne jorda som jeg faktisk stoler på. Jeg forteller henne alt, og vet at det ikke kommer videre. I dette tunge halvåret har hun støttet meg mer enn jeg hadde forventet fra noen. Når ¨venner¨ sviktet, stilte Karen opp. Ikke bare er hun er flink lytter, men hun FORSTÅR, fordi hun har vært igjennom mye dritt selv. Jeg setter utrolig stor pris på henne, og er veldig glad for at vi fikk kontakt igjen.
I dag reiste hun, og i morgen lander flyet hennes i Antalya. At hun reiser, skjønner jeg så inderlig godt. Endelig kom medgangen og hjalp henne opp, og nå lever hun ut drømmen hun har hatt i flere år. Jeg vet hvordan det føles, siden jeg gjorde noe lignende selv. Det er en fantastisk følelse. Jeg håper og tror at det kommer til å gå bra, og at hun kommer til å elske sin nye hverdag.
Jeg unner deg alt godt. Tusen takk for at du kom inn i livet mitt igjen. Takk for alle de gode samtalene om nettene når vi begge var søvnløse. Takk for trøstende ord og rådgivning. Takk for de gangene du bare ¨var¨ der, og pratet om vanlige ting, fordi det var akkurat det jeg trengte. Jeg skulle ønske at jeg bodde nærmere, slik at jeg kunne ha besøkt deg før du dro og gitt deg en takkeklem. Men jeg sender en i tankene i stedet :)
Lykke til, Karen. Hils Halil fra oss. Don't be a stranger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar