Marocco update!

I går ble det total avslapning hjemme i sofakroken, men her kommer altså news flash fra mine to uker i Marokko. Bedre sent, enn aldri(?)

Vi landet på flyplassen i Agadir ved 11-tiden. Sola skinte og jeg kjente varmen mot kroppen med én gang jeg kom ut av flyet. En ubeskrivelig følelse etter flere måneder med mørketid og snø her nord. Vi var litt skeptiske til hvordan vi skulle finne en taxi, da Norwegian ikke tilbyr transfer t/r hotell/flyplass, men dette ble ikke noe problem. Så fort vi kom ut døren sto en mann med vogn der. ¨Taxi?¨ Ehm... ¨Yes?¨. Han fylte alle koffertene på en vogn og trillet all bagasjen vår ned til en haug av taxier som sto der. Han fant oss en taxi, smilte med et tannløst smil, ordnet oss en god pris og vips var vi på tur inn til Agadir. Turen til byen tar 30 min, og på denne tiden fikk vi sightseeing m/guide (les: veldig trivelig taxisjafør med minimal forståelse for engelsk, men likevel meget prateglad). Vi ble vist oliventrær, strand, universiteter, markeder, kjøpesenter og fikk tips om gode restauranter ;) Dette positive møtet med den marokkanske befolkningen la grunnlaget for ferien vår. Menneskene i Marokko er underbare, vennlige, hjelpsomme og genuine. På hotellet ble vi behandlet som dronninger. Her åpnet de dører, hilste og smilte, spurte alltid om vi hadde det bra og om de kunne hjelpe oss med noe.

Jeg var fortsatt syk når vi ankom Marokko, og etterhvert ble jeg dårligere og dårligere. Da jeg til slutt lå i sengen og såvidt visste hvor jeg var, ikke kunne røre meg og ikke klarte se ordentlig pga dehydrering gjorde de på hotellet alt de kunne for å hjelpe meg. Jeg ville ikke til sykehuset, så en bæregutt tok taxi og handlet inn antibiotika til meg, og tok med seg forklaring fra farmasøyten om når jeg skulle ta medisinene. Totalt tok det én uke før antibiotikaen hadde klart å reparere magen min, og jeg ikke lenger kastet opp eller sprang på do i ett kjør. To uker var jeg syk av matforgiftning - fra Norge. Hvordan det hendte er noe jeg aldri kommer til å få svar på, men det jeg vet er at medisinene i Marokko virkelig hjalp meg. Nå er magen så bra som den ikke har vært på flere år. Jeg har jo slitt med magen lenge, så dette var kanskje dråpen som gjorde at jeg ble virkelig sjuk. I Norge får man jo ikke antibiotika, så det var ikke noe legevakten her kunne hjelpe meg med når vi ringte dit før vi reiste... Det var tungt å være sjuk på ferie, men alt i alt ble jeg jo bedre og det var virkelig verdt å reise uansett om formen var dårlig i begynnelsen.

Vi bodde midt i sentrum, i gåavstand til det meste. Like ved hotellet lå en park med aper, lamaer, kenguruer og all slags fugler, blant annet rosa flamingo :) Å gå igjennom denne parken var en uforglemmelig opplevelse! Vi tok også et turisttog som kjørte oss rundt i de sentrale delene av Agadir. Her fikk vi oppleve mer av byen + orientert oss mer om hvor vi faktisk var.

I Agadir myldrer det av små hoteller med fine parker:

Havnen var midtpunktet i Agadir. Her krydde det av mennesker dag og natt. Lokalbefolkningen gikk turer langs strandpromenaden, spiste is, så på solnedgangen. På stranden spilte de fotball og surfet i havet (januar til mars blåser det en del og bølgene er store). I Tyrkia er jeg vant til at de religiøse damene sitter mye hjemme, mens i Agadir var det marokkanske damer overalt. De gikk tur med barn, mann, venninner/søsken med hijab og religiøs kledning på. De smilte til oss turister, mange pratet godt engelsk. De spiste og drakk på McDonalds og fine restauranter, gikk på bar om kvelden (med hijaben på) hvor noen drakk alkohol mens andre holdt seg til myntete. Jeg var veldig overrasket over folkeslaget som tydeligvis er moderne på en helt annen måte enn i Tyrkia, mens de samtidig er mye mer konservative i forhold til praktisering av religion. Jeg har alltid trodd at den ene veien var den rette veien, men nå ser jeg at selv om flere land har samme religion prioriteres viktigheten av enkeltemner forskjellig fra land til land. Det er tydelig at kultur har mye å si for praktiseringen i hvert enkelt land.

Maten var preget av det franske kjøkken, og franskmenn så man overalt i Agadir uten at dette gjorde meg noe. De var generelt rolige, dannede mennesker som jeg ble positivt overrasket over. Jeg spiste ferske croissanter hver eneste morgen avløst av søte boller med sjokoladebiter i. Nam... Sunnheten selv, men jeg gikk totalt ned 7 kilo(!!!) på 14 dager. Vi spiste fantastiske måltider, ofte tre-retters middager. Prisene i havnen var latterlig lave... Og som de fleste, fikk vi også en favoritt blant de mange restaurantene i byen: La carte D'or. Her finner man noe som må være verdens beste og møreste biff... De ansatte fikk vi god kontakt med, og gjestmildheten var upåklagelig. Vi spiste tomat-og mozarellasalat, to biffer m/tilbehør, flamberte bananer, drakk kaffe og et par Cola Light. Totalt: 220 norske kroner!!!!!! Vi dro på smilebåndet hver gang vi fikk regningen. Jeg spiste flere av de marokkanske middagsrettene, og de var både annerledes og spennende fra smaken av norsk mat. Jeg smakte:

- Tagine med lam. Fersk lammekjøtt kokes i en taginegryte m/lokk, gjerne med aprikos, svisker og mandler i tillegg til en spesiell kryddermiks. Retten smakte søtt og kjøttet var upåklagelig mørt. Fantastisk!

- Pastilla med kylling. En stor kake av butterdeig, stekt i ovnen og pyntet med
masse sukker, oppdelte mandler og kanel. Inni var det kylling og grønnsaker med gurkemeie. Utrolig spesiell rett, men gjett om den smakte godt!

- Couscous med biff. Denne retten spiste jeg i Marakkech, og dette er fra nå av min favoritt blandt middagsretter! Couskous kokt i forskjellige krydder, store stykker med biffkjøtt krydret med kanel, små druer, løk, tomat og garbanzobønner (fås kjøpt på RIMI i Norge). Nam!

Her er et bilde av mine kjære flamberte bananer:

Sjømat:

Fruktsalat m/honning:



Og tunfisksalat:



På La carte D'or ble vi kjent med Youssef; en av kelnerne. Han leide transferbuss og kjørte oss opp til fortet (Kasbash) som er det eneste minnet igjen etter jordskjelvet i 1960. Her hadde vi en utrolig utsikt over Agadir, og det var en spesiell opplevelse å gå rundt i ruinene av det som engang var... Vi betalte: Ingenting.

Dette står igjen etter jordskjelvet i 1960:

Deler av fortet:

Youssef og en venn av han, tok oss med til Souk El Had; markedsplassen i Agadir. Vi betalte: Ingenting. Her handlet vi vesker, sko, marokkanske pyntegjenstander, suvernirer, krydder, ja alt mulig... Fem timer brukte vi der ;)

Vi tok oss en dag fram til Majane kjøpesenter og shoppet blant lokalbefolkningen. Marokkanerne er glade i farger og mønstre, så her fant vi til og med matbokser vi kjøpte med oss ;) Hårpynt måtte vi også ha... Veldig mye vakkert i Marokko som ikke finnes her hjemme. Vi kom hjem med fulle poser av litt forskjellig ;) Jeg forsøkte meg på et bilde, men ble stoppet av vakten...

Vi bestilte et to-dagers utflukt til Marrakech, siden et besøk i det ¨ekte¨ Marokko er et must når man besøker landet. Vi kjørte langs kysten og opplevde fantastiske strender og dramatisk natur. Frodig og grønt.

Vi opplevde geiter som spiste i trærne... De klatret altså selv opp og spiste av fruktene. Snodig!

Vi stoppet på en fabrikk hvor de produserer Agran-olje. Her jobber kun damer, og dette er et sted for damene som er skilte eller enker, og dermed sliter økonomisk. I Marokko er det ikke lett å være alene med barn, og heller ikke lett å bli giftet bort på nytt igjen. Fabrikken gir lønnet arbeid til damer i vanskelige situasjoner. Vi fikk se hvordan de selv presser olje ut av denne spesielle frukten (som geitene spiser på), og vi fikk muligheten til å kjøpe diverse produkter med agran i. Jeg kjøpte blant annet fotkrem, grapefruktolje, honning for leppene, pluss flere typer pålegg. Alle produktene er 100% naturlige og kan bestilles fra Norge.

Essaouira er den såkalte hippiebyen fordi det tidligere befant seg mange livsnytere der som røykte hasj og surfet... Fortsatt kryr det av surfere der, og en av verdens mest kjente steder for surfing kjørte vi forbi på veien fra Agadir til Essasouira. Kjendiser som The Rolling Stones og Cat Stevens har besøkt denne spennende byen flere ganger. Det var akkurat her at Cat Stevens ble frelst og byttet navn til Yusuf Islam. Byen var hvit med blå dører og vinduer. Gatene var trange, men innholdsrike med små butikker som solgte suvernirer og varer i all slags farger.

Ved havet lå det et stort fort fra portugisernes dager.

 Vi besøkte også det gamle jødiske kvartalet hvor det ikke lenger bor jødiske mennesker...

En tur innom en butikk for håndlagede produkter av tre rakk vi også. Her fikk vi se hvordan møbler blir til. Alle fargene er fra naturlig tre, ikke påmalt.

Vi spaserte rundt basaren ned til fiskehavnen før vi spiste lunsj ved stranden og tok bussen videre til Marrakech.

Rett utenfor Essaouira ligger Mogador: ¨The Alcatraz of Essaouira¨. Et tidligere fengsel plassert på en liten øy.

I Marrakech var det demonstrasjoner når vi ankom hotellet hvor vi skulle tilbringe én natt.

Vi var et reisefølge på åtte + guide, og etter at guiden vår hadde bekreftet at det verdensberømte square i sentrum var mørklagt, alle restauranter og butikker stengt og demonstranter kastet stein på politet, fikk vi beskjed om at vi alle sammen skulle holde oss på hotellet resten av kvelden. Vi dro til den gamle medinaen neste morgen, og det var som å gå tusen år tilbake i tid. Her bakte damene brød hjemme, for så å gå til bakeren for å få stekt brødet. De har kun én felles dusj (haman) hvor de går to-tre ganger i uken for å vaske seg. De har også et felles toalett - hele kvarteret. Det finnes ikke dusj og toalett i hjemmene deres. Vi så noen jenter med moderne klær i medinaen, men fikk beskjed om at slik kunne de gå kun til de ble giftet bort. Etter dette var det full påkledning med hijab og jelleba.

Storken hadde flere reir rundt medinaen:

Grønt er den islamske fargen, og blir ofte brukt på bygninger i medinaen:

Bak denne døren skjulte det seg en stor hage og mye velstand:

Jødisk:

Vi besøkte en fabrikk som lager naturprodukter og medisiner... Alt fra maling for husveggene til medisin mot astma. Vi handlet diverse produkter, og jeg må si at tennene mine aldri har vært så hvite som etter at jeg prøvde urteblanding for tennene. Vi handlet tre pakker myntete, tre pakker slankete med forskjellige urter og blomster, tre pakker tannpuss (det funker!!!!!!) og en firkantet greie med ¨amber¨ som kan brukes på badeværelset eller i klesskapet for deilig lukt.

Etterpå besøkte vi haremet til den gamle sultanen. Her har filmer som Gladiatoren, 1001 natt og Ali Baba blitt spilt inn. Det var en opplevelse å gå inn i kamrene til hans hustruer, vandre i den frodige hagen med forskjellige frukttrær og beundre mosaikken på golv, vegger og tak. Anbefales!

¨Allah¨:

Fantastisk kunst i taket:

Én av mange dører:

Én av mange utendørsplasser:

I disse rommene bodde konene til sultanen:

En veldig gammel lås...

En stor og frodig hage med grapefrukt, appelsiner, bambus og så mye annet:

Dette treet har stått her siden sultanens dager:

Vakker golvmosaikk:

Vi møtte apekatter og kobraslanger på torget i sentrum (square). Her satt en mann på gaten og spilte mens slangen sakte reiste seg opp... Akkurat som på film :D Jeg fikk plassert et par apekatter på meg, én på hver skulder. Den ene apen slo til den andre før den stjal øredobben min :S

Vi satte oss på en restaurant, spiste lunsj og beundret utsikten før vi gikk på bussen og kjørte tilbake til Agadir.

Her krydde det av demonstranter kvelden i forveien:

Salat med tunfisk, egg, banan, eple, mais, tomater, ost, oliven og appelsin.

På veien stoppet vi i en liten landsby og fikk se litt av landsbylivet... Totalt annerledes enn livet i turistbyen Agadir. Jeg beundret Atlasfjellene som var dekket av snø i sterk kontrast til ørkenlandskapet som omringer Marakkech.

Atlasfjellene (bilde tatt fra flyet):

Nesten hver eneste dag lå jeg strak ut ved bassenget, og like ofte ble jeg solbrent. Solen varmet veldig, mens det om kvelden ble kaldt så fort solen gikk ned. I 22-tiden om kvelden var vinterjakke et must. Nattklubber fantes i tilknytning til hotellene, pluss noen i havnen, men fordi jeg reiste med mamma ble det lite party på meg. Til gjengjeld spiste jeg masse italiensk is til en latterlig billig penge, så mange flotte solnedganger, fikk skrevet navnet mitt på et lite riskorn og fylt sinnet mitt med utallige inntrykk som jeg kommer til å ta med meg for alltid.

De siste dagene møtte jeg Youssef utenom jobben, men tankene jeg hadde om Youssef var annerledes fra the real deal, og jeg valgte selv å gå i fra han uten å gi han msn-en eller facebook-en min. Det er best å ikke ha kontakt, så slipper man konflikter. Hvilken framtid skulle det ha blitt med en sterkt religiøs marokkaner som man kun har kjent i en kort periode...? Jeg er overhodet ikke klar for å gå inn i et nytt forhold. Akkurat nå har jeg det godt slik jeg har det. Men jeg har mange gode minner som jeg kommer til å ta med meg. Jeg laget kontakter, fikk et par venner (du ruler, Atik) og møtte mange vennlige fjes som jeg håper å treffe igjen.

Atik var en festlig, superpositiv person!

Youssef brukte nok lang tid på dette...

Haha, Youssef laget denne syke kreasjonen til mamma :D

Agadirs beste og vennligste kokk :)

Denne mannen har skrevet navn på riskorn i 12 år...

Rina og hennes mann fra Nederland ble vi kjent med i Marrakech, og møtte de igjen i Agadir. Håper at vi ses igjen i framtiden :)

Salah glemmer vi aldri!

(¨Litt¨ trøtte i trynet?)

Mange fler skulle jeg tatt bilder av, men det er lett å være etterpåklok. Forhåpentligvis får jeg en sjanse til om ikke så lenge... Gunvor og jeg snakker om å reise til Agadir 4.-25.juni, altså i tre uker. Hun må forhøre seg om hun kan ta ferie da, så nå venter jeg i spenning på hva sjefen hennes sier... Jeg håper og ber om at vi kommer oss avgårde. Det er så mye mer jeg vil se og oppleve! 14 dager er ikke nok for å oppleve Marokko. Dette landet har så mye å by på! Så mange historier, så mye fortid, så mye VAKKERT.

Jeg elsker Marokko. Mitt nye feriested.