En dårlig start

Kan vel mildt sagt si at jeg har hatt en dårlig start på dagen... Håper at timene går fort, slik at jeg kan legge meg igjen og heller våkne til en ny dag. I morgen skal jeg på jobb, så da holder jeg tankene mer unna. Å gå hjemme og trø hjelper ikke mot depresjon... Jeg er så forvirret og så FORTVILET. Aner ikke hva jeg skal gjøre i forhold til valg for framtiden. Vet ikke hvilken vei som er riktig å ta eller hvor den eventuelt kommer til å føre meg. Hvor er jeg om ti år?

Jeg er redd for framtiden. For skole, jobbmuligheter, kjærligheten, alt... Redd for å bli gammel, alene. Akkurat som jeg er alene nå. Årene flyr så fort avgårde, at jeg ikke lenger hører med i tiden. Det skjer ingen fremgang!! Og jeg er nødt til å ta noen tak, som jeg også har gjort, men da kom motgangen med én gang. Jeg kjempet i månedsvis for å få meg jobb og studielån, og når det endelig ordnet seg, så hadde jeg mistet all motivasjon.

I dag var en slik dag hvor jeg aldri skulle ha stått opp.