I'm alive ;)

Beklager for treg oppdatering!! Jeg har ikke vært på nettet på evigheter. Too busy doing other things ;) Lover å svare på kommentarene etterhvert :)

Helt merkelig hvordan man kan være på ferie og ha all verdens tid, men likevel rekke over så lite. Våkner sent, kommer meg sjeldent på stranda (skjerpings!), spiser frokost kl 17, dusjer, sover litt, ordner meg og går ut... Selv om jeg hver dag sier at jeg SKAL slappe av i dag, så har det ennå ikke skjedd. Jeg har et veldig fint nabohotell som sender gratis drinker over bardisken i tid og utide. Nå om dagen lever jeg på strawberry daquiri og Burger King. Not good? Ja, jeg vet... Blakk begynner jeg også å bli, så jeg forsøker å spare på pengene - også det uten hell. Jeg har møtt mange trivelige mennesker og har det kjempebra! Alanya derimot, er ikke som det brukte å være. Jeg savner det trygge og roligere Alanya som jeg ble glad i. Nå kryr det av drita fulle 18-årige skandinavere i gatene, musikken er den samme overalt, folk er frekke og alt er business. En stor drink i havnen koster 40 lira, altså ca 140 norske kroner! DET er sykt! Sier seg selv at det er vanskelig å holde på pengene.

Ellers er det no boys. Det foregår en del tankevirksomhet, og jeg har hatt noen dager hvor jeg virkelig har savnet Yilmaz. Når man ser så mye falskt rundt seg på et turiststed som Alanya, så er det vel ganske lett å tenke tilbake på det som var ekte. Jeg vet hvorfor det ble slutt, og sånn måtte det bli, men jeg savner likevel nærheteten og tilliten. Her lar jeg ingen komme innpå meg, og jeg kjenner virkelig at jeg ikke er interessert i å ha noe som helst her... Når noen gir meg komplimenter, så ler jeg det bort. Jeg klarer ikke å ta til meg noe positivt. Dårlig selvtillit? Ja, I know. Denne ferien er kun for å slappe av fra alt stresset som har vært de siste månedene og tilbringe tid med venner. Jeg har nok forandret meg en hel del, blitt eldre og klokere (?), men skulle ønske at jeg kunne hatt litt tro på meg selv. Når jeg kommer hjem skal jeg fortsette vekttapet og bygge opp meg selv. Kan med hånda på hjertet si at Alanya er terapi for meg... Har virkelig gått i meg selv og tort å kjenne på noen av de triste følelsene som jeg har ungått de siste månedene.

Nå er det frokost. Tidlig i dag! Hotellpersonalet ble ikke lite overrasket når jeg var oppe før kl 13 ;) Nå står klesvask med Christine for tur, og deretter kommer Selda og henter meg for noen timer på stranden. Yey! Ha en fabelaktig dag alle sammen! Lover å komme sterkere tilbake med bilder. Ville bare fortelle at jeg faktisk er i live :)