Influensa

Har ligget nesten hele uka og et evigvarende svette-fryse-svette modus. Trodde en stund at jeg hadde fått bihulebetennelse (som jeg alltid får i Tyrkia), men nei... Dette var nok en god, gammeldags influensa. Har ikke vært så elendig siden en gang på ungdomsskolen, da jeg lå i en hel uke med 40 i temperatur. I går våknet jeg opp uten stemme :P Kom bare hese lyder og piping ut av munnen. Etter noen kopper te og en eske med urtedrops gikk det bedre. I dag kjenner jeg at kroppen min begynner å komme seg, så et par dager til nå og jeg er frisk som en fisk :) Sikkert ikke noe morsomt å lese om hvor syk jeg er/har vært, men jeg må få klage litt :P Skoleoppgaven ligger på gulvet og støver ned. Jeg har ikke hatt nok hjernekapasitet til å skrive siste delen, men tar det i morra :P I dag gidder jeg ingenting... Bare å hive på med nesespray og håpe på bedre tider.

Har sett på UDI sine hjemmesider om de JÆVLIGE reglene for familiegjenforening og oppholdstillatelse i Norge. Man må ha jobbet i minst et år og det året ha tjent 225 000 NOK, ellers kan man ikke søke. Så hvis man får seg en jobb, må man altså først jobbe i et år for å kunne søke... Dessuten vil 225 000 NOK tilsi full stilling, så det hadde ikke blitt mange Tyrkia-turene i løpet av et år. I tillegg er søknadsfristen opptil 14 måneder... Dvs at først må jeg flytte til en storby hvor jeg kan få meg 100% stilling, noe som tar tid... Og så må jeg jobbe i et år før Yilmaz kan søke og deretter vente i opptil 14 måneder på svar... Seriøst, er de folka helt skada eller? Hva tenker de når de setter seg ned og skriver disse kravene? Og det strammes inn år etter år... Så til slutt stoppes vel all innvandring til Norge. De eneste som får oppholde seg i landet er terrorister, nazisympatører og andre kriminelle, i tillegg til en del kvoteflyktninger som myndighetene har påtatt seg å ta i mot hvert år. Vi håper og ber om at Yilmaz kommer seg inn på en av skolene, aller helst her nord, og får studentvisum. Det er vår eneste sjanse til et normalt liv. Jeg leste også om at etter han får hatt en type oppholdstillatelse her over ni måneder kan han søke om familiegjenforening med meg mens han venter på svar i Norge :) Noen masterstudier har et år med norsk i forkant, så studietiden veksler fra to til tre år. I løpet av den tiden har jeg selvfølgelig blitt ferdig med utdannelsen og vi har giftet oss. Dette er den beste muligheten for oss. I dag har jeg sverget ovenfor Yilmaz at dersom han ikke får skoleplass, så tar jeg kofferten og flytter til Tyrkia, for godt. Ingen ville vel blitt særlig overrasket dersom jeg gjorde det, og nå har jeg lovet han det på tro og ære. Så om ni-ti måneder er vi sammen - for alltid. Så er det opp til myndighetene å velge hvor vi skal få lov til å dele dette livet.