søndag 4. desember 2011
lørdag 3. desember 2011
Sur?
Siden jeg nevnte Nemi i mitt forrige innlegg, så begynte jeg å lese noen striper på nettet... Har noen opplevd en slik situasjon før:
Hahahahaha :D
Sexsjokolade
Denne uka har bloggen min fått fire treff på søkeordet ¨sexsjokolade¨. Hvem søker på noe sånt? Det er linket til en Nemi-stripe jeg la ut for lenge siden... Kan ikke si at jeg ser koblingen mellom sexsjokolade (hva nå enn det måtte være) og bloggen min :P Sjekk din statistikk og fortell gjerne hva folk har søkt etter for å komme inn på din blogg :)
Lei
Jeg er lei av alt. ALT untatt Baby. Skal virkelig bli godt å komme seg bort herfra. Nå har jeg fått nok av falske ¨venner¨ og visse folk som er så totalt selvsentrerte og likegyldige. Takler ikke mer enn to dager hjemme før jeg vil tilbake til Baby igjen. Det er slitsomt å være i samme hus som mamma lenge av gangen, og i dag kjente jeg at jeg hadde fått nok - på ordentlig. Må holde ut til mandagen, så drar jeg rett til Narvik. Vurderer å ikke komme hjem til jul, men heller feire jul i leiligheten. Blir rett og slett uvel av å være i Harstad, og jeg gidder ikke at det skal bli noe stress i romjula. En viss person går meg skikkelig på nervene, og i kveld sa det stopp.
Får se hva som skjer... Har bestemt meg for å kutte ut alt og alle som ikke er bra for meg, for jeg kan ikke få det verre enn jeg har det nå. Noen mennesker er rett og slett ikke verdt det. ALDRI la noen få såre deg med vilje, ignorere deg, lyve til deg eller se ned på deg. Noen mennesker har rett og slett ingen moral eller selvrespekt. Noen gir rett og slett faen i hvem de tråkker på, for å få det som de vil. Jeg har alltid vært den som har funnet meg i å bli behandlet dårlig. Never again. Fra og med nå skal jeg begynne å heve meg over visse mennesker. De kan råtne i sin egen dritt. Karen skreiv så bra om Karma her om dagen... Karma is a bitch.
Pass på hvor mye faenskap du gjør, for man får som man fortjener til syvende og sist... Plutselig kommer karmaen og biter deg så det svir. Du tror kanskje at du har alt nå, men en dag står du uten noe. Og hvem skal trøste deg da? I alle fall ikke jeg.
Dette var ment til flere personer som har hoppet inn og ut av livet mitt de siste årene. Gå og lek deres liksom-liv som er basert på kun løgner. Lat som om dere er venner med hverandre. Smil til hverandre og snakk dritt bak ryggen til hverandre. Si til dere selv at dere er lykkelige. Føler du deg truffet? Da er sannsynligvis du en av de jeg skriver om...
Dere er herved historie. Har renset meg selv i kveld, og håper nå på mer godhet og solidaritet i framtiden - uten dere.
Til verdens beste, ærligste, smarteste og søteste Baby: Takk, for uten deg hadde jeg ikke klart dette.
Får se hva som skjer... Har bestemt meg for å kutte ut alt og alle som ikke er bra for meg, for jeg kan ikke få det verre enn jeg har det nå. Noen mennesker er rett og slett ikke verdt det. ALDRI la noen få såre deg med vilje, ignorere deg, lyve til deg eller se ned på deg. Noen mennesker har rett og slett ingen moral eller selvrespekt. Noen gir rett og slett faen i hvem de tråkker på, for å få det som de vil. Jeg har alltid vært den som har funnet meg i å bli behandlet dårlig. Never again. Fra og med nå skal jeg begynne å heve meg over visse mennesker. De kan råtne i sin egen dritt. Karen skreiv så bra om Karma her om dagen... Karma is a bitch.
Pass på hvor mye faenskap du gjør, for man får som man fortjener til syvende og sist... Plutselig kommer karmaen og biter deg så det svir. Du tror kanskje at du har alt nå, men en dag står du uten noe. Og hvem skal trøste deg da? I alle fall ikke jeg.
Dette var ment til flere personer som har hoppet inn og ut av livet mitt de siste årene. Gå og lek deres liksom-liv som er basert på kun løgner. Lat som om dere er venner med hverandre. Smil til hverandre og snakk dritt bak ryggen til hverandre. Si til dere selv at dere er lykkelige. Føler du deg truffet? Da er sannsynligvis du en av de jeg skriver om...
Dere er herved historie. Har renset meg selv i kveld, og håper nå på mer godhet og solidaritet i framtiden - uten dere.
Til verdens beste, ærligste, smarteste og søteste Baby: Takk, for uten deg hadde jeg ikke klart dette.
Tusen tanker...
...gjør meg søvløs. Skal være glad når det snart er over... Om åtte (eller syv blir det vel) dager reiser Y og jeg til Oslo. Skal til legen på mandag og få videre sykemelding, pluss at jeg har time hos psykiater for medisinkontroll igjen. Hadde en gradvis opptur før forrige kontroll, men nå føler jeg at det har reversert. Han sa at jeg kunne doble dosen dersom jeg følte at effekten stagnerte, men jeg har ikke tort pga de fæle bivirkningene jeg hadde. Redd for hvordan det blir dersom jeg øker dosen... Orker ikke flere bivirkninger :( Jeg forventer jo ikke å bli så mye bedre egentlig, siden jeg ikke går i samtaleterapi. Mens jeg venter på det, så er jeg sykemeldt da... Ikke så mye annet å gjøre med det. Men det er utrolig surt å ikke være i stand til å jobbe. Nav sa at så lenge jeg er i denne ¨tilstanden¨ ser de ingen grunn til å innkalle til møte. Jeg freaket fullstendig ut når de sendte meg brev i posten med et skjema som jeg måtte fylle ut angående mine muligheter for å komme i arbeid igjen. Etter å ha innhentet informasjon om meg sa de at det ikke var noe poeng i å gå igjennom noe skjema eller ha noe møte før eventuelt neste sommer dersom jeg ikke har kommet meg i jobb... Når det gjelder psykiske lidelser, så har ikke Nav så mye de skulle ha sagt. Har gitt mamma myndighet til å ha ALL kontakt med Nav, for jeg takler ikke å tenke på det engang :(
Min definisjon av å ha en god dag, er at jeg klarer å stå opp av senga og kanskje ta meg en dusj. Da har jeg gjort alt jeg maktet den dagen, og er utslitt. På en dårlig dag ligger jeg på sofaen og gråter for alt og ingenting. ALT som er større enn dette, gjør meg overstresset, ja til og med hysterisk dersom det blir for mye. Nå har jeg beveget meg så lite at jeg får vondt i ryggen av ti minutters gange. For eksempel klarer jeg ikke å gå rundt i butikker og titte. Det er utrolig trist. Beina svikter og ryggraden føles ut som den skal knekke. Tror ikke at det er mye muskler igjen i denne kroppen...
Jeg stekte ribbe i dag da, for første gang i mitt liv. Og den ble overraskende god. Det var faktisk den enkleste sak i verden! Og jeg som trodde at det var så vanskelig. De rettene jeg lager til Baby er ti ganger vanskeligere enn å steke ribbe - som strengt tatt lager seg selv. Det var NAM med ordentlig middag. Lenge siden!! Tok på meg ei bukse som jeg bestilte for ei stund tilbake. Altfor stor. Og jeg som trodde at jeg hadde gått OPP i vekt, men jeg har gått NED... Har jo gått rundt og følt meg som verdens feiteste gris i det siste. Jeg har visst ikke kontroll på så mye for tiden.
Nå skulle jeg til å skrive at jeg ikke er helt hjelpesløs, men jeg er vel egentlig det... Så never mind.
Har du sett filmen The way back? Hvis ikke, så anbefaler jeg deg å se den! Utrolig interessant og sterk film. Den beste jeg har sett på flere år vil jeg påstå. Og den er basert på en sann historie, som selvfølgelig gjør den enda mer gripende.
Min definisjon av å ha en god dag, er at jeg klarer å stå opp av senga og kanskje ta meg en dusj. Da har jeg gjort alt jeg maktet den dagen, og er utslitt. På en dårlig dag ligger jeg på sofaen og gråter for alt og ingenting. ALT som er større enn dette, gjør meg overstresset, ja til og med hysterisk dersom det blir for mye. Nå har jeg beveget meg så lite at jeg får vondt i ryggen av ti minutters gange. For eksempel klarer jeg ikke å gå rundt i butikker og titte. Det er utrolig trist. Beina svikter og ryggraden føles ut som den skal knekke. Tror ikke at det er mye muskler igjen i denne kroppen...
Jeg stekte ribbe i dag da, for første gang i mitt liv. Og den ble overraskende god. Det var faktisk den enkleste sak i verden! Og jeg som trodde at det var så vanskelig. De rettene jeg lager til Baby er ti ganger vanskeligere enn å steke ribbe - som strengt tatt lager seg selv. Det var NAM med ordentlig middag. Lenge siden!! Tok på meg ei bukse som jeg bestilte for ei stund tilbake. Altfor stor. Og jeg som trodde at jeg hadde gått OPP i vekt, men jeg har gått NED... Har jo gått rundt og følt meg som verdens feiteste gris i det siste. Jeg har visst ikke kontroll på så mye for tiden.
Nå skulle jeg til å skrive at jeg ikke er helt hjelpesløs, men jeg er vel egentlig det... Så never mind.
Har du sett filmen The way back? Hvis ikke, så anbefaler jeg deg å se den! Utrolig interessant og sterk film. Den beste jeg har sett på flere år vil jeg påstå. Og den er basert på en sann historie, som selvfølgelig gjør den enda mer gripende.
Vil forøvrig påstå at årets Idol-sesong er den verste hittil. Jeg kan ikke FATTE at noen kan si at det er den BESTE... Vi hadde året med Kurt Nilsen. Ingen over, ingen ved siden. Hvor mange Idol-vinnere har ikke forsvunnet fra rampelyset like etter finalen? I år er det så utrolig mange småbarn med, og flere av de har ikke sangstemme og har ingenting å gjøre blant f.eks topp 10 av 3000 påmeldte. Jeg kan vedde på at de beste sangerne ikke kom seg igjennom audition engang. Allerede i semifinalene var det utrolig få som faktisk hadde fylt 20 år, og jeg ble alt annet enn imponert da jeg så hvem seerne stemte videre... Jeg så ikke på Idol på over en måned. Nå blir jeg irritert hver eneste gang jeg ser på den serien, og sier til meg selv at jeg ALDRI mer skal se på... Helt til neste fredag. Det er helt i sluttspurten nå... La den ¨beste¨ vinne.
Dette ble et utrolig negativt innlegg :( Men jeg har ikke så mye positivt i tankene akkurat nå. Må vel prøve å få meg noe søvn. For å si noe POSITIVT, så har de fått juleheftene i butikkhyllene nå!! Så jeg kjøpte selvfølgelig Nemi i år også. Jeg ELSKER Nemi. Så jeg leser litt hver gang jeg legger meg, og ler inni meg før jeg sovner ;)
Årets Nemi julehefte :)
fredag 2. desember 2011
Alltid like hyggelig...
...hver gang man får høre om en fest, et bryllup, en barndåp eller hva det måtte være, og man ikke er invitert. Og det gjør like vondt hver gang. Jeg ble ¨glemt¨ av denne gangen... Vel, når man ¨glemmer¨ en såkalt venn, så er vel ikke det vennskapet så betydningsfullt, is it? Når man da blir invitert på tampen av kvelden, så drar man heller ikke dit... Jeg synes i alle fall ikke at det er kult å dra til et sted jeg i utgangspunktet ikke skulle vært fordi den jeg var venn med glemte av at jeg i det hele tatt var i Harstad. Man lurer jo på hva galt man har gjort... Hver bidige gang. Men sannheten er at jeg faktisk ble glemt av. Jeg kunne likså godt ikke ha eksistert...
Hun var en av mine bedre venner, trodde jeg...
Not anymore.
Hun var en av mine bedre venner, trodde jeg...
Not anymore.
U can't always play by the rules...
...Yilmaz fikk svar i dag ang det som hendte i går. Og det ble som vi fryktet: Negativt. Men for en gangs skyld ga han bare blaffen. Han er en veldig ordentlig type som alltid skal følge reglene og gjøre det som er riktig. Og det er selvfølgelig kjempebra, og gjør det enklere å respektere han. Men av og til må man tenke på hva som er best for en selv, i stedet for å hele tiden skulle kjempe for å tilfredstille andre. Så i dag valgte han seg selv. Han valgte oss. Jeg sa ingenting. Bare respekterte valget han tok, og trøstet han.
Jeg er stolt av deg, Baby.
Det pissregner og blåser opp til storm utenfor. Jeg skjønner ikke... Når det meldte orkan her merket vi ingenting, og det var heller sørpå de virkelig fikk gjennomgå. Nå har det meldt fint vær her nord, og så ser det SÅNN ut? Kan ikke alltid stole på værmeldinga skjønner jeg. Best å holde seg inne i dag... Ikke at jeg er så veldig mye utenfor døra at det gjør noe :P Skal på Posten og hente en kjole jeg har bestilt. Svart blondekjole ;) Jeg er ikke akkurat noe kjole-menneske. Synes kjoler er veldig fint på andre, men dersom jeg drar på meg en kjole føles det som om jeg skal på karneval e.l. Men denne kjolen så veldig ¨meg¨ ut. Spørs hva jeg synes når jeg får den på meg ;)
Dette er kjolen, bare i svart:
Jeg er stolt av deg, Baby.
Det pissregner og blåser opp til storm utenfor. Jeg skjønner ikke... Når det meldte orkan her merket vi ingenting, og det var heller sørpå de virkelig fikk gjennomgå. Nå har det meldt fint vær her nord, og så ser det SÅNN ut? Kan ikke alltid stole på værmeldinga skjønner jeg. Best å holde seg inne i dag... Ikke at jeg er så veldig mye utenfor døra at det gjør noe :P Skal på Posten og hente en kjole jeg har bestilt. Svart blondekjole ;) Jeg er ikke akkurat noe kjole-menneske. Synes kjoler er veldig fint på andre, men dersom jeg drar på meg en kjole føles det som om jeg skal på karneval e.l. Men denne kjolen så veldig ¨meg¨ ut. Spørs hva jeg synes når jeg får den på meg ;)
Dette er kjolen, bare i svart:
<3
Ha en riktig god helg alle sammen!
torsdag 1. desember 2011
Demokratiet vant!
Det har i hele 2010 vært en endeløs debatt om veipakken i Harstad. For å finansiere den såkalte veipakken som blant annet skal gjøre veiene tryggere for barn, mente kommunestyret det var rettferdig å plassere VEIBOMMER i Harstad. Har du noensinne vært i Harstad, så vet du at det er en liten by. Veibom er for meg et storbyfenomen, og har ingenting å gjøre nord for Polarsirkelen. Med nød i Tromsø. At de planla å kreve penger fra oss dersom vi skulle kjøre hjemmefra til butikken, hente barna i barnehagen, besøke et kjøpesenter e.l, innenfor den lille radiusen Harstad strekker seg over, er latterlig. Det er mange feilprioriteringer, blant annet innenfor helsesektoren, men bompengeløsningen overgår alt!!
Nettopp pga folks motvilje for å skulle betale bompenger, fikk FRP et rekordhøyt antall stemmer under årets kommunevalg. Vi stemte FRP fordi det var et av få partier som var i mot bompengeløsningen, og stort nok til å kunne forhindre det i å skje. Vel, FRP vant en knakende seier, men da nektet de andre partiene å samarbeide. Det endte med at selv om FRPs ordførerkandidat hadde klart flertall blant folk, ble vår nye ordfører fra Arbeiderpartiet. Jeg forstår ikke poenget med at vi skulle stemme ordførerkandidat når de uansett ikke respekterte stemmene våre?
Dagen i dag ble seierens dag. Flertallet i det nye kommunestyret sa NEI til veipakken!! Dersom vi hadde stemt AP ville vi vært nødt til å punge ut penger hver bidige gang vi skulle fra nordsiden til sørsiden av byen. De skulle dekke alle veiene, slik at ingen kunne kommet seg utenom. Jeg er stolt over å se at demokratiet fungerte, tross alt, og selv om de førsøkte å skyve FRP ut på sidelinjen, så SEIRET vi. Dere som ikke bor her vet ikke hvor utrolig viktig denne saken har vært for oss!! Jeg jublet når jeg leste nyhetene i stad!! Så det ble en lykkes dag likevel :)
http://www.ht.no/incoming/article505251.ece
Nettopp pga folks motvilje for å skulle betale bompenger, fikk FRP et rekordhøyt antall stemmer under årets kommunevalg. Vi stemte FRP fordi det var et av få partier som var i mot bompengeløsningen, og stort nok til å kunne forhindre det i å skje. Vel, FRP vant en knakende seier, men da nektet de andre partiene å samarbeide. Det endte med at selv om FRPs ordførerkandidat hadde klart flertall blant folk, ble vår nye ordfører fra Arbeiderpartiet. Jeg forstår ikke poenget med at vi skulle stemme ordførerkandidat når de uansett ikke respekterte stemmene våre?
Dagen i dag ble seierens dag. Flertallet i det nye kommunestyret sa NEI til veipakken!! Dersom vi hadde stemt AP ville vi vært nødt til å punge ut penger hver bidige gang vi skulle fra nordsiden til sørsiden av byen. De skulle dekke alle veiene, slik at ingen kunne kommet seg utenom. Jeg er stolt over å se at demokratiet fungerte, tross alt, og selv om de førsøkte å skyve FRP ut på sidelinjen, så SEIRET vi. Dere som ikke bor her vet ikke hvor utrolig viktig denne saken har vært for oss!! Jeg jublet når jeg leste nyhetene i stad!! Så det ble en lykkes dag likevel :)
http://www.ht.no/incoming/article505251.ece
1.desember
Ønsker dere en fin 1.desember. Ikke bare er det en ny måned - det er julemåneden. Så fra nå av går jeg inn i julemodus og forblir der til over nyttår.
Yilmaz sendte meg melding mens jeg lå og halvsov i morges. Jeg spurte hva det var, og han ringte meg. Kjente at jeg fikk sommerfugler i magen og tenkte ¨Har de ringt?? Har han fått seg jobb?¨
- NEI. Det var enda en dårlig nyhet. Jeg har jo skrevet om at vi har noen planer, som først gikk rett vest, og vi mistet flere tusen kroner for ingenting. Men så fant vi en ny løsning, og alt virket så bra. Jeg begynte å glede meg. Men nå har Baby fått vite noe som setter alt i fare - igjen. Var det ikke nok første gangen? Har vi ikke lidd nok? Seriøst, dersom det finnes en Gud der oppe, så har han virkelig bestemt seg for at vi skal lide. Den ene elendigheten utløser den andre. Jeg har alltid hatt uflaks og måttet slite mer enn gjennomsnittet for å få til noe, men dette er virkelig mer enn jeg noensinne kunne ha forestilt meg. Nå er det virkelig nok!! Jeg sier det hver gang, men så skjer det noe igjen... Og igjen... Og igjen. Har jeg gjort noe så forferdelig i mitt forrige liv at jeg lever dette livet som en straff?
Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har vært flink til å be, selv om jeg i noen år var sterkt personlig kristen. Har blant annet gått på kristen videregående skole, noe som sikkert overrasker opptil flere av dere. De siste årene har jeg levd livet mitt utenfor kristne rammer, så ingen trenger å spørre hvorfor jeg bannet i forrige innlegg eller hvorfor jeg går på fest osv... Troen har man alltid, selv om man har et liberalt syn på levesettet. MEN nå har jeg kommet til det punktet at jeg spør meg selv om det i det hele tatt finnes noen der ute... Som kristen forklarer man motgang med at Gud tester oss, og man forklarer krig som menneskeskapt (mennesket har fri vilje). Men disse tingene som hender med meg er ikke noe som er direkte menneskeskapt. Det er dårlig timing, feil informasjon, tilfeldigheter... Jeg finner ingen gode forklaringer. Når det skjer så mange urettferdige ting på kort tid, i tillegg til all motgangen jeg har hatt i så ung alder, så ser jeg ikke lenger hvordan det skal finnes en kjærlig gud som elsker meg... Hvis han finnes, så hater han meg. Ja, jeg mener det. Inntil jeg fylte 17 levde jeg for Gud. Ja, jeg prøvde i alle fall. Var på møter fem dager i uka, ba flere ganger daglig, drakk ikke alkohol, ville ikke ha en kjæreste som ikke var kristen osv. Men så møtte jeg en ikke-kristen som jeg forelsket meg hodestups i. Han var den mest fantastiske mannen jeg har møtt, og vi hadde en enorm kjemi. Tre uker senere ble han myrdet. Skutt og drept fordi han var på feil plass til feil tid. Etter dette ga jeg opp å leve... På mange måter. Også den kristne veien...
Nå er sikkert flere av dere overrasket, men ALLE mennesker har bagasje med seg. Noen mer enn andre. De av dere som kjenner meg i real life vet at jeg heller er tilskuer, enn midtpunkt. Og jeg er en rolig person som ikke snakker så mye, spesielt ikke om personlige ting. Men når jeg begynte å blogge igjen lovte jeg meg selv å dele mer med dere, være mer åpen om hvem jeg egentlig er. Så ikke vær så overrasket :) De av dere som vokste opp med meg vet så mye mer fordi dere har levd igjennom disse hendelsene sammen med meg. Derfor har det vært enklere å omgås de som man ikke har måttet fortelle - fordi de visste. Det er liksom ikke noe man har som samtaleemne på en fest hvor man skal ha det moro... Og det er heller ikke noe jeg har ønsket å belaste andre med. Men de av dere som leser bloggen min, leser den av fri vilje. Og dersom det blir for heavy, så er det bare å slutte å lese.
Yilmaz sa på telefonen i dag ¨I want to cry¨ mens han var på skolen. Han var gråtkvalt i stemmen. Han er så nedfor på grunn av all motgangen den siste tiden. Han sier at han ikke takler mer, at det er nok. Hans psyke er mye sterkere enn min. Han har sved igjennom livet sitt på flaks, og alltid fått hjelp av familie og venner til å komme seg framover. Han også har opplevd motgang, men minimalt. Han spurte meg en dag hvordan jeg holder ut... Og han har til og med spurt om det ligger en forbannelse over meg, om noen ønsker meg så vondt. Ja, kanskje det... Stakkars Baby. Det er greit at jeg lider, men å se han lide skjærer i hjertet mitt.
Framover skal jeg kun fokusere på at det snart er jul. Jeg skal kose meg sammen med de menneskene som betyr mest for meg. DET er det viktigste uansett!! Jeg er nesten redd for å skrive ¨det kan ingen ta i fra meg¨...
Denne sangen passer godt i dag: http://www.youtube.com/watch?v=Xgrl9S6HtK8
Yilmaz sendte meg melding mens jeg lå og halvsov i morges. Jeg spurte hva det var, og han ringte meg. Kjente at jeg fikk sommerfugler i magen og tenkte ¨Har de ringt?? Har han fått seg jobb?¨
- NEI. Det var enda en dårlig nyhet. Jeg har jo skrevet om at vi har noen planer, som først gikk rett vest, og vi mistet flere tusen kroner for ingenting. Men så fant vi en ny løsning, og alt virket så bra. Jeg begynte å glede meg. Men nå har Baby fått vite noe som setter alt i fare - igjen. Var det ikke nok første gangen? Har vi ikke lidd nok? Seriøst, dersom det finnes en Gud der oppe, så har han virkelig bestemt seg for at vi skal lide. Den ene elendigheten utløser den andre. Jeg har alltid hatt uflaks og måttet slite mer enn gjennomsnittet for å få til noe, men dette er virkelig mer enn jeg noensinne kunne ha forestilt meg. Nå er det virkelig nok!! Jeg sier det hver gang, men så skjer det noe igjen... Og igjen... Og igjen. Har jeg gjort noe så forferdelig i mitt forrige liv at jeg lever dette livet som en straff?
Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har vært flink til å be, selv om jeg i noen år var sterkt personlig kristen. Har blant annet gått på kristen videregående skole, noe som sikkert overrasker opptil flere av dere. De siste årene har jeg levd livet mitt utenfor kristne rammer, så ingen trenger å spørre hvorfor jeg bannet i forrige innlegg eller hvorfor jeg går på fest osv... Troen har man alltid, selv om man har et liberalt syn på levesettet. MEN nå har jeg kommet til det punktet at jeg spør meg selv om det i det hele tatt finnes noen der ute... Som kristen forklarer man motgang med at Gud tester oss, og man forklarer krig som menneskeskapt (mennesket har fri vilje). Men disse tingene som hender med meg er ikke noe som er direkte menneskeskapt. Det er dårlig timing, feil informasjon, tilfeldigheter... Jeg finner ingen gode forklaringer. Når det skjer så mange urettferdige ting på kort tid, i tillegg til all motgangen jeg har hatt i så ung alder, så ser jeg ikke lenger hvordan det skal finnes en kjærlig gud som elsker meg... Hvis han finnes, så hater han meg. Ja, jeg mener det. Inntil jeg fylte 17 levde jeg for Gud. Ja, jeg prøvde i alle fall. Var på møter fem dager i uka, ba flere ganger daglig, drakk ikke alkohol, ville ikke ha en kjæreste som ikke var kristen osv. Men så møtte jeg en ikke-kristen som jeg forelsket meg hodestups i. Han var den mest fantastiske mannen jeg har møtt, og vi hadde en enorm kjemi. Tre uker senere ble han myrdet. Skutt og drept fordi han var på feil plass til feil tid. Etter dette ga jeg opp å leve... På mange måter. Også den kristne veien...
Nå er sikkert flere av dere overrasket, men ALLE mennesker har bagasje med seg. Noen mer enn andre. De av dere som kjenner meg i real life vet at jeg heller er tilskuer, enn midtpunkt. Og jeg er en rolig person som ikke snakker så mye, spesielt ikke om personlige ting. Men når jeg begynte å blogge igjen lovte jeg meg selv å dele mer med dere, være mer åpen om hvem jeg egentlig er. Så ikke vær så overrasket :) De av dere som vokste opp med meg vet så mye mer fordi dere har levd igjennom disse hendelsene sammen med meg. Derfor har det vært enklere å omgås de som man ikke har måttet fortelle - fordi de visste. Det er liksom ikke noe man har som samtaleemne på en fest hvor man skal ha det moro... Og det er heller ikke noe jeg har ønsket å belaste andre med. Men de av dere som leser bloggen min, leser den av fri vilje. Og dersom det blir for heavy, så er det bare å slutte å lese.
Yilmaz sa på telefonen i dag ¨I want to cry¨ mens han var på skolen. Han var gråtkvalt i stemmen. Han er så nedfor på grunn av all motgangen den siste tiden. Han sier at han ikke takler mer, at det er nok. Hans psyke er mye sterkere enn min. Han har sved igjennom livet sitt på flaks, og alltid fått hjelp av familie og venner til å komme seg framover. Han også har opplevd motgang, men minimalt. Han spurte meg en dag hvordan jeg holder ut... Og han har til og med spurt om det ligger en forbannelse over meg, om noen ønsker meg så vondt. Ja, kanskje det... Stakkars Baby. Det er greit at jeg lider, men å se han lide skjærer i hjertet mitt.
Framover skal jeg kun fokusere på at det snart er jul. Jeg skal kose meg sammen med de menneskene som betyr mest for meg. DET er det viktigste uansett!! Jeg er nesten redd for å skrive ¨det kan ingen ta i fra meg¨...
Denne sangen passer godt i dag: http://www.youtube.com/watch?v=Xgrl9S6HtK8
Trøst...
For å glede meg selv litt, så bestilte jeg noe sminke online (really?). Føler meg allerede mye bedre. Shopping hjelper, og hvis det er noe jeg virkelig eeeelsker, så er det nettshopping! Nå som det er lite i pengekassa, så bestilte jeg selvfølgelig kun rimelige produkter. Kom over en nettside fra USA via en blogg jeg leser: http://beautyjoint.com. De sender ut til hele verden, og dersom man tar det laveste portoalternativet blir det ikke dyrt. Dette bestilte jeg:
- Fem neglelakker i lekre farger fra KLEANCOLOR. Har ikke funnet lignende her hjemme.
- 2 leppestifter i knæsje farger fra NYX.
- 1 øyenskyggesett med masse glitter
Pris: 150 kr.
Det funker!
- Fem neglelakker i lekre farger fra KLEANCOLOR. Har ikke funnet lignende her hjemme.
- 2 leppestifter i knæsje farger fra NYX.
- 1 øyenskyggesett med masse glitter
Pris: 150 kr.
Det funker!
Litt forskjellig å velge i mellom... ;) Og dette er bare et av flere merker de har på nettsiden.
Pris per stykk: 10 kr. Bestilte for under 200 kr, slik at jeg slipper å betale toll.
Jeg bestilte den med bruntoner. Elsker gyldne øyenskygger <3
Har man blå øyne, virker øynene enda blåere.
Bestilte også en leppestift fra en annen nettside som selger Wet n Wild-produkter; billige, men gode produkter som også blir brukt av kjendiser. Synes fargene var vidunderlige etter å ha sett dem i denne bloggen: http://rodeo.net/killercolours/ Hun tester stadig nye produkter, og linker til flere nettsider hvor man kan kjøpe både billig og litt dyrere sminke. Kommer garantert til å følge denne bloggen videre.
Mauve Outta Here (mer lillaskjær i real life).
I'm going to sleep a little less depressed, a few percent happier. For now.
Abonner på:
Innlegg (Atom)