Kom hjem sent i ettermiddag etter å ha tilbrakt et døgn hos Emrah. Det var så herlig å se han igjen! Jeg visste at jeg hadde savnet han, men hvor mye skjønte jeg først når jeg så han :) Vi hadde en fantastisk kveld sammen, og jeg orket ikke å gå hjem, så jeg overnattet... Fikk pratet om masse hyggelig og bare slappet av sammen. Det var akkurat det jeg trengte etter så mye rart som jeg har sett og hørt i Alanya. Kanskje på tide å innrømme at jeg har blitt mer glad i han enn jeg trodde at jeg skulle bli. Likevel er det som sagt ting som gjør at jeg holder tilbake, både når det gjelder han og meg selv. Men jeg forsøker å bare nyte tiden vi har sammen nå, så får framtiden vise...
Når jeg kom hjem, laget jeg saltkjøtt med kålrabistappe til meg og mamma (som er kjempesyk og går på antibiotika nå). Nam! Emrah er på legevakta etter et uhell på jobb, men mener at jeg skal komme til han når han kommer hjem. Men det blir temmelig sent, og jeg kjenner at det kan være greit å køye i min egen seng i natt. Vil jo helst være med han hele tiden, men jeg prøver å holde tilbake. Så mye for å ha en rebound som jeg trodde kom til å gå over... Skulle da tro at man hadde glemt han etter tre ukers ferie, men nei, jeg bare savnet han mer og mer. Han sier at han bare har pustet, men ikke levd, mens jeg var borte. Hehe, litt dramatisk, men han er virkelig søt.
Blæh, nå ser jeg selv for et klissete innlegg dette ble! Skjerpings! Skal prøve å få lagt ut bilder fra Alanya i dag eller i morgen. Helst i dag ;)
Håper at dere har hatt ei fin helg? Har dere gjort noe spennende?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar