Det er jo bare en katt!

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10017967          
(se link)

Mary Bale i Storbritannia kastet en katt i søpla... Nå blir hun truet på livet av dyrevernere, og i tillegg er hun hatet av dyreelskere verden over. Hun beklager nå det som skjedde, sier at det var en SPØK og ¨det er jo bare en katt¨... Noen skulle stengt henne inne i et lite mørkt rom fullt av søppel i 15 timer uten mulighet til å komme seg ut. Det er utfattelig at slike mennesker finnes, og at noen kan gjøre noe så grusomt mot et dyr ¨på moro¨. Dyremishandling skjer hver dag, men vi ser det ikke... Hvorfor lukker vi øynene for slikt? Vi ser en video at en dame som kaster noen andres katt i søpla, vi synes det er fælt, men noen minutter etterpå har vi glemt hva vi så. Jeg synes det er bra at det finnes noen der ute som tar fatt i det som har hendt og som viser oss andre at det hjelper å bry seg!!

I Tyrkia 2008 kom et slangelignende vesen krypende over veien mens jeg og din nåværende eks-kjæreste sto og ga mat til noen gatekatter. Jeg ble skremt av det jeg så, for det var mørkt ute og jeg forsto ikke hva det var. Etterhvert gikk det opp for meg at det var en katt som tydeligvis hadde blitt påkjørt av en bil. Halve kroppen hang på slep, og den ålte seg framover med forbena... Pusen var utsultet, så jeg ga den mat og melkeblanding. Deretter sa jeg til min eks at vi måtte gjøre noe, men han mente at vi bare skulle gå og la katten være sånn... ¨Den kommer til å dø uansett¨. Jeg måtte tvinge han til å gå til et hotell og ringe en veterinær, så vi i alle fall kunne ta den med til en klinikk og få den avlivet. Dyrlegen svarte ¨det er midt på natten. Hva skal jeg gjøre?¨ og så la han på røret... Jeg fant en eske til katten, gikk hjem og hentet noen klær jeg kunne være foruten, og la dem som et teppe nede i eska. Så lokket jeg katten opp i eska og bar den tilbake til leiligheta. Jeg trodde at katten kom til å stritte i mot, men ikke en eneste gang forsøkte den å komme seg ut av eska. Den sov seg gjennom natten, fikk mer mat og litt vann før jeg tok med meg min sure type og dro til en annen klinikk. Veterinæren der var av et helt annet kaliber enn han vi traff på i telefonen... Han undersøkte katten og sa ¨denne katten vil jeg ikke avlive. Hoften er ute av ledd. Det kan vi fikse!¨ Så han knakk hoften på plass og bandasjerte dette lille vesenet, og hun fikk vaksine i tillegg :) Så ringte han til en venninne i Mahmutlar som kom og hentet katten, for å passe på henne mens hoften leget seg. Jeg betalte for veterinærtimen, vaksinene og kattemat. To uker senere møtte vi dem på klinikken da Sansli kom dit for en undersøkelse. Hun virket som verdens lykkeligste pus, og damen kunne fortelle at hun kom til å beholde henne :)

Min eks sa at det var latterlig, og at etter dette med katten var over var også forholdet vårt over... Hvordan er det mulig å være så likegyldig? Hadde han sagt det samme dersom det var et menneske?

Dersom jeg hadde holdningen ¨jeg kan ikke gjøre noe¨ ville pusen vært død i dag. I følge dyrlegen ville hun kun ha overlevd i noen få dager til, for hoften som var ute av ledd hadde grodd seg fast da vi ¨fant¨ henne - eller det var vel heller hun som fant oss. Med andre ord hadde hun gått slik lenge, uten å være i stand til å beskytte seg mot gatehunder eller finne mat. Jeg fulgte instinktene mine og gjorde det jeg burde gjøre, det som alle burde gjøre; BRY SEG.

Du kan også gjøre en forskjell i noens liv.

Sansli på to-ukerskontroll :)

Søte pusen med stor bandasje :P Katter har virkelig ni liv...