Get a life...

Hei du... Ja, DU. Du vet hvem du er... Slutt å lese bloggen min. Tror du ikke at jeg forstår at du er inne og sniker her? Hva slags informasjon er du ute etter? Jeg vil ikke engang vite at du eksisterer... Du har irritert meg i over to år nå, så tålmodigheten min begynner å ta slutt... Jeg kunne vært der du er nå, men jeg valgte å forlate og ikke en eneste dag har jeg angret på valget jeg tok. Ikke tro at jeg vil være i dine sko. Uansett hva jeg hører om hva du har sagt om meg, og ikke minst dine fantasihistorier om hva slags menneske du tror jeg er, så vil sannheten alltid være at jeg vant og du tapte. Du fikk det du ville ha, og jeg har ikke forsøkt å endre på det. Du vet hvordan du er på innsiden, hva du har løyet om. Ikke en eneste gang har jeg forsøkt å gjøre om valget jeg tok. Hvorfor kommer du inn på denne siden og leser hva jeg skriver om? Hva har mitt liv med deg å gjøre? Jeg ga deg restene av mitt gamle liv, for akkurat som søppel kaster man rester fordi man ikke vil ha dem... Jeg er ikke bitter. Jeg sørger ikke. Du er fri til å tro og mene akkurat det du vil... Men det er helt tydelig at du ikke lever i virkelighetens verden. Vi vet begge hvilket menneske du egentlig er... Og du vet at jeg vet. Jeg vet at det plager deg at jeg har rett. Derfor prøver du så inderlig hardt å vise hele verden at jeg tar feil... Hvorfor er det så viktig å beskytte deg og ditt når du er så sikker på deg selv... Du lurer ikke meg. Det har du aldri gjort. Jeg var et offer, men du har aldri sett det fra den siden... At det som skjedde gjorde vondt for meg, at jeg ble lurt trill rundt av han jeg stolte mest på, at han sa akkurat de samme tingene til meg som han sier til deg. Forskjellen på meg og deg er at jeg fant ut sannheten, også takket være akkurat deg. Det han gjorde var utilgivelig. Han gjorde akkurat det samme mot deg i fjor sommer når du ikke var tilstede. GANG PÅ GANG. Folk lo bak ryggen din. Han ringte meg også hver dag, sendte sms-er og sa nydelige ord. Kom med blomster, små håndskrevne kort, smykker med navn og initialer. Han ga meg alt jeg ville ha, untatt respekt. Jeg ante ikke hva han dreiv med. Han ringte meg daglig og vi pratet i mange timer... Likevel dukket du opp, og ikke bare du, men også flere som deg. Helt utrolig hvordan en profesjonell drittsekk klarer å trikse med flere baller i lufta uten at kjæresten merker noenting... Nå er du som meg, og du vet det. Du stoler blindt på han og avskyr meg fordi jeg var den psycho jenta som forsøkte å holde dere vekk fra hverandre... Når jeg egentlig var forloveden hans som han ville gifte seg med i oktober det året. Mannen som hadde en hemmelig mail med masse damer på... En mail han fortsatt bruker og som jeg fortsatt har passordet til. Dum er han som ikke har byttet passord... Og dum er du. Dumme, dumme ku... Du er dum du. Han forer deg med løgner som du trenger å høre for å være lykkelig. Jeg kommer aldri, ALDRI til å ville ha han tilbake... Som kjæresten min sa i går: A shit is always a shit...

Jeg kommer til å slite i mange år med det som hendte. Det kommer til å hjelpe på hvis jeg slipper å bli påminnet om fortiden... Kanskje klarer jeg i framtiden å gå en hel uke uten å kjenne klumpen i maven... Jeg vil ikke at alt det negative jeg opplevde skal ødelegge det fine jeg har med gutten jeg elsker.

Ikke gidd å skrive noe tilbake eller forsvare deg, slik du er så flink til...for jeg kommer ikke til å lytte mer. Det er alltid du som skriver... Denne gangen var det JEG som hadde noe å si, og dette var også siste respons du noensinne kommer til å få fra meg.


Jeg håper at dette er de siste ordene du leser inne på min blogg. Det er på tide å gi slipp nå.