Min lørdag

Vi dro til Black Design, og jeg fikk brukt gavekortet som jeg fikk av Lena til jul i FJOR... Det holdt på å gå ut på dato, så var nødt til å kjøpe noe. Det var jeg som ønsket meg gavekort derfra, men så har det blitt til at jeg har glemt kortet hver gang jeg har dratt til senteret. Det ble en slik:

Stor lysestake til mamma, som matcher lysestakene hun har hengende i vinduene.

Mye finere i virkeligheten, med dyprødt lys som kan endres etter årstidene.

...og et sånt til meg:

Et stort smykkestativ som gir plass til 1/3 av smykkene mine.

Dette trengte jeg virkelig!! Liker ikke de figurene man får kjøpt fordi jeg vet

at jeg kommer til å bli fort lei + at de ikke har plass til så mange smykker.

Dette er stort, enkelt og fint :)

Jeg stakk innom apoteket også før vi kjørte videre til Kanebogen. Der var vi innom Cubus, og jeg kjøpte en ny mascara som jeg aldri har prøvd før. Jeg bruker alltid produkter fra parfymeriet/tax free-en, men har dårlig råd for tiden, så tenkte at jeg kunne prøve noe rimeligere denne gangen... Har kjempegod erfaring med e.l.f-produktene som er latterlig billige, så why not... Hun i butikken anbefalte denne, så jeg kjøpte den:

Erfaringer, anyone?

Etterpå gikk vi til den nye cafeen på Kanebogensenteret som serverer kinamat. Spiste buffet... NAM!! Det var vanvittig godt, og jeg spiste så mye at jeg fikk vondt :-/ De hadde masse frityrstekt svinefilet, blekksprut, peppergryte, gong bao kylling, kylling i sursøt saus, kylling i karri osv osv osv. Yilmaz droppet buffeten og spiste biff chop suey, og never ever har jeg sett så mye mat på en tallerken! Når vi kom hjem var jeg så trøtt at jeg sovnet på sofaen. Våknet i halv tolv-tiden, men klarte ikke å holde meg våken. Mamma hadde laget hveteboller - fantastisk gode. Jeg spiste noen, før jeg var nødt til å legge meg. Så vi la oss tidlig, men det var en veldig fin og rolig lørdag. For første gang på lenge slappet jeg ordentlig av. Baby også. Det er så godt å se når han har det bra. Jeg får dårlig samvittighet når han har så mye å gjøre på skolen, selv om det ikke er min feil. Vil så gjerne lette byrden for han, så jeg hjelper han så godt jeg kan, men han må jo gjøre leksene selv, ellers lærer han ingenting. Blir bedre/verre til neste år når han begynner med mastergraden... Haha, da blir det ikke mye hjelp å få fra min kant i alle fall :D

I går hadde jeg min første kvalmefrie dag. Likevel kastet jeg opp to ganger, men det var nok rett og slett fordi jeg spiste altfor mye. Men det var så godt å endelig kunne spise igjen uten å være kvalm!! Forresten så jeg en person i går som jeg ikke har møtt på flere år... Og jeg klarte ikke få meg til å hilse på han, selv om han satt rett foran meg. Jeg følte meg som en feit hval. Vet jo hvordan jeg så ut den gangen, så han fikk vel sjokk når han så meg nå... Likså greit å unngå blikkontakt, så slipper man å inngå noen samtale. Sånn har jeg vært det siste halvåret... Orker ikke å prate med noen, så unngår det så langt det er mulig. Fikk mange minner fra mine glansdager når jeg så han i dag. Han var en av de som alltid var der, som vi hang sammen med. Jeg burde ha sagt hei, men jeg taklet det ikke. Etterpå merket jeg at selvtilliten virkelig hadde nådd bunnen, og det var på tide å dra hjem.

Om noen timer blir det laksegryte i ovn - Yilmaz sin favorittrett :) Han sier at han kan spise det hver dag... Han snakker bare om fiskekaker, fiskeboller og laks. Jeg må lage fisk flere ganger i uka pga han. Til jul har han bestilt seg rødbetsild og sennepsild fra mamma. Uff og uff :P Og han som hatet fisk når han bodde i Tyrkia. Men men, fisk er sunt, så skal vel ikke klage ;)

Etterpå kjører vi tilbake til Narvik. Enda en helg er over, men vi har virkelig hatt det fint her. Venter forøvrig på tilbakemelding fra en mann ang leilighet i Narvik... Han skulle sjekke om det var noe ledig. Jeg håper at det er det, slik at vi får flyttet. Kan ikke få sagt nok hvor mye jeg mistrives i studentboligen nå :(

Har dere hatt en fin helg?

99 fakta om meg

Okey, jeg tok utfordringa og skal herved svare på alle disse spørsmålene. Har svart på de før en gang for lenge siden. Here goes:

SISTE:

1. Siste du drakk: Vann

2. Siste telefonsamtale: Mamma

3. Siste mottatte sms: Maria :)

4. Siste sangen du hørte på: I set fire to the rain - Adele

5. Sist du gråt: På fredag

6. Sist du kjøpte en gave: I forrige uke. Har alltid vært treg med julegaver...

7. Sist du ga en klem: I går

8. Sist du sa jeg elsker deg: Kanskje i går...?

9. Siste gang du følte ekte glede: Når jeg så Yilmaz på flyplassen... Ubeskrivelig.

10.Siste gang du var sint: I går var jeg småirritert...

DETTE ÅRET:

11. Beste ferie: Tja...

12. Opplevd urettferdighet: Ja

13. Lært noe nytt: Ja

14. Kysset noen fra din top friends liste: Ja :P

15. Har du fått nye venner i år: Tja?

16. Sluttet å være forelsket: Jepp... Alltid veldig opp og ned der.

17. Ledd til du har begynt å gråte: Ja, med Yilmaz!

18. Møtt noen som har forandret deg: Nei, ikke i år.

19. Funnet ut hvem dine virkelige venner er: Ja.

20. Funnet ut at noen har snakket om deg bak din rygg: Ja, det finnes alltid

noen lave mennesker som må snakke dritt om andre for å kunne føle seg bedre.

21. Årets happening: At Yilmaz flyttet til Norge.

SANNHET:

22. Er du lykkelig: På en måte ja, på en annen måte NEI.

23. Hvor mange barn vil du ha: To. Men ikke nå.

24. Har du kjæledyr: Jaaaa, Missy og Aramis :)

25. Vil du forandre navnet ditt: Ja. Jeg hater etternavnet mitt pga det er etter faren min.

26. Hvordan feiret du din siste bursdag: Stille og rolig med Yilmaz. Vi var en tur i byen + spiste på

Kinarestauranten.

27. Når våknet du i dag: 7:30...

28. Hva gjorde du midnatt i går: Sov, faktisk. var utslitt!

29. Nevn noe du IKKE kan vente på: Det er hemmelig ;)

30. Sist gang du så pappan din: For et par måneder siden. Første gang på 13 år....

31. Hva ville du forandra i livet ditt: MYE.

32. Hva gjør du akkurat nå: Svarer på dette?

33. Hva føler du i dette sekund: Er trøtt og fryser på beina---

34. Hva går deg på nervene akkurat nå:  Ikke så mye

35. Foreldre sammen eller skilt: Skilt

36. Hva er ditt virkelige navn: Elisabeth kanskje?

37. Sivilstatus: Forlovet og samboer.

38. Stjernetegn: Kreps

39. Gutt eller jente: Ehh, nei jeg er ikke helt sikker??!

40. Barneskole: Hagebyen

41. Ungdomskole: Hagebyen

42. Videregående: Drottningborg/Eidsvoll

43. Hår farge: Mellomblondt, men har en svart minikolerasjon i håret akkurat nå. Utvasket om to uker :)

44. Langt eller kort hår: Halvlangt, men vokser...

45. Høyde: 165/166 cm

46. Er du betatt av noen: Always

47. Extentions: Bare clip ons. 

48. Piercinger: 7... Har hatt 8.

49. Tattovering: 1.

50. Høyre eller venstre hendt: Venstre.

AKKURAT NÅ:

 

51. Antrekk: Lang turkisgrønn genser og svart Helly Kitty-shorts.

52. Dagsform: Sliten.no

53. Lyst på: Søvn

54. Savner: Sol og varme

55. Alene eller sammen med noen: Yilmaz ligger og sover.

56. Hvor er du: I sofaen i stua

57. Sminket eller usminket: Sminke fra gårdagen. Nice, hæ?

58. Trøtt eller våken: TRØTT.

59. Blid eller sur: Ikke direkte blid, men ikke sur heller.

60. Ønsker du var hvor: På en hvit sandstrand langt, langt herfra...

61. Spiser: Hjemmelaget hvetebolle.

62. Drikker: Ingenting tingeling.

63. Nå skal jeg: Spille et teit FB-spill og legge meg tilbake i senga...

64. Hører på: Susing fra pc-en.

65. Venter på: At denne testen snart er over.

FRAMTIDEN DIN:

66. Lyst på barn: Kanskje i framtiden.

67. Lyst til å gifte deg: Mæhh... Det får vi se på.

68. Funnet mannen i ditt liv: Ja, jeg tror det!

HVA ER BEST MED DET MOTSATTE KJØNN?

69. Lepper eller øyne: Begge deler

70. Høyere eller lavere: Høyere

71. Alvorlig eller humoristisk: Begge deler

72. Eldre eller yngre: Doesn't matter :P

73. Romantisk eller spontan: Begge deler

74. Fin mage eller fine armer: Fine armer

75. Tattovering eller piercing: Piercing!! Helst en eller to i ansiktet (øyenbryn, leppe etc)

76. Voldsom eller forsiktig : Mellomting...

77. Forhold eller bare lek: Forhold, men jeg hater innpåslitne mannfolk som maser!!!

78. Bråkmaker eller tilbakeholden: Mer tilbakeholden.

HAR DU NOENSINNE:

79. Kysset en fremmed: Ja :p

80. Drukket sterk alkohol: Hvem har ikke det?

81. Mista brillene/linsene:  Hehe, ja... Begge deler.

82. Sex på første date: What?

83. Knust noens hjerte: Jepp...

84. Fått ditt eget hjerte knust: JA!!!!!!!!

85. Blitt arrestert: Nei!

86. Takket nei til en invitasjon til date: Ja, selvfølgelig

87. Grått når noen har dødd: Ja.

88. Likt en venn som er gutt: Ehh, ja?

TROR DU PÅ:

89. Deg selv: Har null selvtillit.

90. Mirakler: Nei, det er bare tull.

91. Kjærlighet ved første blikk: NEI! Det er kun begjær, ikke noe annet.

92. Himmelen: Ja!! Hvis Jorden er det stedet vi skal være stuck i for alltid, så STAKKARS oss...

93. Nissen: ?

94. Kyssing på første date: En date som ikke ender med et kyss er vel ikke en så veldig bra date?

95. Engler: Ja.

SVAR HELT ÆRLIG:

96. Er det en person du har lyst til å være sammen med akkurat nå:Ja.

97. Hatt mer enn en kjæreste av gangen: Ja, i 10.klasse... :P

98. Tror du det er mulig å være trofast for alltid: Ja, fysisk, men ikke mentalt.

99. Hva er den ene tingen du ikke kan leve uten: Det går ikke an for meg å velge EN ting.

Mamma og Yilmaz.

Av andre ¨ting¨ enn mennesker: Internett... Sørgelig, men ja...

Gratulerer til de av dere som har klart å lese gjennom dette! :)

Redd - Tamam Boyle Kalsin

Denne sangen får meg til å gråte hver gang :( Ordene treffer meg rett i hjertet!!

Her er en oversettelse fra tyrkisk til engelsk:

Whatever point of view u take, nothing will change
It's like a bad novel, the story wont improve
we are conditioned by life, no matter what u know
Sometimes u feel fresh, sometimes rotten
While questioning yourself before sleep
The world has already taken the power, with money

And u live, u think that u live
OK, leave it like that

Whatever u belive in, all is a puzzle
They forget to solve it, when it comes to u
Someone has made a picture, u have to be a part of it
If u get out of it, u arent loved much
While even stirring your coffee clockwise
U tidy your tie, sipping the orders

And u live, u think that u live
OK, leave it like that...

Stillhet

Klokka har passert ti, men huset sover fortsatt. Jeg har vært våken i mange timer allerede, men har sovet godt i natt. Det var herlig å komme hjem igjen! Yilmaz storkoste seg, og lekte med Aramis til de begge var helt utslitte. Vi spiste hjemmelaget gomme og så på Idol... Kan ikke si at jeg følger mye med, men ikke vanskelig å se at nivået i år er latterlig lavt. Jeg var kvalm i hele går fra jeg våknet, og inntil kvelden kom. Men så ble det bedre før jeg la meg... Som vanlig spiste jeg salat (har fått helt dilla på kyllingsalat, av en eller annen merkelig grunn). Orket ikke å spise brødet jeg hadde kjøpt til engang, så det spiste Yilmaz med glede. Tyrkere og brød... ;) I flere år har jeg vært avhengig av Pepsi Max, men nå smaker det pyton. Jeg takler ikke å drikke det, så i går drakk jeg Fanta til en forandring. Fullt av sukker, men med tanke på at jeg såvidt klarer å TENKE på mat uten å spy, så tror jeg ikke at det gjør noe... Vi stoppet på bilturen fra Narvik til Harstad, og jeg kastet opp på veien. Magen er skikkelig kranglete. Skjønner ikke hva som er galt :( Men i dag føler jeg meg SÅ mye bedre!! Kanskje jeg bare trengte å komme meg vekk fra leiligheten og all den fiskestanken og djevelskapet vi har hatt i det siste.

Det lå noen pakker og ventet på oss når vi kom i går. Yilmaz sin søte røde julestrømpe med ¨Yilmaz¨ brodert :) Og et smykke i tre + et lærarmbånd, et par kule sko og flip flops. Han ble SÅ glad, for han visste ikke om smykket og strømpen ;) Jeg vet at dette ikke er vinterting, men det er heller ikke meningen :)

Jeg elsker sånne smykker på gutter. Yilmaz ble niiice...

Jeg fikk meg et par nye jeans, slitt look... Pluss et par øredobber bestilt fra Danmark. Loved them.

Det ankom også noen julegaver, så nå har jeg bare nesten alle igjen.

Ps! Den stormen de snakket så mye om, og som vi ser mer enn nok fra på tv-en... Jeg lurer på hvor den ble av? Vi ble visst spart for den i Harstad!

Når folket våkner blir det en tur til byen. Jeg trenger mascara og et par ting på Cubus. Jeanett sendte meg melding om vennesalg, love it! Så da stikker jeg innom der. Tenkte å hente kinesisk take-away og handle litt mer hummus til Yilmaz på thai-butikken. Blæh, kjenner jeg ble uggen nå :-/ Uffff, hva er det som feiler meg?? :(

Anyway, nok klaging på meg nå!

HA EN STRÅLENDE FIN HELG!!

Pust i bakken

Etter ¨the week from hell¨ trenger både jeg og Baby litt fred og ro, så vi drar til Harstad i helgen. Der kan vi i det minste slappe av og kose oss med de nydelige kattepusene mine OG hunden. Jeg gleder meg mest til å se kattene selvfølgelig. Har aldri vært noe hunde-menneske. De er søte å se på, men dersom jeg skulle hatt en hund ville det ha vært en spesiell rase... Noe som ikke alle andre har, slik som jeg er med det meste her i livet ;) Jeg har nevnt dyrene mine i bloggen flere ganger, men tror ikke at jeg har fortalt hvem de egentlig er?

Aramis er den kuleste pusen ever! Hans personlighet finnes ikke i noen andre katter. Jeg er så stolt over den vakre søte pusen som vi kjøpte fra Dyrebeskyttelsen for fire år siden. Han ble funnet dumpet i en grøftekant, og kom til Dyrebeskyttelsen skitten og altfor tynn. Ingen meldte seg, så vi adopterte han. Og hver dag viser han oss hvor takknemlig han er for å bo hos oss :) Han er ikke så vant til mannfolk da, så han var veeeldig skeptisk når Yilmaz plutselig flyttet inn. Men en dag bråvåknet Y av at Aramis sto oppå han i senga og stirret på han. Han ble så skremt, at han også skremte Aramis, som umiddelbart begynte å sikle :D Haha, han drypper fra munnen konstant når han koser seg, men denne gangen tror jeg han ble skremt til å dryppe. Han kommer med oss på badet hver morgen, drikker vann fra vasken og legger seg i vasken for å følge med på det som skjer. Han hater forandringer, og kan være grinete i ei uke dersom vi flytter på noe. Han er renraset skogskatt, og derfor en dyktig musefanger... Heldigvis dumper han musene når han er ferdig med de i stedet for å legge dem på trappa vår. Han fant ut at det ikke var noe særlig populært... Aramis er utrolig sosial og koser gjerne med fremmende mennesker på gata. Han er tillitsfull og har selvtillit så til de grader. En gang han drev og tøffet seg med klorebrettet, så la jeg håret hans oppover, slik at han så ut som en løve. Vi lo så vi grein, stakkars pusen... Han ble så lei seg :( Så ned, deretter bort, og så gikk han og la seg under stuebordet laaaangt vekk fra oss. Jeg måtte gå og trøste han, men det hjalp ikke. Han var furt i et par dager... Så etter dette passer vi på å ikke le til han :-/

Missy er dronningen i hjemmet. Hun spiser, sover, spiser, sover, og kan ikke skryte på seg å være hverken intelligent, omgjengelig, kosete eller en dyktig musefanger. Hun hater mennesker. Dvs fremmede mennesker. Tror hun lider av sosial angst, slik som eieren. Man kommer aldri nærmere enn 4-5 meter når hun er ute før hun løper. Og inne står hun kun stille dersom hun ønsker å bli klødd på hodet eller noe. Hun elsker å ligge på pleddet sitt i senga sammen med meg og holde rundt hånda mi til hun sovner. Hun elsker kos, så lenge hun slipper å fysisk reise seg opp og bruke energi på å få denne kosen. Hun elsker mat. Det er nok høydepunktet i livet hennes. Og etter å ha slukt sin egen mat, dytter hun vekk Aramis og spiser hans mat også. Vi må stå og passe på, for hun trenger ikke mer enn fem sekunder i matfatet før alt er tomt... Hun er kronisk. Av og til er hun rund som ei kule, og når hennes fysiske aktivitet ute består av å ligge i stolen på trappa og observere/sove, så er det ikke så mye vi får gjort med saken. Vanskelig å gi henne slankefor når vi har to katter, og Aramis er fortsatt litt undervektig pga han er så aktiv ute og ikke interessert i mat, men vi passer i alle fall på at hun ikke får mer våtfor enn nødvendig. Puhh... Men vi er hennes beste venner dersom det står grillet kylling på bordet. Hun ble oppfostret på grillet kylling, og hun elsker å sitte på stolen og spise kylling ved bordet sammens med oss :) Bortskjemt? Nehh...

Hun hatet Aramis. Det lille søte nøstet som kom inn i huset vårt etter at hun hadde bodd hos oss i to år... Det var ingen mother feelings som dukket opp da, nei. For hun misliker ikke bare mennesker, men også andre katter. Nå for tiden slåss hun daglig med nabokatten om territoriet, enda jeg trodde at hunn-katter ikke sloss. Nabokatten bruker å besøke oss og ligge i stolen utenfor, og henge med hunden vår mens hun står ute i bånd. Missy har funnet ut - nå - at hun ikke liker det. Missy husker ikke noe annet enn lyden av mat som blir satt på bordet, ellers går alt inn det ene øret og ut det andre. Et eksempel: Yilmaz latet som han hadde noe i hendene, og løftet dem sakte oppover mens hun fulgte med, før han tok dem ned og hun fikk lukte om han hadde noe (hun tenkte sikkert at han hadde mat). Når han hadde løftet hendene opp og ned 20 ganger og hun fortsatt luktet... Ja, hvor intelligent er man egentlig da? Men hun er søt. Kuleste (og sureste) pusen jeg noensinne har møtt. Jeg elsker henne like høyt som jeg elsker Aramis. Og uansett hvor grinete hun kan være, så vet jeg at hun er glad i oss også. Når jeg har vært borte for lenge, så viser hun virkelig hvor mye hun har savnet meg! Og når Yilmaz var med meg hjem til Black & Gold-festen den helgen, ja da virkelig koste hun seg!!! Har aldri sett henne så glad før :) Hun ELSKER Yilmaz! Tror vi er litt like, jeg og Missy, på flere måter ;)

Fricke er hunden til mamma. Hun er en Shetlands Sheepdog, dvs en miniatyr av Collie (Lassie var en Collie, ja). Jeg hadde alltid ønsket meg en slik hund, men jeg fant fort ut at den hunderasen ikke passer for meg i det hele tatt. Vi brukte et år på å gjøre henne renslig, og enda er hun ikke flink til å si i fra, så det er et pes å måtte telle timer og vite når vi må ta henne ut. Og hun markerer OVERALT når vi går tur med henne, akkurat som en hannhund. Hun blir fort engstelig og nervøs, noe som tilhører rasen. Når hun er ute står hun og bjeffer på alt og alle... Dette gjør hun aldri når jeg er alene med henne, men hun har null respekt for mamma som lar henne gjøre som hun vil. Det irriterer vettet av meg, så jeg har resignert. Hun har sykt dårlig ånde, og vi har prøvd å fjerne tannstein, bytte tørrfor, gi henne dentastix, pusse tenner ofte osv, men ingenting funker. Men Fricke er glad i alle, dyr og mennesker. Hun har dager hvor hun bare ligger og styrer, og alt er feil, men dersom man går en tur med henne er hun verdens lykkeligste. Hun er matvrak, og man kan ikke la noe ligge på benken uten at hun spiser det... Hun til og med spiser plastikken maten evnt befinner seg i. Hun elsker kattene og passer på dem. Hun tror sikkert at de er barna hennes. Fricke er Fricke... Hun og mamma har mye selskap i hverandre, og det er jeg veldig glad for.

Aramis spiser nisselue...

Normalt syn når man kommer hjem...

Missy klarte å våkne fra søvnen tidsnok

 til at jeg fikk tatt et bilde av henne ;) Se Ms Happy-face :)

Fricke sjekker at Missy har det bra <3

Fricke, 9 years old :)

Etter å ha ligget i senga og kjedet vettet av meg forsøker jeg nå å gjøre småting. Er fortsatt veldig kvalm og har vondt i hodet, men er betraktelig bedre enn for to dager siden. Så det går rette veien... Og man kan da seriøst ikke ligge i senga i ei hel uke?? Vet at det er meninga, men for min del går det ikke... I går gikk vi en liten tur og kjøpte kyllingsalat på Viva Italia. Min første tur ut av leiligheten på da 11 dager... Jeg var sliten, men det var godt å komme seg ut litt. Nå gjør vi oss klare for stormen som kommer. Har meldt orkan styrke og det skal være den verste stormen på MANGE år... Her i Narvik merker vi ingenting, men i Harstad har det allerede begynt å blåse opp. Stormen slår innover Norge etter kl 19 i kveld, så håper bare at vi beholder hustaket!

God helg til dere alle! Håper at dere får en kjempefin helg <3

Hjernerystelse

Når jeg spurte her om dagen om det kunne bli verre... Så er svaret: JA, tydeligvis. Etter en ulykke i forgårs hvor jeg virkelig slo hodet mitt hardt, har jeg nå hjernerystelse. Det er 2. gang på et år! Sist var i Alanya i fjor, da jeg slo hodet mens jeg var i dusjen. Kastet opp som en gris og var dårlig i en hel uke etterpå... Denne gangen er det akkurat likedan. Jeg er konstant kvalm og har til tider kastet opp. Skjelver, har vondt inni og rundt hodet, har null smakssans og forstyrret luktesans (enkelte hjernefunksjoner slår seg av eller forstyrres under en hjernerystelse) og har vært en del forvirret. Har ligget i senga mesteparten av tiden, og Yilmaz har fått beskjed om å vekke meg hver tredje time... Ingen tv, ingen data, ingen lesing... Men jeg klarte ikke å holde meg unna dataen. Klokka er halv sju om morgenen og jeg har nettopp kastet opp - igjen. Måtte inn og sjekke Face + fortelle dere hvor h*** uheldig jeg er :( NÅ TAKLER JEG IKKE FLERE NEDTURER.

Så til dere som har skrevet til meg på Facebook: Jeg svarer etterhvert, men ikke nå. Det kommer til å være stille en stund framover...

Hva skjer med meg?

Idag gjør det så vondt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Våknet opp i dag med tårefylte øyne. Har sittet i sofaen og grått i timesvis. Klarer ikke å gjøre NOE. Det gjør så sykt vondt inni meg. Jeg vil ikke ringe noen, vil ikke være en byrde. Yilmaz er på skolen. Han har vært småsur i et par dager på grunn av all motgangen vi har hatt den siste uka. De har ikke ringt til han angående jobb heller, så han er nedfor, og dermed irritert. I morges var han skikkelig sur, og kommenterte ikke at jeg hadde fikset resten av kjøleskapet mens han sov (i natt var han bare pyntedukke mens jeg vasket...). Jeg tenkte at han kom til å bli glad, men han reagerte ikke engang. Når jeg nevnte det, sa han bare ¨ja, fint¨. Tårene presset på igjen, jeg ristet... La meg på sengen og gråt, slik jeg gjorde i lang tid før Y i det hele tatt hadde våknet. Det føltes ut som om jeg skulle dø.

Hva skjer med meg? Jeg så meg selv i speilet i stad, og kjente ikke meg selv igjen. Det var som å se speilbildet av en annen person. Dager som dette er tunge. Det er ni dager siden jeg var utenfor leiligheten... Har ikke sovet en eneste natt siden Harstad-turen, kun et par timer her og der. Jeg har gått opp i vekt igjen. Begynner effekten av medisinen å avta? Eller er det så mange negative tanker på grunn av det triste som hendte i forrige uke, at den ikke klarer å dempe smerten?

Denne sangen passer så godt til mitt humør per i dag:

http://www.youtube.com/watch?v=JdskCq8tDiY

Jeg i mine lykkelige (tynnere) dager...

Ble blond og begynte å legge på meg (2007)...

Men fortsatt like blid.

Jeg brukte å lengte tilbake til denne tiden, da jeg kunne ha det vanskelig, men samtidig var veldig sosial og hadde flere gode venner som jeg hang med hver eneste dag. Vi festet flere ganger i uka. Jeg jobbet fulltid, og trengte ikke sydenturer for å klare å holde humøret oppe. Jeg kunne være sur, irritert og grinete som alle andre, men var for det meste ei veldig blid og normal jente. Helt til sommeren 2007... Nå har jeg innsett at jeg aldri kommer til å få den tiden tilbake, og at jeg aldri kommer til å bli som før. ALDRI hadde jeg trodd at jeg skulle ende opp sånn her... Men sånn ble det, og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg opp igjen.

Grrr...

Nå er det NOK. Kan det skje mer dritt nå? Yilmaz hadde mobilen sin av i heeele dag pga de ekle telefonene (vi lurer fortsatt på hvilken jente det var som ringte... Psycho). Vi var utslitte etter alt som har vært i det siste, så vi sovnet, og når jeg våknet var det en helt jævlig stank ute i kjøkkenet/stua. Vi laget som tidligere nevnt fiskegryte på søndag, og mens fisken tinte i kjøleskapet hadde noe vann kommet på selve kjøleskapet. Vi vasket vekk alt, men nå STINKER det helt grusomt av råttent kjøtt!! Jeg holdt på å spy!! Yilmaz har vasket kjøleskapet en gang, og jeg en gang, hatt ute alt, kastet noe, men det stinker fortsatt. Så nå sitter vi her, klokka halv fem om morgenen på en skoledag, med vinduene vidåpne og venter på at det skal stinke mindre. BLÆHH.

Tårene kom. Jeg er så sliten og lei. Skjønner ikke hvorfor det er så mye motgang for tiden. Vi vil bare ha fred og ro, men virker som om alt skal skje NÅ. Mens jeg sto og stekte noe til middag i dag, så ringte mamma. Typisk våre foreldre å ringe mens man lager mat eller spiser, hva er greia med det egentlig? I alle fall, så måtte jeg holde telefonen mellom haka og skulderen for å kunne lage ferdig maten samtidig. Plutselig falt mobilen min rett ned i vasken som var fylt med vann :( Den døde ikke, thank God, men høytaleren fungerte ikke, så nå ligger den til tørk på badegulvet. Jeg håper at det går bra med den, min kjære mobil :(

En drittdag med stor D. Please la det bli en bedre dag i morgen, for nå takler jeg virkelig ikke mer...

Til Ms Psycho

Kan du ukjente menneske som driver og ringer meg med skjult nr, bare SLUTTE??!! For du er faen meg psycho som bare driver og puster i røret!!! Det er typen min sitt nr du ringer til! Jeg har SKJULT nr pga mennesker som deg....!!! Og ja, jeg vet at du er jente fordi du snakket til han først, men han forsto ikke hva du sa. Nå er mobiltelefonen hans avslått fordi du terroriserer oss.
Fy faen, så mange syke mennesker som finnes der ute i verden. Skal man aldri få fred??!!!

Blir så glad...

...av positive tilbakemeldinger. I kveld kom det inn en melding på Facebook fra ei jeg ikke kjenner, som har lest - hele - bloggen min!! Det var en utrolig hyggelig post, og jeg ble varm om hjertet. Daglig ser man hvor mange som har klikket seg inn på bloggen min, men det er sjeldent at noen kommenterer. Av og til lurer jeg på om tallene stemmer eller om blogspot bare dikter opp antall visninger, men i dag fikk jeg bevis på at det faktisk finnes mennesker der ute som leser bloggen min og blir engasjert. Mennesker jeg ikke vet om. Så takk til deg som sendte meg post :)

Endte forresten opp med å skrive stilen for Yilmaz. Og jeg som sa at jeg var glad for at jeg slapp sånt... Ja, ja... Typisk han å sette seg med helgeleksene kl 24 på en søndag!! Men denne helga var virkelig verdt det <3