Tilbake i bloggverdenen!

Hei alle sammen :) Nå er det - veldig - lenge siden forrige blogginnlegg. Jeg hadde 90 dager på meg før bloggen ble slettet for godt, og har den siste uka tenkt på om jeg skulle begynne å blogge igjen. Siden jeg har annonsert både her og på Facebook at jeg har sluttet å blogge, så regner jeg ikke med de helt store lesertallene, men det gjør ingenting.

Framover kommer jeg til å skrive om hverdagen min, men ikke slik som før. Det siste året har jeg slitt med en sterk depresjon, og bloggen har selvfølgelig vært preget av dette. Fikk med meg at det ble skrevet en del negative usannheter om meg i en blogg, men jeg valgte å heve meg over det og bare kutte ut bloggverdenen for en stund. Kommer ikke til å skrive like personlig som jeg gjorde tidligere, rett og slett fordi det ikke var bra for meg. På en måte fikk jeg det bedre etter at jeg sluttet å blogge fordi jeg slapp å rippe opp i alt det vanskelige jeg skrev om hver dag. Jeg kommer fortsatt til å være meg, men innleggene mine kommer ikke til å være så mørke :) Nå går det bra med meg. Jeg har fortsatt tunge stunder, men jeg vil leve og gleder meg til å ta fatt på hver eneste dag i resten av mitt liv. Det er lenge siden jeg har følt det sånn, men det er takket være flere endringer i livet mitt at jeg nå ikke lenger ønsker å avslutte alt.

Så hva har jeg egentlig gjort siden sist? Vel, jeg har gått en del til psykolog og fått hjelp der. Har også prøvd meg i en jobb, men jeg fortsatte ikke pga det jeg skal fortelle litt senere. Jeg har fått en kjempegod venninne; Natalja, som bor i studentbygget hvor vi har bodd det siste året. Fra å ikke ønske å åpne døra hvis noen banket på, til å ta en røyk med henne i ny og ne og etterhvert slappe mer av, for deretter å skravle i timesvis hver dag, det er en helt utrolig prosess som jeg er veldig stolt over. Og jeg er så takknemlig ovenfor henne, selv om hun neppe vet hvor mye møtet med henne har hjulpet meg.

Etterhvert som dagene ble lysere, og jeg begynte å bli mer sosial, ønsket jeg også å gå ned i vekt. Så jeg har vært på fjelltur, gått tur i flere timer opptil fem dager i uka. Jeg spiser sunt og har gått ned 13,5 kg :) Jeg følger et par blogger jevnlig, for motivasjon, og bruker en side på www.greteroede.no for å ha god kontroll på hva og hvor mye jeg spiser.

Noe begynte å forandre seg inni meg. Jeg begynte å få tilbake ønsket om å leve, og det som hindret meg mest i å være lykkelig var forholdet med Y. Vi fikk tre gode og dårlige år sammen, men til slutt flyttet jeg hjem til Harstad. Derfor ble det heller ikke noe av jobben i Narvik. Så kom jeg tilbake til han, kun for at han skulle være irritert på meg, kjefte for småting og klandre meg for alt som var galt i verden. Han trakk meg ned når jeg ville ha det bra, og selv om jeg virkelig gjorde en innsats siste tiden, så var han bare sint på meg hele tiden. Sånn går det ikke an å ha det i et forhold... Jeg fikk hjelp til å pakke ned sakene mine, og så flyttet jeg hjem til Harstad - på ordentlig. Å avslutte forholdet har jeg jo tenkt på i lang tid, men jeg har følt at jeg TRENGTE han og derfor klarte jeg ikke å gi slipp. Men nå som jeg endelig har begynt å bli sterk igjen og fått tilbake viljen, så innså jeg at jeg kom til å få det bedre uten han. Jeg ofret så utrolig mye for han, og jeg elsket han. Men når det man gjør ikke blir satt pris på, og til slutt blir tatt for gitt, at det forventes at man bare skal gi hele tiden, men aldri få... Det fungerte ikke. Jeg har tilgitt han så mange ganger, men så har det blitt verre neste gang, og til slutt var det ikke lenger noen unnskyldning å få. Når jeg gråt var det ingen reaksjon. Spurte jeg om glasset var skittent eller rent, så klikket han og kastet mat og ting rundt seg. Jeg har blitt veldig engstelig pga ustabiliteten, og hopper til bare jeg hører en lyd. Mamma lurer på hva som har skjedd med meg, men det kommer nok til å bedre seg bare jeg blir vant til at brå bevegelser og høye lyder ikke er farlige lenger. Jeg har gjort mange feil i forholdet, men jeg vet når jeg fortjener noe mer. Nå er jeg alene, og det kommer jeg til å være lenge. Har ingen planer om å møte en ny mann, men skal fokusere på meg selv og mitt liv. Det har jeg ikke gjort siden 2007, så jeg vet at jeg fortjener det.

Nå om dagen leser jeg bøker. I love it! Har spist masse god mat som jeg ikke har fått spist på lenge, f.eks torsketunger, fersk hyse, lapskaus og okselever i viltsaus. Har har gått opp 1 kilo, ikke verdens undergang, så nå tenkte jeg å gå en skikkelig god fjelltur i morgen :) Jeg har pleid føttene mine med Baby Foot. For de av dere som ikke har prøvd det: U should! Det peeler føttene og etter to uker sitter man igjen med babyhud. Jeg har også begynt å ta solarium annenhver dag, har lysnet håret mitt og shoppet masse klær. I et år har jeg ikke fokusert på meg selv og utseendet, klær, sko osv. Kun lagt ut for ting til leiligheten og noe til Y. Det var en sykt deilig følelse å shoppe kun til seg selv!! Jeg klarte såvidt å kjenne igjen følelsen, for det var så lenge siden sist. Nå venter jeg på masse klær, sko og skjønnhetspleie i posten fra forskjellige steder; Asos, La Redoute, Sparkjøp og Ellos. Mamma spanderte nesten alt sammen, i tillegg til å ha kjøpt noe medisiner, vitaminer og Redken-balsam til meg. Hun var snill og prioriterte meg. Hun sa at jeg virkelig fortjente det og hun ble like glad som om hun skulle ha handlet alt til seg selv. Bare en mamma kan være så snill!

Har noe mer å fortelle, men jeg skriver om det i neste innlegg. Dette ble langt nok ;) Ha en fin dag peepz! Nb: Kommer til å endre header snart. Litt for trist å ha den nå, synes dere ikke?

I'm back ;)