Sweden, here I come!

I morgen blir det road trip til Sverige. Hvem hadde trodd at jeg kom til å reise på ferie dit etter å ha tilbrakt hver bidige sommer på campingplassen Haparanda når jeg vokste opp? Da jeg var 15 år reiste jeg med klassen min til Stockholm. Vi brukte 19 timer med toget, og det var en tur fra helvete. Jeg lovte meg selv ¨aldri mer!¨ Men i morgen tidlig sitter jeg i bilen på vei over grensa, og jeg GLEDER meg :)

Det er fare for flygelederstreik i Norge, så mamma ville ikke booke flybillett for å besøke broren min og tanteungene mine i tilfelle det blir problemer med flygningene. Hun spurte om jeg ville være med på en tur gjennom Norge, men been there done that, så nei takk! Jeg foreslo Sverige, for å kunne oppleve noe annerledes, og etter en prat med broren min har vi nå bestemt oss for å dra. Har studert kart og begynt å pakke. Mye å ordne, men jeg elsker å gjøre noe på impuls :)

Steder vi skal besøke: Kiruna, Gällivare og Luleå første dagen. I Luleå skal jeg møte fine Ida, min Alanya-venninne som jeg ikke har sett på altfor lenge. Vi har snakket om å ta en weekend og sånt før, men det har ikke blitt noe av, men nå får jeg altså møtt henne igjen. Det blir skikkelig kos! Neste dag kjører vi til Boden, Piteå, Skellefteå og Umeå. Usikker på om vi overnatter der. Vi kjører videre langs kysten sørover til Söderhamn hvor vi overnatter før vi kjører tvert over landet og til grensen. Blir en lang, men spennende tur. Jeg blir nok borte i 3-4 dager, men kanskje klarer jeg å fikse trådløst nett på en campingplass og få blogget litt. Ankommer Feiring i Eidsvoll på mandag eller tirsdag, og vi blir der resten av uka før vi kjører nordover igjen (E6-en gjennom Norge).

Nå sitter jeg her med kyllingsalaten min, småstresset fordi jeg ikke har klær å ha med meg :( Jeg venter fortsatt på klærne jeg har bestilt, så nå er jeg nødt til å gå igjennom klærne jeg har og se om noe er ok å ta med seg. Alle klærne minner meg om Y og depresjonen. Noen klær er for små, noen for store. Var innom byen i stad for å finne meg en grei jakke og kanskje noen enkle skjorter, men enten så jeg ut som jeg veide 200 kg eller så var klærne store som en sekk eller så trang at jeg ikke fikk dem over hodet. Innrømmer at tårene kom da. Det er virkelig det verste når man går og handler, men ikke passer noe. Harstad har alltid vært en vanskelig by å finne klær i. Ikke det største utvalget kan man si. Og er man heldig å finne seg noe fint, så kan man være sikker på at halve byen har kjøpt akkurat det samme ;) Nei, jeg må mote meg opp og få gått igjennom klærne som ligger her. Blogger senere!

Ha en fin kveld <3