Merkelig drøm...

Jeg våknet med et rykk i 7-tiden (igjen!) av en merkelig drøm. Etter spontanaborten i vår har jeg hatt drømmer om barn. Tidligere kan jeg ha sett meg selv som gravid 1-2 ganger, men særlig i sommer drømte jeg om det å føde... Og hver gang gjør det like vondt, men er like fantastisk etterpå. Det blir en gutt hver gang, og han er alltid velskapt. Jeg strever med at han blir født for tidlig, og at jeg derfor ikke har fått ordnet alt klart. Tidligere har jeg drømt at jeg føder på et sykehus, men i natt var det annerledes... Jeg var på besøk hos Yilmaz i Ankara, og det var noen dager igjen til jeg skulle reise hjem igjen til Norge. Terminen var den 1. i en høst/vintermåned og jeg var alene hjemme, men hadde besøk av ei venninne. Plutselig gikk vannet og fødselen var i gang veldig kjapt. Jeg fødte en gutt i leiligheten ved hjelp av venninnen min, uten å vite nummeret til ambulansen, og uten å få kontakt med Yilmaz. Gutten var velskapt og jeg var det lykkeligste mennesket på jord. Etterpå var jeg sliten og hadde smerter... Helt sykt å kunne drømme noe som virket så ekte! 30 minutter senere kom jeg på at jeg måtte ringe mamma, for å fortelle henne at hun var blitt bestemor. Jeg hadde ikke fortalt til noen på facebook at jeg var gravid, så jeg tok et bilde med mobilen og skulle legge ut. Men noe var galt med mobilen... Jeg fikk ikke kontaktet noen. Plutselig skjønte jeg at jeg var nødt til å komme meg på sykehuset, og at jeg selvfølgelig ikke kunne fly hjem til Norge med et nyfødt barn. Jeg ble veldig stresset over alt som plutselig måtte ordnes, og i alt kaoset våknet jeg :-/ Først skjønte jeg ikke hvor jeg var... Det hele var veldig forvirrende, og følelsen av å føde i drømmen og føle alle følelsene rundt det å få et barn var helt utrolig.

Før hendelsen i vår var det ikke i tankene våre å få barn. Jeg har aldri ønsket barn, og det har jeg hatt en meget sterk mening om. Jeg er ingen ¨barneperson¨, har aldri likt barn, aldri klart å kommunisere med barn eller være nært barn... Men nå kommer alle disse drømmene til meg, og de går innpå meg. Jeg vet ikke hva alt dette betyr! Er det noen som har peiling? Fødsel skal bety ¨en ny start¨, men hvorfor skulle jeg drømme om en ny start i månedsvis? Jeg tror selv at jeg sliter med det som skjedde, og at kroppen min nå er klar for å få barn... Men det er på ingen måte en god idé å få et barn, for det finnes ingen stabilitet i livssituasjonen vår!!!!!!  Min eks-kjæreste ville at vi skulle få barn, og forsøkte å få meg til å slutte på p-pillen mens jeg bodde i Alanya. Han prøvde å lure meg til å bli gravid, og det var utrolig slitsomt. Jeg hadde ikke lyst på barn!! Takk Gud, for at jeg ikke lot meg overtale!! Med tanke på at han var en utro drittsekk ville det blitt den største tabben i mitt liv å få barn med han. Det føles annerledes med Yilmaz... Ingen av oss ville ha barn, ingen av oss likte barn i det hele tatt... Men i januar begynte han å kose med magen min og spørre ¨er det noen der inne?¨ etter at jeg hadde spist middagen og hadde stor mage. Først var det på tull, men i ettertid har han fortalt at han følte noe og at det ikke bare var på tull. I februar begynte vi å snakke om ¨tro hvis jeg hadde vært gravid nå¨, og vi lå en hel natt og diskuterte guttenavn og jentenavn. Når jeg kom hjem, så ja... Jeg har jo skrevet tidligere hva som skjedde. Vi tror begge to at vi ubevisst følte at jeg var gravid, og nettopp derfor hadde oppført oss som vi gjorde. Sorgen og tomheten etterpå var tung å bære, selv om man ikke var klar for å få barn, bor hjemme, ikke har et liv sammen, ikke har fast jobb osv osv... Jeg gråt i månedsvis, og forholdet til Yilmaz ble veldig vanskelig.

Yilmaz hadde også en drøm i forrige uke om at jeg fødte, og at han holdt den nyfødte lille gutten vår i armene sine. Han sa at det var en fantastisk følelse og en sterk drøm. Jeg skulle ønske at vi kunne fått svar på hva alt dette betyr. Hvorfor blir det en gutt hver gang? Jeg ville jo helst hatt en jente, men i drømmene er jeg alltid overlykkelig over å få en gutt. Han hadde mine øyne og Yilmaz sin nese... Drømmen var full av detaljer, slik som drømmene før dette.

Før helgen drømte jeg om en liten, utsultet katt som satt utenfor verandadøren på et hus. Jeg tok henne inn, ga henne melkeblanding og mat. Hun hadde helt tydelig hatt kattunger, og så derfor pjuskete ut. Når jeg satte meg i sofaen med henne, begynte hun å snakke med meg. Vi snakket samme språk, og hun fortalte meg at hun var gravid, men fødte en dødfødt kattunge... Jeg syntes så synd i henne og tok henne til meg. Fra gammelt av er drømmer om katter negativt ladet, men når jeg sjekket på nettet fant jeg noe interessant... Mennesker som elsker katter og definerer seg selv som et ¨kattemenneske¨, ser katten som et symbol for seg selv i drømmene sine... Altså var det ingen trist og pjuskete katt som hadde mistet et barn... Det var jeg :((

Hvorfor kan jeg ikke drømme en normal drøm? Jeg skulle gjerne fått meg noen ekstra timers søvn før senvakten i dag! Det er slitsomt å ikke få hvilt hodet mitt når jeg sover... Noen ganger når jeg våkner, er jeg utslitt før jeg i det hele tatt har stått opp.

Noen gode tips, anyone?