Google Website Translator Gadget

torsdag 14. oktober 2010

Dagen før dagen

ENDELIG er dagen SNART her! I morgen sier jeg bye bye Norge, og reiser til varmere strøk... Flyet går direkte fra Evenes. Blir deilig å slippe flybytte i Oslo! Dagen har gått til pakking, pakking og atter pakking. Hvem hadde trodd at grensen på 20 kilo bagasje skulle bli så vanskelig å overholde denne gangen også? Jeg skal ¨bare¨ på to-ukerstur, men har så innmari mange nyinnkjøpte plagg... Ble håpløst å velge. Jeg vet at det kommer til å bli en dyr overvekt å betale, men det får så være. Jeg orker ikke å legge tilbake ting jeg gjerne vil ha med meg kun fordi det er gratis med bagasje inntil 20 kilo INKLUDERT handbagasje... Det funker ikke denne gangen. Synes forøvrig at 20-kilosgrensen er latterlig lav!

I tillegg var jeg på butikken og handlet inn noen matvarer, så det ble faktisk 4,5 kilo med mat som om jeg ikke hadde dårlig med plass fra før... Men jeg vil så gjerne lage mat med Yilmaz, og visse matvarer finnes ikke i Alanya.

Var også en tur på kafé med Lena. Koselig :)) Tror jeg prata litt mye :P Reisefeberen er skyhøy... Apropo feber, så måtte jeg ta smertestillende i dag. Hadde feber, vondt i hodet og følte meg groggy i både nese og hals. Jeg kan IKKE bli syk nå. Har jo nettopp vært syk, men flere på jobb har vært i dårlig form og jeg får jo virus bare jeg hører snakk om det... Men men, jeg har drukket mye antioksidanter i dag, så håper på det beste.

iPOD-en har fått ladet seg opp, kameraet ligger klart i vesken. Det ble ikke tid til å farge håret i dag, så jeg får ta det i morgen. Lakkering av negler også... Har printet ut flybillettene, funnet passet (yeyy!) og valgt ut hvilke smykker jeg skal ha med meg. Sistnevnte er alltid er evig styr, da jeg er i besittelse av utallige stykk smykker, armbånd og øredobber. Nå er jeg fornøyd med dagens dyst!

Baby har ordnet seg Euro i dag, klippet håret, kjøpt inn dusjsåpe til oss o.l. Han virker til å ha mer reisefeber enn meg ;) Jeg har ikke skjønt at vi ses i morgen... Det hele virker så fjernt etter alt som har skjedd de siste månedene, så det skal bli veldig rart å se han igjen. Men godt, selvfølgelig!! Jeg elsker deg, Yilmaz'cim. I morgen natt står du på flyplassen og smiler til meg med åpne armer. Det kommer nok mange tårer når jeg innser at vi virkelig er sammen i real life igjen...

Good night, people! Turkey, here I come ;)

En varm Elisabeth i Alanya, 2005 :D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar