4 days

Nå er det fire dager igjen til jeg skal møte min kjære tyrker på Gardermoen flyplass. Nervene begynner virkelig å vise seg. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn å kunne holde rundt han igjen - og aldri mer måtte gi slipp på han. Ingen flere triste avskjeder. Ingen måneder med nedtelling til neste møte. Er det virkelig sant? Kan min sørgelige skjebne som ensom grinebiter endelig ha snudd? Jeg klarer ikke å forstå at noe så fantastisk kunne skje med meg. Snakket med Yilmaz i går, og jeg fortalte han hvor redd jeg er for at noe skal gå galt... Alt i fra at de sier på ambassaden at det har skjedd en feil, at han ikke får oppholdstillatelse likevel, til at han ikke rekker flyet eller at noe eller noen kommer til å hindre han i å stille opp på norsk jord. Paranoid? Nei, bare snakker ut i fra et drøss av dårlig erfaring. Han er nervøs han også... Alt har gått så mistenkelig greit. Herregud, jeg elsker denne mannen av hele mitt hjerte! Så snill, så trofast, ingen løgner, ikke noe falskhet, bare Yilmaz. Han er ekte, på godt og vondt. ENDELIG fant jeg en mann, uten mørke hemmeligheter, uten psykopatiske trekk, uten galskap. Fy søren, jeg har møtt på min del av assholes. Yilmaz var den jeg ville ha. Jeg visste det fra første gang øynene våre møttes en augustdag for to år siden. Ville ikke innrømme det ovenfor meg selv den gangen, men ingen får noensinne fått meg til å føle noe slikt som jeg følte den kvelden. Ingenting skjedde. Jeg holdt følelsene mine inni meg - lenge. Kjærligheten har vokst. Vi har opplevd oppturer, men også mange nedturer. Jeg har virkelig slitt med å skulle stole på han etter mitt forrige forhold. jeg var underkuet, mishandlet, skeptisk til alt han sa og alt han gjorde, og jeg testet han til det uutholdelige... Nå er alt ¨in the open¨, alle kortene på bordet. Han vet alt om min fortid, om mine tanker og mine følelser. Om han forstår alt, er en annen sak. Men han vet - og han sier at han forstår. Jeg ser hver dag hvor inderlig han går inn for å vise meg at han virkelig elsker meg, og det gjør meg utrolig glad. Nå slapper jeg av, tviler ikke mer... Jeg bare nyter å kunne elske han uten å være redd for at han skal forsvinne. Han er min. Min vakre. Min kjæreste. Om fire dager møtes vi igjen - i Norge. SINNSYYYYKT!! Det er det VIKTIGSTE i livet mitt nå. Det ENESTE som betyr noe. Jeg lander nok på jorden tidsnok, klar for virkeligheten igjen. Bare la meg nyte disse dagene i lykkerus.

Neste lørdag (dagen etter vi har kommet til Harstad), skal vi til Maria om kvelden. Det blir en sammenkomst der, og med forrige sammenkomst friskt i minnet gleder jeg meg masse til lørdagen allerede :) Går nok ikke like heftig for seg denne gangen. Bare koselig. Gleder meg til å introdusere Yilmaz for noen av vennene mine :) Etter alt han har hørt og sett, så er det nesten som han kjenner de litt fra før av. Jeg skulle forresten legge ut noen bilder fra forrige lørdag, men siden lap top-en min er midlertidig uten strømforsyning, så får det drøye til i morgen.

Good night peepz. Håper at dere har hatt en fabelaktig helg :)