Change Of Plans

Hvem hadde trodd at livet mitt skulle endre seg så drastisk på et år? For et år siden bodde jeg i Alanya. Jeg påsto at jeg hadde det bra, men jeg gråt av fortvilelse nesten hver eneste dag. Nå svever jeg av lykke. Det er skremmende å være så lykkelig som jeg aldri før har vært :) Jeg starter og avslutter hver dag med et smil.

I går hadde jeg min første arbeidsdag etter ferien. Min første arbeidssdag i det nye året. Det har skjedd en del forandringer de siste ukene, men det var godt å komme i gang igjen :)

Skolen har registert at jeg begynner i august. Det blir enklest slik, for da blir jeg ferdig med den teoretiske eksamen like før jeg skal opp til praktisk eksamen. Dersom jeg avslutter nå til jul må jeg vente i et halvt år før jeg har nok timer til å gjennomføre den praktiske eksamenen. Inkludert er det en muntlig bit, og man glemmer en del på et halvt år... I alle fall jeg. Dersom Yilmaz får plass på masterstudiet til høsten, så vil det klaffe veldig bra for oss begge. Han skal lære seg norsk når han er ferdig med alle eksamene. Det kan bli spennende å se hvordan det går... :) Han mener at det er større sjanse for at han får skoleplass her hvis han kan språket. Jeg vet ikke hvor strengt det er på internasjonale masterstudier? Han skal gjennomføre sin fjerde eksamen om noen få timer, så nå prøver han å løse oppgaver som for meg virker helt meningsløse. Han er så flink. Det er første gang at jeg virkelig beundrer en mann! Han står på, tar viktige beslutninger, er fornuftig, oppegående, selvstendig... Alt jeg manglet har jeg nå fått. Han er den perfekte alt-i-ett :)

Ni dager etter min hjemkomst i august dro mamma og jeg videre til Egypt. Tilbaketuren var ganske spesiell... Vi fløy over Tyrkia, rett over Ankara. Jeg så ned på bebyggelsen, fjellene, innsjøene... Det var en merkelig følelse å ikke skulle besøke Tyrkia denne gangen, men fortsette nordover. Jeg hadde lyst å hoppe ut av flyet, løpe langs med skyene og finne en vei ned. Når jeg kom hjem skreiv jeg dette diktet til Yilmaz:


I ran among clouds last night

to be with you
The sky was foggy
but I knew the direction
I walked through storms
Cried through rain
Your star showed me the way


I reached you at night
Touched your cheek softly
Whispered sweet words
without waking you
I sent a blink to the angel
who followed me on my path
I closed my eyes
held you near
smelled your scent
Together we shared a moment
of eternity


This morning I woke up
You were not with me
Maybe it was all a dream
but I could still smell your scent
on my skin...


I'll reach you again this night
my Love
This night I will leave my scent
on your pillow
When you wake up you will know
I was there
even if it was only a dream...


Liz, September -09