ANKARA

Endelig er det bestemt og ingen vei tilbake: Om ni dager reiser jeg til Tyrkia!!!!!!! Det finnes ingen ord som kan beskrive lykkerusen jeg er i nå :) Èn uke og to dager igjen... Billettene er bestilt og betalt. Neste lørdag sitter jeg på flyet til Antalya, og kl 22 om kvelden kan jeg holde rundt min kjære igjen. Han henter meg, og vi drar videre til Ankara om morgenen. Det går ingen direktefly så sent, ellers kunne vi unngått en natt i Alanya. Uansett, det viktigste er at vi får være sammen igjen :) Han ble så glad når jeg fortalte det!!! Og han har fortalt om meg til familien, så det blir spennende å møte dem... Gjett om jeg er nervøs. Jeg har ingen utdannelse, og ingen planer om å studere til master på universitetet. Han sier at det ikke betyr noe, men jeg skulle ønske at jeg hadde noe å skryte av. De er velstående. Det er ikke jeg. Jeg både gruer og gleder meg! Moren ble vill når hun fikk vite om meg, og hun sa at hun kunne komme til Alanya og møte meg dersom jeg ikke ville komme til Ankara :D Hahaha, det gjør godt å vite at hun er positiv :) Så skulle hun strikke meg noe, for det var vel kaldt i Norge. Og hun skulle kjøpe gaver til meg... Veldig søtt :) Yilmaz hadde siste eksamen i dag, om programmering. Ikke at jeg vet noe om det, men det hadde noe med roboten han laget for to uker siden. Nå er han ferdig og har tre ukers ferie. Tenker han sover søtt i sengen sin nå. Jeg er stolt av han som har taklet dette så bra. Seks eksamener på 1 1/2 uke...

Det har vært forferdelige uker. Mange tunger stunder. Jeg våkner, men har ikke lyst til å stå opp. Kan sove 15 timer i døgnet og fortsatt ikke være uthvilt. Jeg er sliten. Det har vært lange dager på jobb også. Magen min krangler med meg. Matlysten er utrolig svingende. I forgårs rørte jeg ikke mat, og røyket over en 20-pakning sigaretter. I dag har jeg spist pizza og Grazia-kjeks. Jeg har gått ned 12,7 kilo, så sånn sett føler jeg meg mer fantastisk enn på mange år :D Vekten har stabilisert seg, så nå er det på tide å fortsette med kun pulver. Åtte dager med pulver til jeg er framme i kebab-land :) Jeg la ikke på meg noe på de to ukene i Tyrkia, selv med frokost/middag/kvelds all-in-one på McDonalds... Vi gikk lange turer, og spiste generelt lite. Jeg begynte på GO123 tre uker før jul. En fantastisk kur, så den fortsetter jeg med nå :) Til uken tenkte jeg å ta turen til Elisabeth igjen og få fikset håret. Flere lyse striper kanskje? Fikk en artig greie i julegave fra Lena, for å få silkemyke føtter. Tenkte å prøve det i morgen... Resultatet vises ikke før om to til tre uker, og jeg er ikke akkurat kjent for å være tålmodig. Får se hva det blir til :)

Ankara, here I come!

Sonsuza kadar Yilmaz + Elisabeth