Det finnes ikke noe annet ord som kan beskrive min emosjonelle tilstand akkurat nå. Dagen har jeg tilbrakt på rommet, hvor jeg har grått utallige tårer i sinne og sorg.
Skal møte Marianne, for å spise på en restaurant jeg ikke har prøvd før. Måtte virkelig mote meg opp for å gå i dusjen, ordne meg og ta på meg litt sminke. Ingenting som klarer å dekke over blåmerkene i ansiktet uansett, så hva er egentlig vitsen... Vet at jeg kommer til å få spørsmålet ¨What's happened?¨ Hva skal man gi som svar til mennesker man ikke kjenner... I morgen kommer jeg garantert ikke til å bevege meg utenfor rommets fire vegger. Har mest lyst til å bare reise hjem... Skal sjekke billetter på nettet nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar