Google Website Translator Gadget

Viser innlegg med etiketten Music. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Music. Vis alle innlegg

lørdag 14. juli 2012

AI SE EU TE PEGO - OFICIAL - DVD MICHEL NA BALADA - Michel Teló


Sommer <3

Sirkus Eliassen & Ben Kinx - Æ vil bare dans (offisiell)


Litt nord norsk musikk for å skape rette stemninga for kvelden ;)

Admiral P - Kallenavn



Norsk reggae = Summer feelin'.....

torsdag 12. juli 2012

Alina Devecerski - Flytta på dej [OFFICIAL VIDEO]



Jeg har fått denne sangen på hjernen... Bra eller ikke, jeg er usikker ;)

lørdag 10. mars 2012

fredag 9. mars 2012

Emeli Sande ft. Naughty boy - Daddy WITH LYRICS (NEW SONG 2011)



He kissed you on the lips and opened your eyes
You had to catch your breath got such a surprise
And you always forgot how it feels to live in his lies

søndag 12. februar 2012

A star has died...



Åpnet nettleseren i dag og så nyheten: Whitney Houston er død. Hun har slitt med narkotikamisbruk i mange år, men man tror jo gjerne at stjernene varer evig. Først Michael Jackson, nå Whitney... De artistene som formet musikken når jeg vokste opp. Whitney var mitt store idol. Jeg tilbrakte utallige timer på jenterommet med ¨The Bodyguard Soundtrack¨. Hun var vakker, og hadde verdens flotteste stemme. Jeg beundret henne, også i nedturene, og heiet på henne i oppturene. Nå er hun død, og jeg kommer til å minnes henne i dag ved å atter en gang høre på låtene hennes.

To kvelder før hun døde sang hun ¨Yes, Jesus loves me¨. Tilfeldig?

Du kommer ALDRI til å bli glemt. Hvil i fred.

tirsdag 10. januar 2012

Rafet El Roman - Bugün Anladim



Today I understood
That you don't love me
I am only a person who you know
Who is close to you

Today I understood
That you don't love me
I am only someone which existence u got used to

I am angry my dear
But to myself
I couldn't make my stubborn heart listen to me

I am displeased my dear
But to myself
To my miserable heart which got caught in you
What does it matter if I go
How could I forget it anyway
The pain will remain inside me
The world is yours

What does it matter if I go
How could I get used to it anyway
The blues will remain inside me
Happiness is yours...

Today I understood that I don't belong to you
I am just someone whose name you know
Today I understood that you don't love me
That I came to the end and everything is over

mandag 5. desember 2011

Savner Alanya...

Har vært hos legen i dag og ordnet en del praktiske ting, og om en time er jeg på vei til psykiateren. Etterpå er det bare en snartur på apoteket før jeg forlater Harstad atter en gang. Men denne gangen er det annerledes... Jeg forlater med blandede følelser. Er utrolig skuffet over visse mennesker... Utrolig hvor fort man blir glemt når man reiser vekk for en lengre periode eller flytter til et annet sted. Slik var det når jeg bodde i Alanya også... Laget flere nye vennskap, men mistet de gamle... Er vel ikke ekte vennskap da, sånn egentlig... Men etter det som hendte i helga føles det ok. Skuffende, men ok. Jeg kommer ikke til å plage meg selv med hvorfor de lovte å ta kontakt, men ikke gjorde det. Sa de skulle ringe, men ikke gjorde det... Vennene mine som jeg skulle ha møtt mens jeg var her. Og så ble jeg glemt... Derfor skal jeg også glemme dere. Tar heller vare på de ekte vennskapene :) Det er venner som man ikke trenger å snakke med hver dag, men som man VET er der uansett hva. Jeg kan ta opp tlf og ringe, om det så har gått et halvt år siden sist vi snakket. Slike venner er ekte venner, og de verdsetter jeg høyt.

Jeg savner Alanya-jentene. Innrømmer at jeg savner tiden som singel og bekymringsløs. Hver dag var en fest. Vi var alltid på stranden, halvdøde, men vi var der. Anette irriterte vettet av meg ved å dra meg ut på disco HVER eneste kveld, uansett hvor mye jeg sutret. Jeg kom rett i fra et knust forhold og hadde det mildt sagt jævlig der jeg bodde 50 meter fra jobben hans og gikk store omveier for å slippe å se han. Så ble leiligheten ranet, og det var kjipt, selvfølgelig, men jeg flyttet - og det ble begynnelsen på en fantastisk sommer!!! Fikk jo forsikringspenger for alt de hadde stjålet, så jeg hadde nok penger til å leve godt. Vi gjorde hva vi ville, når vi ville. Jeg begynte å bli mer sosial og snakke til folk i stedet for å bare sitte passiv og glo. Veldig mye er takket være Anette. Hun ignorerte alt det negative og bare dro meg med. Uten henne hadde jeg aldri møtt alle de fine folka som jeg gjorde. Hun skulle bli i en uke... Hehe, en uke ble til to, og plutselig en måned, så to måneder... Så kom Marisol nedover, og hun er en veninne for livet. Veldig glad i deg! Så har vi Lena, selvfølgelig. Takk for mange gode minner :) Og Pia, Christine, Kate, Siv, Cecilie, og alle de fine menneskene jeg ellers møtte... I løpet av sommeren 2009 hadde jeg min beste Alanya-ferie noensinne. Opplevde mer på den sommeren enn jeg sikkert noensinne kommer til å oppleve igjen. Når jeg ser venninner som reiser nedover, og gjerne blir der en hel sesong, bare fester og har det moro, så stikker det i meg. Skulle så gjerne kunnet reist jeg også... Latt livet her hjemme stå på vent, og bare - LEVD - en stund. Jeg vet at det livet er over for meg. Vet at jeg selv har valgt livet i Norge sammen med Yilmaz. Og selvfølgelig angrer jeg ikke på det. Men jeg tror alle som har vært i Alanya over lengre tid kan forstå hva jeg mener... Det er noe med stedet, atmosfæren og menneskene som gjør at man vil reise dit igjen og igjen.

Det er SYV måneder siden min siste reise dit, og det er akkurat som om jeg har abstinenser. Har ikke vært så lenge i Norge på 4,5 år... Heldigvis er ikke vinteren hard i år. Det snør ikke, og det er plussgrader. Men jeg fryser, og vinterdepresjonen sniker seg på, oppå den vanlige depresjonen... Jeg er ikke vant til å være i Norge om vinteren. Her nord er det mørkt hele tiden nå. Sola forsvant for noen dager siden og kommer ikke tilbake før 10.januar. Selv om det er mye lyn og torden i Alanya på denne tiden, så er det dager med sol og oppholdsvær. Jeg savner å gå på grønnsaksmarkedet og handle inn ferske råvarer, turene til Migros, vannpipe med Lise, sløve dager, ingen bekymringer. Jeg studerte mens jeg bodde der, og gjorde matematikkoppgaver fem dager i uka. Jeg savner matte.... :P Savner de fine leilighetene. Savner svømmebasssenget og hagen. Jeg elsket hjemmet mitt der nede. Somrene var ville. Når jeg hadde type, så holdt jeg meg hjemme, selv på sommeren. For jeg fikk ikke lov til å gå på disco uten at han klikket. Han hatet jo alle vennene mine, så det ble bare bråk. Men når jeg ble singel... ;) Hadde masse å ta igjen!! Det var en sykt herlig sommer. Og det var utrolig herlig nå i vår også! Var jo der ganske lenge... Og jeg vurderte sterkt å bli der hele sesongen. Men jeg valgte å reise hjem og heller vente på Yilmaz. Noen ganger angrer jeg, slik som i dag. Men den tiden er over nå...

Yilmaz har sagt at han skal kjøpe akkurat den leiligheten jeg ønsker meg, der jeg vil, når han får seg fast jobb. Med en begynnerlønn på nesten 60 000 kroner kommer vi ikke til å lide noen nød :D Så da får vi heller satse på en fin leilighet i Alanya som vi kan besøke akkurat når vi vil. Det kommer likevel aldri til å bli det samme. Føler at jeg begynner å bli gammel også... Og det får meg til å freake ut. Tiden flyr... Snart er jeg 30. GAMMEL (no afense til de som eventuelt leser dette og er over 30... Det er kun fra mitt ståsted. Ser generelt ikke på mennesker som over 30 som gamle). Jeg vil alt og ingenting samtidig. Ikke så lett da... Noen som kjenner seg igjen?

Jeg savner dere, jenter. Savner NESTEN Queens Garden også :P Det jeg synes er mest trist, er at jeg neppe kommer til å se mange av dere igjen... Og det gjør vondt. Man fikk Alanya-venner, og noen ble til mer enn Alanya-venner. Men når man bor langt oppi gokk, sånn som jeg, så er det ikke enkelt å møtes i Norge. Alle jentene reiser fortsatt dit, noen flere ganger i året, noen for en hel sesong. Jeg skulle vært der med dem. Livet i Alanya går videre uten meg. Og snart blir jeg også glemt... Det er realiteten, og it sucks. Men jeg måtte ta et valg :( Dersom jeg kunne delt meg selv i to og levd en halvdel i Norge og en halvdel i Tyrkia, så hadde det passet meg ypperlig! :P

Ha en flotters dag folkens! Utrolig mange sippeinnlegg fra meg om dagen. Beklager :(

Her er link til den fineste REDD-sangen jeg har hørt til nå:

http://www.youtube.com/watch?v=po5sTZNVkPo&feature=related

While I was a little child

I was flying without wind. My wings got tired
I made so nice dreams with my small eyes
While i was growing up, the world was getting smaller
As the life becomes more colourful, it was tiring my eyes
There was nobody in the noises to hear my voice
The truths were waiting for me, with the empty cages in their hands

I wanted to fly while I was a little child
As I dream, seems like someone is still ruining it
High skyscrapers were the trees without leaves (leaf)
Is there anybody dreaming under the shadow of love?
The truths were waiting for me, with the empty cages in their hands

The climates dont exist anymore, and the other cities will migrate
I am gliding in the air. There wasnt any destiny to land on
The truths were waiting for me, with the empty guns in their hands  ... 

Redd

Har virkelig fått sansen for den tyrkiske rockegruppa Redd. Tekstene deres rører meg, og jeg kjenner meg så igjen i hvert eneste ord...


I'll escape from the pain of life with a cup of coffee
with milk
Inventing the unbreakable hearts, I wasted a lot of
pure blood
Like words that were left in a pocket of an old jacket
... Like it's enough to live the present to forget the past

Saying that tomorrow will be better, we're lying,
aren't we

If a few more tears will be dropped, will it make the
ocean overflow
If a few more pieces will be torn out of me, will it
hurt... no

If I'd look at myself from afar, probably I wouldn't like
what I see
Do you think loneliness can't be described from a
short distance
If I'll wipe myself off first to think that nothing exists
Like windshield wiper that can't keep up with the rain
And if I won't be able to do even that, it's not like it'll
change anything...

Kan fortsatt ikke legge ut direkte fra YouTube, men her er link til sangen ovenfor:

http://www.youtube.com/watch?v=k7dPxthrQis&feature=related

onsdag 30. november 2011

Onsdag

Sto opp tidlig i dag etter å ha sovet hele natten. Er så glad for at døgnrytmen har normalisert seg igjen. I Narvik slet jeg skikkelig med få sove, og sov to timer nå og to timer da. Det har ikke bare med depresjonen min å gjøre, men også at Yilmaz sover middagshvil og sitter oppe halve natten med lekser. Her hjemme har jeg kun meg selv å fokusere på. Har fått beskjed om å gjøre mitt beste for å beholde en normal døgnrytme, da dette skal være det første steget mot et lykkeligere liv...

Var mett i hele går på grunn av pinnekjøttet, og matlysten er ikke på topp i dag. Dermed ble det en lett frokost i dag: Nøtter. Altså de uåpnede uten salt, slik at jeg sitter og knekker en og en nøtt. De jeg kjøpte i går var utrolig gode. Skikkelig ferske! Italienske nøtter fra Coop: ¨Nut Mix¨. Og det kostet 19 kr for en stor pose på 400 gram, så det er billigere enn en stor plate med sjokolade. Mye bedre å kose seg med å knekke nøtter, i stedet for å spise noe usunt. Kommer til å kjøpe inn masse nøtter og mandariner til jul, slik at jeg ikke blir sittende med konfekteska - noe jeg altfor ofte gjør i julen. Har bestemt meg for en litt sunnere jul i år... Det skal ikke mye til for å spare en god del kalorier!

Har ikke noe spennende å skrive om i dag... Venter bare på at Yilmaz skal sende meg stilen sin, slik at jeg får rettet den før han leverer den inn i morgen :P Ellers blir det kun sløving på sofaen. Gidder ingen verdens ting i dag, dessverre.

Verdens fineste julesang:

http://www.youtube.com/watch?v=PpWl_CvvIV0&feature=results_video&playnext=1&list=PLF9AD55415808A23B

Hvorfor får jeg ikke lenger lagt ut videoer fra YouTube direkte til bloggen min?

lørdag 26. november 2011

Redd - Tamam Boyle Kalsin



Denne sangen får meg til å gråte hver gang :( Ordene treffer meg rett i hjertet!!

Her er en oversettelse fra tyrkisk til engelsk:

Whatever point of view u take, nothing will change
It's like a bad novel, the story wont improve
we are conditioned by life, no matter what u know
Sometimes u feel fresh, sometimes rotten
While questioning yourself before sleep
The world has already taken the power, with money
And u live, u think that u live
OK, leave it like that
Whatever u belive in, all is a puzzle
They forget to solve it, when it comes to u
Someone has made a picture, u have to be a part of it
If u get out of it, u arent loved much
While even stirring your coffee clockwise
U tidy your tie, sipping the orders
And u live, u think that u live
OK, leave it like that...

tirsdag 22. november 2011

Hva skjer med meg?

Idag gjør det så vondt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Våknet opp i dag med tårefylte øyne. Har sittet i sofaen og grått i timesvis. Klarer ikke å gjøre NOE. Det gjør så sykt vondt inni meg. Jeg vil ikke ringe noen, vil ikke være en byrde. Yilmaz er på skolen. Han har vært småsur i et par dager på grunn av all motgangen vi har hatt den siste uka. De har ikke ringt til han angående jobb heller, så han er nedfor, og dermed irritert. I morges var han skikkelig sur, og kommenterte ikke at jeg hadde fikset resten av kjøleskapet mens han sov (i natt var han bare pyntedukke mens jeg vasket...). Jeg tenkte at han kom til å bli glad, men han reagerte ikke engang. Når jeg nevnte det, sa han bare ¨ja, fint¨. Tårene presset på igjen, jeg ristet... La meg på sengen og gråt, slik jeg gjorde i lang tid før Y i det hele tatt hadde våknet. Det føltes ut som om jeg skulle dø.

Hva skjer med meg? Jeg så meg selv i speilet i stad, og kjente ikke meg selv igjen. Det var som å se speilbildet av en annen person. Dager som dette er tunge. Det er ni dager siden jeg var utenfor leiligheten... Har ikke sovet en eneste natt siden Harstad-turen, kun et par timer her og der. Jeg har gått opp i vekt igjen. Begynner effekten av medisinen å avta? Eller er det så mange negative tanker på grunn av det triste som hendte i forrige uke, at den ikke klarer å dempe smerten?

Denne sangen passer så godt til mitt humør per i dag:

http://www.youtube.com/watch?v=JdskCq8tDiY


Jeg i mine lykkelige (tynnere) dager...

Ble blond og begynte å legge på meg (2007)...
Men fortsatt like blid.



Jeg brukte å lengte tilbake til denne tiden, da jeg kunne ha det vanskelig, men samtidig var veldig sosial og hadde flere gode venner som jeg hang med hver eneste dag. Vi festet flere ganger i uka. Jeg jobbet fulltid, og trengte ikke sydenturer for å klare å holde humøret oppe. Jeg kunne være sur, irritert og grinete som alle andre, men var for det meste ei veldig blid og normal jente. Helt til sommeren 2007... Nå har jeg innsett at jeg aldri kommer til å få den tiden tilbake, og at jeg aldri kommer til å bli som før. ALDRI hadde jeg trodd at jeg skulle ende opp sånn her... Men sånn ble det, og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg opp igjen.

søndag 17. april 2011

Stromae - Alors on danse (clip officiel)



Takk, Ida! Det var denne låten jeg forsøkte å finne :)

tirsdag 5. april 2011

Anda Adam - My Love On You (OFFICIAL VIDEO) HD

Denne låten er RÅÅÅÅÅÅÅ!!

onsdag 30. mars 2011

Cem Adrian Nereye Gidiyorsun ( MTV On Stage )



Where are you going


child
wipe all the lies of this city away from your face
pack your heart street by street, road by road
scratch out your footprints from the gray sidewalks one by one
don't ever look at them on the face
don't see them
child, don't cry this time
this time, go

delete your shadow, your name slowly
while leaving this city, spit on the face of loneliness
take out your heart, yourself slowly
while leaving this city don't you ever cry, hush

forget!
what it has done to you!
forget!
what it has told you
forget!
whatever you have given up

with the fears on your face
with the screams inside you
all the black in your heart
where are you going?

with all these songs
with unvalued prayers
with a shameless rain
where are you going?

pass the roads, the walls slowly
while leaving this city, abandon your loneliness like an orphan
and cut those black hair of yours slowly
while leaving, while abandoning, blow it about the face of loneliness

and forget what it has done to you
forget what it has told
forget whatever you have given up
with this fake spring
with unvalued prayers
with a shameless rain
are you going again?

child
every goodbye has someone waiting behind it that noone knows
and there is a prayer that noone hears under every tear
turn your head on the sky
don't look back
emphasizing on it harshly, stronger
tell (it) to the roads of this black city with your white steps
leaving is neither being beaten nor winning
leaving is leaving..
that is all

mandag 28. mars 2011

torsdag 24. mars 2011